Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Konflikten vi befinner oss i

Posted by Fredsvenn den mai 10, 2016

 

This Is Our Generation’s Avarayr, Our Sardarabad, Our Shushi

Konflikten mellom Tyrkia og Armenia handler om mer enn en kamp mellom Tyrkia (inkludert Aserbajdsjan) og Armenia – den handler om den politiske utviklingen internt i Tyrkia og Aserbajdsjan.

I august 1939 holdt Adolf Hitler sin berømte tale i Obersalzberg for å motivere Wehrmacht til nådeløs krig mot Polen, hvis ettermæle det var liten grunn til å frykte: «… i øst, gjør jeg klar mine dødsskvadroner, med ordre om å drepe, uten medlidenhet eller barmhjertighet, alle menn, kvinner og barn av polsk avstamning og språk. Bare slik vil vi få det Lebensraum som vi trenger. For hvem snakker i dag om utryddelsen av armenerne?»

”Den som ikke kjenner historien, er dømt til å gjenta den,” heter det. 100 år etter lever de ideene som ledet til folkemordet fortsatt. Under folkemordet ble grottene i den syriske ørken Der-Zoir brukt som datidens gasskamre. Området er i dag under ISIL kontroll og de overgrep mot minoriteter som den gang førte til folkemordet har store likhetstrekk med de handlingene som ISIL utfører i dag.

Vi vet alle hva som skjedde under Andre verdenskrig – og det samme skjer i dag – denne gang i Sørvest Asia – og USA er med på laget. Det foregår en enorm konflikt i hele Sørvest Asia. Vesten, sammen med den saudiske halvøya, Israel og Tyrkia, var fiendtlig innstilt til revolusjonene som felte diktaturet til Zine bin Ali i Tunisia og Hosni Mubarak i Egypt, men sendte tropper inn i Bahrain for å slå ned revolusjonen der. Motsatt var de en aktiv pådriver for militær støtte til opprørene mot Gadhaffi i Libya og Assad i Syria. Samtidig foregår det krig mot houthiene i Jemen.

Fredag den 1. april 2016 angrep Aserbajdsjan den armensk kontrollerte enklaven Nagorno-Karabakh. I løpet av krigshandlingene har de aserbajdsjanske militærstyrkene utført handlinger som i henhold til internasjonal humanitær rett er krigsforbrytelser, inkludert tortur av krigsfanger og stridende, som ikke lenger deltar i militære handlinger, samt halshugging, filming og kringkasting av prosessen, massedrap på sivile og likskjending.

Armenia har erklært at både myndighetene i Aserbajdsjan og personer engasjert i disse krigsforbrytelsene bør bringes til ansvar (også foran det internasjonale samfunnet) for brudd på folkeretten. Mer enn 520 organisasjoner fra Nagorno Karabakh og Armenia har signert et opprop til EU-parlamentet hvor de oppfordrer til fordømmelse av Aserbajdsjans aggresjon.

Mercury LLC, en lobbygruppe som arbeider i regi av den tyrkiske regjeringen, forsøkte under Erdogans besøk til USA i dagene før krigshandlingene å få USAs støtte til et angrep på Armenia. Dette ved å fremstille Armenia som den største trusselen mot verdensfreden og ved å hevde Armenia står i ledetog med russerne, noe Tyrkia hevder var årsaken til hvorfor armenerne måtte bekjempes i 1915.

“Vi har det siste året fått demonstrert at EU og NATO, som bekjenner seg til demokratiet, ikke nøler med å gå i kompaniskap med diktatoriske og demagogiske ledere. Tyrkia er det siste eksempel. Erdogan har ledet dette land i en stadig mer diktatorisk retning”, skrev Jahn Otto Johansen i sin tekst ”I Tyrkias felle” publisert i Aftenposten den 10. april i år.

Saken er den at vi allerede befinner oss i en ny verdenskrig – en krig mellom de som har underlagt seg det amerikanske imperiet og de som ennå kjemper for å beholde sin frihet. Og for Tyrkias del så er det langt fra alle tyrkere som støtter Erdogan og det han står for.

Saken er mange måter den at det foregikk en intens maktkamp innad i Det osmanske riket i tiden under folkemordet. Dette mellom to fraksjoner innen Committee of Union and Progress (CUP; Turkish: İttihat ve Terakki Cemiyeti), som begynte som et hemmelig samfunn i Istanbul i 1889. I 1908 kom de til makten, men det pågikk en iherdig kamp mellom dem som ønsket et sterkt autoritært system og de som ønsket desentralisering.

CUP ble splittet da den ene fraksjonen gikk ut av partiet og dannet Freedom and Accord Party, mens den andre, ledet av av innenriksminster og storvisir Talaat Pasha, krigsminister Enver Pasha og marineminister Djemal Pasha, utførte et militærkupp og tok makten i 1913. Disse tre pashaene eller diktatoriske triumvirat, som de kom til å bli kalt, undertrykte og drepte medlemmene i Freedom and Accord Party.

De utøvde absolutt kontroll over Det osmanske riket fra 1913 til 1918. De brakte landet nærmere Tyskland ved å signere Den osmansk–tyske alliansen og gikk inn i Første verdenskrig som en del av Sentralmaktene, samt utførte folkemordet på armenerne.

Erkjennelse av folkemordet på armenerne handler om verdenssamfunnets anstendighet. Det er et spørsmål om respekt for alle de menneskene som måtte bøte med livene sine. Samtidig handler det om å etablere Tyrkia på riktig kurs – en ferd bort fra dagens diktatur og undertrykkelse og på vei mot demokrati og innføring av menneskerettigheter.

Det er ikke kun armenerne som ikke har mottatt den beklagelse de fortjener og som de så sårt kjemper for, foruten den del av det tyrkiske folk som både da folkemordet pågikk, tiden etter og frem til i dag står for de «rette» verdiene. Det er kun ved at man gjennomfører det oppgjøret som det aldri ble noe av at dette vil bli mulig og at Tyrkia på nytt kan blomstre.

Og det samme kan sies om Vesten. Ikke alle støtter det amerikanske hegemoniet. Stadig flere forstår at den sosio-kulturelle, økonomiske og økologiske krisen vi nå befinner oss i er et resultat av den politikken som blir ført og at det i lang tid allerede har pågått en iherdig kamp mellom de som ønsker frihet og rettferdighet og de som støtter opp om vårt stadig mindre demokratiske system anført av en koalisjon mellom selskapsledere, finansherrer og politikere.

Det er på tide at vi gjør det vi skulle ha gjort for lang tid siden. Vi må kjempe for ekte verdier som frihet, rettferdighet, fred og bærekraft – vi må kjempe for at den politikk som blir ført blir guidet av nestekjærlighetens politikk. Det handler med andre ord om å forlate den suicidale veien våre politikere fører oss og skape det samfunnet vi selv ønsker.

”Ned med ejendomsretten! væk med pengene! Hug dem over, de djævelske lænker der binder menneskehedens fødder til de forbandede blylodder, saa den fri og stolt kan svæve ud i rummet og jublende forfølge sin store bestemmelses maal: at erobre universet, og indrette sig i det som en herre i sit eget hus. Hvad satan nøler I efter? hug dog lænkerne over og slip menneskeheden løs. Lad dette mangetusen-aarige vanvid endelig engang ha en ende!”, skrev Hans Jæger i Anarkiets Bibel som utkom på Gyldendal forlag i København i 1906.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: