Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for the ‘Krigen mot terror’ Category

Global aksjonsdag mot militærforbruk den 12. april

Posted by Fredsvenn den mars 26, 2011

https://i1.wp.com/txlaboragainstwar.org/wp-content/uploads/Global-Day-of-Action-on-Military-Spending-04-12-11.jpg

https://i2.wp.com/a1.sphotos.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-snc4/68312_152009154841013_116846491690613_226419_8211305_n.jpg

https://i0.wp.com/armscontrolcenter.org/policy/securityspending/articles/us_vs_world.gif

US Military Spending

Demilitarize.org

What Would $1.6 Trillion Dollars in Military Spending Buy

Verdens militærbudsjetter har økt med 45 prosent de siste tiåret. Halvparten av veksten står USA for, ifølge Stockholm Peace Research Institute (SIPRI). I 2007 ble 1,3 milliarder dollar brukt på våpen og annet militært utstyr. Det tilsvarer 2,5 prosent av verdens BNP eller 202 dollar for hver av verdens 6,6 milliarder innbyggere. I 2009 alene økte det globale militære forbruket til  1.53 trillioner dollar.

USA ruver høyest på våpenpallen og brukte i 2007-2008 547 milliarder dollar, noe som tilsvarer 45 prosent av det globale forbruket, på militært utstyr. Etter USA kommer Engeland, Kina, Frankrike og Japan. Men disse landenes forbruk tilsvarer bare 4 til 5 prosent hver av verdens militære kostnader.

Ettersom vi i dag konfronteres med en rekke ulike kriser som sult, mangel på utdanning, dårlig helse og ødeleggelse av miljøet er det essensielt at vi kommer sammen og skaper en global bevegelse med fokus på hva som er viktig. det er opp til oss. Det er nå vi blir nødt til å handle!

Den globale aksjonsdagen mot militærforbruk den 12. april sammenfaller med lanseringen av Stockholm International Peace Research Institutes (SIPRI) nye årlige tall vedrørende militærforbruk. På denne dagen vil folk over hele verden markere seg mot kostnadene av militærforbruk og behovet for nye prioriteringer. Slike hendelser hjelper oss med å danne et internasjonalt nettverk rundt saken.

Bli med å marker denne historiske globale aksjonsdagen mot militærforbruk!

Global Day of Action on Military Spending

Global Day of Action on Military Spending, April 12, 2011

Events listing for Global Day of Action on Military Spending

Video: Go Figure – What Would It Cost to Save the World?

Global Day of Action on Military Spending

Action at the BBVA shareholders’ meeting in Bilbao

Agrexco blockaded at Belgian airport

Neged Neshek – new website on Israel’s arms industry

“It’s just the way things are” – The story of an action against DSEI

Campaign of the Month: This is NOT OK (Campaign Against Arms Trade)

CAAT – THIS is NOT OK

CAAT – DSEi: THIS is NOT OK

De siste dagene har landet vært preget av et folkelig opprør mot vanstyret og Gaddafis despotiske styre. Og regimet har svart med å slakte ned befolkninga, blant annet ved hjelp av landets flyvåpen.

Men våpnene regimet bruker, er for en stor del kjøpt av EU-land. Mens EU ga grønt lys for våpeneksport til Libya for 557 millioner kroner i 2005, ble eksporten femdoblet til 2,7 milliarder kroner innen 2009, ifølge en oversikt presentert av den britiske avisa The Guardian. Siden 2005 har EU-land totalt godkjent våpensalg for 6,4 milliarder kroner til Gaddafi – våpen som nå settes inn mot opprørsstyrkene.

Blant landene som selger våpen til Gaddafi finner vi både Italia, Frankrike, Storbritannia, Belgia og Russland. Italia nekter sågar å stoppe våpensalget til landet, selv om FN nå ser ut til å kreve våpenembargo mot Libya.

Mønsteret gjentar seg, amerikansk og europeisk våpenindustri samarbeider med oljediktatorer, slik som Saddam Husein og Gaddafi, og leverer liberalt med våpen til ekstremt repressive regimer. I neste omdreining av historiens hjul bombes landene med massive anslag fordi de er rustet med så avanserte våpen.

“Fredsnasjonen” Norge, som i 2009 blant annet solgte militærutstyr til de undertrykkende regimene i Saudi-Arabia og Egypt, er milliardeksportør av våpen. Norge krever ikke såkalt sluttbrukererklæring for våpen, en garanti for at ikke våpnene selges videre eller brukes i strid med norske regler, noe som gjør at våpnene kan havne på uønskede hender.

“Norske våpen kan havne hos Libyas president Muammar Gaddafi”, innrømmer regjeringen, men “å skjerpe kontrollen for å prøve å forhindre at dette skjer er ikke nødvendig”, sa statssekretær Espen Barth-Eide i et intervju i Dagsavisen den 10. mars.

Norge eksporterte i 2009 forsvarsmateriell for 4,8 milliarder kroner, 17 prosent mer enn i 2008. Økningen var særlig stor for våpen og ammunisjon, såkalt A-materiell. Norge eksporterte i både 2008 og 2009 våpen og ammunisjon for 3,1 milliarder kroner, noe som ifølge Statistisk sentralbyrå vil si en dobling dersom man sammenligner 2005, og over tre ganger så mye som i 2000, da Norge eksporterte våpen for 442 millioner kroner.

Norsk våpeneksport har skutt i været etter USAs kriger mot terror i Irak og Afghanistan. Både det nordiske selskapet Nammo og Kongsberggruppen har den norske stat som hovedeier. USA har tatt over som det viktigste våpenlandet for Norge. I 2009 kjøpte det amerikanske militæret norske våpen for 1,7 milliarder kroner. Våpeneksporten til USA er 21-doblet siden 2001.

Ifølge tall fra UN Comtrade, FNs database for utenrikshandel med varer, var Norge verdens fjerde største våpeneksportør i 2008. Dette er trolig den høyeste plasseringen på rankingen vi noen gang har hatt. Norges bidrag utgjorde rundt 5,3 prosent av verdens totaleksport av våpen. I 2009, det siste registrerte året i FN-basen, falt Norge ned til en sjetteplass, samme plassering som vi hadde i 2007.

I 2010 gikk våpeneksporten ned i verdi, til om lag 2,6 milliarder kroner. Dette er en nedgang på rundt 15 prosent fra året før, men eksporten innebar likevel en økning på rundt 1,1 milliarder kroner fra 2005, tilsvarende en 70 prosents oppgang.

Verden må samle seg om å få brutt de gamle mønstrene, få en slutt på alle disse vilkårlige maktspillene og skape et “internasjonalt samfunn” som kan finne frem til en rettsorden med forbud mot utnytting, utpressing, korrupsjon, militær maktbruk på internasjonalt nivå. Et rettssystem som er globalt og som håndheves med maktmidler.

Kofi Annan sa en gang tidlig i sin tid som generalsekretær at stormaktene gjorde FNs situasjon vanskelig, – det var uholdbart at de stadig forsyner land verden rundt med våpen og så overlater til FN å ordne opp når våpnene misbrukes. En global rettsorden må gå hånd i hånd med reduserte mengder av nasjonale militære styrker og arsenaler.

Det var arbeidet for en slik demilitarisert rettsorden Nobel ifølge Fredrik S. Heffermehl (http://www.nobelwill.org) ønsket å stimulere med sin fredspris.

Etter mange års press fra norske organisasjoner innså regjeringen at kontrollen ikke er god nok. I 2009 forpliktet regjeringen seg i Soria Moria II-erklæringen til å “innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO.” Men så snudde regjeringen: Den vil nå først jobbe for en felles norm i NATO, deretter skjerpe kontrollen hjemme.

Det er svært viktig med internasjonale fellesstandarder, ikke minst en internasjonal våpenhandelsavtale. Dette ville ha vært i Nobels ånd.

Shipping & armed protection companies in the gulf

Who is selling Gadaffi weapons?

Europe’s oldest embargo – Arms sales to superpower China

The responsibility of the mobile phone industry in the war of the Democratic Republic of Congo

Guns, Money and Cell Phones

World Wide Military Expenditures

China says it will boost its defence budget in 2011

Military spending: Hands off the warfare state!

Hvem væpnet Gaddafi?

Tjener fett på USAs kriger

Utpeker våpen som Norges nye olje

Eksplosjon i våpenhandelen

Hva er situasjonen i dag? 50 år siden Dwight Eisenhower holdt sin famøse avskjedstale

Stat og kapital hånd i hånd, mens folk krever full gjennomgang av norsk våpeneksport

NSF i partnerskap med våpengiganten Nammo

Hva er vår sivilisasjons helsemessige tilstand?

5 punkter for et bedre samfunn

En alternativ samfunns- og økonomimodell er nødvendig

Arms industry – Wikipedia

Military budget – Wikipedia

Foreign Military Sales – Wikipedia

List of countries by military expenditures – Wikipedia

Irak krigen

The $3 Trillion War in Iraq

The true cost of war

Prisen på Irak

The more-than-$2-trillion war

The three trillion dollar war

Cost of War to the United States

Iraq War Facts, Statistics at February 25, 2011 – Iraq War

Posted in Krigen mot terror, Militærindustrielle kompleks | Leave a Comment »

Tysk ambassadør til Serbia, Wolfram Maas: Serbere må forklare deres barn at bombingen i 1999 var rettferdig slik at de ikke vil bli oppdratt til å hate NATO

Posted by Fredsvenn den november 10, 2010

Det første som dør i krig, er sannheten.

Sannheten produseres mens man går.

Vinneren får det siste ordet – og former vår historie.

https://i0.wp.com/www.evervigilant.net/uploaded_images/mccain_dioguardi-789979.jpg

John McCain og KLA sympatisør Joe DioGuardi i New York den 11. februar 2000


From left to right: Hasim Thaçi, financed the KLA by trafficking with heroine and cocaine, present Prime Minister of Kosovo; Bernard Kouchner, former French Foreign Affairs Minister, was the Special Representative of the Secretary-General and Head, UN Interim Administration Mission in Kosovo (UNMIK), between 1999 and 2001; General Mike Jackson, who took part in the in the repression against the catholic community in the Bloody Sunday; Agim Çeku, responsible for war crimes against the serbs of Krajina, including the massacre of Medak; and Wesley Clark.

Stolen Kosovo. The truth about Kosovo

Backing the KLA is simply insane…

It’s the same old story. Ten years ago we were arming and equipping the worst elements of the Mujahadeen in Afghanistan – drug traffickers, arms smugglers, anti-American terrorists. We later paid the price when the World Trade Center was bombed, and we learned that some of those responsible had been trained by us. Now we’re doing the same thing with the KLA, which is tied in with every known middle and far eastern drug cartel…

These guys have a network that’s active on the streets of this country. The Albanian mob is a scary operation. In fact, the Mafia relied on Albanian hitmen to carry out a lot of their contracts. They’re the worst elements of society that you can imagine, and now, according to my sources in drug enforcement, they’re politically protected.

Michael Levine, a highly decorated former undercover agent for the Drug Enforcement Administration (DEA), author of Deep Cover and The Big White Lie

https://i1.wp.com/www.srpska-mreza.com/Kosovo/occupation/images/KLA-in-USA.jpg

Danger! KLA in the USA

https://blikk.files.wordpress.com/2010/11/al-cia-eda.jpg?w=300

Ved en pressekonferanse i Beograd sa den tyske ambassadør til Serbia, Wolfram Maas, at serbere må forklare deres barn at bombingen (78 dager i 1999) var rettferdig slik at de ikke vil bli oppdratt til å hate NATO. ”Jeg må kritisere regjeringspersoner i Beograd som fortsetter å bruke uttrykk som “NATO bombing” …”, sa han. ”Se for deg at du går ned Knez Milosh gaten og barnet ditt spør deg “Pappa, hvem gjorde dette?” Og du svarer ham NATO. Hva forventer man at barnet skal tenke om NATO?”, sier Maas, som fortsetter med å si at “Det er ikke slik som da jeg var gutt i Tyskland og så på ruinene i byen min. Jeg hatet ikke dem som hadde gjort det ettersom det var folk som kunne fortelle meg hvorfor de hadde gjort det.”

Maas, som deltok på en konferanse kalt Serbia, det vestlige Balkan og NATO – i 2020, som samlet ledende pro-NATO styrker i Serbia, samt ambassadørene til USA, Tyskland og leder av EU delegasjonen til Serbia, Vincent Dege, synes det er fantastisk at Serbia nå er positiv overfor integrasjonsprosessen i EU og NATO.
Men kan NATO bombingen av Serbia forsvares? NATO bombingen av Jugoslavia i 1999 med kodenavnet Operation Allied Force var NATOs nest største militæroperasjon i NATOs historie og blir sett på som en essensiell del av Kosovo krigen. Den ble kun overgått av Operation Deliberate Force, en luftkampanje utført av NATO for å knuse militærkapabiliteten til den Army of the Republika Srpska eller den bosnisk-serbiske hær, hæren til Republika Srpska, som angrep de såkalte FN-erklærte sikre områdene i Bosnia i 1995.

Mens NATOs erklærte mål var å forsvare Kosovo albanerne fra hva som de så på som aggresjon og etnisk rensing utført av det jugoslaviske militære, serbiske paramilitære politistyrker og irregulære militser alliert med den serbiske regjeringen, hevdet Jugoslavia at den forsvarte den serbiske minoritetsbefolkningen i Kosovo mot angrep fra hva den så på som terroristmilitsen Kosovo Liberation Army (KLA), en etnisk albansk terroristgruppe som under krigen og oppløsningen av Jugoslavia på 1990-tallet hadde begynt å kjempe for selvstendighet og som ble støttet av både muslimske terorister som Osama bin Laden og USA.

Også det amerikanske statsdepartementet, inkludert USA-spesialutsendingen Robert Gelbard, og flere vestlige regjeringer klassifiserte KLA som en terroristorganisasjon, men uten at dette synes å ha noe å si for den politikken USA kom til å føre. Noen tidligere medlemmer ble i tillegg ansett for å være involvert i forbrytelser og destabilisering av nabostater for på den måten å oppnå dannelsen av et Stor Albania.

Dr. Ayman Muhammad Rabaie al-Zawahiri, som var en leder av al-Qaeda og nestleder og siste emir av Egyptian Islamic Jihad, som han i 1998 formelt fusjonerte med al-Qaeda, og som har blitt beskrevet som Osama bin Ladens løyntnant og hjernen bak al-Qaeda, var i Albania hvor han sammen med en større gruppe arabiske mujahedin deltok i KLA angrepet mot Jugoslavia i 1999. Al-Zawahiri’s bror Muhammad al-Zawahiri kjempet i Makedonia hvor han ledet en gjeng ideologiske leiesoldater i et KLA angrep mot landet.

KLAs forbindelser til internasjonal terrorisme og organisert kriminalitet dokumentert av Kongressen ble ignorert av Clinton administrasjonen. I månedene før bombingen av Jugoslavia, skapte statssekretær Madeleine Albright ”politisk legitimitet” for KLA. Den paramilitære hæren hadde fra første dag blitt heist opp til stats som den ”gode” demokratisk styrke i Kosovo. Madeleine Albright tvang gangen i det internasjonale diplomatiet. KLA kom i forreste linje vedrørende å spille en sentral rolle i det feilslåtte fredsforhandlingene i Rambouiillet i 1999.

I tillegg til våpen kom Iranian Revolutionary Guards og VEVAK ettererningsopperativer til Bosnia i store nummere sammen med tusener av mujahedin fra hele den muslimske verden. Engasjert kom fra flere muslimske land, som Brunei, Malaysia, Pakistan, Saudi Arabia, Sudan, og Tyrkia, og flere radikale muslimske organisasjoner, som for eksempel den Sudan-baserte Third World Relief Agency, som i følge Washington Post den 22. september 1996 sannsynligvis står i forbindelse med det islamske terrornettverket som Sheik Omar Abdel Rahman, dømt som hovedpersonen bak WTC bombingen i 1993, og Osama Bin Laden.

I følge det republikanske partis kommitterapport var Clinton administrasjonen i nær forbindelse med flere islamske fundamentalistorganisasjoner inkludert Osama bin Laden’s al Qaeda. Republikanerne ville antageligvis underminere Clinton administrasjonen, noe en Iran-Bosniagate ville ha gjort, men det ble andre saker som satte fokus, slik som Monica Lewinsky saken, og Demokratene og Republikanerne, med press fra Pentagon og CIA, valgte å ikke si noe offentligheten hest ikke skulle si noe om, slik som narkotika og hemmelige opperasjoner på Balkan. Det Bosniske mønsteret beskrevet i en Kongress RPC rapport i 1997 ble gjentatt i Kosovo. Med innvirkningen til NATO og det amerikanske statsdepartmentet. Mujahideinere fra Midtøsten og Sentral Asia ble rekrutert for å krige sammen med Kosovo Liberation Army (KLA) i 1998-99, som for en stor del støttet NATO’s krigsføring.

Kongress dokumentene konfirmerer at medlemmer av senatet og Det hite hus visste om forholdet mellom administrasjon og internasjonal terrorisme. Mens de forskjellige Kongressrapportene konfirmerte at den amerikanske regjeringen hadde asamarbeidet med Osama bin Laden’s al Qaeda, endret ikke dette Clinton og senere Bush administrasjonen fra å væpne og utstyre KLA.

I følge Scotsman, Glasgow, 29. august 1999 og konfirmert av britiske militærkilder, var det US Defence Intelligence Agency (DIA) og Storbritannias MI6, sammen med tidligere og værende medlemmer av 22 SAS, britenes 22dre Special Air Services Regiment, samt tre britiske og amerikanske private sikkerhetsselskaper som sto for bevæpningen og treningen av KLA. Mens SAS i følge Truth in Media – Kosovo in Crisis fra den 2. april 1999, i baser i Nord-Albania trente KLA, trente militærinstruktører fra Tyrkia og Afghanistan finansiert av Islamic jihad KLA gerilja- og avledningstaktikker.  I følge en tysk Press-Agentur rapport ble finansieringen fra islamiske land til KLA kanalisert gjennom den tidligere albanske leder for National Information Service (NIS), Bashkim Gazidede.

I følge Frank J. Ciluffo, Deputy Director Globalized Organised Crime Program, i testimony presentert til House of Representatives Judicial Committee den 13. desember 2000: “Hva som var skjult for offentligheten var det fakta at at KLA raise en del av deres penger fra salg av narkotika. Albania og Kosovo ligger i hjertet av «Balkanruten» som forbinder «Golden Crescent» av Afghanistan og Pakistan til narkotikamarkeder i Europa. Denne ruten er verdt omtrent 400 milliarder dollar per år og står for omtrent 80 prosent av heroinen i Europa.

Suppleringsruten for bevæpningen av KLA ”frihetskjempere” er det fjellkledde grenselandet mellom Albania, Kosovo og Makedonia. Albania er transporten av Balkans narkotikarute som leverer Vest Europa med grad fire heroin. 75 prosent av heroinen som kommer inn i Vest Europa kommer fra Tyrkia. Og en stor del av denne narkotikaen kommer gjennom Balkan. I følge DEA, regner man med at 4-6 metriske ton heroin månedlig blir fraktet fra Tyrkia gjennom Balkan og til Vest Europa. En etterretningsrapport av det tyske føderale kriminalbyrå antar at: etniske albaniere nå er den mest prominente gruppen i distribuisjon av heroin til vestlige forbrukere.

I følge Ralf Mutschke, ved Interpols Criminal Intelligence Division US Congress, til the House Judicial Committee den 13. Desember 2000: Det amerikanske statsdepartment nevnte KLA som en terroristorganisasjon, og indikerte dermed at man finansierte dets opperasjoner med penger fra det internasjonale heroinhandel og lån fra islamske land og individer, blant annet Osama bin Laden». En annen forbindelse med bin Laden er det fakta at broren til en leder i en egyptisk Jihad organisasjon og en militærkommandør for Osama bin Laden, ledet en elite KLA enhet under Kosovo konflikten. I følge Sunday Times den 29. november 1998 hadde bin Laden selv vært i Albania. Han var en av flere fundamentalistiske grupper som hadde sendt enheter til Kosovo for å krige. Han etablerte en opperasjon i Albania i 1994. i følge albanske kilder hadde Sali Berisha kontakter med grupper som senere har blitt kalt ekstremt fundamentalistiske.

De kriminelle syndikatene involvert i Balkans narkotikahandel har, i tillegg til andre grupper med hvem de har politiske eller religiøse bånd med, inkludert kriminelle grupper i Albania og Kosovo, venner både i stater og banker. Smuggleringer med forbindelser til den tyrkiske stat blir sagt at kontrollerer transporten av heroin gjennom Balkan, og respektable banker, som slipper all risikoen får fete kommisjoner i en multimilliard dollar hvitevasking opperasjon.  Disse interessene har interesse av å sikre sikker transport for narkotikaen. I dette nye globale finansielle miljø, powerful undercover politiske lobbier forbundet med organisert kriminalitet kultiverer forbindelser til prominente politiske figurer og offiserer innen det militære og etterretningsetablissementet.

Våpen smugling fra Albania til Kosovo og Makedonia begynte i 1992, da Democratic Party kom til makten, ledet av president Sali Berisha. En ekspanderende undergrunnsøkonomi og handel på tvers av grensen startet. En triangular handel i olje, våpen og narkotika utviklet seg som et resultat av sanksjonene påtvunget av det internasjonale samfunn mot Serbia og Montenegro og blokaden satt opp av Grekenland mot Makedonia. Industri og jordbruk gikk konkurs i Kosovo etter at Washington, basert på Bretton Woods institusjonene IMF og Verdensbanken, hadde påtvunget Belgrad sin ”økonomiske medisin” i 1990. Etniske albaniere og serbere ble drevet inn i fattigdommen. Økonomisk kollapse skapte et miljø for progress av illegal handel. I Kosovo vokste arbeidsløsheten til 70 prosent. Alt dette førte til stadig større etniske stidigheter. Tusener av arbeidsløse ungdom meldte seg inn i KLA.

I nabolandet Albania, hadde frie markedsreformer siden 1992 skapt en situasjon som favoriserte kriminalisering av de statlige institusjonene. Narkotikapenger ble hvitevasket i de albanske pyramidene som oppsto under regjeringen til president Sali Berisha i årene mellom 1992 og 1997. Disse investeringsfondene var en integrert del av de økonomiske reformene påført av Vestlige kreditorer i Albania. Narkotikabaroner i Kosovo, Albania og Makedonia, med forbindelser til italiensk mafia hadde blitt den nye økonomiske elite, ofte assosiert med Vestlige handelsinteresser. De finansielle inntektene fra handelen med narkotika og våpen ble resirkulert over til andre illegale aktiviteter, og vise versa, inkludert prostitusjon mellom Albania og Italia.

Washingtons økonomiske medisin hadde i Albania ødelagt banksystemet og ført til kollaps av den albanske økonomien. Kaoset gjorde det mulig for amerikanske og europeiske selskaper å posisjonere seg. Flere vestlige oljeselskaper inkludert Occidental, Shell og British Petroleum var interesserte i Albanias rike og uutforskede oljekilder. Vestlige investorer ville ha Albania’s ekstensive reserves av krom, kopper, gull, nikkel og platinum. Adenauer Foundation hadde lobbyert i bakgrunnen på vegne av tyske mineinteresser. Berisha’s forsvarsminister Safet Zoulali, alleged å ha vært involvert i den illegale olje og narkotika handelen var arkitekten bak avtalen med Tyske Preussag, hvor Albania ga over kontrollen over krom minene, mot det konkurrerende budet fra det amerikansk ledede konsortium av Macalloy Inc. i assosiasjon med Rio Tinto Zimbabwe (RTZ).

Store summer narko-dollar hadde også blitt resirkulert i privatiseringsprogrammene, noe som førte til at mafiaen ble sittende med stadig større mengder av de statlige verdiene. I Albania førte programmene til utviklingen av en eiendomsklasse som ville ha det fritt marked. I nord-albania ble denne klassen assosiert med Guegue «familiene» forbundet med Democratic Party. Kontrollert av Democratic Party under Sali Berisha Albania’s største finansielle pyramide VEFA Holdings, som hadde blitt satt opp av Guegue «familiene» i nord Albania med støtte fra Vestlige bankinteresser. VEFA ble etterforsket i Italia i 1997 for dets bånd til mafiaen som etter alt å dømme skal ha brukt VEFA til å vaske penger. I følge en presserapport basert på etterretningsressurser, skal seniormedlemmer av den albanske regjeringen under Sali Berisha, inkludert kabinetmedlemmer og medlemmer i etterretningspolitiet SHIK, ha vært involvert i narkotikahandel og illegal våpenhandel i Kosovo.

Handelen med narkotika og våpen fikk lov til å spre seg, på tross av, eller ettersom, tilstedeværelsen av amerikanske soldater på den albansk-makedonske grensen med et mandat til å gjennomtvinge embargo siden 1993. Inntektene fra olje og narkotika ble brukt til å kjøpe våpen. Leveringer av olje til Makedonia kan bli brukt for å skjule heroin, eller av kalachnikov rifler til albanske ”brødre” i Kosovo.  Italias syndikater spilte senere en rolle vedrørende smugling av våpen over Adriaterhavet og inn i de albanske havnene, Dures og Valona. KLA vokste raskt til flere titusener av individer.noen av pengene kom fra narkotikahandelen, andre fra CIA kanalisert gjennom den såkalte «Regjeringen i Kosovo» basert i Geneva, Sveits. Dets Washington kontor employs the public-relations firmat til Ruder Finn, beryktet for sitt sladder om Beograd regjeringen. KLA har i tillegg elektronisk overvåkningsutstyr som gjør det mulig å motta NATO satellit informasjon vedrørende bevegelsene til den Jugoslaviske hær. KLA treningsleirene i Albania blir det fortalt om at fokuserer på tung våpen trening, rakettpropell grenader, medium kaliber kanoner, tanks og transport, så vell som på kommunikasjoner, og kommando og kontroll.

Denne ekstensive leveringen av våpen til Kosovo opprørshær sto i takt med Vestlige geopolitiske objektiver. Media har nærmest sagt ingenting om Kosovos våpen og narkotika handel. I følge en rapport fra Geopolitical Drug Watch i 1994: “handel med våpen og narkotika blir bedømt ut fra dets geostrategiske funksjoner (…) I Kosovo, narkotika og våpen handel fyrer det opp for geopolitisk håp og frykt.”

I 1999 uttalte senator Jo Lieberman at ”Å slåss for KLA er å slåss for menneskerettigheter og amerikanske verdier.” I timene etter 7. oktober missilangrepet på Afghanistan, det samme. Jo Lieberman kalte for straffe flyangrep mot Irak: ”Vi er i en krig mot terrorisme. Vi kan ikke stoppe med bin Laden og Taliban.” Som medlem av Armed Services Committee of the Senate hadde Lieberman tilgang på alle dokumentene som beskrev KLA-Osama forbindelsene. Når han sa dette var han fult ut klar over at etterretningstjenesten så vell som NATO støttet internasjonal terrorisme. Etter 11. september har republikanerne og demokratene i enighet gitt deres fulle støtte til Bush krig mot Osama.

Serbere, godt støttet av russere, følte seg overgått og fryktet hva som kan skje hvis området blir underlagt albanerne. De følte at deres nasjonale suverenitet ble krenket og at de var ofre for Vestens svartemaling.

Problemet er at serberne ser på Kosovo som en del av Serbia ettersom det er der den serbiske sivilisasjonsvugge ligger. Det var en serbisk stat der fra omkring 1000 e.vt. og frem til 1389 da selvstendigheten gikk tapt til fordel for osmanerne. I nesten 500 år var serberne en del av det osmanske imperiet. Uavhengighet ble vunnet i 1878, men uten Kosovo, som først ble gitt til Serbia i 1912. Kosovo har også én gang tidligere erklært uavhengighet, 7. september 1990, men denne var mislykket da det bare var Albania som anerkjente Kosovos krav om selvstendighet.

I april 1999 så det ut til at konflikten var nærmere ved å få en løsning og NATO land begynte å planlegge bakkeoperasjon, en invasjon av Kosovo. Samtidig fortsatte finske og russiske forhandlere sitt forsøk på å overbevise Slobodan Milošević til å overgi seg. Dette ledet til forhandlinger i Chateau Rambouillet i 1999, men som brøt sammen etter uenighet mellom USA og Russland, ikke minst på grunn av uenighet rundt Kosovos autonomi hvor USA gikk langt lenger enn den serbiske regjeringen ville gå, og til den såkalte Kosovo krigen.

Etter 78 dager med bomberegn og etter forståelse om at NATO ikke aktet å gi seg og at Russland ikke ville intervenere for å forsvare Serbia på tross av Moskvas sterke anti-NATO retorikk aksepterte Milošević forholdene gitt av forhandlingsgruppen og avtalte en militær tilstedeværelse i Kosovo ledet av FN.

I 1999 krigen i Jugoslavia ble terroristaktivitetene til KLA utvidet til det sørlige Serbia og Makedonia. KLA, som skiftet navn til Kosovo Protection Corps (KPC), var løftet opp til FN status, implying the granting of «legitimate» kilder of funding gjennom FN så vell som gjennom bilaterale kanaler, inkludert direkte amerikansk hjelp..

Kosovos skjebne hadde allerede blitt vedtatt før man signerte Dayton avtalen i 1995. NATO hadde gått inn i et samarbeid med mafiaen. ”Frihetskjempere” ble satt på plass, narkotikahandel tillot Washington og Bonn å finansiere Kosovo konflikten med det som mål å destabilisere Beograd regjeringen og rekolonisere Balkan. Resultatetet var den totale ødeleggelse av et helt land, en hel region. Vestlige regjeringer som deltok i NATO opperasjonen bærer ansvar for drapet på sivile, the utarmingen av både albanerne og serberne og skjebnen til alle dem som så brutalt mistet sine trygge tilværelser i byer og landsbyer i Kosovo.

Den 12. juni begynte KFOR å trenge seg inn i Kosovo. Innen uker okkuperte NATO tropper den serbiske provinsen Kosovo og deres KLA allierte begynte sitt terrorregime som har fortsatt i etterkant. I juni 1999 alene ble over 250.000 serbere, romanere, tyrkere, muslimer og jøder tvunget til å flykte. Gjorde vi det bedre? het en artikkel skrevet av Jon Henley i Guardian i 2003.

Både USA og NATOs generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer, som har fryktet for at en utsettelse vil føre til økt uro i provinsen der NATO nå er på plass med rundt 16.000 soldater, sa ved gjentatte anledninger at de ønsket en rask avklaring om Kosovo, som formelt var en del av Serbia, men som i dag i praksis har blitt styrt som et FN-protektorat siden 1999, noe som har ført til at de som lever der føler at de lever en form for kolonistyre.
Norge på sin side advarte mot for stort hastverk i Kosovo-prosessen. Dette ettersom det ville ha vært mer lønnlig å bruke mer tid på å finne en felles løsning med Russland, som nektet å gi seg på at det ikke kunne vedtas noen resolusjon om Kosovo før det var blitt inngått en avtale med Serbia, samt advart om farene ved å undergrave serbernes suverenitet. Russland, som gikk imot å presse fram en rask avklaring og dermed splitte FNs sikkerhetsråd, truet med å nedlegge veto i FNs sikkerhetsråd mot en resolusjon som åpnet for Kosovos uavhengighet.
Putin advarte med at Kosovos løsrivelse fra Serbia vil danne forbilde for en rekke andre løsrivelser, slik som Sør Ossetia og Abkhasia, som ønsker å rive seg løs fra Georgia, samt Transdjenestria på grensen mellom Romania og Ukraina. Enkelte nasjonale minoriteter og løsrivelsesbevegelser i Vest Europa er inne på lignende tanker.

”Striden om Kosovo har nå blitt så forgiftet at det skader forholdet mellom det nye demokratiske Serbia og Vesten”, skrev Aftenpostens journalist Ulf Andenæs etter at den serbiske statsminister Vojislav Kostunica åpent kritiserte Bush på serbisk fjernsyn og sa at ”Presidenten må finne andre måter å vise sin kjærlighet til albanerne på enn å tilby dem deler av Serbia.”

Kanskje det beste ville ha vært om USA ble splittet opp gjennom en borgerkrig, noe som lett kunne tenke seg tatt i betraktning de enorme kulturelle, demografiske og levevilkårsforskjellene som eksisterer der og som kunne ha vært et tenkelig resultat av en økonomisk krise eller stigning av oljepriser. Dette kunne ha stanset den stigende amerikanske imperialismen med hovedsete i makteliten i New York og Washington. Samtidig kan man tenke seg at Russland splittes i de mange etniske minoritetene som holder til der.

Posted in Krigen mot terror | Leave a Comment »

Afghanere tror USA støtter Taliban: “Whoever controls Asia in the future, controls the world.”

Posted by Fredsvenn den mai 30, 2010

http://nickbaines.files.wordpress.com/2009/11/afghan-war.jpg

https://i1.wp.com/www.laprogressive.com/wp-content/uploads/2009/08/afghanistan-war-civilians.gif

http://humanbeingsfirst.files.wordpress.com/2010/02/video-brezinski-admits-on-cspan-cfr-trilaterals-write-policy-manipulate-affairs.jpg

Intellektuelle og respekterte afghanere, samt afghanere flest, er overbevist om at Vesten forlenger konflikten i Afghanistan for å opprettholde sin inflytelse i regionen. Det dreier seg ikke kun om landets naturressurser foruten dets strategiske posisjon. Det å ha kontroll over afghanistan vil gi USA makt over India, Russland, Pakistan og Kina, for ikke å nevne alle de sentralasiatiske statene. USA bruker Israel for å true de arabiske statene, og de vil kunne gjøre det samme med Afghanistan.

Det er nesten umulig å finne noen i Afghanistan som ikke hevder at USA støtter Taliban: Og det er høyt utdannede afghanere, dem ansatt av organisasjoner som ISAF, USAID og internasjonale medieorganisasjoner, samt de som fungerere som rådgivere for de amerikanske diplomatene, som synes mest overbevist.

Det er vanlig blant afghanere å tro at Vesten ikke har noen planer for å få en slutt på konflikten. Årsaken til at man nå har satt i gang samtaler med Taliban er å få dem inn i en regjeringskoalisjon slik at man får konsolidert sin inflytelse. For amerikansk og vestlig militære vil det by på få problemer å beseire Taliban, men da ville man ikke hatt noen årsak til å bli værende i landet. Så lenge man ikke blir kvitt dem vil problemet fortsette.

Afghanistans nasjonale hær har rapportert at de finner identiske våpen og rasjoner til deres egne amerikansk-støttede utstyr når de tar over Taliban baser. Amerikanske hærhelikoptre leverer forsyninger bak Talibans linjer og støtter religiøse skoler, såkalte madrasser, i både Afghanistan og Pakistan. Dette er utklekkingssteder for unge talibanere. Hjelpeorganisasjonene er lite annet enn etterretningssamlende byråer, som går inn i regioner hæren ikke så lett kan nå.

En rådgiver for de amerikanske byråene i den nordlige delen av landet, recounts hvordan folk frykter den fortsatte inflytelsen til krigsherrene. Banknæringen, handelen forøvrig og regjeringen preges alle av vold og korrupsjon. Afghanerne hater disse krigsherrene, men USA vil ha dem ved makten. Hadde man fått dem bort og nye folk hadde kunne trå inn ville Afghanistan tjent penger. Man kunne ha sin egen økonomi og krevd at utenlandske investeringer var transparente. Det ville ha vært en egen hær, som forsvarte og tjenestegjorde for Afghanistan.

Går man litt lenger tilbake i historien kan vi se en linje i Afghanistans historie. USA, som senere kom til å gi Taliban makten i Afghanistan, trente opp mujaheedin i Afghanistan, og for den saks skyld al Qaida (som betyr computerfil og som var lite annet enn navn på samarbeidsvillige arabere) og Osama bin Laden, hvis bror Alem bin Laden sto i forretningsforbindelser med Bush, for på den måten å velte dem som satt på makten i Afghanistan, samtidig som de ville kontre den sovjetiske inflytelsen i landet.

Dette som en forlengelse av the Great Game mellom britene og russerne om innflytelse i Sentral Asia, og som blant annet kom til å føre til at det osmanske imperiet smuldret opp og folkemordet på armenerne. Det var den amerikanske geostrategen Zbigniew Brzezinski som ledet operasjonen, som hadde som mål å få Sovjet inn i en ødeleggende krig i Afghanistan.

Under krigen mellom Aserbaidsjan og Armenia dro mujaheedin og andre lignende grupper til Kaukasus for å hjelpe de muslimske asererne i Nagorno Karabagh krigen, samt tsjetsjenske opprøre. Senere reiste de til Balkan hvor de hjalp muslimene i deres kamp mot serberne. De var blitt bevæpnet og trent opp av USA. I etterkan av denne krigen ble mange våpner værende. Under Irakkrigen ble disse fløyet og levert til ulike grupper og fraksjoner som førte krig mot hverandre i Irak. Det samme skjedde i Afghanistan. Flere hundre tusen våpen ble ”borte”. I dagens Iran har USA, som nå utfører en hemmelig krig på alle nivåer mot Iran, slått seg sammen med People’s Mujahedin of Iran, også kjent som Mujahedin-e Khalq (MEK), som utfører betalte oppdrag i landet.

Hadde man kommet fra en annen planet og skulle underlegge seg jordkloden så hadde man gjort det menneskene har fått til i de siste 10.000 årene. Fra og med den neolittiske jordbruksrevolusjon, og man kunne for så vidt ha gått 100.000-200.000 år tilbake, da mennesket (homo sapiens sapiens) reiste fra sitt reir i det østlige Afrika og koloniserte resten av verden. Etter å ha underlagt oss verden, begynte vi å lage imperier og å underlegge hverandre. Dagens statsapparat, som gjennom koloniseringen som har funnet sted de siste 500 årene, og da ikke minst på 1800-tallet, er perfekt for å få kontroll over menneskene. Man deler jorden opp i passende områder og skaper statlig voldsmonopol.

Man skaper kald krig slik at folk skal føle seg truet og flokke seg sammen under noen selvbestaltede ledere, som gjør det beste for å utnytte situasjonen. Også kampen mot de såkalte radikale muslimene er lite annet enn et spill. For å få en ny trussel i etterkant av den kalde krigen støttet både USA og Israel, som kan sees på som en vestlig utpost og en koloni på lik linje med de som befant seg i Afrika og på andre kontinenter, muslimske opprørsgrupper. I stedet for å ha ført en krig mot terrorisme, slik man har forsøkt å få verdensbefolkningen til å tro, har man fremskaffet den. Dette ikke kun for å få en årsak til å gå til krig og legge områder under seg, men for å kunne lage antiterrorlover i eget land slik at man lettere kan få kontroll over egen befolkning.

Det vi har gjort er å skape et fullstendig ødeleggende system. Naturen sier i fra, men vi nekter å høre. Mediene, som er betalt av de multinasjonale selskapene, tjener på kapitalismen og er en del av det etablerte. Vi har i dag et propagandaapparet til og med nazistene hadde vært misunnelige på. Folk har blitt fremmedgjort og forstår ikke sine egne interesser. De støtter Ap eller Høyre, som om dette skulle forbedre deres liv. De tror de har de samme interessene som kapitalistene, eller den gruppeen av oligarker, som styrer samfunnet. Men det har de ikke. Politikerne, som ofte er kapitalister (ofte de verste av dem), er mafians, den ledende gruppe av oligarkers, håndlangere. De passer på at systemet fungerer best mulig for dem. De leker katt og mus med oss. De sier en ting, men gjør en annen. De lyver og bedrar, men hva kan vi vel gjøre? De er totalt overlegne. De har makten.

Oligarkene er psykotiske og tenker kun på penger slik at de bedre kan få makt og kontroll. Hvis de ville ha skapt en verden uten nød og sult så hadde de hatt mulighet for dette i lang tid nå, men situasjonen blir kun værre. Dette på tross av at vår planet er lik en overmoden blodappelsin. Folk flest er bedre tjent på bærekraftige løsninger. En konvertering av militærindustri til sivil og forurensende til bærekraftig.

Vi invaderte ikke Afghanistan for å fjerne en organisasjon som effektivt har tjent vestlige interesser og geostrategi, og vi invaderte heller ikke Irak for å eliminere ikke-eksisterende WMD. Vi gjorde det for å ekspandere det vestlige hegemoniet og få kontroll over oljen. Og vi har ingen planer om å forlate området. Det er beklagelig at dem som starter og er i kontroll over disse katastrofale eventyrene ikke betaler prisen for dem.

Implementing Partners

Afghans believe US is funding Taliban

Posted in Dagens kamp, Den nye verdensorden, Krig og fred, Krigen mot terror, Maktblokker, Militærindustrielle kompleks, Ny kald krig, USA | Leave a Comment »

USA/NATO-ekspansjon

Posted by Fredsvenn den mai 29, 2010

“Vi har her å gjøre med en forsettlig innsats for å skyve FN til side for en verdensmakt som de vestlige land har hånd om. USA har allerede sikret seg verdensomspennende militær dominans uhemmet av ’papirbestemmelser’. De øvrige NATO-landene har bidratt til tilbakeslaget for en FN-ledet verdensordning ved rundelige militære bidrag til NATO og sulteforing av FN. Sikkerhetsrådet må nå overlate maktbruk til ‘koalisjoner av villige’, som allerede kan har satt i gang på egen hånd”, skriver Gunnar Garbo, Arild Linneberg, Vigdis Hjorth og Ivar Johansen i en artikkel i dagens Dagbladet i samband med at NATOs stratetegiske ekspertgruppe har lagt fram forslag til et nytt strategisk konsept for NATO.

NATO vil være verdensmakt

Iran

Hauker i USA og Israel har planer om “regimeendring” i Iran, og har kjørt igang med en plan som ligner på den som ble utført før krigen mot Irak, noe som skaper konflikt og frustrerer dem som arbeider for en fredelig overenskomst.

In the latest example, the New York Times on Tuesday published a leaked account of an order signed by U.S. Central Command chief, Gen. David Petraeus, expanding “clandestine military activity in an effort to disrupt militant groups to counter threats in Iran, Saudi Arabia, Somalia and other countries in the region.”

In most of those countries, the secret U.S. military operations would be intended to help U.S. allies combat anti-government militants. However, in Iran, the goal would be to make contact with opposition forces, according to the Times article by Mark Mazzetti.

Covert US Military Strategy on Iran.

Covert US Military Strategy on Iran

Rapport fra NIC

National Intelligence Council (NIC) er sentret for strategisk tenkning innen USAs etterretningssamfunn (IC). Mapping the Global Future: Report of the National Intelligence Council’s 2020 Project, det tredje uklassifiserte rapporten forberedt av NIC i de siste 7 årene, ble publisert i desember 2004. Som med de tidligere NIC rapportene Global Trends 2010 og Global Trends 2015 er det primære formal å gi amerikanske politikere et perspektiv av hvordan verdensutviklingen kan foregå og å identifisere muligheter og potensielle negative utviklinger.

NATOs ekspertpanel

På et møte sist november vedtok NATO at man ville gå igang med å skape et nytt strategisk konsept. Den 17. mai presenterte ekspertgruppen valgt ut av generalsekretær Anders Fogh Rasmussen og ledet av tidligere statssekretær Madeleine Albright sin analyse og kom med sine råd angående det nye strategikonseptet for NATO overfor North Atlantic Council (NAC).

Madeleine Albright

Madeleine Albright, som trakk seg fra Bush administrasjonen etter Grasso skandalen i 2005, er nå nasjonal sikkerhetsrådgiver i Obama administrasjonen. Hun gjorde seg kjent ved å svare at sanksjonene mot Irak, som kanskje var de tøffeste og mest brutale i moderne historie, var verdt drapet på en halv million irakiske barn. Hun har vært en nær venn av Hillary Clinton, som hun støttet i sin presidentkampanje i 2008 ved å fungere som ledende utenriksrådgiver. Den daværende presidentkandidat Obama nominerte i desember 2008 den daværende senator Clinton for Albrights tidligere post som statssekretær.

Sanksjoner mot Irak

”We think the price is worth it” was the answer the U.S. ambassador to the U.N., Madeleine Albright, gave to the TV program 60 Minutes on the 12th of May 1996 when Lesley Stahl, talking about the U.S. sanctions against Iraq, asked her “We have heard that half a million children have died. I mean, that’s more children than died in Hiroshima. And, you know, is the price worth it?”

At that moment, according to the UNICEF, the sanctions had since 1991 claimed the lives of at least 500,000 children under the age of 5. For UNICEF the situation in Iraq constituted a ”humanitarian crisis.”

The sanctions had resulted in high rates of malnutrition, lack of medical supplies, and diseases caused by the lack of clean water. Chlorine was desperately needed to disinfect water supplies, but was banned from manufacture in the country and its import severely restricted due to the potential that it may be used as part of a chemical weapon.

Albright and the U.S. administration obviously wanted to destroy Iraq at any cost. All the time there was an ongoing intense propaganda war against Iraq by the U.S.

The sanctions continued for another 7 years until the U.S.-led invasion of Iraq in 2003. Hunger and disease killed at least 1.5 million Iraqis. They were perhaps the toughest, most comprehensive sanctions in human history, and caused much controversy over the increased child-and-infant mortality, poverty, and suffering inflicted on the Iraqi people, something that led the UN coordinator for the oil-for-food program, Denis Halliday, and his successor, Hans von Sponeck, who believed that sanctions hit the innocent more than the country’s leadership, to resign in protest and after calling it a genocide.

The sanctions had actually been in Saddam Hussein’s favour taking into consideration that they weakened people’s resistance against the Iraqi regime. The sanctions can be said to have been the only weapon of mass destruction in Iraq.

It is publicly recognized that Saddam Hussein, altough not directly appointed by the U.S., was still an American puppet. Right up until the Gulf War he worked as the US lackey in the region, not at least with regard to the terrible Iraq-Iran War.

Iraq, the third biggest oil nation in the world, went from being the most developed country in the Arab region, including free education and health, via the Iraq-Iran War, the first Gulf War, the sanctions and then the Iraq War in 2003 to become the least developed.

Iraq is now the last country on the General Peace Index (GPI), followed by Afghanistan and Somalia.

The Sanctions on Iraq

Iraq sanctions – Wikipedia

Anerkjennelse av folkemordet på armenerne

Considering her past opposition toward recognising the Armenian genocide which occurred during the final days of Ottoman rule in World War 1, the importance of Turkey as one of the trusty US land-bound aircraft carrier vassal countries in the Middle East and the concurring predilections of newly appointed Chief Advisor to Obama, Rahm Emmanuel, along with Obama’s grovelling to AIPAC, it would be surprising indeed if the US shifted its current blinkered, slanted position to the Holocaust suffered by the Armenian people.

“How hypocritical of Madeleine Albright and William Cohen, former Secretaries of State and Defense, to announce the formation of a task force on prevention of genocide, when two months ago they wrote a letter to the U.S. Congress against a resolution on the Armenian Genocide!

One would have thought that genocide denialists would not be the most qualified people to lead an effort on averting future genocides. Yet, this is exactly what happened last week.”

Secretaries Albright and Cohen Should be Removed from Genocide Task Force

Armenian Americans Criticize Hypocrisy of Genocide Prevention Task Force Co-Chairs

NATO 2020

Ekspertgruppen kom med rapporten NATO 2020, som vil bli brukt som utkast når man skal skifte ut NATOs nåværende strategikonsept vedtatt i 1999. Rapporten konkluderer med at man vil fortsette NATOs ekspansjon på alle områder for på den måten å være alt for alle, noe som minner svært mye om “ekspander eller dø” mantra som ble tatt i bruk av NATO da dets primære formål – det å konfrontere Sovjet under den kalde krigen – ble kastet på historiens vrakhaug.

Fokuset for NATOs møte i Brussel var behovet for NATOs “villighet til å operere og kjempe langt utenfor sine grenser.” Ekspertene anmodet NATO om å forbli åpen for ytterligere ekspansjon og etablere sterkere bånd med land i Afrika, Sørvest Asia og Nord Afrika, samt resten av Asia.

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen fokuserte på at NATO ikke må mislykkes i sin kamp mot Europas fiender, Taliban. “I våre dagers verden kan vi måtte gå utenfor våre grenser for å forsvare våre egne grenser,” sa han, og identifiserte Afghanistan som hvor Europas grenser begynner. Hva da med Iran?

Ifølge rapporten må NATO opprettholde en atombombeavskrekkende rolle, noe som står i skarp kontrast til europeiske argumenter om at atomvåpen må bli fjernet fra europeisk territorium.

Albright forklarte rapportens to underliggende konklusjoner:

“First, the Alliance has an ongoing duty to guarantee the safety and security of its members. Second, it can achieve that objective only if it engages dynamically with countries and organizations that are outside its boundaries.” “NATO must be versatile and efficient enough to operate far from home.”

Albright also said that influencing security environment can also be assisted by continuing NATO’s “policy of gradual enlargement.” Instead of expanding in territory and mission after the Cold War ended, NATO probably should have died back then and may die — or be severely crippled — by its likely loss in Afghanistan. The Afghan war has been NATO’s largest and deadliest mission.

NATO allies were warned against slashing defense outlays and urged to buy weapons jointly to prevent the economic crisis from undermining trans-Atlantic security.

Military budgets shouldn’t be sacrificed as European governments cut spending after pledging 860 billion euros ($1.1 trillion) in loans to contain Greece’s debt woes, NATO Secretary General Anders Fogh Rasmussen said.

“This is about much more than just money: it’s also about security,” Rasmussen told reporters in Brussels today after the presentation of a draft overhaul of allied strategy. “Too deep cuts at the expense of future security may also have damaging economic implications.”

Only five of the then 26 North Atlantic Treaty Organization countries met a target of spending 2 percent of gross domestic product on defense in 2008 at the onset of the deepest recession since the alliance was founded in 1949. One of them, Greece, is now flirting with a potential default.

Rasmussen called for more pooling of funds on projects.

USAs hemmelige vaktbikkjer

USA har, siden slutten av den kalde krigen arbeidet for at NATO skulle være underlagt USA, og da primært under ledelse av Pentagon, noe som stort sett også har vært tilfelle. Dette på tross av at Frankrike har kommet med noen form for motstand, noe som under Nicolas Sarkozy ikke lenger er tilfelle.

Norge, for sitt vedkommende, mistet sin nøytrale holdning under Andre verdenskrig, da motstandsregjeringen ble influert av britene og amerikanerne da den befant seg i London. På mange måter kan man si at tyskerne tok Norge med makt, mens amerikanerne, og de som arbeidet for dem, både norske og utenlandske, kom til å erobre landet uten vold. Det var gjennom infiltrasjon, og da ikke ikke kun gjennom etterretning, foruten økonomisk osv., samt massive propaganda kampanjer, noe som ikke kun gjelder for Norge foruten hele Europa.

Det fant da sted en åpning, eller en ny form for samarbeid, på tvers av Atlanterhavet. I etterkant av Andre verdenskrig ble det i Norge slått hardt ned på alle de kreftene som arbeidet for nøytralitet.

Man opprettet Operasjon Gladio (lat. sverd), også kjent som Stay Behind grupper, som er blitt samlebetegnelser på de hemmelige paramilitære enhetene som ble opprettet i de fleste vesteuropeiske land tidlig under den kalde krigen, fra 1948 og utover, og Norge ble lite annet enn et verktøy for Vesten, også kjent som det internasjonale samfunn, alias USA. I Norge gikk slike grupper under dekknavnet ROC, som senere ble kalt Norsk okkupasjonsberedskap, under ledelse av blant annet Håkon Lie.

Den internasjonale koordineringen av Stay-Behind gruppene ble gjort av Allied Clandestine Committee (ACC), og Clandestine Planning Committee (CPC), som er underlagt NATO’s Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE).

Eksistensen av slike grupper ellers i Europa forble hemmelig frem til 1990, da organisasjonen med kodenavnet Gladio ble avdekket i Italia. Den italienske regjering ble utsatt for skarp kritikk, og lovet å avvikle denne hemmelige hær. Italias regjering hevdet til sitt forsvar at slike hemmelige hærer fantes eller hadde eksistert i alle andre vesteuropeiske land, og dermed tok det ikke lang tid før det ene etter den andre av andre lands grupper ble avslørt.

Den 22. november 1990 vedtok EU-parlamentet en resolusjon, som fordømte Stay Behind som et ulovlig nettverk utenfor parlamentarisk kontroll, og som videre ba om en full etterforskning av dets ulovlige innblanding i interne politiske forhold, men mye tyder på at disse paramilitære gruppene ennå fungerer.

Three Freedom of Information Act (FOIA) requests have been filed to the CIA, which has rejected them with the Glomar response: “The CIA can neither confirm nor deny the existence or non-existence of records responsive to your request.” One request was filed by the National Security Archive in 1991; another by the Italian Senate commission headed by Senator Giovanni Pellegrino in 1995 concerning Gladio and Aldo Moro’s murder; the last one in 1996, by Oliver Rathkolb, of Vienna university, for the Austrian government, concerning the secret stay-behind armies after a discovery of an arms-cache.

Furthermore, the US State Department published a communiqué in January 2006 which, while confirming the existence of stay-behind armies, in general, and the presence of the Gladio stay-behind unit in Italy, in particular, with the purpose of aiding resistance in the event of Soviet aggression directed Westward, from the Warsaw Pact, dismissed claims of any US ordered, supported, or authorized skullduggery by stay-behind units. In fact, it claims that, on the contrary, the accusations of US-sponsored false flag operations are rehashed former Soviet disinformation based on documents that the Soviets themselves forged; specifically the researchers are alleged to have been influenced by the Westmoreland Field Manual, whose forged nature was confirmed by former KGB operatives, following the end of the Cold War. However since then counter sources from within Gladio and the CIA have admitted its authenticity. The alleged Soviet-authored forgery, disseminated in the 1970s, explicitly formulated the need for a strategy of tension involving violent attacks blamed on radical left-wing groups in order to convince allied governments of the need for counter-action.

Dette er hvorfor USA har motsatt seg ideen om et uavhengig europeisk forsvar. Ved NATO møtet, som tok for seg forslag for hva NATO skulle bli i 2020, spurte for eksempel Albright om hvorfor europeerne skulle betale dobbelt for deres forsvar.

Operation Gladio – Wikipedia

Operation Gladio from the book The CIAs Greatest Hits

USAs globale herredømme

USAs globale sikkerhetsprogram, som NATO blir forventet å støtte, bygger på kriterier definert av Washington. Det har gått unotert hen i Europa at denne politikken, støttet av NATO medlemmer og med det formal å skape en ny internasjonal orden, har drept mange irakere og ødelagt landets infrastruktur, mens man ikke har klart å skape en ny legal regjering i landet, som nå befinner seg under innflytelse fra Iran; noe som hverken er hva Washington eller NATO regjeringer hadde ønsket seg. Og ikke nok med det. USA er på samme uheldige kurs i både Afghanistan og Pakistan, samt de statene som omgir Afghanistan, hvor av nesten alle er muslimske. Disse statene utgjør hele det vestlige og sentrale Asia, inkludert Iran, med hvilke noen amerikanske og israelske hauker vil ha krig mot.

Iran er korridoren som samler dem alle, og hvis Israel eller USA går til krig mot Iran, mens USA taper krigen i Afghanistan, ville Iran ha utgjort en passende slagfelt for en frustrert og bestemt amerikansk innsats som ville gå til krig mot alle regionale islamske makter som vil motsette seg USA, med Israel (og et uvillig, men tvunget Irak) som lanseringsbaser for et angrep på og gjennom Iran mot Afghanistan og Pakistan.

You had possibly not thought of Professor Samuel Huntington’s forecast of the “next world war” as this particular clash of civilizations. (He actually had in mind a war with China as well as the Arab Muslims.) I know of no one in Europe who has spoken of this possible evolution of events. If they did, they might not see NATO membership as so reassuring. A European security pact might even be interesting.

I sentrum av den amerikanske opprustingen står et program for å militarisere og dominere rommet. Dette vil kreve en massiv økning av ressurser for det amerikanske forsvaret, slik som skissert i The Grand Chessboard av Zbigniew Brzezinski og Rebuilding Americas Defenses ved the Project for the New American Century.

Hensikten med dette programmet er klart og tydelig beskrevet i et dokument som kalles Vision for 2020, som begynner slik: “US Space Command—dominating the space dimension of military operations to protect US interests and investment.”

Hensikten med opprustningen er ikke å beskytte USA, men å beskytte amerikanske investeringer utenfor USA. Hensikten er å dominere rommet for å beskytte de økonomiske interessene til USAs elite. Dette vil, ifølge løpende estimater, kreve mer enn $1 trillion fra amerikanske skattebetalere.

Vision for 2020 inneholder ingen sentimentale uttrykk om at USA ønsker å dominere rommet for å fremme demokrati eller andre fromme ønsker. Dokumentet sier direkte: “The globalization of the world economy…will continue with a widening between haves and have-nots.” Med andre ord, etter hvert som USAs dominans i verdensøkonomien blir sterkere og sterkere, vil de fattige bli fattigere og de rike bli rikere, og dette vil få de fattige til å hate USA enda mer, og derfor må USA ha militær styrke til å holde de fattige i sjakk.

Opprinnelig ble programmet kalt Global Battlespace Dominance. Dette var muligens for direkte, så nå kalles programmet Full Spectrum Dominance. Dette betyr ikke bare dominant på land, på sjø og i luften, men også i rommet og når det gjelder informasjon. USAs elite har altså til hensikt å bruke altså det amerikanske forsvaret til personlig berikelse og for å skaffe seg enda mer makt.

For de som ikke kjenner de nykonservatives agenda vil det komme som en overraskelse at Bush-administrasjonen, og nå Obama- administrasjonen, har gått inn for å militærisere verdensrommet. Fram mot 2020 planlegger USA å utplassere satelitter med strålevåpen i rommet, som kan siktes inn på ethvert mål på jorden. Disse satelittene vil også kunne ødelegge andre lands satelitter.

Hvis USA lykkes i sitt prosjekt vil USA trolig få absolutt og fullstendig verdenherredømme. Men dette militariseringsprogrammet vil bli utrolig kostbart, og kan ikke dekkes inn ved vanlig skattlegging. Planen er derfor å overføre penger fra social security (pensjonsfondene) til forsvarsbudsjettet. Men de nykonservative vet selvfølgelig at dersom de spør det amerikanske folk om USA skal bruke en trillion dollar på pensjoner eller om USA skal bruke en trillion dollar til å millitarisere verdensrommet, så vil 99,99 % av den amerikanske befolkningen svare at de ønsker å bruke pengene på pensjoner. Bush-administrasjonen arrangerte derfor 9/11 for delvis å lure, delvis å true, den amerikanske befolkningen til å akseptere denne vanvittige opprustningen. Sett i denne konteksten blir drapet på 3000 mennesker en nødvendighet eller kanskje til og med en ubetydelighet.

Why NATO Expansion Is a Mistake

Experts group presents report on new Strategic Concept for NATO

What Next for NATO?

Full-spectrum dominance – Wikipedia, the free encyclopedia

I NATOs prosesser med nytt strategisk konsept har Norge reist tre grunnleggende spørsmål:

– nytten av NATOs kjernefysiske avskrekkingsstrategi og om hvordan den virker inn på ikkespredningsarbeidet, førsteslagsstrategien. Dersom Albright-gruppens anbefaling blir lagt til grunn, har Norges synspunkter falt på steingrunn.
– NATO skal konsentrere seg om sine kjerneoppgaver, og ikke out-of-area-aktiviteter i andre deler av verden. Albright-gruppens anbefaling går motsatt vei.
– innføring av sluttbrukererklæring som norm i NATO ved alt våpensalg. Vi venter at Norge ikke bare protesterer for all verden, men allikevel blir med på ferden.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Grete Faremo har medansvar for sluttproduktet og at NATO ikke fortsetter å undergrave FN.

Posted in Den nye verdensorden, Krig og fred, Krigen mot terror, Maktblokker, Militærindustrielle kompleks, Ny kald krig, USA | Leave a Comment »

KONFERANSE: Oslo Freedom Forum

Posted by Fredsvenn den april 27, 2010

https://i1.wp.com/www.templeton.org/templeton_report/20090722/images/freedom_forum.gif

- BØR TREKKE STØTTEN  TIL KONFERANSEN: Utenriksdepartementet ved statsråd Jonas Gahr Støre  støtter konferansen, og bør ifølge Prior-forsker Wenche Hauge trekke  støtten, dersom han mener alvor med sin støtte til demokrati og  menneskerettigheter.  Foto: Keith Hamett / Dagbladet

https://i1.wp.com/www.voltairenet.org/IMG/jpg/obama_vert_en.jpg

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/archive/c/c5/20080316090728!Color_Revolutions_Map.png

Utenriksdepartementet (UD) ved statsråd Jonas Gahr Støre, som støtter Oslo Freedom Forums (OFF) konferanse, bør ifølge Prior-forsker Wenche Hauge trekke støtten, dersom han «mener alvor med sin støtte til demokrati og menneskerettigheter.»

– Støre, Bondevik og Nobels fredssenter bør trekke seg fra menneskerettskonferanse

Kuppmakere til Freedom Forum

– Oslo Freedom Forum er svekket

Freedom Forum i naive Norge

Den såkalte menneskerettighets-konferansen Oslo Freedom Forum (OFF) arrangeres i Oslo fra mandag 26. april til torsdag 29. april. Forumet vil holde pressekonferanse på Grand Hotell før det blir mottakelse i Oslo Rådhus.

OFF, som ifølge dem selv fokuserer på menneskerettigheter som medfødte rettigheter; rettigheter du har i kraft av å være menneske slik de ble definert av opplysningstidens filosofer og slått fast i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, er en konferanse om menneskerettigheter etter mønster fra det økonomiske forumet i Davos.

Konferansen som konsept er basert på Technology, Entertainment & Design (TED), som er en årlig konferanse i USA med foredragsholdere og underholdere fra øverste hylle innenfor mange sjangre og disipliner. Foredragene vil bli filmet og lagt ut på nettet etter konferansen.

Konferansen arrangeres av amerikanske Human Rights Foundations (se: HRF), som er grunnlagt og ledet av norsk-venezuelaneren Thor Leonardo Halvorssen Mendoza, som er grunnlegger av HRF og som driver filmproduksjon i Hollywood. New York Times har kalt ham en uavhengig, uredd og politisk ukorrekt filmskaper.

Den første OFF konferansen ble gjort mulig gjennom støtte fra John Templeton Foundation, Norges regjering og Oslo kommune og ble avholdt i Oslo i mai 2009.

Forumet, som er en del av HRFs pågående kampanje ”for å forsvare og fremme frihet rundt om i verden”, har som formål å feire “Fremragende individer og hva de har gjort for menneskeheten, inspirere ledere fra alle samfunnets sider med deres historier og legge til verdifull innsikt til menneskerettighetsbevegelsen.”

Forumet akter å samle verdensledere, inkludert tidligere statsledere, nobelprisvinnere og kjente tidligere samvittighetsfanger, samt kjente norske og internasjonale deltagere fra politikk, næringsliv og kultur. I tillegg kommer et utvalg forfattere og foredragsholderne.

På konferansen skal mennesker som betegnes som ”Human Rights Heroes” og ”Voices of Freedom” dele sine førstehåndskunnskaper om ”kampen for menneskerettigheter”. Blant talerne er en rekke verdenskjente «menneskerettighets- og fredsforkjempere», slik som Lech Walesa, det frigitte gisselet Ingrid Betancort, Hernando de Soto, sjakkmesterdissidenten Garry Kasparov, Leopoldo López, som ledet arrestasjonen av justisministeren under militærkuppet i Venezuela i 2002, og Sima Samar.

En viktig støttespiller er Civita, som er ledet av tidligere Høyre-politiker Kristin Clemet, som også er leder av OFF styre. Clemet har i år fått med flere symboltunge representanter for Nobelpris-landet Norge. Foruten the Thiel Foundation, Universitetet i Oslo (UiO), Den norske Forfatterforening (DnF), Utenriksdepartementet (UD) og Oslo kommune, som gir 1,6 millioner kroner til arrangementet, mot stemmene til venstresiden i bystyret, er såkalte sentrale aktører nasjonalt og internasjonalt innen fred- og menneskerettigheter offisielle støttespillere, deriblant: Oslosenteret for fred og menneskerettigheter (ledet av Kjell Magne Bondevik), Nobels fredssenter (Geir Lundestad som styreleder), Amnesty International, Den norske Helsingforskomité og Stiftelsen Fritt Ord.

Oslo Freedom Forum se: Om, Talere, Støttespillere …

Ambisjonene er høye, men er dette forumet virkelig hva det utgir seg for å være? Blant årets profilerte talere finnes noen rulleblad som burde vekke uro hos Bondevik, UD og andre støttespillere for frihetsforumet som blant andre Civita står bak. To av årets gjester var så sent som i 2002 delaktige i militærkuppet mot Venezuelas folkevalgte president.

Den 10. april 2002 gikk en rekke generaler fra Venezuelas væpnede styrker ut og krevde den lovlig valgte presidenten og regjeringens avgang. Amnesty International beskriver hendelsesforløpet slik: ”Under den påfølgende krisen, tvang høyre militærbefal presidenten ut av sitt embete og satte ham i arrest. Etter kuppet ble en de facto sivil-militærjunta etablert under ledelse av Pedro Carmona, leder for arbeidsgiverforeningen Fedecamaras. De facto-regjeringen utstedte drakoniske dekreter, inkludert oppløsning av Nasjonalforsamlingen, og summariske avsettelser av høyesterett, statsadvokaten og sivilombudsmannen. Politiet gjennomførte raid mot hjemmene til en rekke av president Chávez’ tilhengere.” Norge, det internasjonale samfunn og selv USA under George W. Bush fordømte kuppet.

Mannen som ledet den væpnede arrestasjonen av justisministeren under militærkuppet heter Leopoldo López. López gikk sammen med resten av ledelsen i partiet Primero Justicia like før kuppet ut på TV og stilte ufravikelig krav om at nasjonalforsamlingen, sentralbanksjefen, riksadvokaten og den folkevalgte presidenten måtte vekk for å få landet ut av «den fastlåste situasjonen.» Kort tid senere rullet panservognene gjennom hovedstaden. Under OFF opptrer han som ”Hero of Human Rights.”

En annen av Kristin Clemets gjester heter Marcel Granier. Granier er leder for Empresas 1BC, også kjent som Grupo Phelps, Centro Corporativo 1BC og Grupo 1BC, som er et privateid venezuelansk mediekonglomerat, og Radio Caracas Televisión (RCTV), som før det gikk over til å bli kabel TV i 2007 var den mest sette fjernsynskanalen i Venezuela.

Granier og hans TV nettverk har blitt kritisert for å ha støttet kuppforsøket i 2002. Han spilte en viktig rolle i militærkuppet. Midt under selve kupphandlingene satt general Alberto Camacho, viseminister for den sivile sikkerheten, i sofaen i RCTVs studio, så inn i kamera og fortalte aktørene innen de militære styrker, som fortsatt motsatte seg kuppet, at motstand er ”meningsløst”.

Kuppmakerne hadde makten noen dager og i triumfens timer snakket de åpent om hvor viktig mediene hadde vært for å vinne kampen. Juntaens forsvarsminster Hector Ramírez uttalte at ”heldigvis har vi et stort våpen, som er mediene.” Den dagen Pedro Carmona ble innsatt som diktator var Marcel Granier hjertelig til stede i presidentpalasset og klemte og gratulerte kupptilhengerne. Carmona-regimets forsvarsminister takket offentlig medienes innsats, der RCTV spilte en sentral rolle, for viktige bidrag til avsettelsen av den lovlig valgte regjeringen. I dag er han en av Kristin Clemets ”Voices of Freedom.”

En tredje kupptilhenger på gjestelisten er Armando Valladares. Han støttet militærkuppet mot Honduras’ lovlig valgte president (28. juni i fjor). Et kupp som ble fordømt av både president Obama og Vesten for øvrig, så iherdig at det brutale Roberto Micheletti-diktaturet dekorerte ham med en av de høyeste ordener Honduras har gitt noen utlending. Dette samtidig som Honduras er blitt verdens farligste land for journalister. Bare de siste seks ukene er syv journalister drept, ifølge Reportere uten grenser. Under OFF opptrer kupptilhenger Armando Valladares som ”Hero of Human Rights.”

Samtidig som OFF åpnet offentliggjorde Manifest Analyse en rapport og en video om de tre ovenfornevnte deltakerne på OFF, som blir anklaget for å ha vært involvert i eller aktivt støttet militærkupp i Latin-Amerika. Filmen viser Leopoldo López og Marcel Granier under militærkuppet i Venezuela. De var begge markante tilhengere av militærkuppet mot Venezuelas folkevalgte president (samt mot regjering, nasjonalforsamling, høyesterett og lokale folkevalgte) våren 2002. Mens López deltok personlig, sammen med politistyrken han kommanderte, i arrestasjonen av landets lovlig innsatte justisminister, var Marcel Granier til stede i presidentpalasset og gratulerte kupptilhengerne som samme dag avsatte regjeringen og høyesterett og innsatte Pedro Carmona som diktator.

Dokumentasjonen viser hvilke handlinger López uførte i forbindelse med militærkuppet, deriblant hvordan han arrestere justisministeren, samt hvordan Marcel Graniers TV-kanal RCTV agerte som talerør for kuppgeneralene og innførte hard sensur mot tilhengerne av den folkevalgte presidentens regjering.

Hendelsene i Venezuela i 2002 og Honduras i 2009, sammen med kuppet på Haiti i 2004 og hendelsene i 2010, demonstrerer at Latin-Amerikas ubehagelige tradisjon for militærkupp mot lovlig valgte regjeringer ikke er et problem fra fortiden, men en fare som sprer frykt i befolkningene her og nå. Man kan dessverre ikke lenger si at det hører fortiden til at panservogner overkjører demokratiet i Latin-Amerika. Kuppfaren sprer frykt her og nå. Derfor må Norge tale med en tydelig stemme. Det vil være utilgivelig naivt å glemme at også den som innstifter diktatur gjerne heiser frihetens fane. Å løfte frem latinamerikanske kuppdeltakere som ”Voices of Freedom” er misbruk av Nobelprisbyen Oslos renommé.

Desto mer oppsiktsvekkende at Civitas David Hansen (KrF) har klart å få hovedstaden i «fredsnasjonen» Norge til å skjenke 1,6 millioner skattekroner til et såkalt frihetsforum som Freedom House står bak.

Hva Civita og deres hovedeier Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) tror de kan oppnå ved å invitere kupptilhengere til Oslo kan de best redegjøre for selv. Hva Leopoldo López og Marcel Granier får ut av å opptre sammen med Lech Walesa synes rimelig innlysende. Derimot er det grunn til å spørre om Kjell Magne Bondevik virkelig ønsker å assosieres med disse kreftene. Problemet blir ikke mindre av at Nobels fredssenter står på listen over støttespillere.

An Account of April 11-13, 2002, in Venezuela

Det er grunn til å spørre om alle som støtter OFF vet at tilhengere av militærkupp opptrer under Oslo Freedom Forum 2010 som ”Voices of Freedom” og ”Heroes of Human Rights.”

Direktør ved Nobels Fredssenter, Bente Erichsen, som er en av konferansens offisielle støttespillere, sier ”Det er synd at det kan sås tvil om noen av deltakernes politiske holdninger. Det svekker hele arrangementet.” Hun mener det er en ”svakhet” og et ”problem” ved OFFs presentasjonen at tre av talerne har blitt anklaget for å ha vært involvert i eller aktivt støttet militærkupp, men uten at deres rolle i disse kuppene nevnes. Hun mener det er problematisk at ”det kun nevnes at de har vært ofre for forfølging fra henholdsvis Chavez og Castro-regimet” ettersom dette ”gjør at de blir renvasket av arrangørens vignetter.” Hun håper derfor at det vil bli gitt anledning til å stille spørsmål, etter at de har talt. Men dette står det ikke noe om i programmet.

Erichsen, som understreker at Nobels fredssenter ikke støtter arrangementet økonomisk, mener det overordnede temaet for konferansen er i  utgangspunktet interessant, men at fredssenteret hverken har eller kommer til å legge seg opp i arrangementet og avviklingen av det. Dette, ifølge Erichsen, fordi ”vi i dette landet setter ytringsfriheten høyt.”

Erichsen vil ikke følge oppfordringen fra seniorforsker Wenche Hauge ved Fredsforskningstinstituttet (Prio) som mener de offisielle støttespillerne til konferansen, slik som UD, Nobels fredssenter, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter og Amnesty, bør trekke sin støtte til arrangementet.

Heller ikke Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, som blir ledet av Kjell Magne Bondevik, vil følge oppfordringen om å trekke sin støtte til arrangementet. ”Konferansen utgjør en viktig møteplass for å utveksle ideer i kampen for menneskerettighetene”, skriver spesialrådgiver Alf-Åge Hansen, ansvarlig for senterets menneskerettighetsarbeid, i en e-post til Dagbladet. Ifølge ham så kjenner heller ikke senteret de enkelte talernes bakgrunn.

Han presiserer at Oslosenteret ”i likhet med UD og store deler av menneskerettighetsmiljøet i Norge” er en av mange støttespillere, og ikke gir konferansen økonomisk støtte.  Det at ”Oslosenteret har sagt ja til å være støttespiller for konferansen, betyr selvsagt ikke at vi nødvendigvis går god for alle meninger eller politiske sympatier som involverte deltakere måtte ha”, skriver Bondeviks rådgiver.

Også Amnesty International presiserer at organisasjonen kun er en av flere støttespillere, og at de ikke har deltatt i utvelgelsen av talere.Vi har etter Dagbladets henvendelse sjekket så godt  det lar seg gjøre i våre arkiver, og kan ikke se at vi har noe på de tre aktuelle talerne. Vi kan dermed verken gå god for dem, eller ikke gå god for dem”, sier Ina Tin, Amnestys kommunikasjonssjef i Norge, som fortsetter med å si at ”OFF er blitt et veldig viktig forum for meningsutveksling. Arrangøren har klart å samle mange spennende mennesker, som har mye relevant å si om menneskerettigheter, og som selv har vært utsatt for menneskerettighetsbrudd. Det kan gi oss impulser, og derfor har vi valgt å støtte konferansen. Det betyr ikke at Amnesty er enig i alt hver enkelt deltaker gir uttrykk for.”

UD har foreløpig ikke respondert på Dagbladets henvendelse, og Oslo Freedom Forum ønsker ikke å kommentere denne saken.

Saken er den at vi allerede i flere år nå har vært ofre for manipulering og propaganda fra ikke kun fra de store og internasjonale selskapenes side, men også fra regjerinens og de internasjonale organisasjoners side. De forsøker å innprente i oss et forvrengt verdensbilde hvor Vesten, og da selvfølgelig ikke minst USA, representerer det gode og at det gode gjennom Krigen mot terror (forøvrig et totalt igjennom oppdiktet begrep – nettopp for å kunne holde på slik man gjør – føre en evig krig mot hva de ser på som det onde – enten er dere med oss, eller dere er mot oss sa Bush – Og jeg sier: heller mot dem enn med dem) går til krig mot det onde, som lite annet er enn nasjoner og folk som vil utvikle seg på egne premisser og ikke oppfører seg slik den globale klassen av kapitalister forventer av dem.

Denne klassen forsøker å manipulere oss til å tro at de vil godt gjennom å få oss til å tro at de fokusere på menneskerettigheter og fred. De bruker våre skattepenger på å opprette organisasjoner, slik som Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, og fete stillinger til seg selv hvor fra de kan spre det budskapet som best gavner dem. Vi skal ikke glemme at Jagland og Bondevik er de to norske lederne som har sendt Norge i krig, men som nå sitter som ledere i hver sin fredsorganisasjon. Flere av de norske lederne deltar samtidig i internasjonale grupper, slik som International Crisis Group (ICG).

ICG, som hevder å være en uavhengig, internasjonal organisasjon som arbeider for å hindre og løse dødelige konflikter i hele verden, ble grunnlagt i 1995 av Fred Cuny, som forsvant i Tsjetsjenia i 1995, visepresident i Verdensbanken, Mark Malloch Brown, som offentlig forsvarte håndteringen av Oil-for-Food programmet utført av FN, og da Kofi Annan spesifikt, samtidig som en intern FN revisjon kom frem til at det hadde vært overkompensasjon på omkring 557 millioner dollar, og den tidligere amerikanske diplomaten Morton Abramowitz, viss karriere involverte ham i både det afghanske mujahedeen, som han blant annet forsynte med stinger raketter, og KLA, de kosovo-albanske opprørerne, som også Marrti Athisaari hadde gode kontakter med.

ICG råd, som inkluderer fremtredende figurer fra områder innen politikk, diplomati, handel og media, slik som den tidligere finske presidenten Martti Ahtisaari, den britiske politikeren og EUs utrikeskommissiæren Christopher Patten, den tidligere FN ambassadøren til FN Thomas R. Pickering, den tidligere australske utenriksminister Gareth Evans, det tidligere kongressmedlemmet Stephen Solarz og generalsekretæren av International Chamber of Commerce (ICC) Maria Livanos Cattaui, er med andre ord en organisasasjon med bias fra den vestlige herskende maktelite.

Nobels fredspris, en fredspris som  ble opprettet av svensken Alfred Nobel i hans testamente, blir også misbrukt. Alfred Nobel stilte tre krav til fredsprisvinnere, og de trengte bare oppfylle ett av dem. Det er to klare begrep: ”reduksjon av militærstyrker” og ”arrangering av fredskongresser.” Og så er det en tredje formulering som Nobelkomiteen tidvis har valgt å tolke forholdsvis vidt: ”nasjonenes forbrødring.”

Marrti Ahtisaari, som er assosiert med filantropen George Soros og hans Open Society Institute (OSI) og Soros Foundations Network (SFN), tok ikke kun parti med krigshisserne i 1999, da han truet med å teppebombe Beograd, noe som i følge ham selv ville ha kostet 500.0000 serbere livet, men han tok også side med Shock & Awe brigaden 4 år senere da han støttet den USA-ledede aggresjonen mot Irak. Ifølge Ahtisaari ville han ha støttet invasjonen uansett argumentet rundt masseødeleggelsesvåpnene. Han hvdet blant annet: ”Ettersom jeg vet at om lag en million mennesker har blitt drept av Iraks regjering, så trenger jeg ikke disse masseødeleggelsesvåpnene.”

Dette argumentet var den primære årsaken eller rettferdiggjørelsen til at USA utførte sitt angrep og et av hovedpunktene når man nå forsøker å få dømt George Bush og Tony Blair som krigsforbrytere. Det er ingen grense for hva som kan skje hvis man tillater politikere å lyve for på den måten å overbevise sine borgere om å gå til krig. Det er ikke kun guttunger som går på slang som bør få tiltale foruten statsledere som bevisst unndrar seg sannheten for på den måten å fremprovosere en krig mot et annet land.

Men hyklere som først er for krigen, men som etter at den har startet skifter side har jeg liten sympati for. De gjør hva de selv tjener på. Koste hva det koste vil. De er opportunister. Dem som setter seg mot dem blir sett på som kriminelle elementer for viss Geneve konvensjonen ikke gjelder for, og ikke som motstandskjempere som har legal rett til å forsvare sitt land.

Men nok om det. Primus motor Thor Halvorssens familiebakgrunn er Venezuelas ypperste politiske og økonomiske elite, et sjikt som aldri har akseptert at det fattige folket ”der nede” velger en annen vei, og en annen president, enn de har utpekt for landet. Det er nettopp dette sjiktet López og Granier tilhører. Legg til at Halvorssens far (ifølge Associated Press) jobbet for CIA fra midten av 1980-tallet med å støtte den brutale Contras-militsen i Nicaragua, så aner vi konturene av noe godt til høyre for den politiske skalaen i Norge.

Thor Halvorssen nekter å offentliggjøre hvor hans amerikanske HRF får sin finansiering fra, men vi vet at Freedom House , som er støttespiller for årets arrangement, får de fleste av millionene sine fra USAs statlige National Endowment for Democracy (NED) og at mye av det NED er satt til å gjøre av en av grunnleggerne var ting som ble ”gjort i det skjulte av CIA for 25 år siden.” I styret har man kunnet se kjente navn fra den mest krigerske delen av USAs høyreside, som Donald Rumsfeld og Paul Wolfowitz.

En tidligere CIA-sjef, James Woolsey, ble i januar 2003 styreleder i NED. Både Newt Gingrich, tidligere taler ved Representantenes hus i den amerikanske administrasjon, som er med i Council on Foreign Relations (CFR), Manhattan Institute for Policy Research (MIPR) og American Enterprise Institute (AEI), og R. James Woolsey, som satt i Rumsfelds sikkerhetsråd sammen med Richard Perle, taler for en bred krig mot Islam, noe Woolsey kaller for Den Fjerde Verdenskrig i artikler på Foundation for the Defense of Democracies (FDD) sin webside.

Begge sitter i rådet i FDD, sammen med DLC Braziles, som sørget for Lieberman og McCains politiske ekteskap. Direktørene for FDD, Steve Forbes, er redaktør for Forbes magasinet og tidligere president forkandidat for det republikanske parti; samt tidligere Kongressmedlem Bob Dole, visepresident deltager Jack Kemp og Jeane Kirkpatrick, Reagan administrasjonens FN ambassadør og skaper av Sosial Demokratene i USA. Det er med andre ord en høyreradikal gruppe bestående av kristne sionister, imperialister, og neokonservative og ble skapt rett etter 9/11 for å styrke krigen mot terrorisme.

Terroristene skal omringes av spioner, overløpere må kjøpes, svake ledd tvinges, celler infiltreres. USA nøyer seg ikke med å straffe gjerningsmennene. Deres støttespillere har også erklært Amerika krig. Det gjelder organisasjoner og særlig land som huser, skjuler, bistår, finansierer eller på annen måte hjelper terroristene. Er vi vitne til den fjerde verdenskrig? Tidl CIA-direktør James Woolsey mener så og hevder dette er en (lang) krig mot ”islamske ekstremister, de religiøse lederne i Iran og ”fascistene” i Irak og Syria”. Også Subcomandante Marcos mener den fjerde verdenskrig har startet, men at dette er en krig om markeder, om territorium, en krig drevet frem av nyliberalismens umettelige hunger etter evigvarende økonomisk vekst. M.a.o. en krig mot folk flest. En krig som føres med bomber, propaganda, skremsel, terrorlover og økonomiske virkemidler.

Antikrigsbevegelsen har ikke tatt feil og trenger ikke bøye seg i støvet og unnskylde seg. Resultatene av USAs ”demokratiseringsprosess” er tydelige: intet demokrati, kaos, død, miljøforurensing og ustabilitet, noe som igjen legitimerer ytterligere amerikansk tilstedeværelse samt militæraksjoner.

Før 1989 forklarte Vestens ledere at trusselen om atomkrig skyldtes fienden i øst, Sovjetunionen. Etter at muren brøt sammen forklarte den amerikanske presidentrådgiveren Francis Fukuyama at historien var slutt. Slutten på den kalde krigen mellom supermaktene USA og Sovjet representerte overgangen til en ny og harmonisk tid, en tid med slutten på krig, og som han la til, slutten på klassekrig. Det er lett å se at Fukuyama tok feil. Krigen mot terrorismen var slutten for ”slutten på historien.” I dag blir vi forklart at usikkerheten for kloden skyldes terrorister, bandittstater og onde akser. Dette er like lite sant som at krigen mot terrorismen bare handler om terrorister.

Bush og de andre toppolitikerne i USA har verken definert noen slutt på krigen mot terrorismen eller noen klar begrensning i innholdet. Hvert nytt stadium av krigen gjør det klarere at den har lite å gjøre med al-Qaida eller World Trade Center, men handler om hva amerikanske generaler kaller Full Spectrum Dominance. Ifølge Robert Zoellick, USAs handelsminister, handler krigen mot terrorismen om å forsvare den frie handelen. Den samme Zoellick har antydet at krigen mot terrorismen også bør utvides til å omfatte de såkalte ”intellektuelle terroristene,” grupper og enkeltpersoner som opponerer mot systemet.

I følge Adam Curtis fra BBC i dokumentarserien The Power of Nightmares er terrorisme ”en fantasi som har blitt overdrevet og fordreid av politikere. Det er en mørk illusjon som har spredd seg til alle regjeringer i hele verden, etterretningsbyråer og det internasjonale media.” Den evige krigen mot terrorismen har blitt fremmet av George W. Bush som en reaksjon på 11. september. Som på mange måter er en videreføring av den feilslåtte ”krigen mot narkotika” som også har mange ulike betydninger fra sted til sted.

Også Norge flyttet utenrikspolitiske grenser i ly av krigen mot terrorismen: I Afghanistan og Irak har norske soldater for første gang etter Andre verdenskrig deltatt aktivt i krig. De deltok verken i FN- eller i NATO-regi. De sto direkte under amerikansk kommando. Hvor dypt det norske etablissementets lojalitet til USA stakk, avslørte utenriksministeren Jan Petersen. På spørsmål fra Dagbladet svarte han at «Regjeringen støtter bombingen i Afghanistan, uansett hvor sterk motstanden er i befolkningen». I tillegg innføres nye terrorlover og rettigheter innskrenkes. Norske fly dreper mennesker i Afghanistan.

Og Norge tjener penger på krig. I fjor tjente Norge 300 millioner kr på å selge våpen til USA, nesten en firedobling fra året før. Seks milliarder norske pensjonskroner er investert i våpenprodusenter. Andre krigsprofitører som tjener blodpenger på krig er bl.a. Kværner, Stena Line/DFDS og Maersk. Er det rart at Norge indirekte støtter USAs imperialistiske politikk? De har tross alt de samme interessene.

USAs nye treningsmanual – ”stabilitetsoperasjoner”

Colored Revolutions: A New Form of Regime Change, Made in USA

Konspirering rundt valget i Iran

Fødselen (eller sluttfasen) til den nye verdensorden

Med løgn som våpen

Posted in Den nye verdensorden, Konferanser, Krigen mot terror, Menneskerettigheter | 2 Comments »

Valg i Somaliland i september: Vil et demokratisk valg føre til uavhengighet?

Posted by Fredsvenn den september 9, 2009

Utviklingsfondet og Fellesrådet for Afrika inviterer til åpent møte og debatt.

Tid: Torsdag 24. september 16:30 – 18:30. Sted: Miljøhuset i Grensen 9b, Oslo sentrum, 6. etasje

Mens Somalia stadig preges av en rekke skarpe konflikter, har befolkningen i Somaliland, Somalias nordvestlige del, etablert en fredelig og demokratisk stat. 27. september avholdes nasjonale valg i Somaliland. Somaliland er foreløpig ikke anerkjent som uavhengig stat av noe annet land.

Spørsmål til debatt:
Har Somaliland et legitimt krav på uavhengighet?
Vil demokratiske valg bane veien for selvstendighet?
Hvordan vil framtiden for et uavhengig Somaliland se ut?

I panelet:
Fatima Mader Ali, leder for Somaliland Women Solidarity
Stig Jarle Hansen, forsker med Afrikas horn som spesialfelt
Kjell Harald Dalen, Seksjon for Øst- og Sentralafrika i Utenriksdepartementet
Christoffer Klyve, leder av utenlandsavdelingen i Utviklingsfondet
Ordstyrer: Sigrun Johnstad, informasjonssjef i Fellesrådet for Afrika

Seminaret er åpent for alle og vi ønsker spørsmål fra salen velkommen. Vi vil gjerne ha din påmelding for å sikre plass til alle. Skriv til: sigurd@utviklingsfondet.no

Det militærindustrielle mediakompleks og Somalia

Every War is Preceded by a Big Media Lie

Nytt kappløp om Afrika

«Another valuable and urgent piece on Somalia with thanks to Amina Mire for sending it. She writes about the underexamined role of China’s scramble for Africa’s natural resources, in addition to African Union (AU) troops in Somalia serving as a mercenary army in service to foreign forces determined to “gain ownership over Somalia’s unexplored natural resources and install a puppet US friendly regime”.

Det militærindustrielle mediakompleks og Somalia

You are being lied to about pirates

In Somalia, it’s the Blood Money, Stupid!

Somalia’s oil industry – SourceWatch

Oil exploration in Puntland – Wikipedia

ZNet – Somalia Oil War

TWT: More Blood For Oil [Ethiopia and Somalia]

somalia-demo

Posted in Afrika, Den nye verdensorden, Konferanser, Krigen mot terror | Merket med: , , | Leave a Comment »

”Dere er enten med oss eller imot oss”

Posted by Fredsvenn den august 31, 2009

Veien fra frigjøringskjempere til terrorister er kun et retorisk grep. I konteksten av den åpenbare provokasjonen det å sette opp 7 amerikanske militærbaser på colombiansk territorium (i tillegg til de tre basene USAs styrker allerede oppererer fra) og den truslen det utgjør for Venezuela og hele Latin Amerika advarte den venezuelansk-amerikanske dommeren Eva Golinger på TV programmet La Hojilla den 14. august 2009 om en ny krigsdoktrine nylig publisert av Pentagon og allerede i bruk i Venezuela: Irregulær krigføring.

Jutta Schmitt ved universitetet i Los Andes (ULA), hvor hun underviser i politisk vitenskap, har sett nærmere på denne nye krigsstrategien:

Considering the seriousness of what Golinger brought forward in the programme mentioned, it is pertinent to go more deeply into the matter in order to determine, how this new doctrine is connected with other concepts and realities as for example Fourth generation warfare as well as with ideological constructions like the so called Theory of the New Wars. The latter is a compound of arbitrary postulates originating from the academical realm and sold to the public as a ”theory” which dates back to the beginning of the new millennium and which has quickly found its way into the sphere of the national security strategies of both, the United States of America and the European Union. Once we’ve come to know the interrelations and the general context into which the latest war doctrines are inscribed we can better design our own defense strategies and even think of outlining a categorical counter-offensive.

In an update for the doctrine of Irregular Warfare released by the US Department of Defense in December last year, we find the following definition of the concept: ” … to fight unconventionally, such as by working with foreign security forces, surrogates and indigenous resistance movements to shore up fragile states, extend the reach of US forces into denied areas or battle hostile regimes.”

The directive then proceeds to explain the reasons for the update, referring in the first place to the emergence of irregular challenges that threaten the United States’ national security: ”The policy, a result of more than a year of debate in the defense establishment, is part of a broader overhaul of the US military’s role as the threat of large-scale combat against other nations’ armies has waned and new dangers have arisen from shadowy non-state actors, such as terrorists that target civilian populations.”

The idea that ”classical” or conventional wars between national states as experienced during the 20th Century are a thing of the past and that the new wars of the 21st Century are of an essentially different character, is not that new. Since quite a couple of years already the US-American and European ruling classes, through their big means of mass communication, have been suggesting to the world public opinion that the protagonists of the wars of the 21st Century are some ”bad guys” who operate as ”non-state-actors”, in other words, terrorists.

We are told that the wars of the 21st Century are and will be inner-state armed conflicts with endemic roots, that is, home-made. We are further told that this type of conflicts are of an ethnic, religious or political-ideological nature, promote terrorism, open the doors for drug-trafficking and organized crime and thus erode any effort to guarantee public order and internal security, reason for which they necessarily lead to the so-called ”Failed States.”

”Failed States”, in turn, endanger the peace of their surrounding region and thus constitute a security challenge to the ”modern” or ”civilized” countries, especially in our globalized world. The latter, for being ”superior” with regard to their values and economic and cultural performance, are obligated to intervene in those ”chaotic regions” for the sake of helping the populations there to recover or gain the firm ground of ”western-democratic civilization.”

We have to have this crystal-clear: The spreading and penetration of this kind of ideas forms an intrinsic part of another war doctrine, that of Fourth Generation Warfare, the main theater of operation of which is the human mind of both, the populations of the metropolitan countries as well as the populations of those countries who do not pertain to this auto-proclaimed ”western-democratic-civilization.”

The main objective of Fourth Generation Warfare fought on a world-wide scale is to bomb, weaken and then mold the human psyche so that the peoples of this world will succumb to the reality of globalized capitalism with its economic, financial, ecological, social and moral crisis, with its perverse concentration and monopolization of capital and power in the hands of some small elites, and to make the peoples of the world accept the eventual rise of a totalitarian, repressive and dictatorial system on a global scale, which we have referred to in earlier writings as ”globofascism.”

Specifically, the goal of 4th Generation Warfare worldwide is to make the populations of the metropolitan countries adopt, as their own, a supposed ”civilizing and pacifying mission,” based on the ”universal values of western democracy” which needs to be extended all over the world; and to make the populations of the ”periphery” give up on resistance and accept the forceful imposition of neo liberal, globalized capitalism and its rules of the game as the only viable way for humanity, thus making them refrain from seeking to establish alternative models, such as is the case here in our latitudes.

The cannons in this war against the human mind and psyche are the mass media and the artillery is ”information.” … (Les mer her)

Irregular Warfare

The Pentagon approved last December a major policy directive that elevates the military’s mission of «irregular warfare» — the increasingly prevalent campaigns to battle insurgents and terrorists, often with foreign partners and sometimes clandestinely — to an equal footing with traditional combat.

The directive, signed by Deputy Defense Secretary Gordon England on Monday, requires the Pentagon to step up its capabilities across the board to fight unconventionally, such as by working with foreign security forces, surrogates and indigenous resistance movements to shore up fragile states, extend the reach of U.S. forces into denied areas or battle hostile regimes.

Irregular Warfare (IW)/ Irregular military is defined as a violent struggle among state and non-state actors for legitimacy and influence over the relevant population(s). Irregular warfare favors indirect and asymmetric warfare approaches, though it may employ the full range of military and other capabilities, in order to erode an adversary’s power, influence, and will. It is inherently a protracted struggle that will test the resolve of a nation and its strategic partners. Concepts associated with irregular warfare are not as recent as the irregular warfare term itself.

  • False flag or pseudo-operations where troops of one side dress like another to eliminate or discredit them and their support, such as the Selous Scouts of the Rhodesian Bush War
  • Freedom fighter — type of irregular military which the main cause, in their or their supporters’ view, is freedom for themselves or obtain freedom for others
  • Franc-tireur — French irregular forces during the Franco-Prussian War. But is also used in international legal cases as a synonym for unprivileged combatant (see for example the Hostages Trial [1947—1948]).
  • Guerrilla — someone who uses unconventional military tactics, tends to refer to groups engaged in open conflict rather than underground organizations. Term coined during the Peninsula War in Spain against France.
  • Insurgent — an alternate term for a member of an irregular military. Tends to refer to members of underground groups such as the Iraqi Insurgency rather than larger rebel organizations such as the Revolutionary Armed Forces of Colombia.
  • Partisan — In the 20th century, someone part of a resistance movement. In the 18th and 19th century, a local conventional military force using irregular tactics. Often used to refer to resistance movements against the Axis Powers during the Second World War.
  • Paramilitary — non-regular Armed Force with a claim to official status.
  • Revolutionary — someone part of a revolution, whether military or not.
  • Terrorist — irregular military who target civilians in order to gain political leverage; this term is almost always used pejoratively, and is, like the term freedom fighter, very subjective.
  • More recently, private military companies, in particular the armed private security Forces that some operate could be considered an example of Irregular Military formations. In conflict zones such as Iraq such forces, whose members tend to be referred to as «Security Contractors», are often heavily armed and engage in supporting activities for the regular Military forces such as supply convoy escort and force protection. These forces are sometimes referred to as Mercenaries.

Irregular Warfare (IW) Joint Operating Concept (JOC)

Irregular Warfare and Full Spectrum Operations – USA and USMC

4GW — Fourth Generation Warfare

4GW (fourth generation wafare) is the term used by military thinkers to describe conflict at the end of the 20th century. In general, 4GW is an extremely effective method of warfare that the US and its allies will find very difficult to defeat (a slow burn, rather than complete eradication, may be the best possible outcome). I have outlined the basics of 4GW warfare below to enhance your understanding of the term.

Definition
4GW can be defined as a method of warfare that uses the following to achieve a moral victory:

  • Undermines enemy strengths (this may seem obvious, but most of modern warfare has involved direct attacks on enemy strengths — find the enemy army and destroy it).
  • Exploits enemy weaknesses.
  • Uses asymmetric operations (weapons and techniques that differ substantially from opponents).

Drivers
The rise of 4GW is both a product and a driver of the following:

  • The loss of the nation-state’s monopoly on violence.
  • The rise of cultural, ethnic, and religious conflict.
  • Globalization (via technological integration).

Tactics
4GW is fought on the tactical level via:

  • Rear area operations — 4GW warriors do not confront a nation-state’s military but rather it society.
  • Psychological operations — terror.
  • Ad-hoc innovation — use of the enemy’s strengths against itself.

Generations of Warfare
The generational development of warfare can be outlined as:

  • First generation — wars of Napoleon, conscription and firearms (the decline of mercenaries).
  • Second generation — the US civil war and WW1, firepower and nation-state alignment of resources to warfare.
  • Third generation — WW2, maneuver and armored warfare.
  • Fourth generation — ad hoc warriors and moral conflict.

Differences
Many of the methods used in 4GW aren’t new and have robust historical precedent. However, there are important differences in how it is applied today. These include:

  • Global — modern technologies and economic integration enable global operations.
  • Pervasive — the decline of nation-state warfare has forced all open conflict into the 4GW mold.
  • Granularity — extremely small viable groups and variety of reasons for conflict.
  • Vulerability — open societies and economies.
  • Technology — new technologies have dramatically increased the productivity of small groups of 4GW warriors.
  • Media — global media saturation makes possible an incredible level of manipulation.
  • Networked — new organizational types made possible by improvements in technology are much better at learning, surviving, and acting.

Winning a 4GW conflict
Victory in 4GW warfare is won in the moral sphere. The aim of 4GW is to destroy the moral bonds that allows the organic whole to exist — cohesion. This is done by reinforcing the following (according to Boyd):

  • Menace. Attacks that undermine or threaten basic human survival instincts.
  • Mistrust. Increases divisions between groups (ie. conservatives and liberals in the US).
  • Uncertainty. Undermine economic activity by decreasing confidence in the future.

Fourth-generation warfare – SourceWatch

al CIA-OWNS-AL-QAEDA

al Goering-patriotism

al propaganda

al Stop_False_Flag_Terrorism2-396x505

al updated-scum-782126

alb96

AL-CIA-EDA

alqaida

Posted in Den nye verdensorden, Krig og fred, Krigen mot terror, Militærindustrielle kompleks | Merket med: , , , , , , , | Leave a Comment »

Produsert av FBI

Posted by Fredsvenn den mai 25, 2009

Det som hørtes ut til å være et nytt angrep på USA, og jødene der, for litt over en uke siden, har nå vist seg å være et oppsett av FBI selv. Et skremmende terrorangrep ble annonsert, så fant man ut at de mistenkte var en hjelpeløs gruppe med wanna bees uten noe som helst forbindelse med noen terrorister. Til slutt finner man ut av, lik den siste pusslebrikken i spillet, at det hele har blitt laget av en regjeringsagentprovokatør.

FBI Blows it: Supposed Terror Plot Against NY Synagogues is Bogus

Posted in Krigen mot terror, USA | Merket med: , , | Leave a Comment »

Hva gjør Norge i Afghanistan?

Posted by Fredsvenn den mai 15, 2009

“Du skal ikke tåle så inderlig vel,

den urett som ikke rammer deg selv”

Er Irak et vellykket eksempel på frigjøring? Håper ikke det. Saddam er borte, men hva hjelper vel det når hele landet har blitt ødelagt av et vilt inferno som lik en tsunami har feid over landet og som ennå i lengre tid kommer til å befinne seg der i noen lukkede fort rundt om i landet. Kun en idiot er fornøyd med hva man har oppnådd i Irak -vell og merke hvis målet var å frigjøre og hjelpe det irakiske folk.

– Vår sivilisasjonsarv er plyndret og ødelagt. Det tilfalt i følge Haag konvensjonen av 1954 okkupasjonsmakten å passe på den.

– Minoritetsgrupper lider som aldri før. Noen hevder til og med at det er den verste perioden for de kristne folkene på 2000 år. Irak har blitt listet opp blant de 10 landene hvor minoriteter blir behandlet verst.

– Foregår direkte dødsskvadroner mot homsemiljøer.

Borgerkrig mellom shia og sunni.Dette som en del av splitt og hersk taktikken til USA.

Våpen (amerikanske) har kommet på avveier. USA trente opp det afghanske mujaheddin og al-Qaida i Afgahanistan. Disse ble senere satt inn mot Armenia og Serbia. Mange av de forsvundne våpnene kom fra Balkan. Og det er mer eller mindre de samme folkene som bruker dem i dagens Irak, Afghanistan, hvor USA også har klart å miste tusenvis av våpen, og Pakistan.

– Det er verdens største finansskandale. 125 milliarder dollar. Landet er blant verdens mest korrupte.

– Nesten 2 millioner direkte drepte og 5 millioner flyktninger.

– Et braindrain uten sidestykke – dem med akademisk bakgrunn forsvinner.

Uraniumsnivået økt med flere hundre prosent, slik som i Bagdad.

– Enorme ødeleggelser.

– Flere tusen amerikanske soldater har blitt drept.Mange av dem telles ikke ettersom de ikke direkte faller inn under dem som blir talt opp blant falne amerikanske soldater.

– Over 6 trillioner dollar har blitt «kastet ut av vinduet» – gått til en meningsløs ødeleggelse av irakiske liv og kultur. (Iraq War May Have Increased Energy Costs Worldwide by a Staggering 6 Trillion Dollars)

Tortur, som kan måle seg med hva som ble gjort under Saddam Hussein.

– Oljen og andre naturressurser blir nå eid av utenlandske stater og selskaper. Det foregikk en storskala privatisering av Irak. Den nye irakiske oljeloven (som Norge har tatt del i å utforme) vil sikre store profitter for britiske og amerikanske oljeselskaper, mens irakere vil være dømt til fattigdom. Før Bremer hadde forlatt Bagdad hadde han utstedt 100 ordre som sjef for okkupasjonsautoritetene i Irak. Kanskje den viktigste var ordre 39 som sa at de 200 irakiske statseide selskapene skulle bli privatisert og at utenlandske selskaper kunne ha full kontroll over irakiske banker, fabrikker og miner og at disse selskapene kunne overflytte all deres profitt ut av Irak.

Gjenoppbyggingen av landet betydde privatisering av økonomien og lite annet enn en økonomisk kolonisering. Dette fikk Noami Klein til å skrive Sjokkdoktrinen.

Lista kunne ha vært langt lenger

Noam Chomsky: Why is Iraq Missing from 2008 Presidential Race?

Så er spørsmålet: Er det grunn til å være stolt over Norges rolle som vasall av USA? Absolutt ikke. Hvorfor er vi da i Afghanistan for å kjempe side om side med dem da? Dette er en enorm skam – hvis resultat er usikkert.

Samtidig som antall utenlandske soldater i Afghanistan har økt har Taliban-opprøret økt både i styrke og bredde. Voldsnivået i Afghanistan er nå på høyde med nivået i 2001 da Taliban ble jagd fra makta, og det er ingenting som tyder på at NATO og Norges tilstedeværelse i Afghanistan bidrar til å gjøre landet mer trygt og fredelig.

Opinionen i Norge ser ut til å snu i retning av større motstand mot krigen. I fjor viste en meningsmåling at flertallet av de spurte ville hente hjem norske soldater fra Afghanistan. I disse tider med ny amerikansk president som på tross av løfter om å trekke ut amerikanske styrker av Irak, har varslet en opptrapping av innsatsen i Afghanistan, er det viktigere enn noensinne å samle flere krefter om kravet om å trekke ut norske soldater fra Afghanistan.

Sverre Diesen:

”Bistandsorganisasjonene må finne seg i å være en brikke i det større spillet”

”Det sivile bidraget er sverdet og det militære er skjoldet i dette oppdraget”

”En samordnet innsats krever etter mitt syn en militær stabsmodell med stor kommandomyndighet ovenfor både sivile og militære bidrag.”

Tormod Heier:

”Det vi ser er at dette skillet mellom sivile og militære bidrag, som ofte vektlegges politisk i

Norge, er irrelevante på bakken i Afghanistan. Slik må det være. Det er naivt å tro at det faktisk eksisterer et slikt skille. ”

En liten tekst vedrørende Alexanders foredrag i SV vedrørende sammenblandingen av de militære og humanitære aspektene i forhold til et lands relasjon til et annet, slik som f eks Norges relasjon til Afghanistan, samt litt om Flyktninghjelpens Afghanistanpolitikk. (Itillegg kommer noen egne kommentarer)

Direktør ved PRIO, Stein Tønnesson, ser mørkt på situasjonen.

– Det var en periode under Bonn-prosessen i 2002-2003 hvor man konsulterte den afghanske befolkningen. Etter har det gått gradvis verre, og problemene er i ferd med å eskalere, sier Tønnesson.

Han tror sjansen for at USA lykkes i Irak, er større enn at NATO vil lykkes i Afghanistan.

– Hovedårsaken er at Irak er en oljeøkonomi, og at olje bygger opp under en statsmakt. Afghanistans narkoøkonomi passer en krigsherjet økonomi, og det er sterke interesser både innenfor regimet og Taliban som ikke ønsker noen utvidelse av sentralmakten, sier Tønnesson.

Samtidig er det lettere for USA å koordinere operasjonene i Irak enn det er for 34 nasjoner i Afghanistan, påpeker han. Mens man i Irak har merket noe roligere tider de siste månedene, har volden i Afghanistan økt kraftig.

Fredsforsker og direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Kristian Berg-Harpviken, hisset på seg samtlige norske Afghanistan-soldater og Forsvaret da han gikk ut på Dagsrevyen få dager etter drapet på kaptein Trond Petter Kolset (30) og sa at norske og utenlandske soldater i Afghanistan oppleves av Taliban som legitime mål all den tid det er en nasjonal konflikt.

«Folkeretten ser på dette som en væpnet konflikt. Det betyr at når norske soldater deltar med støtte til den afghanske regjeringen, som sloss mot en opprørsbevegelse, Taliban, er også norske soldater å betrakte som legitime mål i den situasjonen,» sa påtroppende Prio-direktør Kristian Berg Harpviken på Dagsrevyen onsdag 22. april.

Dette bør være en selvfølgelighet som et hvert individ vil forstå. Det som ikke lenger er en overværende fare, men en direkte trussel er den verdensforståelsen som har bygget seg opp i Vesten og som kun kan sidestilles med den grusomme måten å se på verden under den første fasen av kolonialismen. Mennesker i Vesten ser seg stadig mer som en elite, en gruppe overmennesker, som med sin (slik de ser det) overlegne kultur har rett til å gjøre hva det behager – i fellesskapets, demokratiets og fredens navn. Det hele som et absurd teater.

«Norge blir i Afghanistan til vi går ut sammen med våre partnere. Jobben i Afghanistan er ikke gjort.» Det fastslår utenriksminister Jonas Gahr Støre, som sender et krystallklart signal til sin regjeringspartner SV, som på sitt landsmøte for få uker siden vedtok at de norske styrkene bør trekkes tilbake så raskt som mulig. Det å bli værende i Afghanistan blir av ham sett på som en oppvisning av moralsk gunst. Dette kan kun sidesettes med sitater fra Bush og da NATOs nye generalsekretær Anders Fogh Rasmussen sa: “This is not just a historic day because a Dane has assumed this post for the first time but first and foremost because we are celebrating the 60th anniversary of the most successful peace movement the world has ever known.” Det er rene galematias – og det verste er at mange av oss tror på det.

Definisjonen av krig er utdatert

Fra vondt til verre i Afghanistan

Afghanistan: This is what ”Liberation” looks like

USA skal nå sanksjonere Syria – akkurat som USA har etisk og morlsk rett til å gjøre dette. Etter hva vi har sett i Irak og Afghanistan, for ikke å nevne de utallige andre overgrepene USA begår og har begått, burde de kanskje aller først feie for egen dør først.

Change, change og atter change sier Obama og ansetter flere av dem i sin administrasjon som har stått bak all den uretten som har blitt begått i USAnavn, eller skal vi si i frihetens og demokratiets navn.

Nesten alle norske medier, delvis også Klassekampen, er lydige og skriver og publiseres hva som er forventet av dem slik Noam Chomsky har beskrevet det i sin bok Manufactured Consent.

USA og Israel, de to landene som har gått til krig mest i det forrige århundret og som undertrykker sin egen befolkning mest her på kloden, hevder Iran er en trussel mot dem på trods av at spørreundersøkelser klart viser at Det er de to førsnevnte folk flest her i verden mener truer verdensfreden.  Iran har ikke angrepet et eneste land på langt over 100 år.

Det er USA, Israel, Libanon og Saudi Arabia som støtter terrorisme, og ikke Iran og Syria. Hamas er ingen terrororganisasjon foruten en nasjonal frigjøringsorganisasjon. Både USA og Israel er terrorstater. Hva kan man ellers kall land som utfører handlinger av dem vi har sett i Irak og Afghanistan, samt Guantanamo, og som stanser mødre fra å komme til hospital for å føde, noe som ofte ender med at det nyfødte barnet dør?

Nei tiden er for lengst over for å slumre. Vi må våkne og gripe til handling! For som Arnulf Øverland skrev: “Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.” …

Det handler ikke om hvilke religion man har eller om hvor godt man synes å praktisere den, men om hvor gode mennesker vi er. Vi vil bli dømt etter våre handlinger, ikke etter vår tro. Pengene har kanske overtatt etikkens plass i dagens samfunn, men ikke i historiens fylle. Det er vår etiske sans vi vil bli dømt etter. Rettferdighet og balanse eksisterer. Et hvert imperium har falt og en hver handling har fått sine konsekvenser. Vesten i dag fører en dobbeltmoral uten sidestykke. Vi er overbevist om vår egen selvgodhet, mens vi bevist hjelper til med å la verden rundt oss forfalle. Vi lever i overdådig luksus, samtidig som vi nekter gå gi trengende støtte. Mange av Vestens verdier er bra, men det hjelper lite så lenge vi ikke har noen barmhjertighet mot andre. Det er et spørsmål hvor vidt historien om den barmhjertige samaritan er ekte reller ikke, men det er liten grunn til å fornekte moralen i historien.

En sivilisasjon blir ikke bygget på banker og kapital, men ikke minst på hvordan vi behandler hverandre og naturen rundt oss. Mange er det som bevisst ødelegger, mange er det som ikke tørr å bryte stillheten. La oss bryte den, la oss endre tingenes tilstand, la lyset bli tent i hus og hjem, la oss ta hverandre i hendene i solidaritet og bekjempe de mørke sidene i og rundt oss. La oss transformere verden, føre den bort fra det blindspor den har kommet inn på, og lede den i stedet mot varme, vitalitet og sammen bygge opp en sivilisasjon menneskeheten sammen kan være stolte av. Dette gjør vi ikke ved å ekskludere, men å inkludere mennesker. Ikke straffe, foruten å belønne, ikke gjennom hat, men kjærlighet. Legg det andre kinnet til sa Jesus, og det samme gjelder i dag. Uansett hvilken side det er man står på, må vi raskest mulig bli forent, for sammen er vi sterke. Splid vil gi mørkets herre spillerom for ulumskheter, men kjærlighet vil kunne spre lys og varme, forståelse og omtanke.

USA vant sympati da de slo tilbake mot terrorister i Afghanistan etter 11. september 2001, mener NUPI-direktør Jan Egeland. – Men sympatien falt som en stein da amerikanernes bruk av tortur ble avslørt.

«Krigen i Afghanistan er en «rettferdig krig» i den forstand at USA hadde rett til å slå tilbake mot dem som vernet angriperne. Det skyldes at Taliban nektet å etterkomme anmodningen om å utlevere Al-Qaida og Osama bin Laden som USA hevdet dirigerte de brutale angrepene mot sivile i New York og Washington. Ingen slik berettigelse fantes i Irak – verken Al-Qaida eller atomvåpen.» Dette hevder Egeland på tross av at Osama bin Laden ikke er siktet for å være delaktig i angrepet den 11 september 2001 av FBI.

«Det er en katastrofal feil at USA – ved å bruke tortur – har trampet på de verdier man skulle forsvare. Det skjedde da man satte i gang fangeleirer som Guantánamo, der man verken lot internasjonal eller amerikansk lov råde.»

Er han idiot eller tror han at vi er idioter? Det var da ikke for å forsvare idealer og verdier man fører krig mot Irak og Afghanistan, men for å vinne geostrategisk kontroll og oljerør. Dette burde for lengst vært klart for oss alle sammen. Eller er vi kjøtt og blod som vralter av sted uten spirituell evne til å reflektere?

«Like før det afghanske felttoget sa visepresident Dick Cheney på TV i beste sendetid: «We have to go over to the dark side. Han forsvarte USAs rett til å bruke terroristenes egne virkemidler mot terroristene. Det betyr at dusinvis av mennesker har mistet livet under mishandling i amerikanske forhørsrom. En oscarvinnende dokumentarfilm fikk fram hvordan dette skjedde ved Bagram flybase i Afghanistan», sier Egeland og sikter til dokumentaren «Taxi to the Dark Side», som viser hvordan en stakkars uskyldig drosjesjåfør ble slått i hjel, av Alex Gibney. Egeland minner om torturbildene fra Abu Ghraib-fengslet i Bagdad. «Uten bildene hadde kanskje mishandlingen pågått fortsatt.»

The Abu Ghraib Prison Photos

IraqTorture

IraqTorture

iraqtorturesteam

iraqtorturei-pow5

iraqi-pow

iraqtorturedcollage

iraqtortureo

What I have learned is that as the administration authorized harsh interrogation in April and May of 2002–well before the Justice Department had rendered any legal opinion–its principal priority for intelligence was not aimed at pre-empting another terrorist attack on the U.S. but discovering a smoking gun linking Iraq and al-Qa’ida.

Gå inn på denne linken: Cheney’s magical media tour

Hvordan står det til med verdens rikeste kulturarv

– vår sivilisasjons vugge?

Ingen pokal å hente

Hva hendte med Mesopotamias kulturskatter?

Våpner på avveie

Obama legger ned Guantanamo

Obama vil stenge Guantanamo fangeleir!!!

Rumsfeld møtt med sak om tortur under besøk i Paris

Cheney innrømmer tortur

Til sak mot Cheney, Gonzales …

Eks-CIA offiserer assosiert med illegal fengselsoverføringsprogram og falsk Irak etterretning skal nå lede Obamas etterretningsovergangsgruppe

Litt vedr USAs terrorisme og School of the Americas (SOA)

Med løgn som våpen

Fengselsskipe, tortur og savnede personer

Norge som fredsnasjon

“Snillismen” i Norge

Oljefondet – hvor går vi hen?

Posted in Afghanistan, Irak - Land og krig, Krig og fred, Krigen mot terror, Menneskerettigheter, Tortur, USA | Merket med: , , , | Leave a Comment »

NATOs parlamentarikermøte i Oslo

Posted by Fredsvenn den mai 9, 2009

Den 22. til 26. mai arrangerer NATO parlamentarikermøte i Oslo. Møte vil samle 300 parlamentarikere fra de 28 NATO medlemslandene fra Nord Amerika og Europa samt delegater fra partnerland og observatører.

“This is not just a historic day because a Dane has assumed this post for the first time but first and foremost because we are celebrating the 60th anniversary of the most successful peace movement the world has ever known.”

Anders Fogh Rasmussen

(Sitater fra UPI – News, photos, topics …)

International Peace Movement

Les: NATOs nye generalsekretær – Sjur CP

Slutet på den skandinaviska neutraliteten: NATOs militarisering av hele Europa

nato2

protest nato_3

The War of the Worlds – Wikipedia

War of the Worlds – A Steven Spielberg

”The Martians – bulky, octopus-like creatures the size of a bear – have assembled towering three-legged ”fighting-machines” armed with a heat-ray and a chemical weapon: ”the black smoke.” Shortly after, all organized resistance has ceased, and the Tripods roam the shattered landscape unhindered, killing humans with their Black Smoke. Red weed, a fast growing Martian form of vegetation spreads over the landscape, aggressively overcoming the Earth’s ecology, in much the same way the Martians have overcome human civilization. Martians feeding on humans by direct blood transfusion. At the conclusion the Martians succumb to terrestrial pathogenic bacteria to which they have no immunity. The Narrator is unexpectedly reunited with his wife, and they, along with the rest of humanity, are faced with a new and expanded universe as a result of the invasion.”

Tatt i betraktning:

Les: Krigens kostnad

”En million bøker, 10 millioner dokumenter og 14.000 arkeologiske gjenstander har blitt mistet i den USA-ledede invasjonen og den påfølgende okkupasjonen av Irak – den største kulturelle katastrofe siden arvingene til Genghis Khan ødela Bagdad i 1258”, sa den venezuelanske forfatteren Fernando Báez, forfatteren av The Cultural Destruction of Iraq og A Universal History of the Destruction of Books, under et intervju med IPS under et kort besøk til Caracas den 15. februar 2005.

Eksperten vedrørende den enorme ødeleggelsen av biblioteket har hjulpet til med å dokumentere ødeleggelsen av kulturelle og religiøse gjenstander i Irak hvor de gamle mesopotamiske kongedømmene i Sumer, Akkad og Babylon oppsto, noe som ga det kallenavnet sivilisasjonens vugge. I følge ham stjeler amerikanske og polske soldater ”ennå skatter i dag og selger dem over grensen til Jordan og Kuwait, hvor kunsthandlere betaler opp til 57.000 dollar for en sumerisk leirtavle.”

Hans beskrivelse av ødeleggelsene og det at han hevder at koalisjonsstyrkene bryter med Haag konvensjonen av 1954 vedrørende forsvar av kulturarv i krigstid har ført til fiendskap fra Washington. Han ble blant annet nektet visa til USA for å ta del i en konferanse. I tillegg er han hindret fra å vende tilbake til Irak for der å gjennomføre nærmere granskning. Men i følge ham selv så er dette allerede for sent ettersom man har ”dokumenter, bilder og fotoer som i sin tid vil tjene som bevis for de begåtte grusomheter.”

Robert Bevan skriver i sin bok The Destruction of Memory – Architecture of War at bevisst ødeleggelse av arkitektur i krig bør betraktes som forbrytelse mot menneskeheten, ja, rent ut sagt som krigsforbrytelse. Det er ikke noe lyst bilde Bevan tegner av det internasjonale samarbeidet for å prøve å få en slutt på all denne ødeleggelsen. Han anser Haag-konvensjonen fra 1954 for ineffektiv og anbefaler i stedet et tillegg til FNs folkemordskonvensjon fra 1948, hvor arkitektonisk ødeleggelse der skal rubriseres som forbrytelsen kulturelt folkemord.

Bevan, som tidligere har vært redaktør av ukeavisen Building Design, skriver i innledningen at Krystallnatten, da nazistene brente synagoger i Tyskland i 1938, nærmest var et kulturelt folkemord, et forsøk på ”å nekte et folk både dets forgagne og dets fremtid.” Men dette er langt fra noen unik hendelse. Bevan pesenterer en grundig og detaljert gjennomgang av krig og væpnete konflikter fra begynnelsen av 1900-tallet og framover, og kommer med det ene eksempelet etter det andre på hvordan destruksjon av arkitektur er blitt brukt som et våpen, som bombingen av Mostar-broen i Bosnia-Herzegovina, bombingen av Dresden og angrepene mot The World Trade Center.

Krystallnatta, som betyr natten for knuste glass, refererer til utallige knuste vinduer i jødiske butikker og synagoger over hele Tyskland i forbindelse med en nazistisk terrorkampanje i november 1938 mot jødisk kultur i Tyskland. Krystallnatta var overgangen mellom overgrep og undertrykkelse av den tyskjødiske minoritet begått av nazistene, og markerte et skifte mot et tidlig nivå av holocaust.

For det amerikanske Fjerde rike, også kjent som Den nye verdensorden, var USAs indirekte og direkte ødeleggelse av den uvurderlige irakiske kulturen gjennom ødeleggelse og plyndring av Det irakiske museet i Bagdad og andre museer i etterkant av invasjonen av landet en Krystallnacht. Dette er ikke kun et tap for Det irakiske folk, men en uerstattelig ødeleggelse av alle deler av menneskets historie.

USA skal nå sanksjonere Syria – akkurat som USA har etisk og morlsk rett til å gjøre dette. Etter hva vi har sett i Irak og Afghanistan, for ikke å nevne de utallige andre overgrepene USA begår og har begått, burde de kanskje aller først feie for egen dør først. Change, change, change sier Obama og ansetter flere av dem i sin administrasjon som har stått bak all den uretten som har blitt begått i USAnavn, eller skal vi si i frihetens og demokratiets navn. Nesten alle norske medier, delvis også Klassekampen, er lydige og skriver og publiseres hva som er forventet av dem slik Noam Chomsky har beskrevet det i sin bok Manufactured Consent. USA og Israel, de to landene som har gått til krig mest i det forrige århundret og som undertrykker sin egen befolkning mest her på kloden, hevder Iran er en trussel mot dem på trods av at spørreundersøkelser klart viser at Det er de to førsnevnte folk flest her i verden mener truer verdensfreden.  Iran har ikke angrepet et eneste land på langt over 100 år.  Nei tiden er for lengst over for å slumre. Vi må våkne og gripe til handling!

For det første er det USA, Israel, Libanon og Saudi Arabia som støtter terrorisme, og ikke Iran og Syria. Hamas er ingen terrororganisasjon foruten en nasjonal frigjøringsorganisasjon. Både USA og Israel er terrorstater. Hva kan man ellers kalle land som utfører handlinger som dem vi har sett i Irak og Afghanistan, samt Guantanamo og Abu Ghraib, og som stanser mødre fra å komme til hospital for å føde, noe som ofte ender med at det nyfødte barnet dør?

Den amerikanske Pulitzer Prize vinnende New Yorker magazine journalist og Washington DC. baserte forfatter Seymour Hersh kunne i mars 2007 rapportere om at den libanesiske neokonservative regjeringen ga støtte til Fatah al-Islam for på den måten å knuse shia gruppen Hezbollah. Hersh beskylder Det hvite hus for ikke å være rasjonelle når: “Vi støtter sunniene hvor hen vi kan mot shiaene … Vi holder på med å skape … sekterisk vold.” Han mener dette er en politikk som nå har “bitt oss i halen.”

Hvem som er en trussel av USA og Russland bør forbli uforuttsagt ettersom det sier seg selv av det ovenfornevnte. Russland har ingen planer om å angripe Vesten, men det kan man vell ikke, på tross av at vestlig media også her kun etterplaprer de amerikanske politikerne, akkurat si om USA og dets kjøtere. Norge, som følger USA hakk i hæl, er lite annet enn en vassalstat som kynisk beriker seg gjennom den nåværende situasjonen.

Krig mot Iran?

Hvem sine terrorister?

Verden er kynisk og hard. Rettferdighet er et ideal som sjeldent blir utvist i praksis. Men kun det at vi har begrepet forteller noe om menneskeheten. Sannhet, rettferdighet og fred, for ikke å nevne solidaritet, kjærlighet og empati, eller frihet under ansvar, er idealer vi alle kjenner. Flere av dem har generasjonene før oss kjempet for. Det har vært blodige slag og flere har ofret sine liv. Noen av idealene har nådd et høyere stadium enn andre. Noen står sterkere i dag enn tidligere. Noen står sterkere i en kultur enn i en annen. Men vi bør alle etterstrebe dem, ettersom menneske bør forsøke å utvikle seg den rette vei, til et mer harmonisk samfunn og en fredeligere sivilisasjon.Vi må kjempe for å beholde det såkalte menneskelige ved oss.

Det er mange ting man kan gjøre for å bryte en ond sirkel og bli et skapende individ i steden for et produkt av sitt samfunn og sin samtid. Selv om stat og kapital gjør sitt beste for å skape zombier kan man stå opp og gjøre noe, ta initiativ, bryte lenkene og være fri. Til syvende og sist har vi alle et valg. Vi trenger kun å ha motet som skal til. Man trenger ikke å være spesielt utrustet eller ha gått mange år på skolen. Et vært menneske er godt nok utrustet. Dette selv om det gjerne bør være en samklang mellom intelekt og hjerte.

Vi må ikke tåle så inderlig vell den urett som rammer våre brødre og søstre i andre deler av verden. Det er her vi må utvise mot. Vi må gå i mot de strømninger som er så sterke i dag – en voldsbølge og en apati som verden sjeldent har sett maken til – den er global. Vi må bryte oss ut av lenkene, lirke oss ut av nettet som har blitt satt over oss og begi oss ut på en usikker sti som kan føre til pinsler og ens død eller til en bedre verden. Dette kan gjøres gjennom å tale om en bedre verden, skrive om en bedre verden, demonstrere en bedre verden, bygge opp en bedre verden her og nå. Man kan begi seg ut i verden, for eksempel til Palestina og Irak, hvor våre brødre og søstre lider hver dag av overgrep og berøvelser.

Lørdag den 23. og søndag den 24. mai vil det bli holdt møter av NATO PAs 5 komiteer (politisk, forsvar og sikkerhet, vitenskap og teknologi, sivildimensjonen av sikkerhet, økonomi og sikkerhet). Disse vil diskutere rapporter vedrørende en bred rekke sikkerhets- og forsvarstemaer og vil bli addressert av gjestetalere fra regjering, akademia og NATO.

Pleniumsmøtet tirsdag den 26. mai vil bli addressert av NATO PAs president, kongressmedlem John Tanner fra USA, Norges statsminister Jens Stoltenberg, Stortingspresident Thorbjørn Jagland, FNs spesialrepresentant for Afghanistan Kai Eide,  samt parlementstalerne fra deto nye NATO medlemmene, Albania og Kroatia. Møtet vil bli fulgt av et samlet møte mellom NATOs parlamentssamling og det Nortdatlantiske råd ledet av NATOs generalsekretær Jaap De Hoop Scheffer, som blir etterfulgt av en spørsmål og svar periode vedrørende møtets saker.

Møtet i Oslo skal styrke NATO som de rike og mektiges allianse og ytterligere legge NATO-landene inn under USAs strategi for angrepskrig i Afghanistan. I dag, etter at ”forsvarsalliansen” mistet sin begrunnelse med Warszawa-paktens sammenbrudd, opptrer NATO stadig mer som USAs reserveverdenspoliti.

USAs bruk av brutal militær makt i Afghanistan har avslørt for alle at dette ikke handler om en ”humanitær aksjon”, men om USAs kyniske geopolitiske maktinteresser. Norges deltagelse i ISAF-styrkene, de internasjonale styrkene i Afghanistan, er ingen fredsoperasjon, men blir stadig mer integrert i USAs interesser gjennom at NATO nå har overtatt den operative kommandoen over ISAF. Dette er ikke ”krig mot terror”, men ”utenrikspolitikk med krigsterror”
NATO er de rike og mektiges allianse. Alliansen omfatter bare en tiendedel av jordens befolkning, men NATOs såkalte ”Out of Area”-strategi har gjort den påståtte forsvarsalliansen til et høyteknologisk militært middel for grådig imperialisme med full kontroll over verdens sentrale ressurser. USA har tvunget gjennom sin endring av NATO med typiske Bush-slagord som ”Out of Area or Out of Business”, og skiftende norske regjeringer har latt seg slepe med i den nye, imperialistiske alliansen – så også med dagens rødgrønne Stoltenberg II.

Soria Moria-avtalens propaganda sa at Norge skal være ”en tydelig fredsnasjon”, men i løpet av deres regjeringstid har Norge blitt stadig mer involvert i USAs skandaløse overgrepstrategi i Afghanistan. Norge og ISAF kriger på USAs side, og blir derfor også møtt som den krigsnasjon vi er. For virkelig å markere sin kyniske holdning fortsetter Norge med å sende afghanske flyktninger tilbake til et land som nå er så usikkert, at selv norske militære har blitt redde for å bli ennå dypere involvert i USAs hengemyr av en krig. Gjennom parlamentsmøtet vil den norske regjeringen igjen falle på kne og forsikre om at vi står helt bak NATO/ISAF-krigen. Vis derfor din motstand mot Norges underkastelse!

BELGIUM NATO PROTEST

protest_45978917

FRANCE_NATO_PROTEST_142802f

france NatoProtest090404_432

Fredsinitiativet har ikke tenkt å la dette skje i stillhet og vil protestere. Lørdag den 23. mai blir det derfor en motdemonstrasjon, som starter fra Stortinget og som går til der hvor møtet befinner seg. Hovedinnretningen på protesten vil handle om å få Norge ut av Afghanistan.

Dagen før, fredag den 22. mai kl. 19.00, arrangerer Fredsinitiativet en minikonferanse mot NATO-møtet. Der vil blant annet Peter M. Johansen debattere med politikere fra AP og SV. Sannsynligvis blir dette på Litteraturhuset.

Det har også blitt planlagt et kombinert politisk møte og aktivistmøte i forkant. Det skjer tirsdag den 12. mai kl. 19.00 på Grønland bydelshus. Innleder blir Bent Natvig, som vil innlede om NATOs atomvåpenstrategi, og Zahir Athari, som vil innlede om utviklingen i Afghanistan. La oss uten regjeringsmessige bindinger og forbehold uttrykke hva vi mener om NATO, NATOs nyegeneralsekretær Anders Fogh Rasmussens, som inntok stillingen etter god hjelp fra USAs Barack Obama og Silvio Berlusconi, og krigene i Afghanistan og Irak. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) gratulerte sin danske kollega med utnevnelsen som NATOs nye generalsekretær og lykke til med et meget viktig arbeid.

For ikke lenge siden skrev Gunnar Garbo «NATO fyller 60 år. Hvordan tror vi at verdens øvrige folk ser på det militære hegemoniet til de rikeste landene? Kan vi virkelig vente at de godtar forsikringen om at NATO bare har til formål å trygge fred og sikkerhet for alle? De vet jo at slik har imperialistene brukt å snakke. Det er mer sannsynlig at de oppfatter Nato-landenes globale rolle som et middel til å forme verden i samsvar med deres egne interesser. Disse interessene mener de betyr ambisjonene til supermakten og profittkravene til de transnasjonale selskaper og kapitalister som berger seg gjennom finanskrisen. Der ser de trolig rett.»
Sørg for å mobilisere flest mulig til aktivistmøtet. Dess flere som kommer her, dess større demo!


Posted in Den nye verdensorden, Irak - Land og krig, Konferanser, Krig og fred, Krigen mot terror, Maktblokker, USA | Merket med: , , , , , | Leave a Comment »

Våpner på avveie

Posted by Fredsvenn den februar 17, 2009

I følge Government Accountability Office (GAO) kan titusener av tapte amerikanske våpen, geværer og andre skytevåpen, havne i Talibans hender, viss de da ikke allerede har gjort det. De risikerer å bli stjålet ettersom amerikanske offiserer har mistet kontrollen over dem og ikke lenger vet hvor de er. Inventarlisten savnet mer enn en tredjedel av de 242.000 lette våpnene donert til de afghanske styrkene, okkupasjonsregjeringen, av USA. Dette inkluderer tusener av AK-47 angrepsgeværer, samt bombekastere, maskingeværer og rakettdrevne granatkastere.

afghan

afghan1bell

afghan2784777997_d6dfdd1bd5

afghanak47tact2

afghancartoons-by-andy-singer-the-price-of-oil

afghaninfinitejustice_afganistan1

afghanistan640-781651

afghanlost-weapons807

afghantaliban

De siste årene har Washington på uforklarlig vis sørget for å pøse ut amerikanske våpen på svartemarkedet på grunn av manglende registrering under våpenoverføring til Irak. Er det noen grunn til å spørsmål omkring urolighetene i Irak? Av minst 500.000 våpen, inkludert rakettdrevne granatkastere, angrepsrifler, maskingevær og skarpskyttergevær, har bare 12.000 våpen blitt registrert. 370.000 av disse våpnene blir uten tvil brukt til å ta livet av amerikanske tropper i Irak.

I tillegg har disse våpnene blitt finansiert av amerikanske skattebetalere gjennom et hjelpefond. Milliarder av skattebetalernes penger har dermed gått til spille, og ikke for å støtte gjennomoppbygningen i Irak. Pengene burde heller gått til mat, klær, medisiner og det som kan kjøpes for å bygge opp landet. I tillegg feilet Pentagon når det gjaldt å sende reservedeler og teknikere for vedlikehold av våpnene. Irak er fortsatt veldig avhengig av tilførsel av våpen fra USA til grunnleggende militære funksjoner. Derfor trenger man ikke lete lenge etter årsaker til at Irak har blitt aldri så lite voldelig. Ingen har kontroll på dagens situasjon.


I følge GAO har USA brukt 19.2 milliarder dollar på å forsøke å utvikle de irakiske sikkerhetsstyrkene siden 2003, inkludert minst 2.8 milliarder dollar for å kjøpe og levere utstyr. Men i følge GAO har våpenutleveringen vært katastrofal og mislyktes å følge etablerte prosedyrer, især fra 2004 til 2005 da sikkerhetstreningen ble ledet av general David H. Petraeus, som er den tiende og nåværende kommandant, U.S. Central Command. Ved skifte av kommandoen sa forsvarssekretær Robert Gates om Petraeus at han var ”den dyktigste soldat-akademiker-statsmann av sin generasjon og presist den mannen vi trenger i denne kommandoen på denne tiden.” Han tjenestegjorde tidligere som kommandogeneral, multinasjonal styrke i Irak (MNF-I) fra 2007-2008..

Men dette er dessverre ikke noe nytt. På 1980-tallet bevæpnet Reagan administrasjonen mujahideen med dødelige stinger anti-luft missiler i sin kamp mot Sovjet. Taliban har nå noen av disse våpnene og kan bruke dem mot amerikanske fly. Men Taliban er ikke de eneste med stingere. Flere av dem har funnet sin vei til fiendtlige stater og såkalte terroristgrupper, og andre nasjoner har tatt dem fra hverandre for å lage deres egne versjoner.

Avgjørelsen om å sende stingere til Afghanistan var del av et amerikansk multimilliarddollar program for å bevæpne mujahideen. De ledende figurene kom fra Kongressen, der i blant Sen. Paul Tsongas, D-Mass., som mente at USA måtte forsyne opprørerne, fundamentalistiske muslimer trent til å hate det sekulære Sovjet ettersom kommunistene på dette tidspunktet besatt regjeringen i Afghanistan og ettersom Afghanistan og Sovjet/Russland tradisjonelt har samarbeidet, med høyteknologiske våpen viss de skulle kunne konfrontere Den røde hær.

Fra første stund ble Sovjet kuppet av Lenin, Trotski og Israel Helphand med hjelp fra den tyske etterretningen. De samme kreftene som blant annet sto bak folkemordet på armenerne og andre kristne minoriteter i Sørvest Asia. Alt en del av The Great Game. Lenins aprilteser var et bedrageri. Bolsjevikene kuppet makten i Petersburg, deretter i sovjetene for så å lage et megasovjet, og da folk protesterte, slik som under Kronstad opprøret, ble de drept. Trotski ble en skånselsløs leder for den røde hær. Mange millioner ble drept i Ukraina som en følge av sult på 1920-tallet. Det å legge skylden på dagens Russland henger ikke på greip. Da trotskistene ble jaget ut av landet reiste mange av dem til USA hvor de innfiltrerte den kommunistiske bevegelsen, som den sosialistiske internasjonale, den nye verdensordens andre pilar, og gikk inn i den amerikanske administrasjonen hvor de var særlig aktive under Reagan og den nylige Bush administrasjonen, i den afghanske jihad og Afghanistan krigen, for ikke å glemme Irak krigen, samt selvfølgelig Israel-Palestina spørsmålet. Man bør sjekke hvem det var som sto bak Ukraina politikken nærmere.

USA gjorde alt for å bekjempe Sovjet, uansett hva det ville koste. Støttet hemmelige nazistiske organisasjoner slik som World Anti Communist League (WACL) og delte verden opp mellom autoritære og totalitære stater, eller stater som var alliert med Sovjet, og polstret førstnevnte på tross av at det var grusomme diktaturer som drepte millioner av mennesker som ble styrt av eneveldige herskere som brukte alle de pengene de stakkars undertrykte befolkningene nå må betale i form av ulandsgjeld.

Gjennom flere opperasjoner, slik som Odessa og Paper Clip, hjalp de nazister på slutten av Andre verdenskrig over til USA hvor CIA ble opprettet slik at de kunne gi informasjon og trene opp/bli trent opp av amerikanske agenter. Andre nazister ble hengt i sin celle (påstått selvmord), satt i de mange konsentrasjonsleirene konstruert i etterkant av verdenskrigen eller dømt i Nurnberg i hva som må bli ansett for å være en fake. USA samarbeidet også med mafiaen som ble sluppet ut av fengslene rundt om i Europa ved krigens slutt for blant annet å bli brukt mot streikende arbeidere.

CIA gikk i første omgang i mot oversendelsen av stingere ut fra at det å forsyne mujahideen med stingere kunne provosere Sovjet til å gå i mot Pakistan, CIAs base for støtte til opprørerne. Sen. Dennis DeConcini, R-Ariz. bekymret seg for at opprørerne hatet Vesten nesten like mye som Sovjet. Men Kongressen anerkjente handelen og CIA fraktet 300 stingere til opprørerne i 1986 og 700 flere det følgende året. ”Vi ga dem som om det skulle være lollipops”, sa en amerikansk etterretningsoffiser senere til Washington Post.

Det afghanske mujahedeen, også kjent som al Qaida, ble med andre ord trent opp og rustet opp av USA. CIA var i samarbeid med blant annet Inter-Services Intelligence of Pakistan (ISI), en av nøkkelspillerne vedrørende dannelsen av al Qaeda på begynnelsen 1980-tallet. I følge den tidligere utenrikssekretæren og leder for underhuset, Robin Cook, var al Qaeda lite annet å anse enn CIAs computerfiler over de tusener av afghanske mujahedinere som ble rekruttert og trent med hjelp fra CIA til å bekjempe russere. Bin Laden har nærmest blitt en logo i den såkalte krigen mot terror, som har blitt gjennomskuet som noe ganske annet for lang tid siden. Det er uvisst om al Qaeda og bin Laden ennå opererer og hvor vidt de er deler av USAs etterretningsstruktur.

Etter at Taliban, som var en reaksjon på disse terroristgruppene, men som USA uansett sørget for, gjennom deres allierte Pakistan, kom til makten i Afghanistan, dro terroristnettverkene videre for å bekjempe russere (Tsjetsjenia), georgiere, armenere (krigen om Nagorno Karabakh), serbere (i Bosnia og i oppsplittelsesprosessen i Jugoslavia, samt sammen med terrorgruppa Kosovo Liberation Army (KLA) i sammenheng med NATOs angrep på Serbia i 1999), osv. Den nylig valgte Nobels fredsprisvinner Marrti Ahtisaari, som kjempet for å selvstendiggjøre Kosovo, truet med å teppebombe Beograd, noe som, i følge ham selv, ville ha kostet 1.5 millioner serbere livet. NATO har nå blitt en fredsbevarende organisasjon, men alle som vet litt om krig vet at man i etterkant av Kellogg-Briand pakten fra 1928, som kriminaliserte krig, gikk fra krigsministerium til forsvarsministerium, men uten at dette endret enhetens funksjon.

En rapport har nå blitt utstedt som forteller at den såkalte krig mot terrorisme lansert av USA i etterkant av 911, også kjent som kontra-terrorisme, har ført til seriøs vold på menneskerettighetene slik som tortur, forsvinninger, vilkårlig og hemmelig forvaring samt illegale rettssaker. USA har adoptert midler som er inkonsistente med etablerte prinsipper vedrørende internasjonal humanitær lov og menneskerettigheter.

Sikkerhetsmål innført i etterkant av 911 har med andre ord undergravd loven. Dame Stella Rimington, den tidligere lederen for MI5, har beskyldt regjeringen for å bruke offentlig frykt for terrorisme til å begrense borgerrettigheter. I følge henne, sagt samme dag som rapporten ble utgitt av en gruppe internasjonale jurister, har Storbritannia og USA ført andre land i aktivt undergravd internasjonal lov og begrenset borgerrettigheter i forkledning av å bekjempe terrorisme. I et intervju med den spanske avisen La Vanguardia sa Dame Stella at en i stigende grad drakonisk politikk har før britiske borgere til å leve i frykt og i en politistat og at USA via Guantánamo har oppnådd den motsatte effekten: at det er stadig flere selvmordsterrorister som finner en rettferdig begrunnelse for sine handlinger. Hun anklager ministere for å blande seg i folks privatliv og spille kortene rett inn i hendene på terrorister…

Og terroristgrupper blir den dag i dag støttet av USA, og da selvfølgelig ikke minst i Sørvest Asia, slik som i territoriene rundt Israel o i Kurdistan. Det som tidligere var kjent som The Great Game, britenes kolonisering av verden, ble arvet av USA og deres sjakktaktikk i utenrikspolitikken kan man selv sette seg inn i via boken The Grand Chessboard Game av Brezinzki, personen som i sin kalde krig mot Sovjet produserte al Qaeda i sin destabiliseringskampanje i Sentral Asia. Sovjet skulle få sin Vietnam krig. En kampanje som førte til lidelser og død for millioner av mennesker.

I følge Newsweek sa den pakistanske presidenten Benazir Bhutto, som var bekymret over den islamske bevegelsens økende styrke, til president George H. W. Bush på slutten av 1980-tallet at USA var “ved å skape en Frankenstein.” Osama bin Laden, som dannet og drev al-Qaeda og den arabiske Maktab al-Khadamat (MAK) ble støttet, både militært og økonomisk, av USA.

John Cooley, en tidligere journalist for US ABC Television Network og forfatter av Unholy Wars: Afghanistan, America and International Terrorism, skriver at muslimske rekrutter i USA ble sendt til Camp Peary, CIAs spiontreningsleir i Virginia, også kjent som farmen, hvor unge afghanere, arabere fra Egypt og Jordan, og selv noen afro-amerikanske såkalt “svarte muslimer” ble opplært i sabotasjeferdigheter.

Flyskolen i Venice, Florida, Huffman Aviation, som bl.a trente Mohamed Atta og Marwan Yousef al-Shehhi, er også tilknyttet et CIA firma. Begge fikk deres sertifikater fra Federal Aviation Administration (FAA) i november 2000. Resten er historie.

Disse velltrente CIA terroristene utgjør på mange måter CIAs hemmelige hær, og det er dette man må ta stilling til når det både kommer til fremtidige terroristaksjoner, det at de aller fleste av dem er trent opp og faktisk står i kontakt med det stadig større etterretningsvesenet som ikke på noen måte kan sees på som særlig demokratisk, ikke minst på grunn av at de for det meste utfører det som er kjent som hemmelige aktiviteter og som folk flest sterkt ville ha mislikt hvis de visste hva det var som egentlig pågikk, samt meningsløsheten i å sende noen av de afghanske flyktningene til Afghanistan, et land i fullstendig kaos og ruin. Og heller ikke til Irak for den saks skyld.

Ikke kun er interessene til terroristene og etterretningen som oftest den samme, de tjener begge på den andres styrke, men etterretningsorganisasjonene benytter seg av terrorristgrupper etter eget behov. Ikke finner man terrorisme stemplet kun rammer utpekte grupper og ikke kan sees på som noe annet et politisk triks, men stempelet kommer og går på de enkelte gruppene ettersom de viser samarbeidsvilje eller ikke og ikke på grunnlag av deres aktivitet. I tillegg kommer at nærmest ingen politiske ledere har noen som helst etiske skrupler slik at de samarbeider etter beste evner uansett hvor fiendtlige de ellers måtte være overfor hverandre så lenge de deler samme interesse vedrørende å bekjempe en tredje fiende.

På samme måte som våpenhandlere i alle land står sammen på grunn av at de setter kapitalen som øverste mål og ikke for eksempel hjemlandets interesser eller for den saks skyld menneskehetens, noe som fører til at amerikansk våpenindustri kan selge våpen til Iran slik som fant sted i slutten av krigen mellom Irak og Iran, er sammenblandingen mellom etterretningsgrupper og terroristgrupper en så stor floke at det som oftest er umulig å lage noe skille.

I Irak støttet man sjiaene mot sunniene representert ved Saddam Hussein, for senere å støtte sunniene mot sjiaene, noe som skjedde i etterkant av bombingen av sjiaenes helligste sted, al Askari moskeen. Denne borgerkrigen, mellom sunnier og sjiaer, har tatt livet av flere hundretusener av mennesker og nærmest utslettet de kristne og andre minoriteter i Irak.

Det iranske mujahedin, også kjent som sazmaan-e mujahedin-e khalq-e Iran og People’s Mujahedin of Iran (PMOI), et politisk parti som går inn for å velte Irans regjering og sette seg selv ved lederskapet i stedet og som utgjør hovedorganisasjen i National Council of Resistance of Iran (NCRI), er en typisk slik gruppe som CIA benytter seg av på tross av terrorstempelet og hvor man faktisk tenker å fjerne stempelet på tross av at deres aktiviteter har endret seg noe særlig.

De kristne i Sørvest Asia, som var en undertrykt minoritet i det osmanske riket, døde som en konsekvens av “The Great Game”, som gikk ut på å konsolidere makten til de europeiske bankerne. Britene, ikke minst Cecil Rhodes osv. hadde arbeidet hardt for det britiske imperium, Pax Britanica, som senere, og da ikke aller minst gjennom CFR, amerikanernes svar på RIIA eller Chatham House i England, gikk over til USA. Dette var den store åpningen av angloamerikansk samarbeid og konstellasjon.

Vi vet nå i hvilken grad våre politikere forteller oss løgner. Hvor er for eksempel masseødeleggelsesvåpnene i Irak? Både Bush og Blair blir rettsforfulgt. Det er tydelig at de praktiserer filosofen Leo Strauss teser om at man kan ta seg fri til å juge for massene for på den måte å få ting unnagjort. Abram Shulsky, som produserte en stor del av usannhetene om irakiske atomvåpen, uttalte at Strauss hadde lært ham at bedrag er et vanlig middel i politikken.

Koalisjonsstyrken i Irak har flere ganger blitt beskutt av raketter. Det at fly blir beskutt har skapt frykt for at passasjerfly også vil kunne bli angrepet. Det amerikanske militæret vet ikke nøyaktig hvor mye våpen regimet til ekspresident Saddam Hussein var i besittelse av eller hvor mye som eventuelt er borte. Siden 1. mai er 317 bærbare raketter levert inn til okkupasjonsmakten, samtidig som det er funnet raketter i hemmelige våpenlagre, ifølge avisen. Amerikanerne frykter også at våpen er blitt smuglet inn over grensen. Men hvorfor frykte når de selv gir raketter ut som om det skulle være lollipops?

Den nye verdensorden vi nå ser blir konstruert har med andre ord blitt dannet over massakre og døde kropper og det er ingenting som får det til å se ut til at dette vil endres. Nå setter man styrker inn i Afghanistan, og på grunn av at dette er vanskelig da Pakistan støtter Taliban, har man valgt å angripe Pakistan også. Kanskje det neste målet, etter Afghanistan og Pakistan, vil være Iran. For olje? Og bruker de Taliban for å så splid og destabilisere Pakistan? Er det dit USAs skattepenger gjennom våpen på avveier finner veien? Hvem drepte egentlig Benazir Bhutto og hva hendte under det siste terrorangrepet i Mumbai i november 2008? Noe er ved å skje, men vet du hva det er?

En ny verdensorden, ja takk, men ikke en som har blitt konstruert av de mest kyniske menneskene av oss. Mennesker som ser på menneskene som en masse man kan gjøre hva man vil med for å vinne politisk og økonomisk makt og andre overfladiske verdier, og ikke som Målet helliger ikke alltid middelet, og især ikke viss målet i seg selv ikke er særlig attråverdig. Politikerne våre, der de står og går, ødelegger verden vår. Hvilken respekt viser de oss og vår verden? På hvilken måte skal vi møte dem?

Amputation of hands and stoning to death will continue to be the punishment for thieves and adulterers in post-Taliban Afghanistan, country’s new Chief Justice Fazal Hadi Shinwari was reported today as saying.

Mr Justice Shinwari told the Afghan Islamic Press (AIP) that the head of the post-Taliban interim government, Mr Hamid Karzai, had informed him that the Islamic laws were to remain in force in Afghanistan.

“Afghanistan is an Islamic country. The United Nations has recognised Afghanistan as an Islamic country and the head of Afghanistan’s new government has given the assurance that decisions would be made according to Islamic Sharia,’’ AIP quoted Mr Justice Shinwari as saying.

“On this basis, all three levels (district, provincial and Supreme Court) of Afghanistan’s judiciary will implement Hudood (Islamic laws) after guilt is 100 per cent proven,’’ the cleric said.

“I have been told clearly by Mr Hamid Karzai that Afghanistan’s Islamic image in the world must be maintained,’’ AIP quoted Mr Justice Shinwari as saying in an interview yesterday.

Mr Justice Shinwari said all cases would be decided in accordance with Islamic laws.

For instance, adulterers would be stoned to death when either of them or both were married. A murderer would have to pay blood money, or be executed in the manner in which the murder victim was killed, depending on the wishes of the victim’s relatives, he said.

“A thief’s hand would be cut off, and alcoholics and others would be punished under Islamic laws, but the condition would be that their crime is proved,’’ he said.

Afghanistan’s ousted Taliban regime had been sharply criticised around the world for prescribing the same punishments under its interpretation of Islam. DPA

One of the major reasons why the US/UK went into Afghanistan, apart from removing the al-Qaida training camps, was to overthrow the women-hating, intolerant fascists who professed to be ruling under Islamic law. Now we have, err, intolerant fascists ruling under Islamic law. When women in Nigeria were going to be stoned to death for adultery, there was a worldwide outpouring of condemnation and outrage. Now the US and Britain have installed a puppet government which has little power outside Kabul, has many of the same people who were in power under the Taliban and is imposing the same laws as the Taliban. The only major difference is that while the Taliban originally almost eradicated the opium crop, the remnants of the regime now seem to be using it to raise funds to attack the remaining coalition troops that are in the country. Think Iraq is the only foreign policy disaster? Think again.

afghanistan02

afghanno00082uj

afghancia-sabatague-manual

afghan014303466901_sclzzzzzzz_

: Iran : Første del

Stingers, Stingers, Who’s Got the Stingers?

Problematisering av begrepet terrorisme

Project Censored

Missing Guns

Problematisering av begrepet terrorisme

Project Censored

The Oil Connection: Afghanistan and Caspian Sea oil pipeline routes

George Monbiot: Afghanistan, War and Oil

Is an Oil Pipeline Behind the War in Afghanistan?

War in Afghanistan ‘could be lost by summer’

Why The US Should Leave Afghanistan

Obama’s “War on Terror”
Ship Of Fools – A Must Read
Obama and the Empire
Video: Gravel talks about Israel, Afghanistan and Pakistan

Posted in Afghanistan, Irak - Land og krig, Krigen mot terror, Militærindustrielle kompleks | Leave a Comment »

Deconstructing the War on Terror

Posted by Fredsvenn den januar 22, 2009

Internasjonalt seminar

Deconstructing the War on Terror

Chateu Neuf, Slemdalsveien 11, Oslo

Søndag den 22. februar 2009, 12.00-19.00

Den 11. september 2001 blir ansett for å være dagen da verden endret seg. Ikke kun var det angrep mot Tvillingtårnene, men i de følgene måneder og år har vært preget av økende konflikter, noe som har ført til internasjonal og innenriks tilbakeslag for statsnasjoner. Språket rundt Krigen mot terror har blitt globalisert og har nå blitt innarbeidet inn i den politiske retorikken av land som ikke direkte var involvert i 911 hendelsene for å fremme deres politiske mål, noe som har eskalert den fabrikkerte konflikten mellom Øst og Vest, som spiller inn i hendene av dem som vil profitere på en slik konflikt.

Dette seminaret har blitt oppført for å diskutere disse såkalte eksisterende konfliktene og splittelsene som så ofte blir referert til som Clash of Civilizations. Seminaret Deconstructing the War on Terror gir en mulighet for velkjente talere å ekspandere debatten på mange viktige saker når det kommer til de internasjonale forholdene. Med pågående hendelser slik som sekterisk splittelse og utrydding i Irak, Mumbai angrepene, Israels gjenokkupasjon av Gaza, Guntanamo er det et behov for en ny dialog og diskurs.

Innledere vil være:

Elisabeth Eide, som vil si noen ord om Afghanistan og den nåværende sikkerhetssituasjonen, samt medierepresentasjonen rundt konflikten, konfliktene i Pakistan og India. Yvonne Ridley, som vil vise sin nye dokumentar om menneskerettighetsbrudd og innvirkningene Krigen mot terror har hatt på menneskerettigheter, demokrati og ytringsfrihet. George Galloway, som vil fokusere på de etniske minoriteters rettigheter i Storbritannia som kommer fra den såkalte Ondskapens akse, samt den økte overvåkningen i Storbritannia og Europa og deres formål. Massoud Shadjareh vil si noe om rasisme, islamofobia og antiterrorisme. Han vil vise til noen rasistiske og islamofobiske narrativer vedrørende lovene ved Krigen mot terror. Muhammad Idrees Ahmad vil være ordstyrer.

Posted in Krigen mot terror | Leave a Comment »

Fred – ikke krig – i Afghanistan

Posted by Fredsvenn den januar 2, 2009

photos_afghanistan

Mor og barn, tatt av Alexandra Fazzina – Nominert av Time som en av de 10 beste fotoene i 2008. Siamoy, en afghansk kvinne fra det fjerne Badakhshan provinsen, mater hennes en måneds gamle barn. Den fjerne fjellregion har den høyeste morskapsdødelighetsrate i verden.

Badakhshan, en region som består av deler av nordøstre Afghanistan og sørøstre deler av Tadsjikistan, var tidlig et viktig handelssenter. Lapis lazuli ble eksklusivt utvunnet derfra og eksportert til de store sivilisasjonene i Sørvest Asia, Iran og India fra 4500 f.vt. Den har blitt funnet på steder som Mehrgarh, Kaukasus, Sumer, det predynastiske Egypt og Mauritania.

Lapis armenus, armensk stein, er så identisk til lapis lazuli at det ofte ikke har blitt skilt mellom dem. Badakhshan, som fungerte som et geo-økonomisk senter mellom øst og vest, var en viktig region da Silkeveien passerte igjennom.

Badakshan konstituerer en egen etnolingvistisk og religiøst samfunn. De er etniske tajiker som delvis stammer fra iranerne som befolket området rundt 1000 f.vt. I Afghanistan er det nåværende språket persisk. Pamir språkene talt i Tajikistan og deler av Afghanistan tilhører den østiranske bransjen. Lingva franka i regionen er persisk. Hovedreligionen er sunni Islam blant de persisk-talende i Afghanistan, mens pamiri-talerne i Tajikistan og det østlige Afghanistan er Ismaili muslimer. Menneskene i regionen har en rik kulturell bakgrunn og bemerket for dets bevaring av gamle former for musikk, poesi og dans som har forsvunnet i mange andre deler av Sentral Asia. Badakhshanerne er stolte tajikere uansett om de kommer fra Afghanistan eller fra den andre siden av den tajikiske grensen.

Wakhan korridoren, som ble skapt som en buffersone for å sikre at det britiske imperiet og det russiske imperiet ikke hadde samme grense i Sentral Asia, som vil si at det kom til fordi britene ønsket å stanse russisk innflytelse sørover, utgjør en del av i Afghanistan. Som med den omstridte Durand linjen, oppkalt etter Sir Mortimer Durand, utenrikssekretæren i den britisk-indiske regjeringen og som markerer grensen mellom Afghanistan og Britisk India (nå North-West Frontier Province (N.W.F.P.), Federally Administered Tribal Areas (F.A.T.A.) og Balochistan provinsene i Pakistan), kom den til som en del av det store spillet, en term brukt for den geostrategiske kampen mellom det britiske imperiet og Russland om makten i Sentral Asia. Også det osmanske riket, inkludert drapet på armenerne, ble splittet i følge det store spillet. Ved Wakhan korridorens østlige slutt er grensen mellom Afghanistan og Kina. Mens Tajikistan ligger i nord og Pakistan i sør, ligger Afghanistan i vest og Kina i øst.

Durand linjen, som kom til i etterkant av to britiske kriger mot afghanerne, splitter pashtunerne i to, hvor av noen befinner seg i Afghanistan, mens andre befinner seg i Pakistan. Pashto, også kjent som afghansk og klassifisert i den sørøstlige iranske grenen av de indoeuropeiske språkene, er språket snakket av etniske afghanere ellers kjent som pashtuer som bor i Afghanistan og de vestlige provinsene av Pakistan hvor de utgjør rundt 20 prosent av befolkningen.

Wakhan befinner seg i det nordøstlige Afghanistan, som er forbundet med Kina gjennom en lang tynn stripe, som separerer Gorno-Badakhshan regionen i Tajikistan fra Nord-Vest grenseprovinsen og de nordlige områdene i Pakistan. Den inkluderer kildeelvene til Amu Darya (Oxus) elva og var en gammel korridor for reisende fra Tarim bekkenet til Badekshan.

Det vestlige Wakhan ble erobret rundt 100 e.vt. av Kujula Kadphises (30-80 e.vt.), en kushan prins som samlet Yuezhi konføderasjonen under 100 e.vt., og dermed ble den første kushanske keiser. Det utgjorde et av de fem xihou eller prinsedømmer som formet kjernen i det opprinnelige kushanske kongedømmet.

Vakhan er sparsomt befolket. Flesteparten av dets innbyggere taler Wakhi eller Vakhi språk, en sub-bransje av sørøstlig iransk, pamir språkene, en gruppe som inkluderer shughni, sarikoli, yazgulyam, munji, sanglechi-ishkashmi, wakhi og yidgha, og tilhører til den etniske gruppen kjent som Vakhi eller Wakhi. Folket holder også til i de omkringliggende områdene slik som i Tajikistan, Pakistan og Xinjiang i Kina. Religionen er Nizari Ismaili shia Islam, de var etterfølgere av Aga Khan og Aga Khan Foundation er den største NGOen i området.

Pamiriene hevder å ha en separat identitet fra den til tajikene. De deler nær lingvistiske, kulturelle og religiøse bånd med folket i Badakhshan i Afghanistan, sarikoli talerne i Taxkorgan Tajik Autonomous County i Xinjiang i Kina og Wakhi talerne i Afghanistan. På pamiri språket refererer de til seg selv som Badakhshani eller Badakhshoni, en referanse til denn historiske Badakhshan regionen hvor de lever. Det bulgarske språket talt av forfedrene til dagens bulgarere, på tross av at folkene i Bulgaria for det meste stammer fra områdets urbefolkning, blir antatt å ha vært et pamir språk, selv om det er vanligst åklassifisere det som tyrkisk. Etter at bulgarerne migrerte til Balkan på 700-tallet gikk de sammen med dem som talte slavisk og adopterte deres sørslaviske språk, som senere ble til bulgarsk.

Yuezhiene eller rouzhiene var et gammelt sentralasiatisk folk, trolig indoeuropeere, trolig det samme som eller nært forbundet med tokarierne, som holdt til i det østlige Tarim bekkenet, i hva som i dag er Xinjiang og det vestlige Gansu, i Kina, før de migrerte til Transoxiana, Baktria og deretter det nordlige Sør Asia, hvor de dannet Kushan imperiet, et imperium som hadde diplomatiske kontakter med Roma, Persia og Kina, og som i flere århundrer var senteret for forholdet mellom øst og vest. Tokarisk er et av de eldste indoeuropeiske språkene, før for eksempel indoarisk og indoiransk. Tokarerne var i nært slektskap med armenerne, som trolig, ettersom anatolisk utgjør den første utbryteren fra den indoeuropeiske språkstammen, talte det første indoeuropeiske språket. Tokarerne, kjente som de er for å ha utvunnet ulike typer metaller, kan også ha vært dem som reiste til Badakshan for der å utvinne lapis lazuli.

Afanasevo kulturen (3500-2500 f.vt.), som befant seg i det sørlige Sibir, men også i det vestlige Mongolia, det nordlige Xinjiang og det østlige og sentrale Kasakhstan, med forbindelser eller utstrekninger i Tajikistan og Aral området, var en ekstrem utløper av den indoeuropeiske kulturen og den tidligste representanten for tokarerne, Bibelens Togarma. Gravene deres ligner på lenger i vest i Yamna kulturen, Sredny Stog kulturen, Katakombe kulturen og Poltavka kulturen, hvor av alle er indoeuropeiske. Dets forhold til den senere, vesterligere Andronovo kulturen, som man antar skapte to migrasjonsbølger, hvor av den første besto av indoariere og den andre av indoiranere, er vanskeligere å karakterisere. Armensk språk, som stammer fra Kura Araxes kulturen i transkaukasus regionen eller fra det nordlige Kaukasus, sies å utgjøre leddet mellom de paleobalkanske språkene, der i blant gresk, og sanskrit/Avestan, språkene som utviklet seg til å bli indoarisk og indoiransk.

Sanskrit litteratur refererer til tokarerne som Tushara. Derfra kan man utlede Teshub, den hurriske guden, som på lik linje med guder som Mitra – Mitanni – Media og Indra – India, for himmel og storm. Den hellige oksen vanlig i Anatolia var hans signaturdyr og han ble representert via hans hornete krone eller via hans gangere Seri og Hurri, som dro hans vogn eller bar ham på ryggen. I følge den hurriske myten vedrørende Teshubs opprinnelse ble han til da guden Kumarbi, Bibelens Gomer, bet av og svelget hans fars, Anus, også kjent som Javhes, genitalier, et vanlig tema i alle de religioner som kom til å spre seg fra Anatolia. Togarmah, som sies å være stamfar til folk i Kaukasus, og da ikke aller minst georgiere og armenere, samt oghur tyrkerne, som blant annet vil si khazarene, avarene, bulgarerne, hunerne og chuvasherne, som med andre ord vil si tyrkiske folkegrupper som reiste vestover, var den tredje sønnen til Gomer, som kan sidestilles med cimmererne, og sønnesønn av Javhe, bror til Ashkenaz, som vil si indoiranerne, og Riphat, som trolig var et folk i Lilleasia, men som også kan ha stått for Rajput, som var  indo-ariernes krigeradel. Anu betyr himmel eller gud, og han tilsvarer Javhe.

afghanwikimap

afghan85184846_a28bf4064b

afghandsc01484_m

afghanmapa_afg

afghantocharian-1-copy

afghanmummy10

Great Game

First Anglo-Afghan War

European influence in Afghanistan

Afghanistan Wakhan

Tusharas

Posted in Krig og fred, Krigen mot terror | Leave a Comment »

USAs nye treningsmanual – ”stabilitetsoperasjoner”

Posted by Fredsvenn den desember 28, 2008

Covert US operations in Iran – Another George Bush war?

Real News Debate: Why is the US threatening Iran?

Pepe Escobar: Can the US accept Iran as a regional Power

Noam Chomsky on U.S. policy towards Iran

U.S. campaign to isolate Iran backfires

Video results for Full Spectrum dominance

Bush og de andre toppolitikerne i USA har verken definert noen slutt på krigen mot terrorismen eller noen klar begrensning i innholdet. Hvert nytt stadium av krigen gjør det klarere at den har lite å gjøre med al-Qaida eller Verdens handelssenter, men handler om hva amerikanske generaler kaller Full Spectrum Dominance. Ifølge Robert Zoellick, USAs handelsminister, handler krigen mot terrorismen om å forsvare den frie handelen. Den samme Zoellick har antydet at krigen mot terrorismen også bør utvides til å omfatte de såkalte ”intellektuelle terroristene,” grupper og enkeltpersoner som opponerer mot systemet.

Joint Vision 2020, et dokument publisert i mai 2000 av det amerikanske forsvarsdepartement erklærte behovet for såkalt Full Spectrum Dominance på slagfeltet, som vil si over hele verden. Joint Vision 2020, som tar for seg de militære trusler som kan oppstå frem til 2020 og mulige svar på disse, danner grunnlaget for USAs militære doktriner. Målet er å få herredømme i vann, på land, i lufta og i rommet. USA har i offentlige kilder 737 baser i 130 land, selv om mange mener at det riktige antallet er over 1000, og har som mål å kunne angripe et hvilket som helst land i løpet av 5 minutter.

Frasen krigen mot terrorisme har blitt brukt for å legitimere en rekke aksjoner fra ulike land. Israel har det blitt brukt for å rettferdiggjøre bombing av boligbebyggelse i Gaza. I Russland har det blitt brukt for å legitimere undertrykkelse, ja nærmest forfølgelse, av tsjetjenere. I Canada har man benyttet seg av den for å rettferdiggjøre undertrykkelse av sivile rettigheter. I USA har den spesifikt blitt brukt for å referere til global intervensjonisme. Med krigen mot terrorisme som påskudd vedtok den amerikanske kongressen tidlig i 2002 å øke bevilgningene til militæret med 48 milliarder dollar. Bare økningen beløp seg til mer enn hva noe annet land, unntatt Russland, brukte på militæret totalt sett. Med samme påskudd opprettet USA en serie nye militærbaser i Sentral-Asia.

Samtidig har Tyskland og Japan fjernet de selvpålagte restriksjonene som etter andre verdenskrig har umuliggjort deres militære deltakelse utenfor landenes grenser. Nå som denne proppen er fjernet, var det all grunn til å vente at statene ville øke militærbudsjettene til et nivå som samsvarte bedre med deres internasjonale økonomiske tyngde. Både Tyskland og Japan var underlagt langvarig, internasjonal oppmerksomhet etter Andre verdenskrig, men gikk bort fra dette for igjen å spille større roller innen globalt militært samarbeide.

I Japans tilfelle var reformene, som skulle gjelde fra april 2005 til mars 2009, de første på ni år og kun en dag etter at Japan hadde gjort det klart at de ville beholde sine tropper i Irak for ennå et år, tok på nytt opp Japans konstitusjonelle forpliktelse om aldri å true andre nasjoner. Men samtidig ble restriksjonene mildere, slik at Japan kunne samarbeide med USA på en rekke områder, blant annen innen rakettforsvar. Japan vil fortsatt huse amerikanske hangarskip, en avtale som USA har annonsert for først gang vil bli utført av et atomhangarskip i 2008. Et sofistikert radar system kalt X-Band skal også bygges i Japan. Det vil bli et felles direkteoverført etterretningssystem, mer felles planlegging, trening av luft og landstyrker og bedre amerikansk tilgang til Japanske hjelpemidler, især under krise.

Irak er det første militære oppdraget for Japan siden 1945. USA ønsker nå at Japan skal spille en større rolle innen fredsbevarende styrker. I følge Donald Rumsfeld, har Japan bygget opp verdens nest største økonomi, den største er USA, og skulle spille en rolle i å forsvare det internasjonale systemet som forsvarer økonomien. Avtalen mellom USA og Japan , som blant annet har betydd en redusering av antall amerikanske marinesoldater på Okinawa, vil transformere forholdet mellom USA og Japan til en allianse i årene som kommer. Blant annet vil det amerikanske militæres hovedkvarter for asiatiske opperasjoner, kjent som I Corps, nå bli flyttet fra USA til Japan, hvor det vil dele base med det japanske kommandosenter.

I følge den amerikanske administrasjon er dette den største endringen i det amerikansk-Japanske forsvarsforhold siden USA ga Okinawa til Japansk kontroll i 1972. De mener dette er et mer likestilt allianse, og at fleksibiliteten adresserer aktuelle bekymringer, som terrorisme. Både Nord-Korea, som er med i ondskapens akse og som blir sett på som en regional trussel, samt Kina, som for tiden ruster seg opp militært, blir sett på som trusler.

Også Norge flyttet utenrikspolitiske grenser i ly av krigen mot terrorismen: For første gang etter andre verdenskrig deltok norske bakkesoldater aktivt i krig. De deltok verken i FN- eller i NATO-regi. De sto direkte under amerikansk kommando. Hvor dypt det norske etablissementets lojalitet til USA stakk, avslørte utenriksministeren Jan Petersen. På spørsmål fra Dagbladet svarte han at «Regjeringen støtter bombingen i Afghanistan, uansett hvor sterk motstanden er i befolkningen». I tillegg innføres nye terrorlover og rettigheter innskrenkes. Norske fly dreper mennesker i Afghanistan. Og Norge tjener penger på krig. I fjor tjente Norge 300 millioner kr på å selge våpen til USA, nesten en firedobling fra året før. Seks milliarder norske pensjonskroner er investert i våpenprodusenter. Andre krigsprofitører som tjener blodpenger på krig er bl.a. Kværner, Stena Line/DFDS og Maersk.

Bush og de andre toppolitikerne i USA har verken definert noen slutt på krigen mot terrorismen eller noen klar begrensning i innholdet. Hvert nytt stadium av krigen gjør det klarere at den har lite å gjøre med al-Qaida eller World Trade Center, men handler om hva amerikanske generaler kaller Full Spectrum Dominance. Ifølge Robert Zoellick, USAs handelsminister, handler krigen mot terrorismen om å forsvare den frie handelen. Den samme Zoellick har antydet at krigen mot terrorismen også bør utvides til å omfatte de såkalte ”intellektuelle terroristene,” grupper og enkeltpersoner som opponerer mot systemet.

Før 1989 forklarte Vestens ledere at trusselen om atomkrig skyldtes fienden i øst, Sovjetunionen. Etter at muren brøt sammen forklarte den amerikanske presidentrådgiveren Francis Fukuyama at historien var slutt. Slutten på den kalde krigen mellom supermaktene USA og Sovjet representerte overgangen til en ny og harmonisk tid, en tid med slutten på krig, og som han la til, slutten på klassekrig. Det er lett å se at Fukuyama tok feil. Krigen mot terrorismen var slutten for ”slutten på historien.” I dag blir vi forklart at usikkerheten for kloden skyldes terrorister, bandittstater og onde akser. Dette er like lite sant som at krigen mot terrorismen bare handler om terrorister.

Både Gingrich, tidligere taler ved Representantenes hus i den amerikanske administrasjon, medlem i Council on Foreign Relations (CFR) og med bånd til Manhattan Institute for Policy Research (MIPR) og til American Enterprise Institute (AEI), og R. James Woolsey, tidligere CIA direktør, nå i Rumsfelds sikkerhetsråd sammen med Richard Perle, taler for en bred krig mot islam, noe Woolsey kaller for Den Fjerde Verdenskrig i artikler nylig vist på Foundation for the Defense of Democracies (FDD) sin webside.

Begge sitter i rådet i FDD, sammen med DLC Braziles, som sørget for Lieberman-McCain politiske ekteskap. Direktørene for FDD, Steve Forbes, er redaktør for Forbes magasinet og tidligere president forkandidat for det republikanske parti; samt tidligere Kongressmedlem Bob Dole, visepresident deltager Jack Kemp og Jeane Kirkpatrick, Reagan administrasjonens FN ambassadør og skaper av Sosial Demokratene i USA. Det er med andre ord en høyreradikal gruppe bestående av kristne sionister, imperialister, og neokonservative og ble skapt rett etter 9/11 for å styrke krigen mot terrorisme.

Terroristene skal omringes av spioner, overløpere må kjøpes, svake ledd tvinges, celler infiltreres. USA nøyer seg ikke med å straffe gjerningsmennene. Deres støttespillere har også erklært Amerika krig. Det gjelder organisasjoner og særlig land som huser, skjuler, bistår, finansierer eller på annen måte hjelper terroristene. Er vi vitne til den fjerde verdenskrig? Tidl CIA-direktør James Woolsey mener så og hevder dette er en (lang) krig mot ”islamske ekstremister, de religiøse lederne i Iran og ”fascistene” i Irak og Syria”. Også Subcomandante Marcos mener den fjerde verdenskrig har startet, men at dette er en krig om markeder, om territorium, en krig drevet frem av nyliberalismens umettelige hunger etter evigvarende økonomisk vekst. M.a.o. en krig mot folk flest. En krig som føres med bomber, propaganda, skremsel, terrorlover og økonomiske virkemidler.

Antikrigsbevegelsen har ikke tatt feil og trenger ikke bøye seg i støvet og unnskylde seg. Resultatene av USAs ”demokratiseringsprosess” er tydelige: intet demokrati, kaos, død, miljøforurensing og ustabilitet, noe som igjen legitimerer ytterligere amerikansk tilstedeværelse samt militæraksjoner.

I følge Adam Curtis fra BBC i dokumentarserien The Power of Nightmares er terrorisme ”en fantasi som har blitt overdrevet og fordreid av politikere. Det er en mørk illusjon som har spredd seg til alle regjeringer i hele verden, etterretningsbyråer og det internasjonale media.” Den evige krigen mot terrorismen har blitt fremmet av George W. Bush som en reaksjon på 11. september. Som på mange måter er en videreføring av den feilslåtte ”krigen mot narkotika” som også har mange ulike betydninger fra sted til sted.

Den amerikanske generalløyntnant William G. «Jerry» Boykin er nominert av forsvarssekretær Donald Rumsfeld for en trestjernes medalje og har blitt kalt inn til en ny posisjon som assisterende undersekretær for forsvarets etterretning. På grunn av hans anti-islamiske bemerkninger som har blitt gjort ofte og offentlig, mener mange at hans tiltredelse vil øke inntrykket blant muslimer at USA er engasjert i en krig mot Islam. Boykins retorikk gir inntrykk av dette. William B. Arkin, som «har rapportert at William G. Boykin er en hengiven kristen og har gjort bemerkninger som bygger opp om hans tro på at, når alt kommer til alt, en religiøs krig,» rapporterer at «i hans nylig skapte posisjon, er ikke Boykin kun ennå en Pentagon apparatchik eller byråkratisk kriger. Han har blitt anklaget for å styrket Rumsfelds «High Value Target Plan» som går ut på å forfølge Bin Laden, Hussein, Mullah Omar og andre ledere i verden av terrorisme.

Boykin har vært lenge, omtrent 30 år, med i spillet, alt fra spesialopperasjoner og kontraterrorisme, til invasjoner i Grenada og Panama. «Han har beskrevet seg selv som en kriger i Guds herredømme og invitert andre til å bli med i kampen for USA gjennom anger, bønn og trosøvelse i Gud. «Han hyller lederskapet til Bush, som han opphøyer som ‘en mann som ber i det Ovale rom.’ … ‘George Bush ble ikke valgt av flertallet av velgere i USA, han ble valgt ut av Gud.»

I følge George Lakoff, lingvistikk professor ved universitetet i California, Berkeley, aktiverer ordet terror frykt. Krigen mot terrorisme er ikke for at man skal føle seg trygg, snarere tvert om. Det handler om å gjøre mennesker redde, slik at en sterk leder lettere kan få kontrollen over hva som skjer.

Mens alt dette fant sted forsøkte man i følge George Lakoff, lingvistikk professor ved universitetet i California, Berkeley, å aktivere frykt. Krigen mot terrorisme er ikke for at man skal føle seg trygg, snarere tvert om. Det handler om å gjøre mennesker redde, slik at en sterk leder lettere kan få kontrollen over hva som skjer.

Dette kan sammenlignes med redselen for atombomben som ble over hele USA, gjennom skoler, medier og andre institusjoner, på 1950-60-tallet, og kan sies å være en del av den psykologiske krigføringen som blir ført mot borgerne. Barn ble på den tiden gitt gassmasker og skulle gjemme seg under pultene, noe som selvfølgelig ikke hjelper stort. I dag er flyplassene utsatt for uforutsmessig høy sikkerhetskontroll, mens man kontinuerlig hører hvor lett det er å komme over grensene fra Mexico og Canada, for ikke snakke om sjøveien. Dette er systemer som ikke kun skaper frykt, foruten usikkerhet og skitzofreni.

Konseptet om å forsvare hjemlandet kan føres tilbake til 11. september og er en av de fire hovedmisjonene for de amerikanske styrker i PNACs dokument Rebuilding America’s Defenses For a New Century, skrevet av Donald Kagan, Gary Schmitt og Thomas Donnelly fra september 2000. I følge rapporten står det blant annet at ”Amerikas globale lederskap, og dets rolle som garantist for den nåværende stormaktsfreden, er avhengig av sikkerheten i det amerikanske hjemland; bevaringen av den ønskelige maktbalansen i Europa, Vest-Asia og den omliggende energiproduserende region, og Øst-Asia; samt den generelle stabilitet av det internasjonale systemet av nasjonalstater med terrorister, organisert kriminalitet og andre ikke-statlige aktører.” 12. mars 2002 skapte man Homeland Security Advisory System (HSAS), et fargekodet terroristrisk advarselssystem, skapt etter presidentens direktiv for å ha et forståelig og effektivt system for behandling av informasjon angående terrorisme til den føderale regjering, de lokale autoriteter og til det amerikanske folk. Dette ble et trafikklys, som kom til å skifte kontinuerlig mellom trussel og ikke, for på den måten, skule man nesten tro, å spre frykt.

DHS ble skapt 25. november 2002 gjennom Homeland Security Act fra 2002, som et konglomerat av eksisterende føderale byråer som et svar på angrepet 11. september. Kort tid etter at institusjonen hadde begynt å arbeide skrev John Mintz fra Washington Post at den haltet på grunn av pengeproblemer, dårlig organisering, turf battles og ustødig støtte fra Det hvite hus, og kun hadde klart å ta haltende skritt for sine mål. Det er den største regjeringsendring på 50 år. New York-WABC, 23. februar 2004 skrev at det var blitt funnet ut at millioner av dollar i skattepenger gikk nå til å forsvare noen av de største selskapene i USA. Dette er en bruk av de få pengene til Homeland Security som mange mener ikke rimer.” I april 2003 skrev Philip Shenon i New York Times at mange av medlemmene som hadde blitt valgt ut av Tom Ridge etter 11. september 2001 angrepene hadde blitt ”lobbyister hvis selskapsklienter ville ha kontrakter fra Ridges multimilliarddollar bedrift.”

Krigen mot terrorisme forener ikke nødvendigvis, både Canada og Tyskland deltok i invasjonen av Afghanistan, men sto på hver sin side vedrørende invasjonen av Irak. Canada ble ikke med i koalisjonen, hva nå det er. Koalisjonen så ikke på krigen mot Irak som en del av krigen mot terrorisme, ikke heller Syria eller Iran.

Tar man amerikansk finansiert terrorisme i betraktning ser man hvordan fantasien om en krig mot terror kun utgjør ennå en bakgrunn for plyndring av Latin Amerika av den amerikanske regjering og dets multinasjonale selskaper.

Konsistent med dobbeltheten i Bush regjering har en studie fra FN, Arab Human Development Report 2003 funnet at krigen mot terrorisme har skjøvet radikale politiske grupper til å søke forandring gjennom vold. Man kan med andre ord si at krigen mot terrorisme faktisk skaper terrorisme. ”Den triste sannheten er at resultatet av krigen mot terrorisme, så langt i alle fall, har vært mer krig og mer terror”, uttalte Gareth Evans, tidligere utenriksminister i Australia og leder for International Crisis Group.

Etter Berlin murens fall i 1989, mistet USA påskudd av kommunismen for å intervenere i Latin Amerika og karibiske øyer og man begynte raskt en krig mot narkotika som en unnskyldning for militær tilstedeværelse. Etter 11. september skiftet påskuddet for intervensjon til krigen mot terrorisme.

En persons terrorist, er en annen persons frihetskjemper. Definisjonen som terrorist har blitt utvidet av den nåværende amerikanske administrasjon. Termer ser nå ut som å fylle den samme som «busemannen» gjør for småbarn. Fram til i dag har terrorisme og terrorister blitt relatert til den pågående krigen mot narkotika, som bevist av TV reklamer, siden narkotika fund terrorisme i følge DEA, Online file-swapping, i følge John G. Malcolm fra DOJ, og en som ble valgt inn i en viktig diplomatisk posisjon i Bush-administrasjonen. Otto Reich, en eksil-Cubaner, ble nominert av Bush som understatssekretær for den vestlige hemisfære. I sin tidligere statlige rolle som direktør på kontoret for offentlig diplomati i 1987, hadde han blitt investigert og man hadde funnet ut at han hadde vært «engasjert i ulovlig, hemmelig propaganda aktiviteter» for Contras, da de ført geriljakrig mot den valgte Sandinist regjeringen. Otto Reichs nominasjon ble angrepet av tidligere amerikanske ambassadøren i El Salvador, Robert White, som sa «han var en del av et team som utførte en politikk som var illegal.»

Det er ingen enkel definisjon på «terrorisme.» Det internasjonale samfunn har benyttet seg av terrorisme i alle former, uansett politiske motiver, ennå har ikke det internasjonale samfunn funnet noen enighet om hva som utgjør terrorisme. Som et resultat, internasjonal lov har istedenfor valgt å imøtekomme spesifikke former for terrorisme, slik som kidnappinger og bortføringer av utenlandske fanger og å introdusere forholdsregler for å sikre internasjonalt samarbeid til å bekjempe og investigere terroristaksjoner.

Mange i det internasjonale samfunn ville like å se en definisjon og lov som kan settes inn i stedet for alle konvensjoner og protokoller når det kommer til kapring, kidnapping, gisseltagning, bruk av atommateriale, og andre manifestasjoner av terrorisme. Uten lov som klart kan definere terrorisme, kan det ikke bli håndhevelse av det som kunne vært lov.

Terroristspesialisten Alex P. Schmid foreslo i 1992 til FNs lovgivningsbransje en enkel definisjon av terrorisme: som likestilt det med krigsforbrytelse. For et land med revolusjon eller konflikt, kunne en slik definisjon kunne få den respekterte «frihetskjemper» til å bli forvekslet med en internasjonal forbryter. Utviklingsland har ment at det å kriminalisere terrorisme verner om de makthavende, kolonisatoren, imperialisten, med andre or utviklingslandene. FNs Generalforsamling har fordømt retten til nasjonal selvbestemmelse og uavhengighet, som inkluderer kamp mot kolonialistiske, rasistiske, og andre typer for fiendtlig overherredømme. Mens Den interparliamentariske union mener at terrorisme svekker muligheten for stater til å adressere utviklingsproblemer.

Det kan også bli nevnt at amerikansk føderal lov mangler å ha en spesifikk lov vedrørende terrorisme som en forbrytelse, men heller at gjerningsmannen bak en spesifikk terroristhandling blir straffet under eksisterende forbrytelsesstatutter. Noen regjeringsbyråer har definert terrorisme for deres egne mål.

For å sitere prisvinner Arundhati Roy: ”Den Internasjonale Koalisjon Mot Terrorisme er for det meste en samling av de rikeste landene i verden. Mellom dem, produserer de og selger nesten hele verdens våpen, de har de største lagre av våpen for massedestruksjon – kjemiske, biologiske og atomkjerne. De har kjempet de fleste kriger, står ansvarlig for de fleste folkemord, undertrykkelse, etnisk rensing og brudd på menneskerettighetene i moderne historie, og har sponset, væpnet og finansiert et utall nummer av diktatorer og despoter. Mellom dem, har de dyrket en kultur av vold og krig…”

Det er mulig at årsaken til at noe slikt i det hele tatt kunne finne sted ligger i amerikansk politikk og selvgodhet, men de som ble rammet var uskyldige og sivile. I historiens lange løp har det vært sivile, bønder og arbeidere, som har måttet bøte med deres liv på grunn av ledernes dårlige lederegenskaper. Mens sivile har tatt imot alle slag, har lederne gått fri. Det er barn, kvinner og menn som bærer tapet, mens makthaverne bekjemper hverandre og stadig blir mektigere.

Det hele er nærmest som en hanekamp hvor en elite ruser opp hanen sin mot en annen for at den enten skal vinne eller tape. Mens den ene hanen dør og den andre lever videre med skadene, så lever begge hanelederne mer eller mindre lykkelig videre alt ettersom de tapte eller vant.

Vinneren går glad videre og er klar for nye omganger i ringen. For eksempel kunne Bush stå frem som en sterk og bestemt leder som gjør alt hva han kan for å redde sin nasjon. Dette selv om han personlig ikke lider tapet av noe. Den eneste løsningen hanen har på sikt er å angripe sin egen eier. Hanene må finne sammen i stedet for å angripe hverandre.

Det som nå inntreffer er enten en tredje verdenskrig eller at de som utførte terrorhandlingen blir tatt. Dette skjer hvis muslimene i stedet for å gå til krig skaper fred, men gjennom å gjøre dette støtter de USA, selv om det ikke er det de egentlig ønsker å gjøre. USA står da som den store seierherre. Årsaken til konflikten er da ikke løst, men en tredje verdens krig har blitt unngått. Det folket i USA da må gjøre er å gå i mot sin egen elite, som i stedet for å undertrykke muslimene blir venner med dem. På denne måten kan lignende massakre unngåes. Dette vil med andre ord si at både muslimer og amerikanere må få den forståelse at de i stedet for å fyke på hverandre, finner sammen og begynner å samarbeide, skape en allianse som kan trygge dem. På denne måten hindrer de at de blir maktbrikker for elitens egoistiske kamp. Det er fundamentalister på begge sider, kapitalister og islamister. De ser at en selv har rett og slåss for det gode mot det onde og at alle typer våpen derfor er helliget. Spørsmålet blir om disse skal få hisset opp sine folk til å gå i krig. Nå som den kalde krig er over står man altså over for en varm krig mellom to nye makter. Begge grupper burde da gjøre opprør mot sine ledere og dermed hindre en ny krig.

Polariseringen av politikken som har blitt sterkere i det siste og som har ført til en bred kritikk av det kapitalistiske system har derfor endt med en forsterkning av de høyreekstreme, hvortil Bush hører hjemme. Bush har jo fått fullmakter til å gå inn over alt i verden for å slå ned på terrorisme, og hva som blir ansett som terrorisme kan jo diskuteres. For eksempel blir ikke CIAs arbeid sett på som terrorisme selv om man har bombet sivile mål og ødelagt livet til mange millioner. De har blant annet trent opp mange av diktatorene i Latin-Amerika på en egen skole i Columbia og støttet mange diktaturer økonomisk. Selv om de har unnskyldt seg med at de har kjempet for demokrati, har de bakenforliggende årsaker vært økonomisk vinning, noe man til og med har støttet fundamentalistiske opprørsgrupper og for å nå.

Man har med andre ord ofret demokratiet for selv å vinne på krigføringen. Studerer man amerikansk økonomi så er det to spesielle tidspunkter hvor den var spesielt gunstig og som gjorde USA til den supermakt de er i dag, den første og den andre verdenskrig. Man finner også ut hvorfor Marshalhjelpen ble gitt, for å styrke kapitalismen og egen industri og økonomi. Også i dag er den bistand som USA gir med til å støtte USAs egen økonomi og interesser. USA har dessuten så godt det kan la seg gjøre forsøkt å ta knekken på FN systemet, noe som de nå har en bedre sjanse til enn noen gang tidligere. De ble for kort tid siden grundig kritikk for verken å ha signert kvinnerettigheter og barnerettigheter, noe som det bare er et land til som har unnlatt seg å gjøre. Var det Somalia? Kanskje disse to kan sammenlignes?

En konflikt for alle som går imot USAs generelle politikk, særlig for muslimske land som blir nødt til å vise sin støtte til hovedfiende nummer en, USA. Et land som har undertrykt dem, herjet og dominert i all tid og hvor terroraksjonen bare er en bagatell mot alt hva USA har gjort mot dem. Dette være seg blant annet Golfkrigen, Afghanistan, Palestina og sanksjoner mot Irak.

Land som England, Russland, Kina, Italia og Frankrike har militærbaser utenfor deres territorium, men USA er alene ansvarlig for 95 prosent av de utenlandske basene. ”Med mer enn 2.5 millioner mennesker ansatte rundt om på planeten og med militærbaser spredd over hvert kontinent er det på tide å å komme i klarhet med at vårt amerikanske demokrati har dannet et globalt imperium”, skrev Chalmers Johnson i hans nye bok Nemesis: The Last Days of the American Republic.

Ved å bruke milliarder på våpen og å ha soldater i blant annet Irak og Afghanistan er Norge med å støtte Joint Vision 2020 og Full Spectrum Dominance, som Project for the New American Century og The Carlyle Group er anførere for. Med dette gir Norge ikke kun moralsk, diplomatisk, støtte, men også økonomisk og militær.

US Army har nå publisert sin første nye militærtreningsmanual på 6 år. Denne setter fokus på behovet for enheter som står klare til å utføre ”stabilitetsoperasjoner” etter at tradisjonell kamp har endt. Manualen, kalt Training for Full Spectrum Operations, som er skrevet ved Fort Leavenworth, forklarer hva soldater kan forvente seg i kamp. Den skifter ut 2002 utgaven og kommer kort tid etter hærens publisering av sin siste operasjonsdoktrine som setter fokus på at soldater må være forberedt og profesjonelle i angrep, forsvar og stabilitet. Dette skal være første gangen hæren har synkronisert manualene for operasjoner og trening.

Noam Chomsky: Dominance and Its Dilemmas

Full Spectrum Dominance, U.S. Power In Iraq and Beyond

Stephen Martin: Full-Spectrum Dominance of the Big Lie

Full Spectrum Dominance

Full Spectrum Information Warfare: Information Operation Roadmap

ZNet – Full Spectrum Dominance

t r u t ho u t | full spectrum dominance

Remembering Nobel Laureate Harold Pinter – «Is Our Conscience Dead?»

Full Spectrum Dominance | Dictionary of War

Posted in Dagens kamp, Den nye verdensorden, Krig og fred, Krigen mot terror, USA | Leave a Comment »

Cheney innrømmer tortur

Posted by Fredsvenn den desember 20, 2008

Visepresident Dick Cheney har nå tilstått å direkte ha stått bak, vært involvert i, bl.a ved å anerkjenne de illegale forhørstaktikkene brukt av CIA, tortur og å arbeide for at fengselet på Guantanamo Bay, Kuba, skal forbli i bruk på ubestemt tid, noe som går i mot Bush, som har uttrykt et ønske om å stenge fengselsvirksomheten på tross av at denne avgjørelsen trolig vil bli utsatt til å bli tatt av regjeringsadministrasjonen til Barack Obama. Men det er ingen automatikk at USA kommer til å følge internasjonale lover, selv om de skulle komme til å stenge fengselet på Guantanamo Bay. Cheneys uttalelse var første gang han anerkjente å ha spilt en viktig rolle i CIAs bruk av kontroversielle forhørstaktikker, som bl.a inkluderer ”water-boarding”.

ABC – Cheney_Admits_Torture_Guilt

Cheney was key in clearing CIA interrogation tactics

Progressive Politics Examiner: The Constitution and Dick Cheney

Cheney approved severe methods of CIA

Cheney Admits He Authorized Torture Against Guantanamo Detainees

Cheney Takes Credit for Torture | Crooks and Liars

Bakenforliggende filosofi

Saken er den at vi nå lever i en ny verdensorden (NWO). En verdensorden som har blitt forsøkt utarbeidet i lengre tid. Den nye verdensorden er ikke noe konspirasjonsteoretikere maler frem eller noe som dagens maktelite er ved å konstruere og som skal skje en gang i fremtiden. Den nye verdensorden er her og nå.

Egentlig, filosofisk, så lang tid som mennesket har dannet hierarkier og på den måten bygget Babels tårn. Ser man på menneskets tidligere historie i f.eks Sørvest Asia, også kjent som sivilisasjonens vugge, ettersom det var her vår sivilisasjon, som nå har spredt seg globalt, stammer fra. Som man sier: mens Sørvest Asia står for historien, står Vesten for teknikken. Mens de første sivilisasjonene, jordbrukskulturene og de første byene, hadde flat struktur, så begynte hierarkiske samfunnsstrukturer, gjerne sentrert rundt templene, å forme seg omkring 6000 f.vt.

Det var i begynnelsen bystater, men imperialisme ble etter hvert standarden. Og da ikke aller minst med den semittisk-talende Sargon av Akkad som samlet alle de sumeriske bystatene og mer til under seg og dermed dannet verdenshistorien første multietniske imperium. Hver by hadde hatt hver sin gud, noe som kom til å endre seg ettersom den ene bystaten underla seg flere byer. Troen på en gud ble etter hvert vanlig. Samtidig gikk man bort fra å tilbe de mer fredeligere gudinnene, som ikke minst kjennetegnes ved å ha nær kontakt med plassen hvor de levende bor, verden eller jorden, gjerne moder jord, og gikk over til å tilbe himmelguder og mer verdensfjerne og kanskje aggressive guder som ville dominere verden via misjonering, kolonisering og drap av andre guder og gudinner.

Samtidig som hierarkiene begynte å reise seg gikk vi fra en syklisk til en lineær måte å tenke på. Vi begynte å akkumulere og sentralisere, noe som er en iboende kraft i alt tilstedeværende, og som er i motsetning til desentralisering og endring, som også er iboende krefter i alt tilstedeværende.

Universet går fra orden til kaos, fra sentralisering til desentralisering, en prosess som måles i entropi. Ting skapes og dør og blir stadig mer komplekse. Sentralisering og akkumulasjon, som er kjernen i hierarkier, er en bevegelse i motsatt retning og fremmer destruktivitet. Disse kreftene har kjempet i mot hverandre fra tidenes morgen hvor man har kampen mellom de to motpoler, gjerne sett på som kampen mellom natur og menneske, død og liv, kvinne og mann, det maskuline og det feminine, slik som med Ahriman og Ahura Mazda, Ying og Yang eller Anima og Animus.

Problemet oppstår der det ikke er noen balanse mellom disse. Renessanser, som blir sett på som perioder hvor de to linjer krysser hverandre, noe de jevnlig gjør opp gjennom menneskets sivilisasjonshistorie, blir sett på som perioder med materialistisk og spirituell likevekt og de mest skaperrike periodene i vår historie.

Det var bare et spørsmål om tid når vi skulle nå en global verdensorden. Men ingenting er så lineært at det ikke er noen omveier, nei, tiden eller historien ser langt mer ut som en spiral. Det var kamper om hvordan denne verdensstaten, denne globale ordenen, skulle fungere og hvem som skulle herske.

Vi husker kampene som herjet Europa på 1800-tallet mellom det mer orientalske i øst, ikke aller minst representert gjennom Russland, Ottoman, Tyske keiserrike og Østerrike-Ungarn, og det mer ”fremskittsvennlige” i vest, representert ved England, USA og til dels Frankrike. En kamp som ble stadig klarere ettersom industrialiseringen kom til, men som også kom klart og tydelig frem under reformasjonen og kampen mellom katolikker og protestanter. Kampen kan også sees på grunnlag av det østromerske riket, Bysants, og de kommende germanske vesteuropeiske rikene. Dette på tross av vår forståelse av historien er påvirket av hvordan vi har det i dag og dermed tilsløret av dette. Vi synes f.eks at England, som koloniserte og la planer om å erobre hele verden for på den måten å grunnlegge en anglo-saksisk verdensorden, representerer det frie. Men hvilken frihet hadde vell de som ble tvunget inn i en slik verdensorden?

Pax Britannica

Pax Britannica, som refererer til en periode av britisk imperialisme, fant sted etter slaget i Waterloo i 1815 og ledet til en periode av oversjøisk britisk ekspansjon og dermed til spredningen av engelsk språk, parlamentarisk demokrati, teknologi og markedsøkonomi basert på engelsk lov. Det var i denne tid moderne konspirasjonsgrupper dukket opp og hvor enkeltmennesker dannet dynastier slik som med Rothchild familien, verdens største bankerdynasyti. På slutten av perioden hadde først industriherrene, senere bankerne grepet all makt og dannet monopoler og fremveksten av karteller og andre prisregulerende avtaler, samt sentralisering av kapitalen fant sted.

Pax Britannica ble svekket av fallet for den kontinentale orden etablert av Wienerkongressen i 1814/15, da Napoleon etter et mislykket felttog i Russland led et endelig nederlag ved Waterloo i 1815. Rothchild skal da ha tatt over store deler av både den britiske og franske økonomien. Perioden blir markert med stadige kolonieventyr og konflikt mellom de ulike stormaktene i Europa. Ikke minst jakten etter kolonier i Afrika. Slavehandelen var under denne perioden på sitt værste. Pax Britannica ble ytterligere svekket etter dannelsen av nye nasjonsstater i Italia og Tyskland etter den Franko-preussiske krig, samt industrialiseringen av Tyskland og USA på 1870-tallet. Begge partene ble sterke konkurrerende krefter. Men markeringen for slutten av perioden kom først med den første verdenskrig.

På 1800-tallet var det et forslag om at enimperial føderasjon skulle overta for det britiske imperiet, men den første verdenskrig satte en stopper for videre diskusjon. Før krigen hadde man satt i gang en rekke med imperiale konferanser, samtidig som man hadde transformert det britiske imperiet til Commonwealth of Nations. Etter den andre verdenskrig ble de imperiale konferansene derfor skiftet ut med Commonwealth konferanser, som skiftet navn til Commonwealth Heads of Government møter i 1971.

Lionel Curtis og Lord Milner, kjent for Milner’s Kindergarten, en gruppe unge menn han ledet og som i noen tilfeller ble viktige figurer i driften av det britiske imperiet og for hans innflytelse i Sør-Afrika, gjennom hans nådeløse forsøk på å styrke det britiske hegemoni, arbeidet for å fremme ideen om et imperialistisk fellesskap gjennom deres Rhodes-Milner Round Table Groups dannet i 1909 og som frem til i dag arbeider for å fremme Commonwealth of Nations.

Etter å ha deltatt i den andre boerkrig, som ble utkjempet over hvem som skulle ha råderetten over de store gull- og diamantforekomstene i Sør-Afrika, og tjenestegjort som sekretær for Milner, arbeidet Curtis for et samlet selvstyrt Sør-Afrika, noe som fikk ham til å ville danne en føderal verdensregjering. Sammen med Milner gikk han i gang med å danne en føderal verdensregjering basert på en samling av det britiske imperiet og USA.

Den store åpningen mellom Storbritannia og USA, dannelsen av det såkalte angloamerikanske kompleks, hadde da funnet sted. Det ble knyttet bånd som den dag i dag er sterke. Britisk imperialisme hadde i det siste århundre ført til flere kriger og grusomme massemord, nå førte man dette videre gjennom å bygge opp et stadig bedre forhold til USA, som på mange måter kan sies å lede opp til første verdenskrig, som var en fortsettelse av Balkankrigene og Det osmanske rikets fall. Gamle nasjoner måtte knuses, andre bygges opp.

I 1910 dannet han Round Table og i 1919 ledet en delegasjon av britiske og amerikanske eksperter å organisere Royal Institute of International Affairs (RIIA), også kjent som Chatham House, under Fredskonferansen i Paris, en konferanse vinnerne av den første verdenskrig hadde organisert for å forhandle frem en avtale mellom de assosierte maktene og de slåtte Sentralmaktene.

Round table gruppene var forbundet til en hemmelig gruppe kalt The Society of the Elect, som den Sørafrikanske diamantbaronen og frimureren – Cecil Rhodes, som selvstendiggjorde det såkalt Rhodesia fra Storbritannia, satte opp. I likhet med Weishaupts – Illuminati hadde denne organisasjonen en hierarkisk struktur basert på den til jesuittene. General of the Society, en posisjon modellert på General of the Jesuits, var Rhodes selv, men med William Thomas Stead og Lord Rothschild som arvtagere. En utøvende komite kalt Junta of Three, inkluderte Stead, Milner aog Reginald Baliol Brett (Lord Esher), deretter var det en Circle of Initiates, som blant annet inkluderte Cardinal Manning, Lord Arthur Balfour, Lord Albert Grey og Sir Harry Johnston, og Association of Helpers, hvor den brede massen av samfunnet befant seg. Det var sistnevnte som i følge Carrol Quigley i Tragedy and Hope fra 1966 som utviklet seg til å bli Rhodes-Milner Round Table Groups.

Og selv om de i første omgang feilet, la de grunnlaget for fremtidige organisasjoner som Council on Foreign Relations (CFR), Trilateral Commission (TC) og Bilderberg Group, en uoffisiell lukket årlig konferanse med rundt 130 gjester fra eliten som har til oppgave å fremme USAs diplomati.

Det er mange ofte motsetningsfylte visjoner av en verdensregjering, som spender alt fra det utopiske til det dystopiske. Fundamentalistiske kristne refererer til verdensregjering i apokalyptiske og dystopiske termer, men andre religioner, der i blant Bahai, ser det som en nødvendighet for å fremme fred. Termen Den nye verdensorden har blitt benyttet i ulike politiske kontekster. Ikke minst av George H. W. Bush i sin beskrivelse av den globaliseringsprosessen som nå foregår, en prosess som like gjerne kunne ha blitt kalt amerikanisering. Det er en unipolar verden og USA styrer med brutal væpna makt, ikke gjennom diplomati.

Pax Amaricana

Under det britiske hegemoniet utviklet USA nære bånd med Storbritannia. De mange likheter mellom de to imperiene gjorde dem til allierte og på mange måter kan man si at Pax Americana delvis ble bygget fra deler av Pax Britannica. I dag er det multinasjonale organisasjoner som International Monetary Fund (IMF) og Verdensbanken, North Atlantic Treaty Organisation (NATO), Southeast Asia Treaty Organization (SEATO), General Agreement on Tariffs and Trade (GATT), United Nations (UN) som leder utviklingen. Dette er organisasjoner som på mange måter kan sies å fungere som verktøy for USAs makt.

Pax Amaricana plasserer med andre ord USA i den militære og diplomatiske lederrollen, som et moderne Romerrike, Mongolimerie eller et britisk imperium, forholdsvis basert på Pax Romana, Pax Mongolica og Pax Britannica. Det første globale imperiet var det spanske fra og med 1500-tallet. Deretter tok Holland og senere Storbritannia maktposisjonen. I dag er det USA.

Wolfowitz og andre neokonservative ble forfremmet til ledende poster under president Reagan. De var motstandere av den tidligere avspenningspolitikken overfor Sovjet og flere av dem dypt involvert i Iran-Contra skandalen, som sendte mange av de neokonservative rådgivere i Reagan regjeringen ut i kulden, eller de ble dømt ved den følgende rettssaken. Penger fra hemmelige våpenhandler med lederne i Teheran ble brukt, i strid med kongressens beslutninger, i den blodige krig mot Nicaraguas lovlige regjering.

De neokonservative gikk under jorden frem til de i Clinton-årene presset på for NATOs såkalte humanitære invasjon på Balkan, men hvor man gjorde som i så mange andre land, som vil si å knuse landet økonomisk, krige gjennom teppebombing av sivilbefolkning og infrastruktur, samarbeide med forædere og interne opprørere, overta kommunikasjonssystemet og propagandere for fred og demokrati, dele opp landet slik at det skulle bli lettere å styre og dømme alle som hadde stått i mot.

De neokonservative advarte om den kinesiske fare, men deres hovedinteresse var hele tiden Midtøsten. «If you can’t beat the evil, join it.» Det var det man gjorde med Kina. Man støttet Formosa, nåtidens Taiwan, med våpen og midler for at det skulle føre en håpløs krig mot Kina, som ikke fikk sete i FN, men hvor Formosa satt i stedet for, samtidig som man støttet kontraelementer i Kina og gjennomførte en rekke hemmelige og lyssky opperasjoner. De neokonservative formulerte samtidig en sterkt konfrontatorisk politikk overfor Kina og ønsket å gi Taiwan USAs fulle økonomiske og militære støtte.

Deres støtte til Israel var ubetinget, ettersom det for dem er den judeo-kristne budskapet som gjelder. Og det kristne forsvant antagelig før det hadde kommet, som vil si før kristendommen gikk fra sitt opprinnelige hjemland i øst til sitt nye hjem i vest, hvor den kom til å bli brukt til undertrykking av andre folkeslag.

De forestilte seg at USA ikke lenger behøvde å ta hensyn til lokale, islamske herskere for å sikre tilføringen av oljen. Målet var derfor å for en gang for alle å erobre Midtøsten. Det var kritikken av Bush og Powell for ikke å ha styrtet Saddam Hussein under Golfkrigen i 1991 som samlet de neokonservative i starten av 1990-tallet.

I sin prinsipperklæring uttalte PNAC at USA, etter å ha ført Vesten til seier i den kalde krigen, fremstår som verdens overlegne makt, men at Clinton-administrasjonen har hatt en usammenhengende politikk og at de konservative har unnlatt på en tillitsfull måte å fremme en strategisk visjon for Amerikas rolle i verden, og heller ikke framsatt veiledende prinsipper for amerikansk utenrikspolitikk.

Ifølge PNAC har ikke de konservative kjempet for et forsvarsbudsjett, som har kunnet opprettholde amerikansk sikkerhet, fremme amerikanske interesser i det nye århundre og gjort det mulig for USA å leve opp til sitt globale ansvar. De mener at nedskjæringene i utenrikspolitiske anliggender og forsvarsutgifter, manglende oppmerksomhet omkring statsledelsens redskaper og inkonsistent ledelse har gjort det vanskeligere å opprettholde amerikansk innflytelse rundt i verden.

USA lever, ifølge PNAC, av kapitalen, både de militære investeringer og de utenrikspolitiske landvinninger, som er bygget opp av de tidligere administrasjoner. Men USA har glemt de grunnleggende elementer av Reagan administrasjonens suksess, et militær som er sterkt og rede til å møte både nåværende og fremtidige utfordringer, en utenrikspolitikk som dristig og målrettet fremmer amerikanske prinsipper i utlandet og et nasjonalt lederskap, som aksepterer USAs globale ansvar.

Gruppen arbeider med andre ord for en videreutvikling av Pax Americana, som blant annet ble brukt i PNAC’s tekst Rebuilding America’s Defenses: Strategies, Forces And Resources For A New Century fra 2000, skissert av blant annet Dick Cheney, Donald Rumsfeld og Paul Wolfowitz og brukt for å beskrive en periode med relativ fred i den vestlige verden, som startet i slutten av den andre verdenskrig i 1945. En periode preget av at USA har hatt en dominant militær og økonomisk posisjon, samtidig som USA og dets allierte har vært involvert i ulike regionale kriger, som Koreakrigen og Vietnamkrigen, og har spionert og gjennomført hemmelige opperasjoner i ulike deler av verden.

Land som England, Russland, Kina, Italia og Frankrike har militærbaser utenfor deres territorium, men USA er alene ansvarlig for 95 prosent av de utenlandske basene. ”Med mer enn 2.5 millioner mennesker ansatte rundt om på planeten og med militærbaser spredd over hvert kontinent er det på tide å komme i klarhet med at vårt amerikanske demokrati har dannet et globalt imperium”, skrev Chalmers Johnson i hans nye bok Nemesis: The Last Days of the American Republic.

Joint Vision 2020, et dokument publisert i mai 2000 av det amerikanske forsvarsdepartement erklærte behovet for såkalt “full-spectrum dominance” på slagfeltet, som vil si over hele verden. Joint Vision 2020, som tar for seg de militære trusler som kan oppstå frem til 2020 og mulige svar på disse, danner grunnlaget for USAs militære doktriner. Målet er å få herredømme i vann, på land, i lufta og i rommet. USA har i offentlige kilder 737 baser i 130 land, selv om mange mener at det riktige antallet er over 1000, og har som mål å kunne angripe et hvilket som helst land i løpet av 5 minutter.

I følge Bush er man enten for eller i mot, noe som med et trylleslag gjorde et hvert tenkende individ med selvrespekt til en motstander av Bush regimet. Amerikansk utenrikspolitikk føler seg mer hjemme i kategorier som godt og ondt enn med det tradisjonelle europeiske diplomatiets vurdering av nasjonale interesser og det som er godt er det som USA for en hver tid forfekter. De som ikke støtter den nye verdensorden blir sett på som terrorister, det finnes til og med begreper som intellektuelle terrorister for folk som kritiserer dagens urettferdige og kyniske økonomiske verdenssystem, uansett hva de nå måtte kjempe for.

I følge Bush administrasjonen opererer terroristene globalt, er mindre motivert av et spesielt klagepunkt enn av et allment hat og har adgang til våpen som de kan bruke for å ta livet av tusener og enda flere dersom de skaffer seg masseødeleggelsesvåpen. USA må derfor, via en global allianse, komme dem i forkjøpet. Ved å beskrive utfordringen som så omfattende at det kreves omforent internasjonal handling for å møte den bekreftet Bush USAs støtte til en ny verdensorden med USA som leder slik Project for a New American Century (PNAC), en bevegelse som ønsker amerikansk hegemoni på kloden og som stort sett jobber i full åpenhet, arbeider for. FN er nå utfordret til å enes om et kontrollsystem som fjerner eksisterende masseødeleggelsesvåpen i Irak, og som også hindrer at de kan produseres på ny.

Mens NATO, som blir ledet av USA, blir brandet som fredsorganisasjon, noe som ikke minst har vist seg gjennom at Marrti Ahrtisaari, som jo vant fredsprisen denne gangen og som bl.a er kjent for å ha ført kampen for rivløselse av Kosovo fra Serbia, benyttet den for å fremme Finlands medlemsskap i NATO, blir mennesker som tidligere kunne ha gått for å være frihetskjempere nå, under den såkalte krigen mot terror, klassifisert som terrorister. Dette å på tross av at de tidligere trolig ville ha blitt kalt frigjøringshelter eller revolusjonære ettersom de kjemper for bedre forhold for de fattige.

Et fallende imperium

USA har vært aggressiv i de siste årene og først krig mot blant annet Afghanistan og Irak. Barack Obama, som lovet å føre en mykere linje, har plassert en rekke krigshauker i sin administrasjon, samt lovet å gjennomføre en like stor innsats i hjemlandet, internt i USA, som i de siste årene har blitt gjort i utlandet, slik som i de to allerede nevnte landene når det kommer til sikkerhetsspørsmål. USA, som har en stadig dårligere økonomi, befinner seg nå allerede i en slags kontinuerlig unntakstilstand hvor det samme militæret som har blitt brukt i kriger i utlandet kan bli bedt om å gjøre det samme i USA.

Krigen mot terror, som ikke synes å avta på tross av at det blir hevdet at den skaper fremfor hindrer terrorisme, er lite annet å se på enn et angrep på de av oss som forsøker å reise seg opp mot en stadige mer urettferdig og grotesk verden hvor gapet mellom fattig og rik kun blir større og hvor menneskets overgrep mot naturen blir stadig grovere. Og i denne kampen er alle midler tillatt, der i blant tortur. Det er ikke rart at en selvmordepidemi pågår blant veteraner fra Afghanistan og Irak. Aldri før har så mange forsøkt å begå selvmord. Det er hele 1000 selvmordsforsøk i måneden.

Så lenge Vesten, for Norge er nå å anse som en stat i USA – De de forenede stater, ødelegger folks kamp for demokrati over hele verden er det ingen grunn til å tro at ting skal kunne endre seg. Obama kampanjen kan rope så mye de vil om Change, Change og atter Change, men dette vil ikke endre noe tatt i betraktning av at flere av de verste krigshaukene har kommet med i den nye administrasjonen. Kampen er langt fra over og det er dette vi nå må overbevise folkene om – Ja, det er bra med en svart president i USA, men det vil neppe endre noe som helst.

Mens folkemeningen skifter, er USA permanent opptatt av å verne om frihet, demokrati og menneskelige rettigheter”, sa USA ambassadør til Norge John Doyle Ong. ”Man må nok tilbake til motstanden mot USAs krigføring i Vietnam for å finne like brede og sterke anti-amerikanske stemninger som nå”, sa Ole O. Moen, førsteamanuensis i amerikansk kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo, som mener at skepsisen i dag er tverrpolitisk og deles av folk som vanligvis ikke har samme kulturelle syn på USA. Kanskje kan det være en logisk forklaring på det. For som Bob Marley sa så godt: ”You can fool some people sometimes, but you can’t fool People all the time.” eller ”You can bully some people sometimes, but you can’t bully People all the time.”

Det at USA har en stadig dårligere økonomi er ikke det spott merkelig. Det vil skje det samme med USA som det skjedde med Babels tårn. Av naturlige årsaker blir det nødt til å falle. Det samme kan sies om dagens vekstøkonomi, som blir nødt til å lide samme skjebne, samt vår teknologi som går ut på beherskelse av naturen. Den eneste farbare vei er bærekraft og gjensidig hjelp mellom alle mennesker. Noe annet vil, uansett hvordan man vrir og vender på det, slå feil. Det man gjør mot andre gjør man også mot seg selv! Også det å bytte ut sin frihet med sikkerhet via å opprette en totalitær stat, slik man i dag ser det utvikle seg i Vesten gjennom alle mulige slags terrorlover, vil møte samme skjebne.

Benjamin Franklin – Wikiquote

· They who can give up essential liberty to obtain a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety.”

· Those who would give up Essential Liberty to purchase a little Temporary Safety, deserve neither Liberty nor Safety.”

· Sell not virtue to purchase wealth, nor Liberty to purchase power.

”They that can give up essential liberty to purchase a little temporary safety, deserve neither liberty nor safety.”

”They that can give up essential liberty to obtain a little temporary safety deserve neither liberty nor safety.”

”Those Who Sacrifice Liberty For Security Deserve Neither.”

”He who would trade liberty for some temporary security, deserves neither liberty nor security.”
”He who sacrifices freedom for security deserves neither.”

”People willing to trade their freedom for temporary security deserve neither and will lose both.”


”If we restrict liberty to attain security we will lose them both.”

”Any society that would give up a little liberty to gain a little security will deserve neither and lose both.”

”He who gives up freedom for safety deserves neither.”

”Those who would trade in their freedom for their protection deserve neither.”

”Those who give up their liberty for more security neither deserve liberty nor security.”


I do not hesitate one second to state clearly and unmistakably: I belong to the American resistance movement which fights against American imperialism, just as the resistance movement fought against Hitler.

Paul Robeson

It’s very, very important to understand that war is the result of a flawed peace, and we must understand the systems that are at work here. You know, we must understand that the resistance movement in Iraq is a resistance movement that all of us have to support, because it’s our war, too.

Arundhati Roy

Resistance does not start with big words

But with small deeds […]

Asking yourself a question

And then asking that question to others

That is how resistance starts.

Remco Campert

Posted in Dagens kamp, Krigen mot terror, Tortur, USA | Merket med: | Leave a Comment »