Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for the ‘Klima og miljø’ Category

Husk: Klima-St. Hans

Posted by Fredsvenn den juni 20, 2011

Gratisarrangement på St. Hanshaugen den 23. juni kl 17.00 – 23.00. Ta med dine venner og bli med på årets viktigste klimafest! Det blir grilling og gøy, politikergrill, musikk og støy – alt for klimaet.

Klima-Sankthans

KlimaSankthans arrangeres for å samle klimaengasjerte om en positiv feiring. KlimaSankthans er basert på frivillig innsats, og er helt gratis. Vi håper du vil sette pris på vår kombinasjon av musikk, humor, avslapping og alvor!

KlimaSankthans ble arrangert første gang i 2010, hvor den anerkjente klimaforskeren James Hansen var hedersgjest. I år er fokuset rettet mot høstens kommunevalg. Målet er å gjøre KlimaSankthans til en årlig begivenhet som sprer seg til flere byer i Norge.

KlimaSankthans 2011

Posted in Aktuelt, Klima og miljø | Leave a Comment »

Rovdyrforliket 2011

Posted by Fredsvenn den juni 16, 2011

Ulv drept dyr (Foto: Løchen, Per/SCANPIX)

Ulv i snøen (Foto: Liv Engholm/NRK)

https://blikk.files.wordpress.com/2011/06/bjc3b8rn01nett.jpg?w=300

Folk er ikke så dumme som politikerne og mediene vil ha det til. TNS Gallup har  i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) nylig utført den største undersøkelsen som noen gang er gjort om nordmenns holdning til rovdyr.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse gjennomført av TNS Gallup hvor et landsdekkende panel på 4000 personer har deltatt, inkludert et spesialutvalg på 1000 personer fra fire regioner som har store rovdyr. Folk i 35 rovdyrutsatte kommuner har blitt spurt, og svarene er sammenlignet med hva folk i resten av landet mener.

Undersøkelsen fokuserer på holdninger til rovdyr og forvaltning av rovvilt, og med bakgrunn i svarene har NINA særlig sett på forskjellene mellom bygd og by, og mellom rovdyrområder og resten av landet.

Et betydelig flertall i befolkningen vil ha bestander av bjørn, jerv, gaupe og ulv som er minst på dagens nivå, og mange ønsker større bestander. Også i rovdyrområder er folk stort sett positive til bestandene av rovdyr.

Hele 2/3 som bor i rovdyrutsatte områder mener dagens bestandsmål for ulv er akseptabelt eller bør økes, ifølge en undersøkelse. Blant dem som ikke bor i slike områder, mener 85 prosent det samme. Undersøkelsen forteller også at 53 prosent av alle spurte at de vil akseptere ulv i nærheten av eget bosted.

Ifølge forskerne viser undersøkelsen at det er ulvemotstanderne som roper høyest. ”De fleste som er veldig mot ulv, mener det mye sterkere enn de som mener det motsatte”, sier seniorforsker Ketil Skogen. Det kan derfor virke som om våre rovdyr er uvelkomne selv om det er det motsatte som er realiteten.

Ulvene som lever på grensen mellom Norge og Sverige har vært gjenstad for stor debatt i lengre tid. Ulvemotstandere mener at ulvene oppholder seg så mye i Norge at de må regnes som ”norske” og at antallet er så høyt at det må gis fellingstillatelse. Det er antatt fra Statens Naturoppsyn at det kan dreie seg om rundt 15-20 såkalte grenseulver før ynglingen i sommer.

Ulven i Norge og Sverige er innavlet gjennom generasjoner. Nå sliter stammen med misdannelser. Under obduksjon er det påvist at enkelte har hatt misdannelser som kan knyttes til innavl. Både testikkel i buken, feil i ryggraden og misformet nyre er blant funnene.

De skandinaviske ulvene stammer fra kun fem dyr som ikke er i slekt med hverandre. Ulvene i stammen har vært mer i slekt enn to søsken er. Dette har gitt mye innavl i generasjon etter generasjon.

En fersk svensk rapport om genetisk forsterkning av ulvestammen bestilt av svenske myndigheter viser at ulvepopulasjonen i Norge og Sverige ikke er genetisk livskraftig og at ulvestammen er truet.

Den norske ulvebestanden må økes med flere hundre dyr for at den skal være levedyktig på lang sikt. Den skandinaviske ulvebestanden må økes til mellom 3.000–5.000 dyr, mens den norske ulvebestanden bør økes fra cirka 35 dyr til et sted mellom 300 til 500 fastslår den internasjonale forskningsrapporten.

Totalt er det påvist mellom 27 og 32 ulver, som kun lever i Norge, mens mellom 9 og 12 har tilhold i grenserevirene. Det er hittil påvist tre revir på tvers av riksgrensen mot Sverige. I Sverige finnes det i dag cirka 210 ulver, i Finland cirka 150, mens det i Norge er et sted mellom 33 og 39. Forskerne mener altså at det må til en drastisk økning for å sikre ulvebestanden.

I Sverige har det blitt skutt rundt 50 ulver i den lisensierte jakten i de siste årene. Den svenske ulvejakten har fått EUs miljøkommisær Janez Potocnik og hans medarbeidere til å gå i taket. De har satt igang en brevveksling med den svenske miljøvernministeren Andreas Carlgren for å få svar på hvorfor Sverige tillater jakt på det utryddingstruede rovdyret stikk i strid med EUs miljølovgivning.

I en pressemelding gjengitt i den svenske avisen Dagens Nyheter heter det blant annet: ”Dessverre er deler av Sveriges ulvepolitikk uforenlig med EUs regler for bevaring av rovdyr. Mest urovekkende er godkjenningen av lisensjakt til tross for at ulven ikke har en fordelaktig bevaringsstatus.”

Potocnik har også truet med formell anmeldelse av den svenske regjeringen for å ha tillatt jakten uten å ha forankret sin begrunnelse på jakten i det miljøkommisæren kaller ”vitenskapelige fakta.”

EU har liten eller ingen forståelse for begrensningen av ulv i Sverige. Blant annet fordi taket på 210 dyr anses som for lavt. Andre EU-land har langt større stammer på sine territorier. Både Spania, Romania og Hellas har mer enn 2.000 ulver hver seg, og i Delstaten Minnesota i USA har man 3.000 ulv på et område som bare er halvparten av hele Sverige. Her bor det riktignok også bare halvparten så mange mennesker som i Sverige, men forskjellen i antallet ulver er likevel stort.

”Det begynner å bli liten tid, og det er mye som tyder på at det ikke er berettiget å jage ulv i dagens situasjon”, sier miljøkommisærens pressetalsmann Eric Degerbeck til Dagens Nyheter.

Den svenske regjeringens rovdyrutredning har nå, etter at de har fått kritikk for rovdyrforvaltningen sin av EU-kommisjonen, foreslått en dobling av den svenske ulvebestanden.

I Norge er Rovdata en selvstendig enhet i Norsk institutt for naturforskning (NINA), og har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Høgskolen i Hedmark er gjennom overvåkingsprogrammet gitt ansvaret for registreringer i felt og overvåking av stasjonære ulver, som familiegrupper, par og enkeltdyr.

Ifølge Rovdyrsenteret i Namsskogan er det Stortinget som bestemmer hvor mye rovdyr som skal finnes i Norge, og hvordan rovdyrene skal administreres eller styres (forvaltes). Vanligvis foreslår Regjeringen en løsning som Stortinget tar stilling til, men de tre regjeringpartiene mener veldig forskjellig i rovdyrsaken, noe som har ført til at Regjeringen har bedt alle partiene på Stortinget om å diskutere seg fram til en avtale som alle partiene kan være enige om.

Diskusjonene har foregått hele våren, men har nå blitt avsluttet. Det viste seg at partiene ikke klarte å finne et annet kompromiss eller løsning enn det som ble avtalt i 2004. Derfor gjelder det fortsatt at det i Norge årlig skal fødes 3 kull med ulv, 39 kull med jerv, 65 kull med gauper og bjørn ble redusert med to ynglinger, til 13 kull, noe som langt fra vil føre til at bestandene skal være levedyktig på lang sikt.

I forhandlingene sto Frp, Høyre og Senterpartiet sammen mot de andre stortingspartiene for å redusere rovdyrbestanden og få en mer lokal forvaltning. Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti la seg på linjen til Sosialistisk Venstreparti.

Ifølge det nå besluttede rovdyrsforliket vil bestandsmålene for jerv og gaupe være, som besluttet i rovviltforliket i 2004, på henholdsvis 39 og 65 årlige ynglinger. Rovviltforvaltningen skal skje på en slik måte at antallet ynglinger holdes så nær bestandsmålet som mulig.

Forliket innebærer blant annet at det er satt en øvre grense på antall bjørn i Norge. Bestandsmålet for bjørn settes til 13 årlige ynglinger. Det skal tilstrebes et jevnere forhold mellom binner og hannbjørn enn i dag, og det settes et tak på antall hannbjørn slik at dette ikke skal overstige 1,5 ganger antallet binner. Dog ikke slik at uttak av hannbjørn tas innenfor binneområdene. Antall binner settes til 6,5 pr yngling.

Det skal med andre ord tas ut hannbjørn slik at det ikke er mer enn 1,5 hannbjørn per binne og 6,5 binne per yngling. Det gir et makstall på 212 bjørn. Dette på tross for at bjørnen har status som sterkt truet på den nasjonale rødlisten.

Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen mener den nye rovdyrpolitikken vil skape større trygghet for innbyggerne og husdyr som bor i rovdyrutsatte områder. «Nå er det duket for den største bjørnejakten som har skjedd i moderne tid», sier han.

Partiene besluttet å utsette spørsmålet om det langsiktige bestandsmålet for ulv til 2013. Årsaken til dette er at regjeringen skal bli enige med Sverige om en bestandsregulering og fordeling av grenseulv.

Forliket innebærer også en utvidet nødvergerett. Rovdyr kan nå avlives for å beskytte hund ved direkte angrep av rovdyr. Dessuten blir det sterkere lokal styring. Et flertall i Stortinget ønsker at de lokale rovviltnemdene skal få større makt på bekostning av det rovdyrvennlige Direktoratet for Naturforvaltning.

Tapet av naturmangfold er et stort problem, internasjonalt og her til lands. Med dagens mål for ønskede antall rovdyr i Norge, er ulv og bjørn dømt til et evig liv på den norske rødlista over trua dyrearter.

Styreleder Arne Flor i Foreningen Våre Rovdyr (FVR), en landsomfattende organisasjon som arbeider for livskraftige bestander av rovdyr i Norge, kaller forliket for «historisk med vond smak.»

«Stortingsforlik eller ei — dette er regjeringens ansvar og regjeringens fallitt. Stoltenberg-regjeringen reduserer med overlegg bestandsmålet for bjørn slik at det enda mindre enn før kan kalles en bestand», sier Flor, som hevder forliket er i strid med naturmangfoldloven, grunnlovens paragraf 110b og Bernkonvensjonen.

«Dette er fallitterklæring av regjeringen at man nå har bestemt seg for å bryte lover og konvensjoner og neglisjere det store folkeflertallet som ønsker levedyktige bestander av rovdyr i Norge», hevder Flor. «Verden har vel knapt sett maken til behandling av rødlistede arter fra et land som skryter for en hel verden av å være en miljønasjon», legger han til.

For Natur og Ungdom er det viktigste at vi stopper tapet av norsk artsmangfold. Derfor kan vi ikke godta at bestandsmålene for bjørn og ulv senkes. Natur og Ungdom mener at Norge har et stort ansvar for å ta vare på sine rovdyr, og hvis målet er bærekraftige bestander av ulv og bjørn, må det miljøfaglige veie tyngst når man skal avgjøre hvor mange dyr som skal skytes.

Inndeling i forvaltningsregioner

NINA Rapport 650 – Om rovdyr på landet og i byen

Stor undersøkelse om holdninger til rovvilt

Bygdefolk sier ja til ulv

Bygdefolk vil også ha rovdyr

Fire av fem vil ha ulv

2 av 3 vil ha ulv på bygda

Ulvene sliter med helsa

EU krever svar om ulvejakt

EU truer med å anmelde ulvejakt

Fritt vilt?

Vil ha 500 ulver i Norge

Full skjæring om norsk rovdyrpolitikk

Her er det nye rovdyrforliket

Landbruksministeren endelig fornøyd

Solheim: – Legger grunnlag for varige rovdyrstammer

Bjørke: – Forliket ser lovende ut

Naturvernforbundet frykter for bjørnene

Rovviltforliket: Her er hele teksten

Partiene på Stortinget enige om rovdyrforlik

Eventyr og evaluering av rovdyrforliket

Kaller rovdyrforliket en fallitterklæring

Om forvaltning av ulv og ulvesoner

Forliket som forsvant

Natur og Ungdom: Redd-resten

Hva er levedyktig bestand?

Blikk – Fritt vilt?

Posted in Klima og miljø, Norge | Merket med: , , , , , , , , , , , , | 1 Comment »

Se Rune Andersen som Jens Stoltenberg i klimarettssak

Posted by Fredsvenn den mai 14, 2011

Nå, på Spikersuppa i Oslo lørdag den 4. juni kl. 12.00-13.00, blir det rettssak mot Jens Stoltenberg. Ikke en ekte rettssak, akkurat. For det hele skal være et gateteater, hvor komiker Rune Andersen, kjent for sine Stoltenberg-parodier, skal spille Jens Stoltenberg. Johannes Joner, en kjent skuespiller, skal være dommer.

Stoltenberg må forsvare den svake norske klimapolitikken, som angripes av blant andre Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender og den verdenskjente klimaforskeren… James Hansen.

Han må også forsvare seg mot påstander om at han bryter grunnlovens paragraf 110b:

«Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.»

Du som publikum spiller også en viktig rolle! Det vil bli utdelt dommerklubber til dere som ser på, og det er om å gjøre å lage mest mulig lyd for de du heier på og støtter.

Velkommen til klimarettssak under Oslo Miljøfestival lørdag den 4. juni

Posted in Klima og miljø | Leave a Comment »

USA slakter klimapanelet

Posted by Fredsvenn den april 28, 2011

I USA har man forsøkt å legge ned FNs Klimapanel (IPCC), som sammen med Al Gore vant Nobels fredspris i 2007, ved å ikke lenger gi finansiell støtte, noe som er dårlig nytt for IPCC, som er avhengig av frivillig finansiering.

Leder av Nobelkomiteen, professor Ole Danbolt Mjøs, begrunnet tildelingen med at Al Gore som enkeltperson og FNs klimapanel har spredt større kunnskap om de alvorlige klimaendringene som truer vår klode og at faren for kriger og konflikter mellom stater vil kunne øke som følge av klimaendringene.

Samtidig har USA uttrykt at man ønsker at IPCC skal slutte å gi ut sine klimarapporter og i USA har Obama mistet sine nærmeste klimarådgivere ettersom deres lønninger ble fjernet under budsjettbehandlingen.

Begrunnelsen fra saksordfører Blaine Luetkmeyer var følgende: ”IPCC er gjennomsyret av sløsing og svindel, og beskjeftiget med tvilsom vitenskap, noe som er det siste hardt arbeidende amerikanske skattebetalere bør betale for.” Men i 2010 vurderte en rekke vitenskapsakademier hvor alvorlige klimaendringene er og hva som bør gjøres. Hovedkonklusjonene var svært samstemte og i tråd med FNs klimapanel.

Uttalelsene fra akademiene er svært forskjellige i formen. De spenner fra en kort rapport på et par sider, som er undertegnet av elleve akademier, til flere tykke rapporter fra akademier i USA. I Storbritannia har både The Royal Society og The Geological Society uttalt seg om klimaendringer.

For Statens forurensningstilsyns (SFT) direktør, Ellen Hambro, stemmer i med Ciceros forskningsdirektør at «IPCC er vitenskapssamfunnets totale sammenfatning av kunnskapsstatus om klima» og gir velkjent beskrivelse av IPCCs omfattende evalueringssystem.

«At verdens største økonomi ønsker å kutte sin støtte til IPCC er mildt sagt urovekkende. Vi står midt oppi en klimakrise og da trengs finansiering av internasjonal klimaforskning. I en tid hvor det haster å få på plass en global klimaavtale, og arbeidet med å nå 2-gradersmålet må begynne, sender USA ut signalersom undergraver verdens behov», sier Bjørnar Sandberg, sentralstyremedlem i Natur og Ungdom.

Dette er noe ganske annet enn det man forventet da FNs generalsekretær Ban Ki-moon ba om sterkere lederskap fra USA i klimasaken i forkant av valget høsten 2008.

Dette etter at George W. Bush hadde begynt sin karriere som president ved å erklære at Kyotoprotokollen ikke ville bli fulgt opp i USA, en av de få tingene han overholdt. Da hadde det republikanske flertallet i Kongressen i USA allerede avvist klimaavtalen.

«Hele verdenssamfunnet venter på et sterkere lederskap fra USA», sa FNs generalsekretær da 20-årsdagen for opprettelsen av FNs klimapanel (IPCC) ble markert i Genève. Også Rajendra Pachauri, som er leder for FNs klimapanel, sa han forventet en markant endring i USAs klimapolitikk etter valget.

Krever ny klimagiv i USA

USA kutter støtten til klimaforskning

Vitenskapsakademier støtter FNs klimapanel

 

Posted in Klima og miljø | Leave a Comment »

Ja til samfunnsansvar

Posted by Fredsvenn den april 3, 2011

Regjeringen ønsker ikke å gripe inn mot statlig eide selskaper som ikke opptrer miljøvennlig. SV, Sp og Ap mener aktivt eierskap kan nøye seg med å formulere forventninger. De vet tydeligvis ikke hva klassekamp og klasseinteresser er. Dette har de glemt. Innerst inne er de råkapitalister som gjør det de tjener på – koste hva det vil. Men har vi lyst til å leve i et rikt, men uanstendig land? Det bør være spørsmålet vi har i bakhodet.

LES: Ny rødgrønn eierskapspolitikk: Ser oljesand som miljøsatsing

LIVSSVIK? Statoil på ”tiltalebenken” – en stuntrettssak på Litteraturhuset

Norge ut av canadisk oljesand

Klimanasjonen Norges Akilles

Statoils kaspiske eventyr – bedrifters samfunnsansvar i møte med undertrykkende regimer

Månelandingen – falske forhåpninger som har latt Norge fortsette sin fatale oljepolitikk

Olje eller idealer? Norge i verden: Idealist eller realist?

5 punkter for et bedre samfunn

Posted in Klima og miljø, Norge | Leave a Comment »

Stor lekkasje ved atomkraftverk i Canada

Posted by Fredsvenn den mars 17, 2011

Flere tusen liter radioaktivt vann har lekket ut i Lake Ontario etter en ulykke ved et atomkraftverk i Canada, opplyser canadiske myndigheter. Hele 73.000 liter radioaktivt vann skal ha lekket ut i Lake Ontario fra atomkraftverket. Lekkasjen skal nå være stanset. Men både kraftselskapet Ontario Power og Canadas atomsikkerhetskommisjon hevder ulykken kun har hatt ubetydelige følger for miljøet og at den ikke har hatt noen følger for folkehelsa. Uansett så sier det en hel del om – atomkraftsikkerhet.

Posted in Klima og miljø | Leave a Comment »

Rekordsmelting på Grønland

Posted by Fredsvenn den mars 17, 2011

Den grønlandske innlandsisen har smeltet spesielt raskt i 2010. Smeltingen bidrar til at havet stiger.

Den lange smelteperioden på Grønland har i hovedsak påvirket områder sør og vest i landet

Data fra Gravity Recovery and Climate Experiment (GRACE) som viser massebalanse i isen på Grønland og Antarktis i årene 2002 til 2009, bekrefter at ikke bare har betraktelige mengder is smeltet på begge breene; tempoet i nedsmeltingen øker også.

Smeltingen på Grønland startet tidlig i 2010 og fortsatte i 50 dager lengre enn vanlig, melder NASA. I tillegg falt det lite snø som kunne dekke opp for istapet. 2010 var et rekordår for isbresmelting, som nå skjer raskere enn det beregninger har forutsett, på Grønland.

Den lange smelteperioden har i hovedsak påvirket områder sør og vest på Grønland. Vannet fra nedsmeltingen renner ut i havområdene rundt Nordpolen og det er forventet at havnivået vil stige, melder NASA.

Den store bekymringen knyttet til klimaendringer i Arktis er hvilke
konsekvenser de vil kunne få for Golfstrømmen. Det er takket være den at
det er levelig på våre breddegrader.

Andre forhold som bekymrer klimaforskerne er hvilke konsekvenser det vil ha at det blir mindre is ved polene til å absorbere sollys, at varmere hav vil binde mindre CO2 og at en permafrosset tundra under opptining vil frigjøre den farlige klimagassen metan.

Antarktis er verdens største kilde til landfast is etter Grønland, men anses som mer motstandsdyktig mot kollaps. Mot slutten av århundret kan Grønland ha bidratt til en 50 centimeters havstigning i gjennomsnitt, mener mange eksperter.

Dette er det dobbelte av spådommene i rapporten FNs klimapanel la frem i 2007. De tok med smelting fra isbreer og varmeutviding av vann i beregningen, men ikke issmelting på Grønland.

En økning på én meter i havnivået vil ødelegge mange øynasjoner og ramme flere deltaområder hardt.

Interaktivt: Når isen smelter

Is smelter på Grønland og i Antarktis

På Grønland smelter isen med rekordfart

Rekordsmelting på Grønland

Grønlandsisen smelter i rekordfart

Norge hutret, men verden svettet i 2010

Laveste Arktis-is på 30 år

– Fant olje ved Grønland

Skal bore olje utenfor Grønland

Verdenshavene stiger ujevnt

Dsjengis Khan endret klimaet

Posted in Klima og miljø | Leave a Comment »

Norge har investert oljepenger i Japans atomkraftindustri

Posted by Fredsvenn den mars 16, 2011

https://i1.wp.com/www.aftenbladet.no/dynamic/00373/Atomkraft-cover_373697p.jpg

Statens Pensjonsfond Utland – det såkalte oljefondet – har investert 89 milliarder kroner fordelt på 1.323 japanske selskaper. Oljefondets eierskap tilsvarer 0,83 prosent av Tokyo Electric Power Co (TEPCO), noe som vil si at det har blitt investert flere milliarder i det japanske selskapet som eier atomkraftverket Fukushima Daiichi i Fukushima i Japan.

Det er dette kraftverket som fredag både ble rammet av jordskjelv og tsunami, og natt til tirsdag norsk tid ble rammet av en ny eksplosjon og brann. Tre av de fire reaktorene på atomkraftverket skal ha eksplodert, og selskapet selv melder at de ikke kan utelukke at det har skjedd en nedsmelting. To av bygningene er allerede i ruiner etter voldsomme eksplosjoner. Andre herjes av brann.

Satsingen på TEPCO er en av de desidert største enkeltinvesteringene i landet, da verdien har blitt vurdert til drøye 1,6 milliarder kroner. Men tallene er noe usikre ettersom oljefondet kun oppgir investeringene sine i forbindelse med årsrapportene.

«Vi kommenterer ikke eierandeler i enkeltselskaper, men på fredag offentliggjør vi vår årlige beholdningsliste og da vil svaret på spørsmålet foreligge», sier kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth. Men det at Oljefondet av prinsipp ikke kommenterer enkeltinvesteringer har medført kritikk fra flere ettersom det viser mangel på gjennomsiktighet.

Norge eier også 0,54 prosent av Tohoku Electric Power, som sammen med TEPCO driver flere atomanlegg i det jordskjelvrammede området. Dette til tross for at de fleste norske politikere stort sett stiller seg negative til atomkraft.

Rødt vil begrense oljefondet, som eier deler av atomverket som holder verden på pinebenken. Rødt krever nå at oljefondet må selge seg ut og de vil innføre et forbud mot å investere i atomkraft i oljefondets etiske retningslinjer. I dag har oljefondet kun forbud mot å investere i selskaper knyttet til produksjon av atomvåpen.

«Katastrofen ved kraftverket i Japan viser at miljørisikoen forbundet med atomkraftverk er alt for stor. Norge bør jobbe for at verden gjøre seg mindre avhengig av atomkraft og heller investere i fornybar energi», sier leder i Rødt Turid Thomassen, som mener at det utvises en dobbeltmoral når staten investerer i atomkraftverk.

Thomassen mener at oljefondet istedet bør konsentrere seg om å satse på utvikling av fornybare energikilder som bølger, vann og luft. «Om vi skal forvalte ressursene på denne jorden over tid kan vi ikke forvente at alle folk i verden skal komme opp på samme energinivå som vi har i vesten i dag. Så vi må redusere forbruket her hjemme og støtte opp om teknologien i utviklingsland, sier hun.

Dersom Rødt skulle vinne frem og oljefondet blir tvunget til å selge seg ned vil det etter alle solemerker bety at Norge må ta et solid tap på investeringene. Som en følge av katastrofen har aksjekursene dundret i bakken. Mandag stupte TEPCO med vel 24 prosent noe som tilsvarte et verdifall for Norge på vel en halv milliard, og tirsdag ble det et ytterligere fall på vel 25 prosent. Aksjestupet tirsdag var maksimalt da det er innført begrensninger på hvor mye aksjen kan falle fra dag til dag.

De store problemene som nå er knyttet til atomanlegget vil med all sannsynlighet også ytterligere forringe aksjonærenes verdier. Men et slikt brannsalg ser imidlertid ikke ut til å skremme Rødt. «Oljefondets opptreden som kynisk spekulant på verdens børser må ta slutt», sier Thomassen, som stiller spørsmålet om «nordmenn virkelig ønsker å bli rike på kraftverk som nå kan ødelegge Japans natur for hundrevis av år fremover.»

Ettersom oljefondet kun oppgir investeringene sine i forbindelse med årsrapportene tas det forbehold om at eierskapet kan ha endret seg.

Nordisk energisamarbeid

Men selv om vi i Norge ikke har egne atomkraftverk så benytter også vi oss av denne type produksjon. Det nordiske kraftsystemet hadde en samlet produksjon på 369,7 TWh (milliarder kilowattimer) i 2009. Vannkraft utgjorde 56 prosent, kjernekraft 19 prosent, annen varmekraft 22 prosent og vindkraft snaue 3 prosent. Forbruket var i 2009 lavere enn året før i både Norge og Norden.

Til nå i år er en sjettedel av strømmen som er brukt i Norge, importert. Nettoimporten av strøm fra Sverige, Danmark, Nederland og Russland var på 4,5 milliarder kilowattimer til og med uke 9.

Nettoimporten til Norge fra fra Danmark (hovedsaklig kullkraft og vindkraft) er til nå i år på 1,2 milliarder og fra Nederland på 0,9 milliarder kilowattimer (mye gass). Russland bidro med litt vannkraft.

Det meste av den importerte strømmen kommer over grensen fra Sverige, der kjernekreft i et normalår utgjør 45 prosent av produksjonen. En kan dermed gå ut fra at rundt halvparten av strømmen som går til Norge fra Sverige er produsert i atomreaktorer.

Svensk kjernekraft sikrer lys i norske lamper og gir nordmenn lavere strømregninger på vintrer som denne. Den svenske regjeringene gikk i fjor vekk fra at landet skal avvikle bruken av kjernekraft.

Siden Norge er en del av den nordiske kraftmarkedet der kjernekreft samlet utgjør en femtedel, blir også kjernekraftskeptiske Norge avhengig av denne energiformen.

Store deler av Sør-Vestlandet og Midt-Norge er nå avhengige av å importere svensk kjernekraft og et brått bortfall av kjernekraft ville ha vært alvorlig for det nordiske systemet.

Når flere svenske kjernekraftverk i fjor var ute for revisjon fikk det store konsekvenser for strømprisen spesielt i Midt-Norge og Nord-Norge. Eksport til Sverige var også med og tappet ned de norske vannmagasinene.

Den store forskjellen fra sist vinter er at svenske kjernekraftverk da hadde store driftsproblemer. Driftsproblemer og ombygginger av svensk kjernekraft ga i 2009 lav produksjon og prisrekorder i kraftmarkedet.

Om situasjonen hadde vært tilsvarende i år ville utsiktene vært dystrere. Forbrukerne ville ha fått høyere strømpriser og enda værre: Det spørs om man ville ha klart å levere nok kraft.

«Den såpass stramme situasjonen skyldes to år på rad med lite nedbør og dessuten at vi mistet så mye av kjernekraften under fjorårets vinter. Det hadde nok ikke vært lys i norske lamper om det ikke var for kjernekraften nå i vinter», seier Ole Gabrielsen som er konserndirektør for energi i Lyse.

Sverige har i alt 10 atomreaktorer. I 1979 stemte svenskene i en folkeavstemning for å avvikle kjernekraften. Riksdagen stadfestet vedtaket året etter. Men tidsfristen har stadig blitt utsatt. Vedtaket ble til slutt endret i fjor sommer da regjeringen åpnet for å erstatte de gamle reaktorene med nye, noe som skjedde uten stor debatt.

Politikerne har stadig skubbet avgjørelsen om å avvikle kjernekraften framfor seg, og dette var siste spikern i kista, men det skal ikke bygges flere kjernekraftverk enn man allerede har.

Det har ikke vært noen stor folkelig engasjement rundt dette. Saken var heller ikke på agendaen før det siste valget, noe som ifølge Anna Wolf i Svenska Naturskyddsföreningen trolig kom av at det var intern strid om kjernekraft både i Socialdemokraterna og Centerpartiet. Men nå har jordskjelvet i Japan igjen aktualisert spørsmålet om kjernekraft.

I Finland, hvor man også baserer seg på kjernekraft, utgjør denne type produksjon 30 prosent. Det var rekordhøy kjernekraftproduksjon i 2009 med 23 TWh. Et flertall av danskene mener nå at landet bør gjøre som Litauen og satse på atomkraftverk.

Jon Samseth, som er professor i energifysikk ved Universitetet i Akershus (HiAK), hevder energiproblemene i Bergensområdet ikke blir løst ved å bygge en kraftlinje. Kjernekraft er på sikt det mest fornuftige, mener han.

Men ifølge sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået (IEA), Nobuo Tanaka, har Norge gass-, vind- og vannkraft, noe som gjør at landet ikke trenger å bygge kjernekraftverk.

«Hvis vi skulle komme til å bygge kjernekraftverk i Norge, ville det i så fall være for å bidra til forsyningssikkerheten på det europeiske kontinentet», sier Tanaka.

«Når det gjelder Europa som helhet, er kjernekraft avgjørende for en sikker og bærekraftig energiforsyning. Og ettersom Europa blir stadig mer integrert, nærmer det seg ett felles energimarked», sier Tanaka, som nylig var i Oslo for å levere energibyråets rapport om Norges energipolitikk, som blant annet anbefaler å bygge gasskraftverk uten rensing.

«Norge har en svært viktig rolle og er ledende i utviklingen av fornybare energikilder, som vannkraft. Kjernekraft er selvfølgelig et alternativ, men vi vil ikke anbefale det for Norge», sier IEA-sjefen.

Til forskjell fra nabolandene Sverige og Finland har det aldri blitt bygget atomkraftverk i Norge. Men miljøbevegelsen måtte lenge kjempe mot krefter som ønsket at også vi skulle produsere strøm fra atomenergi. Likevel er det atomreaktorer både på Kjeller og i Halden.

Halden-reaktoren brukes til forskning, og halvparten av alt radioaktivt avfall som produseres i Norge, kommer derfra. Gjennom forskningen bidrar reaktoren til mer atomkraft andre steder i verden, noe som gir store miljøutfordringer i form av radioaktivt avfall og ulykkesrisiko. Derfor krever Bellona at Halden-reaktoren legges ned.

En ekspertgruppe vil nå innføre forurenser betaler-prinsippet for norsk atomavfall og etablere et eget organ for håndtering av slikt avfall. Begge tiltakene er tidligere lansert av Bellona.

Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer ble i dag oppnevnt av Kongen i statsråd som medlem av et utvalg nedsatt for å utrede sikker lagring av norsk radioaktivt avfall.

Rekordhøg import av svensk kjernekraft

Skal lagre norsk atomavfall

Bellona: – Dette har vi advart mot lenge

Sterk støtte til Bellona-krav

ATOMENERGI – Slaget er tapt – vi vil få atomkraft

IEA: Norge trenger ikke atomkraft

Norge importerer kullkraft, gasskraft og atomkraft

Foreslår atomkraft i Bergensområdet

IEA frykter atomskepsis

JAPAN – Krever at Norge selger atomkraftverket

Posted in Økonomi, Klima og miljø, Norge | Leave a Comment »

Japan – et synkende skip?

Posted by Fredsvenn den mars 15, 2011

naoto

JAPAN FACES NUKE CATASTROPHE AS RADIATION SURGES

Japans statsminister: – Hva i helvete er det som foregår?

AKKURAT NÅ: Slik er situasjonen ved Fukushima Daiichi-anlegget tirsdag formiddag norsk tid. Atomkraftverket har problemer ved alle de seks reaktorene. Grafikk: TOM BYERMOEN, VG

AKKURAT NÅ:

Slik er situasjonen ved Fukushima Daiichi-anlegget tirsdag formiddag norsk tid. Atomkraftverket har problemer ved alle de seks reaktorene.

Oljefondet har investert i japansk atomkraftverk

Alt om katastrofen her

Slik går det galt

– Japan ble advart i 2008

Atomkraftverk-eier tatt i løgn om sikkerheten

Japanerne er skeptiske til informasjonen fra myndighetene

– Sikkerheten var god nok

Hele 140.000 mennesker er evakuert. Mens folket flykter i panikk, risikerer 50 arbeidere ved de kriserammede kraftverkene livet for å redde Japan fra atomkatastrofen. De eneste som er igjen i avstengt, 30 kilometers sone rundt Fukushima-kraftverket er 50 arbeidere, som nå forsøker å stabilisere reaktorene. De kjemper en ensom og livsfarlig kamp mot de voldsomme atomkreftene – i et område uten strøm, vann og telefonforbindelse.

I ettermiddag ble hendelsene i Japan ifølge nyhetsbyrået AFP oppgradert til en kategori seks-katastrofe – på en skala som går til syv. Den eneste atomulykken som noen gang har blitt fått så høy gradering, er Tsjernobyl-katastrofen. Mislykkes jobben til de 50 arbeiderne ved atomkraftverket, kan den begynnende katastrofen få enorme dimensjoner.

«At det nå tilsynelatende er problemer med alle reaktorene ved Fukushima Daiichi-anlegget er svært alvorlig. Dette er en atomulykke som kan få store lokale konsekvenser, og hvor arbeidet rundt anlegget er vanskelig på grunn av strålingsfaren og brannen som var tidligere i dag», sier avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern, som sier «De 50 arbeiderne som er igjen på kraftverket gjør en svært viktig jobb.»

Japans ellers så avbalanserte statsminister, Naoto Kan, gikk i morges langt i å antyde at Japans skjebne ligger i hendene til de 50 arbeiderne på kjernekraftverket. «De setter seg selv i en ekstremt farlig situasjon. Likevel jobber de fortsatt med å pumpe inn vann for å kjøle dem ned. Vi håper jobben de gjør vil hindre en fortsatt spredning», sa han på en pressekonferanse tidlig i morges, norsk tid.

Fukushima Daiichi består av seks tilsynelatende anonyme, rektangulære bygninger som huser et av de 25 største kjernekraftverkene i verden. I de fire dagene etter at katastrofen rammet Japan har situasjonen ved anlegget gradvis forverret seg. Den nye eksplosjonen og brannen som rammet det kriserammede Fukushima-kraftverket i natt, har gjort arbeidet til de 50 arbeiderne enda vanskeligere.

Eksplosjonene har blåst taket av to av bygningene der det blir lagret brukte brenselsstaver fra atomkraftverket. Stavene er lagret i vannbassenger over selve reaktorene, men brannen har gjort dem så varme at kjølevannet i bassenget over reaktor 4 skal ha begynt å koke.

Mens vanndampen stiger til værs fra ruinene av de eksplosjonsrammede bygningene, jobber de femti arbeiderne for å hindre at alt kjølevannet kokes bort. Tar brenselsstavene fyr, vil en dødelig partikkelsky stige opp fra anlegget.

«Dette er verre enn en nedsmeltning. Reaktorene ligger under tykke murer, mens bassengene med de brukte brenselsstavene ligger åpent eksponert», sier atomingeniøren David A. Lochbaum ved Union of Concerned Scientist til New York Times.

Akkurat nå vil vinden sende en eventuell atomsky direkte mot tett befolkede Tokyo. I morgentimene tirsdag hamstret derfor flere av millionbyens innbyggere mat, mens andre flyktet i panikk. Det norske UD oppfordret i morges alle nordmenn om å forlate Japan.

Japanske myndigheter har hele tiden forsøkt å avdramtisere en eksplosjon ved Fukushima-kraftverket, men folk er skeptiske til den offisielle informasjonen.

I går, da det igjen, denne gangen i reaktorbygning nummer tre, smalt ved Fukushima Daiichi-kraftverket, meldte kraftverkets eier, Tokyo Electric Power Company, som gjorde det klart at reaktoren og stålkapselen rundt reaktoren ikke ble skadd i eksplosjonen, at eksplosjonen ikke hadde ført til nye radioaktive utslipp, men folk tviler på hvor pålitelig denne informasjonen er.

Ingeniørene ved kraftverket har forsøkt å kjøle ned reaktorsystemene ved å pumpe inn sjøvann, men dette har så langt ikke gitt den effekten de ønsket. Strålingsnivået fortsetter å stige, og det salte sjøvannet vil uansett føre til at reaktoren blir ødelagt.

Et område med en radius på 20 kilometer rundt kraftverket er evakuert, og det befinner seg nå kun 740 mennesker igjen etter at 210.000 er beordret til å forlate hjemmene sine. Motorveien som fører til katastrofeområdene i nord-vest er stengt og forbeholdt brannbiler, militære og redningsmannskaper.

Eksplosjon i atomkraftverk

Kjøleanlegget svikter i enda en reaktor

Ny eksplosjon ved japansk atomkraftverk

Nytt atomkraftverk i trøbbel i Japan

Desperat innsats for å unngå radioaktive utslipp

Nytt atomkraftverk i trøbbel

Strømkutt på grunn av atomkraftverk

– Har 24 timer på å unngå katastrofen

Atom-alarm i Japan: – Ny nedsmelting i gang

Har mistet kontroll med alle reaktorer

Ny eksplosjon ved japansk reaktor

Katastrofen nærmer seg «Tsjernobyl-nivå»

Katastrofen oppgradert til Tsjernobyl-nivå

– Forseglingen rundt Fukushima-reaktor er brutt

Kritisk tilstand ved seks reaktorer

50 mann skal stoppe atomkatastrofen

To savnet og 43 skadd

– Dette er det absolutte mareritt

– Vi er i en katastrofesituasjon

Måtte snu på grunn av sterk stråling

Ny reaktorbrann

Her rammer nytt jordskjelv

– Ekstremt høyt strålingsnivå

Stråling avbrøt forsøk på nedkjøling

Stråling avbrøt forsøk på nedkjøling

Sent snøfall skaper problemer i Japan

Lite vann i kraftmagasinene skaper bekymring

– Har vært utsatt for mye mer enn anbefalt stråledose

– Ikke nødvendig å måle folk som har vært i Japan

Radioaktive partikler på vei mot USA

Døde

2.000 omkomne funnet i japanske Miyagi

– Over 10.000 mennesker kan ha mistet livet

Politisjef: – Ingen tvil om at minst 10 000 er døde i mitt område

17.000 er savnet

Antall døde etter tsunamien stiger

Tide of death: 2,000 bodies wash ashore on one stretch of coast as scientists warn Japan faces SECOND monster quake and tsunami

Ødeleggelse

– Det var veldig skremmende

Enorme ødeleggelser

Sendai – en by i ruiner

Reaksjoner

Advarer mot overdreven atomfrykt

Japansk katastrofe kan skape global mangel

Japan: Folk føler seg maktesløse

Maten revet vekk i Japan

– Verste krisen siden andre verdenskrig

De mangler alt

Stråling

Stråling utløser hamstring og evakuering i Tokyo

– Strålingen er nå helsefarlig høy

Radioaktive skyer driver mot Tokyo

Helsefarlig stråling etter ny eksplosjon i natt

Tokyo barrikaderer seg: – Hold dere inne

WHO: – Japan har satt i verk riktige tiltak

Evakuering

Nærmere 600.000 evakuert i Japan

590.000 japanere tvunget til å flykte fra sine hjem

Evakuerer folk fra kysten

Tusenvis flykter i privatfly

Rømmer fra Tokyo

Frykter panikk mer en stråling

Utlendinger

Sverige og Finland fraråder alle reiser til Japan

Utlendinger forlater Japan

UD til nordmenn i Japan: – Reis ut av landet

Nordmenn evakueres

– Uaktuelt å evakuere nordmenn

Nordmenn kjøper piller mot stråling

Hamstrer piller mot stråling

Misjonærer nekter å reise fra Japan

Diverse

Samler inn millioner Japan ikke har bedt om

Se de utrolige redningene

Nuke Power

Japan disaster: Hard-hit areas

Infographic: Japan’s nuclear crisis

Japan on meltdown alert

Japan battles against nuclear disaste

Nuke plant explosion amid tsunami false alarm

Nuclear crisis grows as death toll mounts

Reactor Fuel Rods May Be Melting After Exposed a Second Time

Japan crisis: third explosion raises spectre of nuclear nightmare

Japan in meltdown: THIRD reactor blast hits N-plant as it’s confirmed radiation ‘has been released into the atmosphere’

Partial Nuclear Meltdown in 3 Reactors

Japanese nuclear plant hit by fire and third explosion

Japan’s nightmare gets even WORSE: All THREE damaged nuclear reactors now in ‘meltdown’ at tsunami-hit power station

Fourth blast hits Japan nuclear plant

Fourth explosion hits Fukushima power complex

The nightmare returns: Chilling echoes of Hiroshima’s destruction in images from the aftermath of tsunami

MAX HASTINGS: Yes, nuclear power plants are dangerous. But for Britain, the alternative is to start hoarding candles

Posted in Klima og miljø, Norge | Leave a Comment »

Debatten om atomkraftverk raser

Posted by Fredsvenn den mars 15, 2011

I flere land har faren for en alvorlig atomkraftulykke i Japan ført til ny debatt om hvorvidt kjernefysiske anlegg er trygge nok.

Tyskland har 17 kjernefysiske reaktorer. For bare seks måneder siden besluttet regjeringspartnerne å gi grønt lys for å utvide levetiden til landets aldrende kjernekraftverk med tre måneder utover det som opprinnelig var planlagt. Dette på tross for at et flertall blant den tyske befolkningen er motstander av kjernefysisk energi.

Problemene i Japan har nå ført til at regjeringen foreløpig skrinlegger planene om å få en slik avtale på plass. «Vi har fått en ny situasjon som vi må se på med helt nye øyne og analysere grundig. Deretter skal vi avgjøre hva som skal skje videre», sier forbundskansler Angela Merkel, som opplyser at avtalen om å forlenge levetiden utsettes med tre måneder, mandag ettermiddag.

Ifølge den opprinnelige avtalen skulle eldre kjernefysiske kraftverk fortsatt produsere energi i ytterligere 8 år etter 2021. Kraftverk av nyere dato skulle produsere energi i ytterligere 14 år etter 2035. Men nå har den tyske koalisjonsregjeringen utsatt planene om å forlenge levetiden til atomkraftverkene i landet. Og på tirsdag ettermiddag sa Merkel at landet stenger ned sine sju eldste atomreaktorer i påvente av en ny sikkerhetsplan.

I 450 byer i landet har det vært demonstrasjoner med krav om at de kjernefysiske kraftverkene i Tyskland stenges. Det opplyste organisasjonen Ausgestrahlt som står bak prostensen. Over 100.000 tyskere har deltatt i demonstrasjoner de siste dagene.

Lørdag dannet titusener av mennesker en 45 kilometer lang menneskelig kjede mellom kraftverket Neckarwestheim og Stuttgart, hovedstaden i delstaten Baden-Württemberg.

Demonstasjonen hadde vært planlagt i lengre tid, men interessen for den vokste kraftig etter jordskjelvet i Japan og utsiktene til en mulig katastrofe ved japanske atomkraftverk. «Det er første gang i bevegelsens historie at så mange mennesker er blitt mobilisert på så kort tid for å demonstrere», sier bevegelsens talsmann, Jochen Stay.

Tyskland er bare ett av flere land som nå vurderer å ta en ny titt på sin egen satsing på atomkraft. I flere land har faren for en alvorlig atomkraftulykke i Japan ført til ny debatt om hvorvidt kjernefysiske anlegg er trygge nok.

Sveits varslet mandag at det innstiller alle nye planer for landets atomkraftverk, mens India vil ta en ny gjennomgang av sikkerheten ved alle sine atomkraftverk. Nå melder Kina at landet vil utsatte godkjenningen av planlagte atomkraftverk for å gjennomgå sikkerheten ved teknologien på nytt ved eksisterende kraftverk og at alle nye planer om atomkraftverk vil bli utsatt.

Russlands statsminister Vladimir Putin har imidlertid ingen planer om å la hendelsene i Japan endre landets satsing på atomkraft. Russerne har planer om å bygge flere titalls atomkraftverk i årene som kommer. Også USA sier  at de vil fortsette å ha atomkraft som en del av sin energiforsyning.

«Det som har skjedd i Japan, viser hvor viktig det er å bidra til utvikling av sikrere kjernekraft», sier Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen. «Det nærmeste vi kommer en utrettelig aktivist for atomkraft i Norge», sa Arbeiderpartiets Marianne Marthinsen om Solvik-Olsen i Stortinget for ett år siden. «Jeg tar ikke til orde for at vi bør bygge kjernekraftverk i Norge nå, og går derfor ikke god for den beskrivelsen. Men jeg har lenge prøvd å reise en kjernekraftdebatt i Stortinget», sier han.

I motsetning til SV som vil stenge de norske reaktoranleggene på Kjeller og i Halden, vil Frp øke satsingen. Solvik-Olsen avviser heller ikke å stille penger til rådighet for nye reaktorer dersom behovet skulle melde seg i forskningsmiljøet. Situasjonen i Japan har med andre ord ikke dempet hans tro på atomkraft som del av framtidens energiløsning.

«Ifølge Det internasjonale energibyrået IEA vil kraftproduksjon fra kjernekraftanlegg øke med rundt 110 prosent fram mot 2030. Det som har skjedd i Japan, viser hvor viktig det er å bidra til utvikling av sikrere kjernekraft», sier Solvik-Olsen.

I stortingsdebatten om kjernekraft i mars i fjor, tok Høyre – som eneste parti – Frps side i debatten. «Utviklingen av saltsmeltereaktoren, med thorium som energikilde i stedet for uran, er spennende og kan redusere motforestillingene mot kjernekraft», sa Høyres energipolitiske talskvinne Siri A. Meling, som i likhet med Solvik-Olsen understreket at det er uaktuelt å anlegge kjernekraftverk i Norge nå, men poengterte at thoriumteknologien har framtiden foran seg.

«Situasjonen i Japan har ikke forandret mitt syn. Thorium er mer miljøvennlig, har kortere halveringstid og kan ikke anrikes og brukes i utviklingen av kjernefysiske våpen», sier Meling.

«Verden er et uforutsigbart sted, og det er fortsatt mye som kan gå galt på Fukushima. Men skal man først konkludere med noe som helst i øyeblikket, må det være at atomkraft – fortsatt – later til å være noe av det tryggeste vi har», skriver redaktør Nils Andresen på det liberalkonservative tidsskriftet Minervas nettsider.

Det regjeringsoppnevnte Thoriumutvalget anbefalte i 2008 at Norge trapper opp sin kjernekraftaktivitet, og rapporten fikk en rekke positive høringssvar. Likevel har regjeringen blankt avvist en større satsing på kjernekraft generelt og thorium spesielt. Dette på grunn av at sikkerhetsutfordringene ved thorium ennå er for store.

Aps Marianne Marthinsen sier norske forskningsmiljøer allerede i dag bidrar til utvikling av en sikrere kjernekraft, men at man ikke vil satse på kommersiell satsing på thorium eller forskning på nye former for atomkraft.

«Krisen ved de japanske atomkraftverkene vil gjøre folk mer skeptiske til kjernekraft både i Japan og andre land», sier Bellona-fysiker Nils Bøhmer.

Senterpartiet mener Norge bør bruke atomkrisen i Japan som eksempel i arbeidet for å fase ut all kjernekraft. «Når selv verdens mest høyteknologiske land kan miste kontrollen over sine atomkraftverk, viser det at kjernekraft er et altfor farlig svar på verdens energibehov», sier Senterpartiets nestleder Trygve Slagsvold Vedum.

«Det lar seg ikke gjøre å stanse alle atomkraftverk over natta, men vi må snu utviklingen som de siste årene har gått i retning av økt satsing på kjernekraft. Den langsiktige løsningen er fornybar energi, og her bør Norge ta en lederrolle internasjonalt», fortsetter han.

Merkel utsetter avtale om tyske atomkraftverk

Tyskland stenger ned sine eldste atomreaktorer

Titusener av tyskere protesterer mot atomkraft

Frp vil satse mer på atomkraft

Høyre og Frp vil forske mer på kjernekraft

Snur de i synet på atomkraft?

Tanker rundt atomkraft

De forferdelige tilstandene i Japan har medført – tross alt – ett gode: motstanden mot atomkraft er blitt kraftig styrket. Det ble enda en gang åpenbart for hele verden at det som ikke skulle kunne skje skjer likevel.

De enorme atomkraft-katastrofene øker i antall. De fem alvorligste: 1) Windscale (heter nå Sellafield) i Storbritannia, 1957. 2) Mayak i Sovjet, 1957. 3) Three Mile Island i USA, 1979. 4) Tsjernobyl i Ukraina, 1986 og nå Fukushima. I tillegg til en rekke alvorlige nærepå-hendelser skjer det hvert år flere hundre mindre uhell/hendelser rundt om i verden.

Atomkraft-tilhengernes kronargument er at atomkraft er CO2-fri. Det stemmer at kjernekraftverk ikke slipper ut CO2. Men produksjonen av brennstoffet til reaktoren medfører ikke ubetydelige mengder CO2-utslipp. For miljøet/klimaet er det selvfølgelig likegyldig hvorfra CO2- utslippene kommer.

Det tyske «Öko-Institut» gir info og har bl.a. beregnet hvor mye CO2 som slippes ut for hver produsert kwt (el) i et atomkraftverk.

Se: http://www.oeko.de/oekodoc/315/2006-017-en.pdf

Noe tilhengerne helst ikke snakker om, er det farlige, radioaktive avfallet som den økende mengde brukt brensel består av. Etter mer enn 60 år vet man hverken hva man skal gjøre med det eller hvor man skal gjøre av det.

Foreløpig bare lagrer og lagrer man det under  overvåket kjøling i store vannbassenger Det er foreslått å skyte det ut i verdensrommet eller begrave det dypt nede i isen i Antarktis uten at dette er tatt alvorlig. Problemet synes å være like uløselig som å oppheve tyngdekraften.

Den endelige «løsningen» hevdes nå å være å lagre dette avfallet i dype, stabile geologiske formasjoner som er jordskjelvsikre og lekkasjefrie i årtusener framover inntil den radioaktive aktiviteten i stoffene er avtatt i tilstrekkelig grad.

Hvor sikker kan man være på at stabiliteten varer lenge nok, at ikke jordskjelv kan inntreffe også her i tidens fylde? Det har jo stadig vist seg at det som ikke skal kunne skje skjer likevel.

Verden trenger energi, men ikke i slike mengder som man tar sikte på å forsyne den med. Menneskene sløser noe aldeles forferdelig og vil ha vekst. Hva med å forby elektrisk oppvarmede fortauer og innkjørsler? Hvorfor ikke forby oppvarming av fotballbaner for vinterfotball ? You name it !

Under finanskrisen ropte politikerne og finansfolkene: «Kjøp mer, bruk mer så vi kan holde hjulene i gang og få ny vekst.»  Man lukker øynene for at man i et begrenset system ikke kan ha ubegrenset vekst. Klodens ressurser er begrenset, likeså dens tåleevne.

Etter hvert vil det gå helt galt hvis vi ikke tar fornuften fatt – og det haster. Vi moderne konsumenter har noe å lære av de «uvitende» naturfolkene som alltid har forstått at man må ha balanse, som vil si at man ikke skal høste mer enn det naturen gir igjen.

Posted in Klima og miljø | Leave a Comment »

Tsunamibølger rammer Japan-kysten etter jordskjelv

Posted by Fredsvenn den mars 11, 2011

Grafikk: Dra markøren over bildene og se satelittbilder av landskapet før og etter tsunamien

– Trolig en av de verste katastrofene i historie

Et jordskjelv med styrke 8,9 har rammet Japan, og en 10 meter høy tsunamibølge har rammet kysten i nordøst. Det er gjort enorme ødeleggelser, og hittil er det meldt om minst et titalls omkomne, og flere ventes.

Over 120 skjelv rammet Japan fredag og skapte den dødelige tsunamien som reiste seg 10 meter over bakken enkelte steder. Etter nye analyser har Det japanske meterologiske institutt oppgradert det allerede kraftige jordskjelvet fra 8,8 til 9,0 på richters skala, noe som betyr at skjelvet var like kraftig som det som rammet Sumatra i Indonesia, som skapte den store tsunamikatastrofen i 2004, da over 180.000 mennesker døde.

I følge det meterologiske instituttet i Japan er det bare registrert fire jordskjelv med en styrke på over 9,0. Jordskjelvet var med andre ord det fjerde kraftigste i historien. Et jordskjelv med styrke fem kan frigi omtrent 31 ganger så mye energi som et jordskjelv med styrke fire, og 1000 ganger mere enn et jordskjelv med styrke tre. Størrelsen på rystelsene øker med en faktor rundt 10 for hvert trinn.

Det største jordskjelvet noen gang var utenfor kysten av Chile i 1960, det ble målt til 9,5 på richters skala. Også det skjelvet utløste en tsunami, som tok livet av 142 mennesker i Japan.

Tsunamibølger rammer Japan-kysten etter jordskjelv

Grafikk: De største jordskjelvene siden 1998

Tsunamivarsel til alle land ved Stillehavet

Ti meter høy tsunami rammet Japan

Tsunami-varsel i hele Stillehavet

Tsunami- bølgen høyere enn flere øyer

Filippinene evakuerer

Et av de fem kraftigste

Her treffer tsunamien

Japan-skjelvet oppgradert til 9.0 på Richters skala

– Over 120 skjelv har rammet Japan

Frykter flere kraftige ettersjelv i Japan

Jordskjelvet forkortet dagene på jorda

Now disaster-ravaged Japan is hit by volcanic eruption

Awesome power of the black tidal wave: Terrifying video shows full force of Japanese tsunami destroying everything in its path

 

Posted in Klima og miljø | Leave a Comment »

meldt til politiet av Norges Naturvernforbund

Posted by Fredsvenn den mars 10, 2011

Klor-utslippet i Akerselva tilsvarer det samme som at noen skulle ha helt 240.000 flasker med Klorin rett i elva.

«6.000 liter klor lekket ut. Årsaken var et uhell fra Vann- og avløpsetaten i Oslo forrige uke. Nå ligger det mye død kreps, frosker og fisk i Akerselva. Norsk institutt for vannforskning (Niva) har sjekket elva. De sier at utslippet er ett av de verste i elvas historie», melder NRK.

Torleif Bækken, som er seniorforsker i Niva, sier at tidligere har utslipp skjedd lenger ned i elva. Derfor har det gått bedre å få tilbake liv i elva. Denne gangen kom forurensingen helt øverst i elva. Det skjedde ved Oset anlegg. Det er der hvor de renser vann.

«Vi har funnet én fisk det så vidt var liv i, ellers har vi bare funnet død fisk. Det står også dårlig til med insekt-livet og dyrene på bunnen. Der er det ikke helt dødt. Men de aller fleste gruppene ser ut til å være borte», sier Bækken.

Vann- og avløpsetaten er på bakgrunn av utslippet i forrige uke meldt til politiet av Norges Naturvernforbund. Per Kristiansen, som er direktør i Vann- og avløpsetaten, sier at de er lei seg for utslippet. De vil finne ut hvordan det kunne skje. «Vi har jobbet med å bedre kvaliteten på vannet i Akerselva de siste 30 årene. Så at vi har forurenset nå, beklager vi veldig», sier han.

Det vil bli arbeidet med Akerselva gjennom hele året for å gjenopprette den naturlige tilstanden etter klorutslippet. Vann- og avløpsetaten (VAV) i Oslo besluttet på et møte tirsdag å sette ned en tverrfaglig gruppe som skal jobbe med tiltak både på kort og lang sikt.

6000 liter fortynnet klorvann lekket ut i Akerselva

Klorutslipp i Akerseleva tilsvarer 240.000 flasker Klorin

Klorutslipp har utradert livet i Akerselva

Se Akerselvas lange dødsliste

Se den lange lista over giftutslippene til Akerselva her

Lakseyngelen dømt til sultedød neste år

Klor i Akerselva – død fisk som resultat

Utryddet livet i Akerselva – Bellona

Utslippet av klor i Akerselva – Fylkesmannen følger opp

Krisejobbing med Akerselva

Krisejobbing med Akerselva i to år

Posted in Klima og miljø | Leave a Comment »

Norge ut av canadisk oljesand

Posted by Fredsvenn den februar 11, 2011

https://i2.wp.com/www.tu.no/multimedia/archive/00135/Greenpeace_oljesand_135440e.jpg

Ifølge Wikileaks-dokumenter fortalte den tidligere miljøvernministeren i Canada, Jim Prentice, om sjokket han fikk etter å ha hørt debatten om ”Dirty oil” under en konferanse i Bergen, Norge, den 27. mai 2009 til USAs ambassadør til Canada, David Jacobson. Miljøministeren mente hans egen regjering sov i timen. Statoil er bare én av svært mange aktører som driver med oljesand i Canada. Likevel er det norske selskapet det eneste som er nevnt i redegjørelsen fra ambassadøren.

Myndighetene i Alberta i Canada anklager nå Statoil for brudd på vannregelverket og for å ha gitt gal eller villedende informasjon om vannbruk til boreaktivitet i det omstridte oljesandprosjektet. Myndighetsorganet Alberta Environment har nå tatt ut stevning mot den norske olje- og gassgiganten. Forholdene som beskrives i stevningen stammer fra årene 2008 og 2009 og selskapet risikerer en bot på over 60 millioner kroner. Første rettsmøte er berammet til 6. april i Edmonton, hovedstaden i delstaten Alberta.

Truls Gulowsen i Greenpeace i Norge mener nå at stevningen må bety spikeren i kista for det norske engasjementet i canadisk oljesand. Dersom det er hold i anklagene kaller han saken pinlig både for Statoil og for den norske stat som eier. ”Ikke bare har man brukt vann ulovlig, Statoil har etter anklagene bevisst feilrapportert. Slik kan ikke et statseid selskap drives. Jens Stoltenberg bør ta ansvar og trekke Statoil ut av tjæresand, før Statoil drar seg selv, Norge som miljønasjon og klimaet enda lenger ned i søla”, sier Gullowsen.

Anklager Statoil for løgner om oljesandprosjektet

– Oljesand-utvinningen har vært ute av kontroll

Fryktet for Canadas miljøimage

Klimanasjonen Norges Akilles

Stopp arktisk oljeboring på Grønland!

Posted in Klima og miljø, Norge | Leave a Comment »

Månelandingen – falske forhåpninger som har latt Norge fortsette sin fatale oljepolitikk

Posted by Fredsvenn den januar 13, 2011

Statoil-direktører skal ha varslet amerikanske diplomater allerede i 2008 om at regjeringens månelandingsplan på Mongstad kunne sprekke, ifølge lekkede WikiLeaks-dokumenter.

I den første helgen i desember 2010 varslet regjeringen at arbeidet med å utvikle teknologi for CO2-håndtering på Mongstad vil bli ytterligere forsinket. Tall fra statsbudsjettet for 2011 viser at et anlegg på Mongstad er beregnet å koste 20-25 milliarder kroner. Mulig kreft- og helsefare ved bruken av aminer til CO2-fangstteknologien har skapt ytterligere usikkerhet om prosjektets fremtid.

En landsomfattende meningsmåling Respons Analyse har gjort for Bergens Tidende, Aftenposten, Adresseavisen og Stavanger Aftenblad viste den 7. desember 2010 at færre enn halvparten tror den planlagte fullskala CO2-rensingen på Mongstad-anlegget blir virkelighet. 1.000 personer deltok i undersøkelsen. Drøyt én av fem tror renseanlegget aldri blir bygget, mens 34 prosent ikke har noen mening om saken.

Ifølge WikiLeaks lekkede dokumenter skal Statoil-direktører allerede i 2008 ha varslet amerikanske diplomater om at regjeringens månelandingsplan på Mongstad kunne sprekke. USAs daværende ambassadør Benson K. Whitney skrev hjem allerede i mars 2008 om at den fastsatte datoen trolig ville komme til å sprekke.

I notatene fra ambassadøren skriver han at at direktører i Statoil ”tok avstand fra regjeringspolitikere som offentlig har fastsatt ferdigstillelse av Mongstad til 2014, og de avfeier politiske føringer og uttaler at prosjektet bare blir videreført hvis det er forretningsmessig fornuftig.” Dette på tross for at regjeringen helt fram til i mai i år sto fast på at det var mulig å bli ferdig med renseanlegget i 2014.

Opposisjonen har tidligere kritisert regjeringen for å holde tilbake informasjon om tidssprekken for CO2-lagring på Mongstad ved valget i 2009. De nye dokumentene heller mer bensin på vårens glødende debatt.

Under sin halvårlige pressekonferanse i desember slo statsminister Jens Stoltenberg (Ap) fast at det over lang tid var knyttet usikkerhet til Mongstad-prosjektet, og at dette var offentlig kjent i 2008.

”Det kom fram i Statoils planer, ett år før forslaget ble lagt fram for Stortinget. Det har vært kjent at flere har stilt spørsmål om framdriften. Vi ba Gassnova gå gjennom dette, og det var kjent før vi la fram saken for Stortinget”, sier Stoltenberg.

Tidligere Sp-leder Åslaug Haga, som da var olje- og energiminister, ba statsminister Jens Stoltenberg om å stryke ordet ”månelanding” fra sin nyttårstale i 2007. Bruken av begrepet var omstridt i regjeringsledelsen ettersom flere fryktet at regjeringen ville få svi for å skape ekstra høye forventninger hvis det ble vanskelig å gjennomføre prosjektet.

Stoltenberg sa senest i oktober 2010: ”Jeg mener fortsatt månelanding er et godt bilde på det teknologiske spranget vi skal gjøre.” For et knapt halvår siden ble det klart at fullskala rensing av Mongstad måtte utsettes til tidligst 2018, og i statsbudsjettet som ble lagt fram tirsdag, ble det varslet enda en mulig kostnadssprekk og ytterligere forsinkelser.

Nikolai Astrup, som representerer Høyre i Stortingets energi- og miljøkomité, betegner Wikileaks lekkasjen som en skandale. ”Det er sannsynlig at også regjeringen har fått tilsvarende informasjon. Statoil har åpenbart formidlet et syn til USAs ambassade i 2008, mens Stortinget først ble informert våren 2010. Hvis Stortinget skal kunne fatte riktige beslutninger, må informasjonen kommuniseres til Stortinget – ikke bare til fremmede stater”, sier Astrup.

Ved å love en månelanding, et begrep som skulle bli brukt for å vise hvordan Norge skulle sette seg et langsiktig mål om å bli det første landet til å utvikle renseteknologi for CO2-utslipp, slapp regjeringen press fra miljøorganisasjoner som ellers ville ha krevd større fremskritt på miljøfronten ved å komme med falske forhåpninger.

Månelandingen, som kan sies å være en av Norges største dekkoperasjoner, har derfor ikke kun kastet blår i folks øyne, men også forsinket arbeidet med å gjøre noe med det stadig mer presserende klimaspørsmålet. Månelandingen har forsinket arbeidet for å redde klimaet samtidig som den har fungert som en unnskyldning for at Norge skal kunne fortsette sin meget destruktive oljepolitikk under imaget av å være en fredelskende klimavennelig oljenasjon, noe som ikke kan være lenger fra sannheten.

WikiLeaks: – Informerte om Mongstad-sprekk i 2008

Høy skepsis til månelanding

Sa nei til å spare 100 millioner

Prisøkning fra 700 millioner til 5,1 milliarder: Stoltenberg: – Noe dyrere

Vil lokke brasilianere og kinesere til Mongstad

Ble advart mot ”månelanding”

Regnskog-milliarder åpner oljedører

Posted in Klima og miljø, Norge | Leave a Comment »

Forby bruken av neonicotinoid sprøytemiddel nå!

Posted by Fredsvenn den januar 10, 2011

Stille, globalt, dør milliarder av bier, noe som truer våre avlinger og mat. Men et globalt forbud av en gruppe sprøytemiddel kan redde biene fra å bli utryddet.

Millioner av tonn insektsgifter sprøytes hvert år ut over verden. Tre millioner mennesker blir forgiftet, tusenvis av bier og andre nytteinsekter blir drept. Mange insektarter som er skadeinsekters naturlige fiender, og som dermed bidrar til å kontrollere skadeinsekter og parasitter, blir utryddet. Fisk og miljø i vassdrag og sjøer blir ødelagt. Nå har Awaaz startet en kampanje:

«We call on you to immediately ban the use of neonicotinoid pesticides until and unless new independent scientific studies prove they are safe. The catastrophic demise of bee colonies could put our whole food chain in danger. If you act urgently with precaution now, we could save bees from extinction.»

Global Bee Emergency – ACT NOW!

Bee decline could be down to chemical cocktail interfering with brains

Bee briefing

$15 Billion Bee Murder Mystery Deepens

“Nicotine Bees» Population Restored With Neonicotinoids Ban

EPA memo reveals concern that pesticide causes bee deaths

Beekeepers want government to pull pesticide

Bees in freefall as study shows sharp US decline

Pesticide industry involvement in EU risk assessment puts survival of bees at stake

Posted in Klima og miljø | Leave a Comment »