Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for the ‘Flyktninger’ Category

Flyktninger uten beskyttelse inviterer alle til å delta på sin markering

Posted by Fredsvenn den juni 17, 2011

Flyktninger uten beskyttelse er et nyopprettet samarbeid mellom flyktningegrupper. Flyktninger uten beskyttelse består av etiopiske asylsøkere som har aksjonert siden 7. februar 2011, palestinske flyktninger som har aksjonert siden 5. april og iranske asylsøkere som har aksjonert siden 2. juni.

Situasjonene i hjemlandene er ulike, men de er alle ofre for en innhuman asylpolitikk, noe som har ført til at de sammen startet en felles aksjon den 9. juni for å stå sterkere sammen i sin kamp. Kravet er ”Gi oss beskyttelse fra okkupasjon, diktatur og tortur!”

Flyktninger uten beskyttelse, som utgjøres av dem som bor i teltene ved Domkirka og Kulturkirken Jakob, inviterer nå alle til å delta på sin markering på verdens flyktningedag, mandag den 20. juni, på Jernbanetorget kl. 17.00 for på den måten å støtte deres krav.

Demonstrasjonen finner sted ved Jernbanetorget mandag den 20. juni kl. 17.00.

Blogg: Flyktninger Uten Beskyttelse

Facebook: Flyktninger Uten Beskyttelse

Demonstrasjon for Flyktninger Uten Beskyttelse

Posted in Flyktninger | Leave a Comment »

Obama taler de papirløses sak – State of the Union, 27. januar 2011

Posted by Fredsvenn den februar 11, 2011

«Today, there are hundreds of thousands of students excelling in our schools who are not American citizens. Some are the children of undocumented workers, who had nothing to do with the actions of their parents.

They grew up as Americans and pledge allegiance to our flag, and yet they live every day with the threat of deportation. Others come here from abroad to study in our colleges and universities. But as soon as they obtain advanced degrees, we send them back home to compete against us. It makes no sense.

Now, I strongly believe that we should take on, once and for all, the issue of illegal immigration. And I am prepared to work with Republicans and Democrats to protect our borders, enforce our laws and address the millions of undocumented workers who are now living in the shadows. (Applause.)

I know that debate will be difficult. I know it will take time. But tonight, let’s agree to make that effort. And let’s stop expelling talented, responsible young people who could be staffing our research labs or starting a new business, who could be further enriching this nation. (Applause.)»

Obama taler de papirløses sak

Men det er jo bra at den norske regjeringen står opp for prinsippene og ikke lar seg styre av følelser…

Posted in Flyktninger | Leave a Comment »

Etiopiere sultestreiker i Oslo Domkirke

Posted by Fredsvenn den februar 7, 2011

Etiopiere sultestreiker i Oslo Domkirke

Rundt 100 etiopiere har gått inn i Oslo Domkirke i protest mot myndighetenes behandling av deres asylsøknader. De sier de sultestreiker og nekter å komme ut før de får det som de vil.

Episoden startet da Etiopiere uten opphold mandag gikk i demonstrasjonstog i Oslo med krav om at norske myndigheter behandler deres søknader individuelt, ikke kollektivt. De anslagsvis 300-400 demonstrantene gikk opp Karl Johans gate og de fleste avsluttet markeringen foran Stortinget.

Etter demonstrasjonen gikk rundt 100 etiopiere inn i Oslo Domkirke for å fortsette sin kamp mot norske myndigheter. De har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å forlate kirken og har innledet sultestreik. Blant demonstrantene i kirken er det både kvinner og barn.

De ber om at situasjonen deres settes på dagsorden. De etiopiske asylsøkernes forening trekker blant annet fram bortføring av tusener, angivelig til ukjente steder hvor de utsettes for tortur som grunn til at hjemsendingen ikke bør skje.

Ifølge UDI oppgir flertallet av asylsøkere fra Etiopia at de risikerer forfølgelse av etiopiske myndigheter som følge av egen eller familiemedlemmers politiske tilknytning, eller som følge av at de selv eller nære familiemedlemmer anklages av myndighetene for å være politisk opposisjonelle.

Ifølge UDIs statistikk for 2010 søkte 566 etiopiere om asyl i Norge. Av disse fikk 314 avslag. 150 personer fikk innvilget asyl som konvensjonsflyktninger. Mange av dem som demonstrerte mandag, er personer som har bodd årevis i Norge.

”Vi lever i frykt og redsel for tvangshjemsendelse. Vi mener at sakene våre ikke har fått tilstrekkelig behandling”, sier Bizualem Beza, talsperson for Etiopiske asylsøkeres forening i Norge.

”Vi har åpen kirke, åpen for alle. De kom inne og sa at her ville de bo. De sier at de har ikke noe annet sted å bo, og det er her de vil være”, sier domprost Olav Dag Hauge til NRK.

UDIs statistikk over flyktninger for 2010

Asylpraksis – Etiopia

Etiopiere sultestreiker i Oslo Domkirke

Små barn blant sultestreikerne

Bydelsdirektøren vurderer situasjonen til etiopierne

Kommunen holder krisemøte

Inviterer etiopierne til Stortinget

Se video: – Dette er utpressing

Posted in Flyktninger | Leave a Comment »

10-års markering for drapet på Benjamin – Markering den 26. januar kl. 18.00

Posted by Fredsvenn den januar 25, 2011

Det er ti år siden Benjamin Labaran Hermansen (født den 29. mai 1985) ble drept av nynazister. Han ble drept med kniv i Homlia. Det var personer fra den nynazistiske grupperingen BootBoys som sto bak ugjerningen. Joe Erling Jahr, Ole Nicolai Kvisler og Veronica Andreassen ble dømt til henholdsvis 18, 17 og 3 års fengsel for drapet.

Ettersom drapet var rasistisk motivert, mobiliserte det store deler av Norge. Over hele landet ble det arrangert fakkeltog for å vise avsky mot drapet. Spesielt i Oslo var oppslutningen stor, hvor hele 40.000 mennesker deltok i markeringen. Et antall som hittil kun ha blitt overgårtt av markeringen mot Irakkrigen, hvor 60.000 demonstrerte.

Michael Jackson og holmliagutten Omar Bhatti var gode venner, og Bhatti var samtidig en av Benjamins venner. På musikkalbumet Invincible av Michael Jackson står det på omslaget ved siden av en rose:

“Michael Jackson gives “special thanks”: “This album is dedicated to Benjamin ‘Benny’ Hermansen. May we continue to remember not to judge man by the color of his skin, but the content of his Character. Benjamin … we love you … may you rest in peace.”

Et fakkeltog i regi av Benjamins Minnefond og Benjamins venner og andre ungdommer fra Holmlia vil derfor bli arrangert den 26. januar kl. 18.00.  Artister og samfunnsengasjerte mennesker stiller opp både på scenen på Youngstoget og Universitetsplassen.

Tema for falletoget er IKKE GLEM! La oss minne hverandre om hva vi lovet hverandre for ti år siden og la oss huske hva rasisme kan føre til. La oss nok engang stå sammen i Oslos gater og vise at vi ønsker et samfunn fritt for rasisme.

Benjamin Hermansen og “Holmlia-drapet”

Posted in Flyktninger | Leave a Comment »

Maria Amelie sluppet ut fra Trandum

Posted by Fredsvenn den januar 18, 2011

https://i2.wp.com/www.newsgainer.com/wp-content/uploads/2011/01/maria-amelie.jpg

SE HER

Nettprat pågår nå! Svarer om Amelie-saken

Invitasjon til pressekonferanse

Demonstrasjon: Ingen mennesker er ulovlige

https://i1.wp.com/peaceculture.org/drupal/actionpics/no-one-is-illegal-lg.jpg

Førstkommende lørdag den 22. januar kl. 13.00-15.00 arrangerer de 28 organisasjonene som står bak kampanjen «Ingen mennesker er ulovlig» en demonstrasjon mot måten norske myndigheter behandler papirløse flyktninger på, barn som voksne, på Youngstorget. Det blir musikk og appeller på Youngstorget fra kl. 13.00 før vi går i samlet flokk til Stortinget for å vise vårt krav om at menneskelige hensyn alltid må komme i første rekke.

Papirløse

Rød lønsj om Maria Amelie og papirløse med Kari H. Partapuoli

Velkommen til årets første Rød Lønsj på Break Cafe, Fredrikke, Blindern onsdag den 19. januar kl. 12.00-13.00! Vi har invitert Kari H. Partapuoli fra Antirasistisk senter til å komme og innlede om Maria Amelie og andre papirløses forhold i Norge.

Appell ved Bjørnar Moxnes, nestleder i Rødt.
Gratis kaffe og kaker!

Posted in Flyktninger | Leave a Comment »

Vi gir oss ikke – Plakataksjon for Maria Amelie og papirløse flyktninger!

Posted by Fredsvenn den januar 17, 2011

 

På nåværende tidspunkt vet vi ikke når det kan skje, men Maria Amelie kan sendes papirløs – uten pass og uten rettigheter, til Russland. Igjen vil hun stå på bar bakke som papirløs. Det kan bli svært vanskelig for henne å få papirer – i verste fall kan hun fengsles i Russland.

Vi gir oss ikke og fortsetter kampen for bedre rettigheter for de papirløse flyktingene i Norge. Vi krever at regjeringen og Stortinget endelig tar ansvar for Maria og andre papirløse som går en usikker skjebne i møte.

Print ut denne plakaten og vis din støtte ved å henge den opp i offentligeten, i ditt vindu, på arbeidsplassen, i bilvindu osv.

Link til plakat

Ta ansvar for Maria:

– demonstrasjon mandag den 17. januar kl. 17.00-20.00 foran Justisdepartementet (Regjeringskvartalet, Akersgata), Oslo

På nåværende tidspunkt vet vi ikke når det kan skje, men Maria Amelie kan sendes papirløs – uten pass og uten rettigheter, til Russland. Igjen vil hun stå på bar bakke som papirløs. Det kan bli svært vanskelig for henne å få papirer – i verste fall kan hun fengsles i Russland.

Vi krever at regjeringen og Stortinget nå tar ansvar for Maria og andre papirløse som går en usikker skjebne i møte. Bli med og vis din støtte foran Justisdepartmentet mandag 17. kl. 17.00.

Programledere:

Petter Nome

Musikk:

Lars Vaular, Nils Bech med flere

Bekreftede appellanter:

– Ole Christian M. Kvarme (biskop i Oslo)
– John Peder Egenæs (Amnesty)
– Helge Solum Larsen (nestleder, Venstre)
– Bjørnar Moxnes (nestleder, Rødt)
– Inger Lise Hansen (nestleder, Kristelig Folkeparti)
– Tor Henrik Andersen (Norsk Folkehjelp)
– Cathrine Grøndahl (forfatter og advokat)

Demonstrasjon i Trondheim:

https://i1.wp.com/sphotos.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-snc6/hs067.snc6/167703_10150369207950444_874120443_16896903_4799709_n.jpg

Posted in Flyktninger | Leave a Comment »

Den historien det norske politi, byråkrati og regjering burde ha i minne da de arresterte Maria Amelie

Posted by Fredsvenn den januar 17, 2011

https://i2.wp.com/farm3.static.flickr.com/2488/3986440153_70aac2838c.jpg

Nansen i en leir for armenske foreldreløse gutter utenfor Alexandropol, Armenia, i 1925

For de fleste nordmenn er Fritjof Nansen kjent som polfarer, og kanskje en av dem som i 1905 arbeidet for å gjøre Norge uavhengig fra svenskene. For armenere er han kjent for sine bragder innen humanitær innsats, og da ikke minst med tanke på hans innsats for å hjelpe armenere i etterkant av folkemordet på dem.

Fridtjof Nansen (født den 10. oktober 1861 i Aker kommune, død 13. mai 1930 på Lysaker i Bærum) var en norsk polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. Han fikk i 1922 Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig.

Nansen døde 68 år gammel 13. mai 1930 og ble bisatt på 17. mai. Gravferden fra Universitetets aula ble en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. Urnen ble satt ned i hagen ved hans hjem Polhøgda ved Lysaker i Bærum, som fra 1958 har fungert som en forskningsstiftelse som driver forsking knyttet til Nansens arbeidsfelt gjennom Fridtjof Nansens Institutt.

Armenere i Norge markerer her hvert år den 24. april, dagen som symboliserer starten på folkemordet på dem.

Etter første verdenskrig arbeidet Fridtjof Nansen for repatriering av krigsfanger og for hjelp til flyktninger. I 1921 ble Nansen Folkeforbundets første høykommissær for flyktninger, og denne stillingen utnyttet han til å skape Nansenpasset for å hjelpe statsløse flyktninger. Det ble etterhvert anerkjent av de fleste stater.

Under vestmaktenes blokade av det revolusjonære regimet i Sovjetunionen forsøkte han å få nødhjelp igjennom til de millioner av russere som var rammet av hungersnød på grunn av borgerkrigen.

Etter krigen mellom Tyrkia og Hellas bidro Nansen til fredsslutningen ved Lausanne-traktaten i 1923 og til utveksling av fordrevne folkegrupper. Som følge av folkemordet på armenerne i Tyrkia var de fleste av den store armenske befolkningen fordrevet, og Fridtjof Nansen engasjerte seg utover i 1920-årene særlig for å skaffe hjelp til de armenske flyktningene.

I 1920 ble Den sovjetiske armenske republikk opprettet nord for Tyrkia. En million armenere flyktet dit. Men mange armenere i Tyrkia, Syria og Iran ble forfulgt, banket opp eller drept. Russerne sa at de var villige til å ta i mot flere hundre tusen armenske flyktninger mot at de fikk hjelp til transporten eller penger til å bygge hus for.

I 1925, samme år som han ga ut boken Gjennom Armenia, reiste Nansen rundt i Armenia, men Nasjonenes Forbund, som da som nå ble styrt av de mektigste vestlige statene, hadde ikke midler til å hjelpe flyktningene og Nansen lyktes ikke å samle inn midler til de armenske flyktningene, noe som var en av årsakene til at han i 1927 var han nær ved å trekke seg fra vervet som høykommissær for flyktninger. Dette på grunn av at Nasjonenes Forbund langt fra var så upolitiske og humanitære som man skulle anta.

For sitt humanitære og fredsskapende arbeid fikk Fridtjof Nansen en rekke norske og utenlandske utmerkelser, inkludert Nobels fredspris i 1922. Nansenmedaljen, opprettet i 1954, som en internasjonal hedersbevisning for fortjensfull innsats for flyktninger, er oppkalt etter ham. Denne er siden 2001 knyttet til Nansenprisen, som også omfatter en pengebelønning. Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi, på Lillehammer fikk tillatelse til å bruke Nansens navn av hans familie for å bære videre hans humanitære engasjement.

Det er denne historien det norske politi, byråkrati og regjering burde ha i minne når de presterte å arrestere den papirløse flyktningen Maria Amelie, som nylig har kommet ut med boken Ulovlig norsk, handler om møtet med et fremmed land som flyktning og om hennes veldig unike historie, og av Ny tid blitt kåret som Årets nordmann den 16. desember 2010, onsdag kveld ble arrestert av 8 politimenn utenfor Nansenskolen på Lillehammer kl. 22.50 etter et foredrag om ulovlige invandreres liv Norge. Og dette som det første som skjer i Nansenåret 2011, som vil si markeringen for at det nå er 150 år siden Fritjof Nansen, en av de aller fremste i norsk historie, ble født.

«Jeg så henne to minutter før pågripelsen. Da jeg kom ut av skolen, hadde de pågrepet henne», sier rektor Dag Hareide ved Nansenskolen, som legger til «Jeg skammer meg over å være norsk. Dette er ikke en rettsstat verdig.»

«Mitt innlegg handlet om Nansen, den første i verden som innså at flyktninger også hadde rett til identitet. Han hjalp 450.000 av dem med det med Nansen-passet. Mange av dem var russiske, som Maria Amelie», forteller Hareide om innlegget han selv holdt under onsdagens arrangement.

«Maria Amelie har greid å synliggjøre at det finnes papirløse og identitetsløse mennesker i Norge. Jeg nekter å tro at det norske folk vil støtte den type behandling som hun nå får», sier han, og legger til «De kan arrestere Maria og flere andre, men problemet med «papirløse» personer vil fortsette. Den eneste måten de har løst dette i andre land på, er å regulere forholdene. Maria kom hit som barn, som 16-åring. Hun har nettopp sendt sin første søknad om opphold.»

Maria deler skjebne med mellom 5000 og 10.000 andre papirløse mennesker i Norge. De fleste av dem asylsøkere med endelig avslag. det er disse som i dag trenger Nansenpasset. Mange av dem hverken kan eller tør returneres til sine hjemland.

Juryen som kåret Maria Amelie til Årets Nordmann hadde følgende begrunnelse:

«Ved å skrive boka Ulovlig norsk, har Årets Nordmann satt seg i en usedvanlig utsatt posisjon. Hver høytlesning og debatt representerer en fare for pågripelse. Men ved å fortelle sin historie, har hun tvunget oss, «det store norske vi», til å ta stilling til de papirløse flyktningenes hvileløse tilværelse. Hun har åpnet våre øyne for det som er så enkelt å stenge ute.»

«Jeg reagerer med vantro. Er dette måten å feire Nansen-dagen på, med å arrestere en ung kvinne som størstedelen av sitt liv har levd med utrygghet og frykt for å bli pågrepet og returnert? Hun flyktet som lite barn, og har endelig, etter å ha utgitt boken Ulovlig Norsk faktisk hatt et minimum av trygghet i livet sitt, og turt å faktisk være seg selv», sier rådgiver Jon Ole Martinsen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), som krever at politikerne griper inn, og at Amelie nå må få oppholdstillatelse i Norge.

Dag Hareide
Dag Hareide

 

Viktigst i Nansen-året

Stans deportasjonen!

Aftenpostens leder: En norsk fallitt

Maria Amelies kronikk: Ikke et menneske

Posted in Flyktninger | Leave a Comment »

Maria Amelies bakgrunn, og brev fra mor

Posted by Fredsvenn den januar 17, 2011

SÅR HILSEN: Her sitter kvinnen som har tatt seg av Maria Amalies foreldre mens de har levd i skjul et sted i Norge siden 2003. I hånda holder hun et brev Marias mor skrev til sin datter fredag kveld. Bildet er tatt foran senga som foreldrene sov i natt til fredag. Tannbørsten og en bok om Jesus ligger igjen... Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet

SÅR HILSEN:

Her sitter kvinnen som har tatt seg av Maria Amalies foreldre mens de har levd i skjul et sted i Norge siden 2003. I hånda holder hun et brev Marias mor skrev til sin datter fredag kveld. Bildet er tatt foran senga som foreldrene sov i natt til fredag. Tannbørsten og en bok om Jesus ligger igjen…

Mammas gripende brev til Maria Amelie

Maria Amelie (født 30.5.1985), som i Norge har brukt navnet Maria Bidzikoeva selv om hennes fødenavn ifølge politiet skal ha vært Madina Salamova, kommer fra Kaukasus-området i det tidligere Sovjetunionen.

Vi leser stadig mer om i aviser, blogger og diverse Facebook grupper mm., men hva med foreldrene, som i likhet med Amelie ikke har lovlig opphold i Norge. I de siste dagene har de holdt til på et hemmelig sted på Østlandet hvor de har bodd hos en kvinne, som siden 2003 har hjulpet dem med å leve skjult i Norge.

Foreldrene har i flere år disponert sin egen leilighet, hvor venner har latt dem bo. De siste dagene etter arrestasjonen av Amelie på Lillehammer, har derimot ikke foreldrene turt å bo i denne leiligheten av frykt for å bli tatt.

Drevet av frykt for å bli arrestert og kastet ut av landet rømte foreldrene i all hast til et nytt skjulested natt til lørdag. Nå har de altså flyttet videre og det er andre bekjente som nå har overtatt ansvaret med å skjule dem. «Det var forferdelig trist å se ekteparet gå hånd i hånd ut av gårdsplassen, med bare en bærepose i hånda. Jeg vet ikke om jeg noen gang får se dem igjen her», sier kvinnen.

På kvinnens spisebord står det fortsatt rester etter avskjedsmåltidet Marias mor stelte i stand fredag kveld. «Vi spiste et tradisjonelt festmåltid, piroger basert på potet», sier kvinnen. Alt som er igjen er morens tannbørste, et par eiendeler – og et brev.

Brevet skrev Marias mor til sin datter i all hast fredag kveld. «Hei min lille jente! Jeg vet ikke hva jeg kan trøste deg med!!! Du er her i verden for å gjennomføre noe stort, uansett hva du driver med. Du skal være fornøyd i hvert fall med en ting: Debatten er skapt. Jeg håper at forandringen kommer», skriver moren.

«Foreldrene preges av dyp skyldfølelse og sorg for den situasjonen datteren befinner seg i, sier kvinnen i et intervju med Dagbladet. «Det moren sa til meg før hun reiste videre var: «Det er vår skyld at Maria måtte flykte til Norge. Det er vår skyld at vi ødela passene våre. Det er vår skyld at hun har måttet leve i skjul. Det er vår skyld at hun aldri har kunnet si hvem hun er. I dette har Maria alltid vært uskyldig», sier kvinnen.

I det sterkt personlige brevet går det fram hvordan det river i moren å se sin egen datter lide for henne og ektemannens valg. «Det å se deg og at du ikke bryter sammen, det gir meg håp. Vær så snill å stå på. Ikke gi opp min kjære. Jeg er glad i deg!», skriver moren.

I likhet med Amelie, som i desember ble kåret til Årets Nordmann av ukemagasinet Ny Tid, har foreldrene vært i arbeid mens de har levd som papirløse flyktninger uten lovlig opphold i landet. Moren har jobbet som vaskehjelp, mens faren har påtatt seg en rekke oppgaver som håndverker og altmuligmann.

«Det ligger i deres stolthet å jobbe. De har gitt oss så utrolig mye mer enn hva har fått. Dette er mennesker med enorme kvaliteter og med et sterkt engasjement for andre mennesker. De stiller alltid opp for andre», sier kvinnen, som legger til at de nå er et helt annet sted. «Ikke en gang jeg vet hvor det er. Men jeg har snakket med Marias mor. Etter forholdene har de det bra», sier kvinnen.

Amelie sitter nå på Trandum utlendingsinternat, i påvente av å bli sendt tilbake til Russland. Det kan skje allerede mandag. Tilbake sitter foreldrene dypt bekymret for datterens sikkerhet om hun sendes tilbake til landet de rømte fra av frykt for sine og datterens liv.

Amelies far startet handelsvirksomhet etter at Sovjetunion gikk i oppløsningen og  bygde seg opp som suksessrik gründer i hjemlandet, mens kona jobbet i statsapparatet. De bodde i Nord-Ossetias hovedstad Vladikavkaz, en by med 300.000 innbyggere, flest ossetere, men med et betydelig innslag av russere, armenere og georgiere, fram til Maria var 12 år gammel.

I forbindelse med et regimeskifte i 1998, som førte til at kommunistene kom til makten, kom foreldrene på kant med de nye makthaverne ettersom faren hadde gitt finansiell støtte til det nye regimets politiske motstander og fikk sine virksomheter konfiskert.

I sine forklaringer til utlendingsmyndighetene har faren fortalt om en rekke andre dramatiske hendelser som skjedde rett før og etter valget. Blant annet skal Amelie ha blitt forsøkt kidnappet i 1997, men uten at dette lykkes. I boken forteller hun at farens livvakter alltid måtte kjørte henne til skolen, og at familien på et tidspunkt hadde væpnede vakter utenfor huset.

I boken Ulovlig norsk, som kom ut i fjor høst og som handler om hvordan det er å leve som papirløs flyktning i Norge, har Amelie fortalt hvordan familiens motstandere skal ha kastet en bombe i hagen deres og hvordan hun ble forsøkt kidnappet.

Måneden før skal personer fra en militsgruppe ha brutt seg inn i familiens bolig og ødelagt mye av den. Da faren anmeldte dette, skal han ha blitt møtt med et krav om at flere av aksjene i hans bedrift skulle overføres til republikkorganer, noe han ikke ville.

Måneden før presidentvalget i regionen skal både familiens bolig og en av farens bedrifter ha blitt ransaket av en gruppe fra det russiske innenriksministeriet, ifølge farens forklaringer til UDI, som refereres i dommen.

Situasjonen ble så tilspisset at de fryktet for sine liv. Amelie ble da sendt til slektninger i Moskva, og før hun kom til Norge som 16-åring hadde hun levd sammen med foreldrene i skjul i Moskva og omegn, i Kiev og Jalta og halvannet år i Finland, hvor familien fikk avslag på søknaden om oppholdstillatelse.

Familien flyktet videre til Norge i 2002, men også her fikk familien avslag på asylsøknaden sin. Avslaget og vedtaket om utsendelse av landet, som kom samme år, ble anket inn for en domstol på nytt i 2004, men anken ble avvist. I mellomtiden har Amelie har gått videregående skole i Norge og har en mastergrad i teknologi og vitenskap fra NTNU i Trondheim.

I fjor høst sendte Amelie inn en ny søknad til Utlendingsnemnda. I søknaden ber hun om at saken hennes, som tidligere bare er blitt behandlet som en del av morens sak, må behandles på selvstendig grunnlag av utlendingsmyndighetene.

Mammas gripende brev til Maria Amelie

Fryktet at Maria skulle bli kidnappet

Maria Amelie

Posted in Flyktninger | Leave a Comment »

Hva som venter Maria Amelie hvis hun blir sendt ut av Norge

Posted by Fredsvenn den januar 17, 2011

https://i0.wp.com/www.pennwellblogs.com/mae/uploaded_images/Georgian-victim-779571.jpg

Maria Amelie sitter nå på Trandum utlendingsinternat i påvente av å bli sendt tilbake til Russland. Inna Sangadzhiyena, som selv er russer og tilknyttet den norske Helsingforskomiteen, mener det kan bli vanskelig for Amelie å søke seg tilbake til Norge hvis hun kastets ut av landet. Hun frykter at Amelie vil bli papirløs i Russland også.

«Nord-Ossetia er ikke så politisk turbulent som naborepublikkene Tsjetstsjenia og Ingusjetia. Faren i Nord-Ossetia er hatet mot russere, og Marias familie er regnet som russervennlige. Det var derfor de rømte», sier advokat Brynjulf Risnes.

Men på tross av dette mottar Ossetia, som er delt mellom Nord og Sør Ossetia, støtte fra Russland. Etter krigen ført av Georgia i 2008 har Sør-Ossetias uavhengighet blitt anerkjent av Russland og Nicaragua, og Venezuela og Hviterussland har tatt til orde for anerkjennelse, selv om de offisielt ikke har anerkjent uavhengigheten. Sør-Ossetia anerkjennes også av de internasjonalt ikke anerkjente statene Abkhasia og Transnistria.

Flyktninger fra Tsjetsjenia øker spenningen i Nord-Ossetia, en republikk i den russiske føderasjonen nord i Kaukasus også kjent som Alania. Den tsjetjenske opprørslederen Sjamil Basajev tok blant annet på seg ansvaret for gisselaksjonen mot en skole i Beslan som førte til 330 døde i september 2004. Den viste at det til vanlig relativt fredelige Nord-Ossetia også var blitt dratt inn i konflikten mellom russiske sentralmyndigheter og mer og mer radikaliserte islamske separatister.

Nord-Ossetia ligger i dag som en «kristen øy» i et ellers muslimskdominert Nord-Kaukasus. Befolkningen her har tradisjonelt hatt nærmere forbindelse med Russland og russere enn de andre folkeslagene i området. Dette var nok en av årsakene til at terroristene slo til nettopp i Beslan, republikkens nest største by.

Senest i september i fjor ble 18 mennesker drept av en selvmordsbomber i sentrum av Vladikavkaz. Russlands president Dimitrij Medvedev var tidlig ute og beskyldte russiskfiendtlige muslimer med base utenfor Nord-Ossetia som ansvarlige for aksjonen.

I tillegg kommer at Nord-Ossetia i likhet med resten av Nord-Kaukasus er preget av nedlagte fabrikker og stor arbeidsløshet. Området er kjent for omfattende produksjon og smugling av vodka og annen sprit, noe som igjen har ført til at kriminelle grupper har fått fotfeste her, som så mange andre steder i Russland. I 2008 ble to kjente politikere, blant dem ordføreren i hovedstaden Vladikavkaz, skutt og drept i det politiet tror var rene bestillingsdrap.

«Det neste døgnet er skjebnen til Maria i politikernes hender. Vi ser i Aftenposten at politikerne mener å ha funnet en løsning, men så lenge Maria skal kastes ut, driver de et sjansespill. Å vurdere en regelendring for å unngå utvisning av Maria fra hjemlandet i Norge, er bra. Men å sende henne ut er uforsvarlig. Hun risikerer å bli papirløs i Russland også. Atter en gang vil hun kunne bli en ikke-person, uten rettssikkerhet og uten trygghet, på ubestemt tid», sier Sangadzhiyena i en pressemelding søndag. Det kan bli svært vanskelig for henne å få papirer – i verste fall kan hun fengsles i Russland.

Slik regelverket er nå, må man reise ut av landet før man kan søke om arbeidstillatelse i Norge. Det er ikke mulig å gå fra å være asylsøker til å bli arbeidssøker når den første muligheten ikke når fram. Det må derfor arbeides for for at det i det minste skal være mulig å åpne for at asylsøkere som får avslag, skal kunne skifte spor og søke om arbeidstillatelse, iallfall for asylsøkere som har kommet som mindreårige og tatt sin utdannelse i Norge. Men selv det ser mørkt ut.

Advokat Brynjulf Risnes sier det største marerittet for Amelie er om hun blir utvist og får innreiseforbud i mange år. Han legger til at hun vil få det vanskelig i Russland.

Det vil på grunn av det prekære i denne situasjonen bli avholdt demonstrasjon foran Justisdepartementet (Regjeringskvartalet, Akersgata) mandag den 17. januar kl. 17.00-20.00. Kravet er at regjeringen og Stortinget nå tar ansvar for Maria og andre papirløse som går en usikker skjebne i møte. Petter Nome og Hilde Hummelvoll vil lede markeringen som vil by på en rekke appeller, samt musikk ved blant annet Lars Vaular og Nils Bech.

Markering:

Ta ansvar for Maria – demonstrasjon foran Justisdepartementet

Maria Amelie – Wikipedia

Fryktet at Maria skulle bli kidnappet

– Jeg har ingen steder å dra

– Maria Amelie må søke fra utlandet

Frykter problemer for Maria Amelie i Russland

– Maria Amelie må søke fra utlandet

Her kommer Maria Amelie fra

Her kan Maria Amelie være tilbake i morgen

Nord-Ossetia

Vladikavkaz

The New York Times covers for US role in Georgia crisis

Historisk:

Osseterne og de indoeuropeiske språkene

Posted in Flyktninger | Leave a Comment »

Maria Amelie får støtte fra ulike kanter, men situasjonen blir stadig mer kritisk

Posted by Fredsvenn den januar 16, 2011

Gatas Parlament støtter Maria Amelie (Foto: Hege Bakken Riise/NRK)

Da Gatas Parlament deltok i MGP-delfinalen i Ørland viste de samtidig sin støtte til den papirløse innvandreren Maria Amelie ved å bære t-skjorter med bilde av henne på

Maria Amelie har blitt de papirløse flyktningers ansikt utad

Maria Amelie har vært plassert på Tranum transittmottak siden hun ble pågrepet etter å ha holdt foredrag på Nansenskolen på Lillehammer onsdag kveld denne uken. Dette i forbindelse med Nansenåret.

I et åpent brev til statsminister Jens Stoltenberg, skrevet fredag, men lagt ut søndag ettermiddag, beskriver Maria Amelie Trandum som «verre enn et vanlig fengsel.» «Tilværelsen her har nesten drevet meg til vanvidd. (…) Trandum er verre enn et vanlig fengsel. I fengsel vet man i det minste hvor lenge man skal sitte. Her vet jeg aldri når de kommer inn for å hente meg eller om det er noe annet», skriver hun på sin blogg under tittelen «Åpent brev til Stoltenberg».

I blogginnlegget reagerer hun på at det kan synes som om hun blir sendt ut snarlig, og hun etterlyser likhet for loven.

«Jeg føler meg forskjellsbehandlet. Det er mange andre her som har ventet både to, tre, ti og 16 uker før de blir sendt ut. Mens jeg plutselig havner først i køen. Kun to dager etter at jeg ankom her, fikk jeg vite at jeg blir sendt ut om noen dager. Hvor er likheten for loven med dette?», spør hun. Først sa politiet at det ville ta to uker før hun ble sendt ut. Nå har hun fått 3 dager.

«Det er en veldig trist tid. Jeg har vært på Trandum siden onsdag natt og har aldri følt meg så knust, så motløs og sorgtung som nå», skriver hun.

Siden hun skrev brevet til stoltenberg på fredag har hun opplevd noen oppturer. «Advokaten min har vært innom og fortalt meg om alt det fantastiske som er blitt gjort, og om alle menneskene som har støttet meg. Det gjorde at jeg klarte å smile igjen, og det var veldig godt», sier hun.

Under MGP-delfinalen i Ørland på lørdag viste den radikale rappegruppa Gatas Parlament sin motstand mot utsendelsen av den papirløse innvandreren Maria Amelie, og andre i samme situasjon, ved å bære t-skjorter med bilde av henne mens de opptrådte på scenen.

”Maria Amelie har satt lys ikke på bare hennes situasjon men på alle folkene som lever i skjul på flukt uten papirer i Norge og uten rettigheter, og har jævlig vanskelige liv, de vil vi gjerne få backe”, forklarer Don Martin i Gatas Parlament.

Gatas Parlament kom ikke videre fra lørdagens delfinale, og deres politiske stunt vil heller ikke få noen etterspill.”Dette var ikke helt uventet, men det vil ikke få noen konsekvenser”, sier NRKs prosjektleder for MGP, Skjalg Solstad.

I EBU sine statutter står det at artistene ikke har lov til å komme med politiske ytringer i sine sanger, men de norske reglene er ikke like strenge. ”Vi har ingen regler mot politiske sanger eller uttalelser, men det er sant at EBU har dette nedfelt i sine statutter”, sier Solstad.

Og Norge er ikke det eneste stedet hvor Amelies skjebne er kjent. Hun er nå toppnyhet på Radio Ekko Moskva, en av Russlands mest samfunnskritiske radiostasjoner. Det oppholder seg rundt en millioner mennesker uten papirer i Russland. Bare nyttårsaften ble 200 utlendinger uten papirer arrestert på Jernbanetorget i Moskva.

Selv om de norske reglene for arbeidsinnvandring blir endret, og Amelie får komme raskt tilbake til Norge om hun blir sendt ut, kan hun få problemer. Både advokaten og kjæresten hennes, samt Helsingforskomiteen, har sagt at de frykter at Amelie kan bli en av de mange papirløse som lever i Russland, fordi det er vanskelig å få tak i papirer.

Det kan ta lang tid før Amelie får de papirene hun trenger i Russland for å kunne søke visum til Norge. Når hun eventuelt kommer til Moskva, må hun reise derfra til Vladikavkaz, hovedstaden i republikken Nord-Ossetia, der hun opprinnelig kommer fra. Først må hun søke om bostedstillatelse. Deretter kan hun søke om russisk innenrikspass, for så å søke om utenrikspass, noe som raskt kan vise seg å ta seks måneder. Når hun så har et russisk utenrikspass kan hun søke om visum til Norge. Alt dette vil ta tid, lang tid.

Hennes støttespillere markerte sitt engasjement utenfor Stortinget søndag ettermiddag. Eivind Trædal, Maria Amelies kjæreste, sier at venner av Maria Amelie skulle samles til våkenatt i Pax Forlags lokaler i Huitfeldts gate i Oslo søndag kveld. De samles fordi de frykter at hun vil bli sendt ut allerede mandag morgen.

«Hver time og hver stemme teller nå. Vi kan ikke risikere at Maria sendes ut mandag morgen», sier Trædal, som legger til at «Det er vanskelig å forstå politiets hastverk, særlig i en sak som har vakt så mye engasjement. Vi trenger mer tid.»

Advokat Brynjulf Risnes sier det største marerittet for Maria Amelie er om hun blir utvist og får innreiseforbud i mange år. Han legger til at hun vil få det vanskelig i Russland.

«Hun har aldri eid et pass, har ingen papirer og kan få store problemer med russiske myndigheter. Det er altfor lettvint av regjeringen å se bort fra dette og si at problemene er hennes sak», sier Risnes, som beklager at ingen i regjeringsapparatet har tatt kontakt med ham om denne saken.

Maria Amelie – En fange i regelrytterspillet

– Maria Amelie må søke fra utlandet

Kolberg masseutsendte Maria Amelie-svar

NRK møtte Maria Amelie på Trandum

Kan overvåke Trandum døgnet rundt

Håndtrykk for Maria Amelie – markering foran Stortinget

Viste sin støtte for Maria Amelie

Kan ha brutt reglene med Maria-skjorter

Frigi Maria Amelie! Intet menneske er ulovlig

Maria Amelie russisk nyhetstopp

Blogger til Stoltenberg fra Trandum

Åpent brev til Stoltenberg

Maria Amelie

Posted in Flyktninger | 1 Comment »

Ny markering i forhold til Maria Amelie på søndag

Posted by Fredsvenn den januar 16, 2011

Eivind Trædal på vei inn på Trandum utlendingsinternat ved Gardermoen for å besøke kjæresten Maria Amelie lørdag

Rundt 200 mennesker møtte opp for på Trandum for å uttrykke støtte til Maria Amelie

NY MARKERING

Kampen mot utsendelse av Maria Amelie foregikk på flere fronter lørdag. Mens advokat Risnes talte sin klients sak i mediene, samt skrev en hastefaks til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for å få utsendelsen stilt i bero, samlet hundrevis av demonstranter seg utenfor Trandum asylmottak.

Det enorme oppstyret som arrestasjonen og den planlagte uttransporteringen av Maria Amelie førte til, skal ha kommet bardus på regjeringen og dermed tvunget frem en intens leting etter løsninger.

På Statsministerens kontor skal man ha ment at det ville bli uro i noen dager, men at det snart ville gå over. I stedet ble regjeringen møtt av en storm av kritikk. Tusener av mennesker gikk i fakkeltog i flere byer, en rekke forfattere og kulturpersonligheter gikk ut med skarp kritikk.

En ny meningsmåling i VG viser at over 60 prosent er uenige i beslutningen om å sende Maria Amelie ut. Selv i Arbeiderpartiet er det flertall imot vedtaket, og en rekke Ap-politikere har uttrykt sin skuffelse og motstand.

Kilder sier nå at regjeringen tar sikte på at hun får komme tilbake raskt fra Russland, men ingenting tyder på at regjeringen vil endre sin asylpolitikk.

Amelie blir kastet ut av Norge. I et flertall av EU-landene kunne hun fått bli. Ifølge Centre for Migration Policy Development (CMPD) har hele 22 av 27 EU-land programmer for å gi papirløse flyktninger som Amelie opphold i landet. Som følge av disse ordningene fikk over 1,7 millioner papirløse lovlig opphold i europeiske land mellom 2003 og 2008.

Mange land har gitt lovlig opphold gjennom enkeltamnestier, som da Sverige i 2006 ga opphold til 17.000 avviste asylsøkere i forbindelse med innføring av ny utlendingslov. Andre land, som Finland og Spania, har mer permanente ordninger for å gi papirløse opphold.

I 2003 foreslo Utlendingsdirektoratet (UDI) for daværende kommunalminister Erna Solberg å innvilge opphold for asylsøkere med 5 års opphold i Norge etter endelig avslag på asylsøknaden.

Forslaget ble lagt fram i en rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe i UDI, i samarbeid med Norsk senter for menneskerettigheter ved Universitetet i Oslo (UiO). Nå opplyser UDI at de ikke har jobbet med problemstillingen siden, og forslaget fra arbeidsgruppen har ikke blitt fulgt opp av Erna Solberg. Dette sier litt om situasjonen, en situasjon som bør gjøres noe med raskest.

Saken er at UDI vurderer å utvise Amelie med basis i at hun har oppgitt falsk identitet, har oppholdt seg lenge i landet ulovlig og har arbeidet svart. ”Det er en veldig streng praksis i Norge og brudd på utlendingsloven fører til utvisning”, sier UDI-direktør Ida Børresen, som understereker at det ennå ikke er fattet et utvisningsvedtak i saken ennå.

Og for å vurdere en søknad om arbeidstillatelse så må UDI først vurdere utvisningsspørsmålet. Hvis det konkluderer med at hun blir utvist vil det ikke ha grunnlag for å innvilge arbeidstillatelse, fordi hun vil få et innreiseforbud til Norge. En utvisning medfører normalt innreiseforbud til Norge i 2-5 år. Dermed ville hun måtte starte et nytt liv i Russland.

Om regjeringen stanser utvisningen og i stedet lar henne uttransporteres, slik Utlendingsnemnda (UNE) har besluttet, vil hun ha anledning til for eksempel å søke en såkalt spesialtillatelse til å komme til Norge og arbeide lovlig.

Amelies advokat, Brynjulf Risnes, mener en arbeidstillatelse er veien å gå. ”En arbeidstillatelse er nok det mest sannsynlige i kampen mot klokka. Vi håper nå politikerne kommer på banen og ikke venter for lenge slik at hun blir utvist”, sier Risnes.

Slik regelverket er nå, må man reise ut av landet før man kan søke om arbeidstillatelse i Norge. Det er ikke mulig å gå fra å være asylsøker til å bli arbeidssøker når den første muligheten ikke når fram.

Men ifølge ham må Amelie, som på lørdag signerte arbeidskontrakt med Teknisk Ukeblad, noe hun sier er «fantastisk» ettersom «Dette er midt i blinken for min utdannelse», innvilges arbeidstillatelse uten å reise til Russland for å søke. Men ifølge Børresen vil ikke UDI ha grunnlag for gi henne arbeidstillatelse hvis hun blir utvist fra Norge.

Børresen påpeker at en eventuell utvisning av Maria Amelie vil føre til et innreiseforbud til Norge som dermed utelukker en eventuell arbeidstillatelse og at utvisningsspørsmålet må avgjøres før en behandling av en eventuell arbeidstillatelse.

”Hvis vi da konkluderer med at hun blir utvist for kortere eller lengre tid, vil vi ikke ha grunnlag for å innvilge arbeidstillatelse. Hun vil da få et innreiseforbud til Norge i den perioden hun er utvist”, sier Børresen.

”Politikeren har en instruksjonsmulighet overfor UDI, men det er ikke slik at de kan instruere i enkeltsaker, men generelt. Politikerne kan derfor gi instrukser om hvordan de mener det skal være, å gi saken prioritet”, forteller Risnes.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap), som tidligere har sagt at Amelie, basert på sine kvalifikasjoner, vil ha gode muligheter for å få innvilget arbeidstillatelse i Norge, vil ikke foreta seg noe for å stanse utsendelsen.

SV-leder Kristin Halvorsen forsøker å overtale Ap til å endre iallfall noen deler av utlendingspolitikken, slik at det i det minste skal være mulig å åpne for at asylsøkere som får avslag, skal kunne skifte spor og søke om arbeidstillatelse, iallfall for asylsøkere som har kommet som mindreårige og tatt sin utdannelse i Norge, men Ap insisterer på at asylpolitikken ikke skal endres. I tillegg kommer at en slik åpning ifølge Ap kilder neppe vil hjelpe Amelie fordi hun har stått for flere brudd på utlendingsloven.

”Politikere skal ikke blande seg inn i enkeltsaker. Det finnes rettsinstanser som behandler slike søknader”, sier han. Men han vil ikke kommentere opplysningen om at Risnes har sendt inn en ny asylsøknad for at Amelie skal få sin sak behandlet på selvstendig grunnlag, ikke bare som mindreårig datter av sine foreldre.

«Vi har et rettssystem som håndterer slike saker. Politikere skal ikke blande seg inn i enkeltsaker. Hvis hun senere velger å søke om arbeidstillatelse, har Norge instanser som behandler slike søknader», sier statsministeren.

For å få innvilget en spesialtillatelse må man ha fått tilbud om en heldagsjobb med en årslønn på minst 500.000 kroner, og tilbud har Amelie fått fra flere hold.

Men statsministeren viker ikke en tomme i sitt resonnement om at alle som ikke har behov for beskyttelse, skal behandles likt, uavhengig av om de har lært seg norsk, skrevet bok eller tatt utdannelse i Norge.

”Vi må likebehandle, ikke særbehandle fordi noen får mye oppmerksomhet. Hvis vi fristes til å tøye regelverket for noen, vil vi igjen få tusenvis av ubegrunnede asylsøkere. Det vil ingen ha”, sa statsministeren i NRK-programmet Ukeslutt.

Risnes retter en siste appell til Stoltenberg om å bruke instruksjonsretten overfor UDI og således sikre henne arbeidstillatelse, noe Stoltenberg øyensynlig ikke har tenkt å gjøre.

Børresen tar forbehold om at saken til Amelie ennå ikke er behandlet, men påpeker at det har skjedd brudd på utlendingsloven, noe som normalt fører til utvisning i ett eller flere år. UDI-direktøren, som hevder en endring av utlendingsloven er det eneste som kan hindre en utsendelse, minner om at en utsendelse av Amelie ikke er synonymt med en utvisning, som først krever et utvisningsvedtak.

Amelie, som har fått beskjed om å pakke og være forberedt på utsendelse fra Norge mandag eller tirsdag, sier selv hun føler at hun blir utsatt for en politisk heksejakt. Men støtten fra enkeltmennesker og organisasjoner varmer og gir henne mot til å møte den varslede utsendelsen.

”Den første dagen på Trandum falt jeg helt sammen, men nå har advokaten min fortalt om alt som skjer der ute. Det er helt utrolig at så mange engasjerer seg for min sak”, sier Amelie, som har underskrevet en  arbeidskontrakt som hennes advokat kaller ”en perfekt løsning.”

«Etter at statsministeren så ettertrykkelig har slått neven i bordet, skjønner vi at asylsporet ikke fører fram. Men det andre sporet, arbeidstillatelse, er fortsatt svært aktuelt. Det er her løsningen ligger», sier Risnes, som ber Politiets utlendingsenhet om å besinne seg og ikke kaste Amelie ut av landet så lenge det er mulighet for at hun får innvilget arbeidstillatelse.

«Det ville jo vært en skandale hvis de henter henne mandag og arbeidstillatelse blir innvilget tirsdag. Det trengs ikke mange dager før dette sporet er avklart, så jeg anmoder politiet sterkt om å vente», sier advokaten.

Amelie, som nå har blitt et ansikt for de papirløse flyktningene, insisterer på at hun ikke vil ha særbehandling. ”Jeg ønsker også likhet for loven. Jeg ville jo at min sak skulle bli behandlet som alle andre. Jeg hadde ikke tenkt at det skulle bli sånt oppstyr rundt dette”, sier hun.

Maria Amelie har fått beskjed av politiet om å være forberedt på utsendelse over helgen, uten nærmere varsel. Hun frykter det allerede vil skje mandag morgen. Vi må derfor holde trykket oppe for at regjeringen skal forstå at Maria må få bli.

Fra klokka 13.00 på søndag kan du møte opp utenfor Stortinget i Oslo og sette håndavtrykket ditt på et stort banner eller vise din støtte gjennom å tenne lys. Slik viser vi at vi står sammen med Maria og ikke har tenkt å gi oss!

Derfor må familien til Amelie ut

Maria Amelie: Falt nesten sammen

– Trodde politiet skulle ta meg

Etterlyser innvandringsdebatt

Vil ikkje endre regelverket

– Amelie-saken skader Ap

Bestemmer – men gir etter for press

Maria Amelie – Et ansikt for de papirløse

Har sagt ja til jobbtilbud

Maria Amelie sender ny søknad om asyl i Norge

Stort flertall støtter Maria Amelie

– Regjeringen vil la Amelie komme tilbake raskt

Maria Amelie har sagt ja til jobbtilbud

UDI: Utvisning utelukker arbeidstillatelse

Maria Amelie kan få forfatter-amnesti

– Slipp Maria Amelie fri

I disse sakene snudde UNE

– Unntaksregel kan redde Amelie

Over tusen barn sendt ut ved tvang

Kan bli sendt ut av landet over helgen

Maria Amelie vår djerveste nordmann

Viste sin støtte for Maria Amelie

Utvisning lukker døra for Amelie

Utvisning vil sette en stopper for Amelies jobbplaner i Norge

Les alt om Amelie-saken

Posted in Flyktninger | Leave a Comment »

Maria Amelie sier ja til jobbtilbud

Posted by Fredsvenn den januar 14, 2011

Asylsøkeren Maria Amelie er varetektsfengslet og sitter på utlendingsinternatet på Trandum i påvente av den planlagte utsendelsen. ”Politiet har hatt en samtale med henne i ettermiddag, og da fikk hun beskjed om å pakke sakene sine. Hun fikk også vite at hun i helgen får utvidet telefontid for å ta farvel med venner og kjente”, sier advokaten til papirløse Amelie, Brynjulf Risnes, som legger til at Maria Amelie fikk forståelsen av at selve utsendelsen ville skje uanmeldt, og at det kunne bli så tidlig som mandag eller tirsdag. ”Hun fikk også beskjed om at hun ikke ville få ta noen telefoner til advokat eller andre når de kom for å bringe henne til flyplassen”, sier Risnes.

Risnes antar at Amelie blir sendt til Moskva, men vet det ikke helt sikkert. Hun er ikke forespeilet noen assistanse fra norske myndigheter når hun først kommer dit. ”Hun må regne med å klare seg selv”, sier Risnes.

Så sent som fredag kveld understreket statsminister Jens Stoltenberg (Ap) at Amelie må reise ut av landet før hun kan søke om arbeidstillatelse i Norge. Det er ikke mulig å gå fra å være asylsøker til å bli arbeidssøker når den første muligheten ikke når fram. ”Men det er anledning til å gi unntak fra denne regelen, slik at hun ikke trenger å reise til Russland. Dette vil vi nå satse alt på å få til”, sier Risnes.

Fredag ble det klart at russiske myndigheter i desember i fjor aksepterte at Norge returnerer Maria Amelie og hennes foreldre, som alle oppholder seg ulovlig i landet. Tillatelsen er gyldig i 90 dager før den må fornyes. Av avtalen framgår det at Norge må varsle russerne ti dager i forkant av uttransportering.

Fungerende kommunikasjonssjef i Politiets utlendingsenhet, Monica Thorud, vil ikke si om dette varselet er sendt. Hun vil heller ikke opplyse spesifikt hvor i Russland Amelie blir sendt. Varetektsfengslingen fra Oslo tingrett utløper først 27. januar, men hun kan bli sendt ut lenge før det.

Advokat Risnes varsler at Amelie går til sak mot Utlendingsnemnda (UNE) for å få opphevet vedtaket om at hun ikke har beskyttelsesbehov og dermed ikke har grunnlag for opphold i Norge.

Risnes vil be Oslo byfogdembete om en midlertidig forføyning slik at ikke utvisningen blir gjennomført før dette søksmålet er behandlet av retten. Men fredag kveld så det ikke ut til at disse rettslige skrittene ville stanse utsendelsen.

Samtidig som denne utkastelsesprosessen foregår, i den korte tiden som er gått siden pågripelsen, har Amelie fått flere jobbtilbud, noe som kan vise seg å være løsning for å få oppholdstillatelse. Det siste i rekken er fra utgiver og administrerende direktør Jan M. Moberg i Teknisk Ukeblad, som tilbyr Maria stilling som journalist, noe hun har sagt ja til. ”Hun har en mastergrad fra NTNU, og hun kan skrive. Vi er opptatt av kvalitetsjournalistikk, og hun har kompetanse vi trenger”, sier Moberg.

”Dette er et veldig godt jobbtilbud, der Maria kan bruke kompetansen sin. Hun har både journalisterfaring og har en mastergrad i studier av teknologi, vitenskap og samfunn”, sier Amelies samboer, Eivind Trædal.

Posted in Flyktninger, Uncategorized | Leave a Comment »

Underskriftskampanje: La Maria Amelie få bli!

Posted by Fredsvenn den januar 14, 2011

Amnesty krever at Maria Amelie løslates fra ventemottaket der hun holdes, og at norske myndigheter vurderer hennes sak på bakgrunn av at det lovbruddet hun har begått ikke var hennes eget voksne valg og at hun har en sterk tilknytning til Norge. Det må finnes en øvre grense for hvor lenge barn kan leve i Norge som såkalt ulovlige før de automatisk får lovlig opphold.

Maria Amelie har valgt å gi papirløse et ansikt gjennom boken sin og ulike opptredener i det norske samfunnet. Nå står hun i fare for å bli sendt ut av Norge. Amnesty International har gått ut med en underskriftskampanje for Maria Amelie. Skriv under du også, og gjør en forskjell!

Vi er på vei opp til Justisministeren med 23.500 underskrifter nå. Fortsett å signer appellen og hjelp oss å spre aksjonen. Vi kommer løpende til å overlevere underskrifter til norske myndigheter: La Maria Amelie få bli!

La Maria Amelie få bli!

Les hele appellbrevet med Amnesty begrunnelse

Posted in Flyktninger | Leave a Comment »

La de papirløse ta del i samfunnsdebatten

Posted by Fredsvenn den januar 14, 2011

En stor demonstrasjon til støtte for Maria Amelie utenfor Regjeringsbygget i Oslo torsdag kveld

Torsdag kveld gikk flere tusen i demonstrasjonstog for Maria Amelie. Alle er nå opptatt av Marie Amelie-saken, og det er lett å forstå. Hun har vunnet våre hjerter. Det er en pen ung kvinne med en behagelig og sympatisk framtreden, som snakker norsk som en innfødt og har vært dyktig til å skaffe seg en god utdanning. Noen hver ville like å kjenne henne og ha henne som kollega eller nabo. Det dreier seg altså om en super-innvandrer som vi føler vil være en berikelse, ikke en byrde for det norske samfunn. Så vi føler absolutt at hun burde få bli i landet.

Men hva om en asylsøker med samme historie hadde vært en somalier med et langt uforståelig navn, gebrokken norsk tale og kanskje et vansiret ansikt. Ville vi da følt det samme? Ville utvisning da ha medført en spontan folkelig protest med harmdirrende fordømmelse fra menigmann, kjendiser og politikere?

Mange offentlige debatter arter seg som kappestrider i å framstå som snill og human. I innvandringspolitikken deltar mange i denne konkurransen. Dette ved å ta avstand fra alle omdiskuterte utvisninger. Problemet er at når millioner av mennesker fra fattigere land ønsker å bosette seg i et rikt land som Norge må generelle regler være grunnlag for de enkelte avgjørelsene. En avgjørelse som ikke skaper presedens er en urettferdig avgjørelse. “Trynefaktoren” bør ikke være avgjørende.

Da en torturert 17-åring fra Tsjetsjenia skulle kastes ut av Norge i fjor var Oslos gater helt tomme. Historien om 17-åringen og hans mor er ikke enestående. Det er én av 24 saker som aksjons- og prosedyregruppen til Advokatforeningen har kjørt for retten de siste årene. ”Aksjonsgruppen ble etablert for å fange opp asylsøkere uten ressurser og gode forbindelser i Norge, men som likevel har et reelt beskyttelsesbehov”, sier Jan Rino Austdal i Aksjons- og prosedyregruppen til Advokatforeningen.

Siden 2007 har gruppen gått gjennom over 900 asylsaker med endelig avslag. Blant disse sakene har de plukket ut 39 saker, hvor 24 hittil er prøvd rettslig. ”16 av disse sakene har foreløpig blitt snudd. Det vil si at retten har kommet til at UNEs avgjørelse var ugyldig, eller at UNE selv har valgt å innvilge opphold etter å ha blitt stevnet. Vi har fått verifisert mange asylsøkere likevel hadde et reelt beskyttelsesbehov”, sier Austdal.

”Bakgrunnen var at vi så at det var for lite rettslig prøving av UNEs avgjørelser. Vi ønsket å teste systemet for svakheter”, framholder Austdal. Gruppen jobber slik at Advokatforeningen først gjennomgår en rekke avslåtte aylsaker, og plukker ut mulige kandidater. Deretter blir sakene sendt ut til landets beste prosedyreadvokater som jobber pro bono med saken. Dette er både strafferettsadvokater og forretningsadvokater.

Historien om den torturerte 17-åringen fra Tsjetsjenia, som skulle kastes ut av Norge i fjor, er en av sakene som aksjons- og prosedyregruppen har vunnet er saken til. Det dreide seg om en tsjetsjensk mor og hennes da 16 år gamle sønn, som kom til Norge etter en flukt gjennom Finland i 2008.

”Flere familiemedlemmer hadde blitt drept av regjeringsstyrkene fordi de var medlem av geriljabevegelsen i landet. 16-åringen hadde nylig blitt bortført til det hemmelige fengslet Tsenteroi, og utsatt for mishandling og tortur”, opplyser advokat Espen Skjerven i advokatfirmaet Schjødt. Det var to fettere og en eldre bror til 16-åringen som hadde blitt drept av regjeringsstyrkene i henholdsvis 2005, 2007 og 2008. ”Da gutten klarte å komme seg ut av fengslet, og tok seg hjem, så ikke moren noen annen utvei enn å flykte fra landet”, sier Skjerven.

Her hjemme fattet UDI første vedtak i 2009. Begge skulle kastes ut av landet da UDI ikke mente de hadde et reelt beskyttelsesbehov. ”Avslaget ble av asyladvokaten påklaget til UNE som endte på samme konklusjon, men hadde en annen begrunnelse. De mente at verken moren eller sønnens historie var troverdige, og at de måtte forlate landet. Problemet var at moren og sønnen var lite ressurssterke, preget av frykt og traumer og hadde ikke tilstrekkelige forutsetninger for å tale sin sak overfor norske myndigheter”, sier Skjerven.

Hadde det ikke vært for aksjons- og prosedyregruppen til Advokatforeningen ville trolig historien endt i tragedie. Både mor og sønn ville blitt bortvist fra Norge. De hadde ingen andre til å tale sin sak. De hadde ikke noe nettverk eller forbindelser i Norge. Ingen gikk i demonstrasjonstog i Oslo for å protestere mot en utvisning som kunne ha fått fatale konsekvenser for mor og sønn.

”Vi tok ut søksmål om midlertidig forføyning for å stanse gjennomføringen av vedtaket, samtidig ønsket vi å få prøvet realitetene i avgjørelsen”, sier Skjerven. Advokaten vurderte også å ta saken inn for Menneskerettighetsdomstolen i Europa, men moren sa nei. Hun fryktet for sitt liv, hvis det ville bli kjent at de hadde rømt til Norge. Hun ville for enhver pris være anonym.

”Det hele dreier seg om å ha en aktiv tilnærming til sakens beviser, og det er det jeg opplevde at utlendingsmyndighetene ikke hadde hatt. Asylsaker har en tendens til å avgjøres på samlebånd, hvilket er rettssikkerhetsmessig svært alvorlig for de som virkelig trenger beskyttelse”, sier Skjerven.

”Jeg hadde en skikkelig samtale med klientene ved hjelp av tolk for å rydde unna misforståelser og klarlegge hva som virkelig har skjedd. Dette måtte sammenfattes med psykologuttalelser, omfattende og komplisert landinformasjon, oppfølging av vitner og personer som kunne kaste lys over saken. I den saken hadde vi også en person fra velronnomerte Memorial som hadde viktige opplysninger som UNE ikke ville vektlegge. I tillegg fant jeg ved hjelp av tolk viktig informasjon på Internett av betydning for asylgrunnlaget”, sier Skjerven.

I fjor sommer vant Skjerven fram i retten. Det viste seg at landinformasjonen som UNE bygget deler av sin avgjørelse på ikke var korrekt. ”Helsingforskomiteen engasjerte seg sterkt i saken, og bidro med mange viktige opplysninger. I dag har gutten fått asyl, men moren venter dessverre på et nytt vedtak fra UNE. At UNE i denne saken per i dag bare har ferdigstilt den ene saken, er svært belastende både for moren og gutten. Men retten konkluderte med at begge hadde et behov for vern mot utsendelse”, sier Skjerven.

Det var i sin tid Advokaforeningen som tok initiativ til gruppen, som i dag samarbeider med NOAS, Amnesty, Helsingforskomiteen, Senter for menneskerettigheter, Institutt for offentlig rett og flere advokater. Disse organisasjonene er med og beslutter hvilke saker det tas ut søksmål mot staten. Saken overføres deretter til advokatfirmaer som har sagt seg villig til å føre saken gratis for klienten. Saken beskrevet ovenfor ”er en av mange saker som viser hvor viktig arbeidet til aksjons- og prosedyregruppen er”, sier Jan Rino Austdal i Advokatforeningen.

I mars 2010 mottok aksjons- og prosedyregruppens Arild Humlen og Jonas W. Myhre Oslo Krets av Advokatforeningens rettssikkerhetspris for arbeidet med prosjektet. I mai 2010 mottok de Annette Thommessens (NOAS’ grunnlegger) hederspris for det samme arbeidet.

Maria Amelie er langt ifra alene om å bli sendt ut av Norge ved tvang etter å ha kommet til landet som barn. Bare de siste to årene er 1.145 mindreårige uttransportert. Av disse var 216 enslige mindreårige asylsøkere, viser tall NTB har innhentet fra Politiets utlendingsenhet. Statistikken omfatter kun dem som var under 18 år da de ble sendt ut av landet. Det reelle tallet over tvangsreturnerte som kom til Norge som barn, er dermed langt større. Samtidig sier ikke tallmaterialet noe om hvilken tilknytning det enkelte barn har hatt til Norge. Det er altså ikke godt å si hvor mange av de uttransporterte som har vært like lenge i Norge som Maria Amelie.

Men det at det er mange som behøver den hjelp som Aksjons- og prosedyregruppen til Advokatforeningen kan gi og at det er mange som ikke får den sier ingenting om saken til Amelie, som for så vidt ikke en gang har blitt behandlet. Minus og minus gir ikke pluss, slik som i matematikken. Det kun viser hvor viktig det er at vi her tar et grep.

”Saken hennes var ikke spesiell nok til å kvalifisere for utvidet saksbehandling”, opplyser direktør Terje Sjeggestad i Utlendingsnemnda. I fjor fikk over 800 saker utvidet behandling. Sjeggestad sier at det avgjørende for om det blir utvidet behandling eller ikke, er om det er etablert en praksis for lignende saker. ”I dette tilfellet er det det, og dette er en praksis som har vært politisk og offentlig i mange år”, forklarer Sjeggestad.

Amelie, som den 16. desember 2010 vant Ny tids pris som Årets nordmann, ga nylig ut boken Ulovlig norsk, som handler om hvordan det er å leve som papirløs flyktning i Norge, hvor vi er i ferd med å få en økende underklasse av mennesker som har levd her i inntil 17 år uten lovlig opphold.

Aftenposten skriver at en rekke frivillige organisasjoner anslår at bortimot 3.000 innvandrere har vært her i landet uten lovlig opphold i mer enn fem år. Noen har vært her i opptil 17 år. Noen er barn. Men ingen vet nøyaktig hvor mange papirløse det finnes i Norge. For to år siden anslo Statistisk sentralbyrå – ut fra teoretiske beregninger – at det kan dreie seg om fra 10.000 til 32.000 personer. Dette er personer som i de fleste tilfeller har fått avlag på sine asylsøknader og derfor har valgt å holde seg skjult for norske myndigheter.

I fjor høst startet 24 frivillige organisasjoner kampanjen “Kan et menneske være ulovlig?” om papirløses situasjon. De ber Regjeringen om å sette en grense for hvor lenge man skal være illegal innvandrer og ber om opphold for barn etter 3 års botid og opphold for voksne 5 år etter endelig avslag.

Tirsdag den 30. november 2010 arrangerte Venstre, KrF og SV til åpen høring på Stortinget om papirløse immigranter. Stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bekkevold (Krf), Trine Skei Grande (V) og Heikki Holmås (SV) ville få belyst de ulike sidene ved papirløse immigranters situasjon, hvilke samfunnsmessige konsekvenser det har og hvilke erfaringer vi kan trekke av oppholdsordningene for papirløse som er gjennomført i andre land. De hadde derfor invitert aktuelle offentlige aktører på feltet og andre aktører med kunnskap om hvordan situasjonen i Norge i dag er. Amelie var et av eksemplene man brukte for å belyse situasjonen.

“Maria Amelie har greid å synliggjøre at det finnes papirløse og identitetsløse mennesker i Norge. Jeg nekter å tro at det norske folk vil støtte den type behandling som hun nå får. De kan arrestere Maria og flere andre, men problemet med ”papirløse” personer vil fortsette. Den eneste måten de har løst dette i andre land på, er å regulere forholdene. Maria kom hit som barn, som 16-åring. Hun har nettopp sendt sin første søknad om opphold”, sier rektor på Nansenskolen, hvor Amelie ble pågrepet – og det i Nansenåret 2011, Dag Hareide.

Hareide, som holdt innlegg under torsdagens støttemarkering i Oslo, sier innlegget ”handlet om Nansen, den første i verden som innså at flyktninger også hadde rett til identitet. Han hjalp 450.000 av dem med det med Nansen-passet. Mange av dem var russiske, som Maria Amelie.”

Studentersamfundet i Trondheim, hvor hun tar mastergrad ved NTNU, har vedtatt et resolusjonsforslag om å støtte den russiske flyktningen Maria Amelie i arbeidet med å sikre lovlig opphold i Norge, samt støtte til at Maria Amelie, hennes familie og andre papirløse flyktninger i landet skal få sin situasjon vurdert ut fra et helhetlig og medmenneskelig skjønn.

«Studentersamfundet i Trondhjem krever at Regjeringen snarest utreder amnesti-ordninger på lik linje med andre land, for papirløse flyktninger som har levd lenge i Norge, ettersom enkeltindividets menneskerettigheter under ingen omstendigheter skal ignoreres systematisk,» heter det i vedtaket.

Maria Amelie er ikke noe unikt tilfelle. Ingen veit hvor mange mennesker som lever som papirløse i Norge, uten arbeidstillatelse eller sosiale rettigheter. Det som skiller Amelie fra de fleste andre papirløse flyktninger er at hun er svært ressurssterk og har et stort nettverk av mennesker som bryr seg om henne.

En annen faktor som gjør Amelie spesiell er at hun sto fram og ga de papirløse en stemme. Det skulle koste henne dyrt. Når politiets utlendingsenhet valgte å slå til og arrestere Amelie i en pause mens hun holder foredrag om det å leve som papirløs, ja da tok de fra de papirløse deres siste lille rest av rettssikkerhet. Denne gruppen kan ikke lenger ytre seg offentlig om sin situasjon, fordi det medfører fare for arrestasjon og tvangsretur til krig, fattigdom og nød.

Maria Amelie har blitt et symbol på en rettsløs gruppe i det norske samfunnet. Nettopp derfor ville de sjelløse byråkratene i Utlendingsnemda bruke henne for å statuere et eksempel. De så sitt snitt til å kvitte seg med en kritiker, en av få som har våget å heve stemmen og fortelle om livet som papirløs.

“Jeg tror nok måten man har gått frem på her, har gjort at reaksjonene blir enda sterkere enn de i utgangspunktet ville ha vært”, sier SV-leder Kristin Halvorsen til NRK. “Hvis man virkelig skulle sette innvandringspolitikken på dagsorden, slik at mange fikk sympati med de som må kastes ut, burde man jo gå frem på nettopp denne måten: Nemlig å pågripe noen på trappen til Nansenskolen ved inngangen til Nansenåret”, sier Halvorsen.

Oslo tingrett ga torsdag politiet medhold i kravet om to uker i varetekt for den 25-årige kvinnen. I løpet av den tiden akter Politiets utlendingsenhet å returnere den papirløse asylsøkeren til Russland. Hun anket imidlertid kjennelsen om varetektsfengsling på stedet, og dermed skal lagmannsretten ta stilling til saken, trolig i neste uke.

Amelie og hennes advokat Brynjulf Risnes går nå trolig til sak mot Utlendingsnemnda (UNE) for å få omgjort utvisningen. ”Vi skal gå nøye gjennom vedtaket som ble gjort onsdag. Jeg regner med at vi kommer til å gå til sak. Men det ville være feil å si at vi er kommet langt i prosessen”, forteller Risnes, som trolig kommer til å kreve en midlertidig forføyning, slik at ikke utvisningen blir gjennomført før en eventuell sak mot UNE.

Statssekretær Pål Lønseth (Ap) i Justisdepartementet har en rekke ganger gjentatt at det må være likhet for loven. ”Det vil være urettferdig overfor dem som følger loven og reiser hjem dersom det å oppholde seg i Norge ulovlig skulle belønnes med oppholdstillatelse. Det vil også kunne tiltrekke mange tusen grunnløse asylsøkere til Norge og undergrave utlendingsforvaltningens vedtak og returarbeid, og i ytterste konsekvens selve asylinstituttet”, skrev Lønseth i et innlegg på APs nettside.

Statsminister Jens Stoltenberg, som hevder at han forstår at folk demonstrerer, forsvarer betydningen av å føre en streng innvandringspolitikk. ”Det er viktig at de som ikke har lovlig opphold i landet, reiser fra landet. Det er tøft, men nødvendig hvis vi skal sørge for at vi har et system som gjør at vi kan gi opphold, beskyttelse og ta vare på de som virkelig har problemer, som er forfulgt og som er blant de aller svakeste”, sier Stoltenberg.

Amelie sier hun håper justisminister Knut Storberget (Ap) og UNE-sjef Terje Sjeggestad spør seg om loven er laget for mennesker eller om mennesker skal være til for loven. ”Hva er viktigst?”, spør hun.

Amelie er nå i gang med å skrive en ny bok om det hele. Hun har etter å ha ha blitt arrestert fått en rekke nye erfaringer. Prosessen mot henne vil hun nå bruke som materiale til å skrive en ny bok.

Ingen demonstrerte for torturoffer

Over tusen barn sendt ut ved tvang

Én person avgjorde for Maria Amelie

Maria Amelie vil gå til sak mot UNE

Vil skrive ny bok

Støtter papirløs flyktning

De stemmeløses stemme

Minst 3000 papirløse lever i Norge

Likhet for loven


Posted in Flyktninger, Norge, Ytringsfrihet | Leave a Comment »

Maria Amelie har blitt pågrepet av politiet – Demonstrasjon torsdag den 13. januar kl. 17.00

Posted by Fredsvenn den januar 13, 2011

Støttegruppene for å slippe Maria Amelie fri florerer i diverse nettsamfunn etter pågripelsen i går kveld.

Sett Maria Amelie fri: Facebook

Demonstrasjon foran Justisdepartementet

https://i1.wp.com/www.nytid.no/sfiles/67/58/34/83/1/picture/width579/maria_amelie.jpg

Her er Ulovlig norsk

Papirløse Maria Amelie (25), som har levd ulovlig i Norge siden 2003, har siden hun stod frem i høst gitt et ansikt til politiske flyktninger i Norge.

Onsdag kveld ble hun pågrepet av politiet på Lillehammer, melder ukeavisen Ny Tid, som den 16. desember kåret henne til Årets nordmann 2010.

https://i1.wp.com/www.vg.no/uploaded/image/bilderigg/2010/12/16/1292490044780_51.jpg

Maria Amelie ga i fjor ut boken Ulovlig norsk, der hun forteller en åpenhjertig og dramatisk historie om sitt liv som papirløs flyktning uten lovlig opphold i Norge, som hun har levd i siden 2003, på Pax forlag. Foreldrene hennes tok henne med seg da de flyktet fra Russland til Finland i 2000, og videre til Norge tre år senere.

Boken ulovlig norsk, som er på 150 sider, handler om det å oppholde seg i Norge uten lovlig opphold og blir av Pax selv omtalt slik:

«Forfatteren av denne boken har oppholdt seg ulovlig i Norge i åtte år. I disseårene har hun levd et bemerkelsesverdig dobbeltliv. Etter nesten ett år på asylmottak, får hun anledning til å begynne på videregående skole. Dermed begynner hun å leve noe som ligner et normalt liv. Hun lærer seg språket, begynner etter hvert å studere og får masse venner. I lange perioder kan hun fortrenge redselen for å bli kastet ut av landet, og hun er lykkelig! Samtidig må hun gå til sine hemmelige svarte vaskejobber, hun bærer ikke sitt eget navn, hun har ikke sin egen bankkonto, sitt eget skattekort eller andre identitetspapirer. Hun tør ikke fortelle om fortiden, og kan heller ikke realisere sine drømmer og ambisjoner for fremtiden. Hennes unike historie handler om hvilke konsekvenser norsk asylpolitikk kan få for enkeltindividet».

I over 8 år har hun levd uten lovlig opphold i landet. Hun har i denne tiden bodd uten lovlig opphold og risikert når som helst å bli tvangsutsendt av norsk politi. Likevel snakker hun norsk og lever på flere måter et vanlig liv. Men som tusenvis av papirløse asylsøkere har hun verken rett til opphold, å ta seg arbeid eller å ha en fastlege.

I 2004 fikk hun og familien endelig avslag på asylsøknaden. Myndighetene trodde ikke på dem, og mente det var best de ble sendt tilbake til Russland. Trass i dette har hun likevel greid å fullføre norsk skole, og tatt både bachelor- og mastergrad i teknologi og vitenskap på NTNU i Trondheim uten verken å ha personnummer, bankkort eller andre identifikasjonspapirer.

“Med sitt forbilledlige mot har hun på eksemplarisk vis stått fram og tatt opp kampen for våre felles globale verdier. Slik har hun utvidet definisjonen av hva det vil si å være en god nordmann av i dag”, skriver Ny Tids jury, som tildelte Amelie prisen Årets Nordmann 2010.

Juryen fastslo at Amelie ved å skrive boken om sitt liv hadde satt seg i en usedvanlig utsatt posisjon: “Hver høytlesning og debatt representerer en fare for pågripelse. Men ved å fortelle sin historie, har hun tvunget oss, “det store norske vi”, til å ta stilling til de papirløse flyktningenes hvileløse tilværelse. Hun har åpnet våre øyne for det som er så enkelt å stenge ute. Og med kraften til de stemmeløse har hun gitt et ansikt til de ansiktsløse.”

På spørsmål om hvordan hun reagerte på nyheten om utmerkelsen svarte hun: “Jeg ringte med en gang til mamma og fortalte det! Jeg syns det var veldig gøy, for det er første gang jeg har fått en pris i forbindelse med boken min. Ting blir bare mer og mer absurde for meg. At man kan bli årets nordmann uten å få lov til å være her i landet, er så rart. Men det tyder vel på at jeg er norsk.”

Årsakene til flukten fra Kaukasus vil ikke Maria Amelie snakke om, bortsett at familien var forfulgt og truet, og at de fryktet for sine liv. Det ble kastet en bombe inn i huset deres. Hvorfor gir ikke Maria Amelie noe svar på. Å reise hjem vil de uansett ikke, og hun er forberedt på å ta saken gjennom det norske rettssystemet om nødvendig.

I september sendte Amelie inn en ny søknad til Utlendingsnemnda (UNE) hvor hun ber om at saken hennes, som tidligere er blitt behandlet som en del av morens sak, må behandles selvstendig av utlendingsmyndighetene. Hun har også bedt om at utsendingsvedtaket fra 2004 ikke iverksettes.

“Jeg satser på at individuell behandling og den fornyede søknaden om å få bli, den første for min del, i og med at jeg var mindreårig da jeg kom til Norge første gang. Jeg vil forbli i Norge. Jeg vil ha rett til å arbeide. Jeg er norsk nå”, erklærte Amelie i desember.

Amelie lever imidlertid under den konstante frykten for at politiet skal finne henne og sende henne tilbake til Russland med tvang. Ifølge hennes advokat Brynjulf Risnes har ikke Utlendingsnemnda (UNE) gitt noen tilbakemelding, men Politiets Utlendingsenhet har gitt henne forhåndsvarsel om utvisning.

Onsdag kveld den 12. januar ble hun pågrepet av politiet utenfor Nansenskolen på Lillehammer. Pågripelsen fant sted kl. 22.50, etter at hun hadde holdt et foredrag på folkehøyskolen Nansenskolen, etter invitasjon fra rektor Dag Hariede. Dette i Nansenåret. Hun var skolens gjest, hadde en opplesning tirsdag, og skulle snakke for studentene onsdag morgen.

«Rett før hun ble arrestert hadde vi snakket sammen om hvor stolt vi kunne være av Nansen som opprettet Nansenpasset for statsløse flyktninger og hans store innsats spesielt for russiske flyktninger. Så ble hun, en russisk flyktning, dratt ut av en gruppe studenter og kjørt vekk av åtte menn i to biler. Fikk ikke en gang ta med seg sine personlige saker», sier Hareide, som legger til at han skammer seg.

«Jeg så henne to minutter før pågripelsen. Da jeg kom ut av skolen, hadde de pågrepet henne. Jeg skammer meg over å være norsk. Dette er ikke en rettsstat verdig», sier Hareide.

«Vi er i sjokk», sier Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter. Han opplevde at politiet kom og tok henne uten å gi noen forklaring. Hun ble kjørt bort, og da hun kom fram til utlendingsinternatet på Trandum ble hun kledd naken og kroppsvisitert. I tillegg måtte hun sitte på huk over et speil. «Det var helt latterlig. Jeg har jo verken drept eller voldtatt noen, jeg har skrevet en bok», sier hun.

Håpet er at noen vil høre på henne når hun stiller i Oslo tingrett torsdag ettermiddag. «Jeg håper de som kommer i fengslingsmøtet vil høre min versjon. Det er ikke riktig at jeg skal straffes for det foreldrene mine gjorde da de tok meg med til Norge, sier den besluttsomme unge kvinnen, som har vært i Norge siden 2002.»I flere år har hun oppholdt seg ulovlig i landet, og hun mener Norge er en sinke som ikke har egne lover for papirløse asylsøkere, slik mange andre europeiske land har. Det som nå har funnet sted gjør det vanskelig – eller umulig – å ha arrangement hvor papirløse forteller om sin situasjon. Papirløses ytringsfrihet er dermed i praksis opphevet.

«Foreldrene mine valgte å ta meg med ut av landet, for å hindre at jeg skulle bli kidnappet og kuttet i småbiter. Slik var faktisk situasjonen», sier Amelie, som legger til at «Det er fint å se all støtten jeg får. Jeg har fått med meg at det skal være demonstrasjoner og har fått vite om støttegruppa på Facebook.»

Da Maria Amelie kom til mottaket på Trandum i natt, brukte hun tid på å skrive ned det som skjedde. «Jeg har iallfall nok stoff til å begynne på en ny bok nå, men jeg håper at jeg slipper å oppleve så mye mer som passer i en slik bok», sier hun og understreker at hun er opptatt av å formidle det personer i hennes situasjon opplever.

Hun er bekymret for foreldrene, som også oppholder seg ulovlig i Norge. Hun har ikke snakket med dem, men har prøvd å formidle beskjed om det som har skjedd.

Amelie understreker at hun er opptatt av at det ikke skal være forskjellsbehandling. Samtidig trekker hun fram prinsippet om at alle skal ha individuell behandling av sine saker, noe både hun og advokaten mener ikke har skjedd.

Kjæresten til Maria Amelie, Eivind Trædal, sier han er sjokkert over det som har skjedd. “Jeg kan ikke skjønne at hun ble arrestert som en kriminell. Hun har levd offentlig siden hun ga ut boken sin, og hun har dessuten saken sin inne til behandling. Det kan ikke være nødvendig med åtte politifolk for å pågripe én jente”, sier Trædal, som er journalist i Klassekampen.

Også Amnesty International reagerer skarpt etter pågripelsen. «Det er ironisk at det skjer på Nansenskolen i Nansenåret. Nansen fikk nobelprisen for sitt arbeid for flyktninger. Dette er skammelig», sier generalsekretær John Peder Egenæs i Amnesty International Norge.

Innvandringspolitisk talsmann Heikki Holmås i SV reagerer kraftig på pågripelsen. «Det er fullstendig mangel på sammenheng i innvandringspolitikken når vi den ene dagen klager på manglende kompetanse hos innvandrere og den neste pågriper og kaster ut innvandrere med den kompetansen vi etterlyser. Hun ville være en ressurs for oss», sier Holmås, som legger til at «Det absurde er at hun under normale omstendigheter kunne søkt om opphold i Norge fra Russland, siden hun har spesialistkompetanse.»

SV bør umiddelbart trekke seg fra regjeringen. Ellers hvor dypt skal partiet synke? Hvilke prinsipper sitter det igjen med? En klar grense må trekkes. Det som teller er hva partiet nå gjør, ikke hva deres representanter sier.

Statssekretær Løseth understreker overfor Dagbladet at det er «likhet for loven.» «Alle utlendinger som oppholder seg i Norge må regne med å blir returnert. Amelie har gjort det klart i offentligheten at hun ikke ønsket å returnere frivillig. Derfor valgte man å gå fram slik», sier Løseth. Men da bør vel heller loven forandres.

Statssekretær Pål Lønseth i justisdepartementet, som forsvarer den skammelige behandlingen av Maria Amelie, var tidligere statsadvokat. Da bestemte han at Aker Kværner ikke hadde gjort noe galt ved å arbeide med 700 mann på den illegale Guantanamo-basen. Dermed ble politietterforskningen lagt ned. Det er klart Maria Amelies gjerninger er langt mer alvorlige.

Da han henla Guantanamosaken mente Statsadvokat Lønseth at å etterforske Aker Kværner på Guantánamo ikke var ressursmessig forsvarlig: «Det er ingen tvil om at en etterforskning i nærværende sak vil innebære at andre saker…..vil måtte …ligge», skrev Lønseth. Alt henger sammen med alt.

Tenk deg at igår hadde hun drømmer, planer, en fremtid i Norge. Idag går alt i oppløsning. Tror det er veldig få som kan forstå hvordan hun har det – sjokket, usikkerheten og maktløsheten men de fleste burde klare å ha nok innsikt til å forstå at situasjonen oppfattes som helt jævlig, urettferdig og deprimerende. Presset på Maria Amelie er enormt. Send støttebrev til henne på mottaket eller gjennom hennes advokat.

Marias advokat Brynjulf Risnes bekrefter at Maria nå sitter i varetekt. Han frykter Justisdepartementet vil deportere Maria til Kaukasus i løpet av to dager og at regjeringen på forhånd har planlagt og arrestere henne på kvelden imens befolkningen «sover». Der tar regjeringen grundig feil!

Reaksjonene etter pågripelsen av Maria Amelie er mange og sterke. Allerede torsdag ettermiddag er det tillyst demonstrasjoner til støtte for henne. Klokken 17.00 torsdag ettermiddag er det tillyst demonstrasjoner både på Torgallmenningen i Bergen, utenfor Justisdepartementet i Oslo, på Domkirkeplassen i Stavanger, i Trondheim og i Tønsberg, hvor man på torvet vil ha appeller og musikalske innslag.

Pågripelsen av Maria Amelie har engasjert nett-Norge og utløst flere støtte- og underskriftkampanjer for å slippe henne fri. Støttegruppene for å slippe Maria Amelie fri florerer i diverse nettsamfunn etter pågripelsen i går kveld. På Facebook alene er det opprettet flere grupper til støtte for Amelie. I løpet av få timer natt til torsdag meldte flere tusen seg inn i Facebook-grupper til støtte for Maria Amelie. Facebook- fangruppen «Sett Maria Amalie fri» har passert 21.300 medlemmer, mens den åpne gruppen «Slipp Maria Amelie fri!» nærmer seg 5.600 medlemmer. I tillegg pågår det en underskriftkampanje på Underskrift.no, der mer enn 4.300 nettbrukere allerede har signert med sitt navnetrekk så langt.

Antall underskrifter og støtteerklæringer øker med flere hundre hvert femte minutt, og vil med stor sannsynlighet fortsette å øke utover dagen. Og om ikke det er nok, så har mange Facebook-brukere byttet ut sitt eget profilbilde og erstattet det med et bilde som viser Maria Amelie for å vise sin støtte.

Arrestasjonen av Amelie har skapt ekstra blest rundt boken hun ga ut, men forlaget vil ikke spekulere i om hvorvidt hendelsen vil påvirke boksalget. «Det er for oss fullstendig underordnet dette med boken. Nå tenker vi bare på Maria og hennes ve og vel. Vi vil hjelpe henne så godt vi kan dersom det blir behov for det. Nå ligger jo saken hos advokaten hennes, men om vi kan trå støttende til, vil vi gjøre det», sier presseansvarlig i PAX Forlag, Alexander Opsal. Nå håper forlaget at det mobiliseres slik at Amelie slipper å bli kastet ut av Norge.

«Vi er alle sjokkert over pågripelsen og følger med minutt for minutt på det som skjer. Vi tenker veldig på henne og er klare til å stille opp når som helst», sier  Opsal.

Det internasjonale fribynettverket International Cities of Refuge Network (ICORN), som blant annet ble startet av forfatteren Salman Rushdie  etter at han selv måtte gå under jorden, har dessuten besluttet at de vil forsøke å finne en friby, som vil si byer som tar del av det internasjonale nettverk som gir husly til forfattere og andre skribenter, som forfølges i deres hjemland, til Amelie. Blant medlemmene er Stavanger, Århus, Gøteborg, Barcelona, Frankfurt, Edinburgh, Mexico City, Gøteborg, Barcelona og Frankfurt.

«De har vært i kontakt med henne om dette før, og nå som situasjonen er akutt, vil de umiddelbart forsøke å finne en løsning. Aktuelle byer kan være Ljubljana eller Amsterdam», sier Rune Berglund Steen Antirasistisk Senter.

Amelie støttes ikke fordi hun har mastergrad, snakker godt norsk eller er en «mønsterinnvandrer», men fordi man unner alle andre papirløse som har flyktet fra sitt hjemland som mindreårige samme behandling. Amelies tilfelle er bare nok et eksempel på at norsk asylpolitikk er inhuman og feilslått.

Her blir Maria arrestert:


Stå opp for demokratiet! Det er nå eller aldri! Demonstrer for Maria sin frihet!

Årets Nordmann 2010 er arrestert

Maria Amelie er pågrepet av politiet

– Maria Amelie pågrepet av politiet

Her blir Maria Amelie pågrepet

– Maria Amelie har gitt et ansikt til de ansiktsløse

En suksesshistorie? Saken om Maria Amelie i A-magasinet

UDI: Gjorde oss ferdig med saken for syv år siden

Alle trodde Maria var norsk

NTNU: – Svikt i rutinene

Vil demonstrere for Maria Amelie i tre byer

Her arresteres Maria Amelie

Kjæresten: – Frykter Maria Amelie kan bli sendt ut i natt

Amnesty om Maria Amelie-pågripelse: – Skammelig!

Statssekretær: – Maria Amelie er ikke noe typisk tilfelle

Maria er ulovlig i Norge: – Ikke kult å være redd politiet

«Ulovlig norsk» revet vekk fra bokhyllene

Amelie: – Trodde ikke det var sant

Kledd naken og kroppsvisitert

Massiv nettstøtte til Maria

Maria Amelie skal sendes ut av Norge

Maria Amelie planla flukt

– Har ikke beskyttelsesbehov

Vil demonstrere for Maria Amelie i tre byer

PAX Forlag: – Vi er alle i sjokk

– Plutselig var jeg omringet

– Ring advokaten min!

Posted in Flyktninger, Norge | 1 Comment »