Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for the ‘Menneskerettigheter’ Category

Wikileaks: Danmark

Posted by Fredsvenn den november 30, 2010

Det framgår av de hemmelige amerikanske dokumentene som Wikileaks har lekket ut at også danske styrker overlot fanger til det irakiske politiet trass i advarsler om at irakisk politi torturerte og mishandlet fanger.

Forsvarsministeren har tidligere opplyst til Folketinget at de danske styrkene holdt tilbake 21 personer i 2004 og 2005, men nå dokumenterer de lekkede rapportene at den danske styrken i den samme perioden medvirket til at minst 95 personer ble arrestert, hvorav minst 62 ble overlatt til de irakiske myndighetene.

Danske soldater har bekreftet at de flere ganger har utlevert fanger til irakisk politi, og at fangene i etterkant har blitt mishandlet, til tross for at man har visst om faren for tortur. De amerikanske militærdokumentene inneholder detaljerte beskrivelser av tortur og mishandling av fanger i irakiske fengsler, og det går fram av dokumentene at amerikanske soldater kan ha vært med på å dekke over mishandlingen. Dette blant annet gjennom å underrapportere antallet drepte sivile.

Assange hevder Wikileaks hjalp det danske forsvaret å få tilgang til hemmeligstemplede amerikanske dokumenter. Det danske forsvarsdepartementet skal ha kontaktet WikiLeaks for å få tilgang til dokumenter som USA skal ha nektet å gi dem. Dokumentene kan kaste lys over påstandene om at danske soldater skal ha bidratt til å overføre fanger til irakiske myndigheter. Fangene skal ha blitt utsatt for tortur.

Det danske forsvaret avviser påstanden. «Forsvaret er i besittelse av WikiLeaks-dokumentene. Men vi har ikke fått dem fra WikiLeaks, men fra våre nære allierte USA», sier Jakob Østerbye i den danske forsvarskommandoen. Dokumentene det er snakk om, ble offentliggjort av WikiLeaks tidligere i år.

Assange kom med påstandene da han talte via videolink til en journalistkonferanse i Jordan søndag formiddag. Assange skulle egentlig ha vært til stede personlig på konferansen i Amman, men valgte å tale via videolink fra hemmelig sted fordi han mente Jordan har for tette forbindelse til den amerikanske sikkerhetstjenesten CIA. Amerikanske myndigheter er lite begeistret for WikiLeaks’ virksomhet.

Ifølge dokumentene ble en uskyldig tysker med samme navn som en mistenkt militant ble ved en feiltakelse kidnappet og holdt flere måneder fanget i Afghanistan. Amerikanske representanter advarte i 2007 Tyskland mot å pågripe de ansvarlige CIA-agentene.

Assange skryter av lekkasje til danske myndigheter

USA nektet å gi dokumenter til Danmark. Så gikk danskene til Wikileaks

Wikileaks-avsløringer om krigen i Irak offentliggjort

Irak lover å granske påstander om tortur

Slik har du aldri sett den brutale krigen i Irak før

Posted in Menneskerettigheter, Wikileaks | Leave a Comment »

Wikileaks: Bradley Manning

Posted by Fredsvenn den november 30, 2010

SPC Bradley Manning:

File:Bmanning.jpg

Demonstrasjon til støtte for varsleren Bradley Manning

Friheten i fare i USA

WikiLeaks slår til igjen

Piratpartiet og Wikileaks i skjønn forening

Dette er den tredje masselekkasjen fra Wikileaks. Lekkasjen har vært forventet helt siden en etterretningsanalytiker i det amerikanske forsvaret, Bradley Manning (22), ble arrestert i våres.

Bradley Manning fikk jobb i de væpnede styrkene til USA i 2007. To år senare ble han sendt til Irak som etteretningsanalytiker. Han skal der ha hatt vanskelig med å tilpasse seg de oppgavene han fikk. Ettersom han hadde tilgang til SIPRNet kunne han hente flere dokumenter for på den måten å avsløre sannheten om hva som foregikk. ”Uten informasjon kan ikke folk gjøre informerte valg”, sier han.

I en chattesamtale over nettet sa Manning at han hadde foret Wikileaks med hemmeligstemplede utenrikspolitiske dokumenter. ”Hillary Clinton og flere tusen diplomater verden over kommer til å få hjerteinfarkt når de våkner opp en morgen og oppdager at så mye hemmeligstemplet utenrikspolitisk materiale er tilgjengelig for allmenheten i søkbart format”, skrev han til hackervennen Adrian Lamo.

På tross av at Wikileaks hevder man ikke vet hvem kilden er, så hevder USA at Manning står bak kjempelekkasjen til Wikileaks. Manning, som var stasjonert på Forward Operating Base Hammer, om lag 64 kilometer øst for Bagdad, er mistenkt for å ha tappet amerikanernes graderte kommunikasjons nettverk Siprnet. Nettverket er ment å være helt sikkert, men en rekke personer verden over har tilgang. Amerikansk UD sier at de nå har endret på sikkerhetsreglene, og blant annet lagt restriksjoner på bruk av minnebrikker. De har også begrenset tilgangen til Siprnet.

Manning, som nå sitter fengslet på en marinebase i Virginia, ble pågrepet etter at han hadde fortalt hackeren Adrian Lamo at han var ansvarlig for at videoen fra juli 2007, som viser hvordan et amerikansk Apache helikopter øst i Bagdad, Irak, angrep en sivil forsamling og drepte to Reuters-ansatte og ti andre sivile da de åpnet ild, kom ut.

Filmen han nå blir mistenkt for å ha spredd vakte sterke reaksjoner verden over. Svart-hvitt-bildene filmet fra lufta viser hvordan amerikanske kamphelikoptre åpner ild mot en menneskemengde på en gate øst i Bagdad. 12 mennesker ble drept denne julidagen i 2007, deriblant de to Reuters-ansatte Namir Noor-Eldeen (22) og Saeed Chmagh (40). Også de to barna Doaha (5) og Sayad (10) ble skadd i angrepet. «Dette er en uhyrlig krigsforbrytelse. Journalister som er ute på farlige oppdrag skal beskyttes», sier Ove Bring, professor i folkerett ved den svenske forsvarshøgskolen, som mener de amerikanske soldatene framstår som «skytegale.»

Wired har publisert store deler av nettsamtalen mellom Manning og Alamo. ”Jeg kunne ha med meg en brent CD som det for eksempel stod ”Lady Gaga” på.  Jeg slettet innholdet. (…) Så kunne jeg laste ned og lagre innholdet på CD-en. Ingen mistenkte noe”, skrev blant annet Manning. Manning skal videre ha skrevet: ”Hvis du hadde hatt unik tilgang til hemmeligstemplet informasjon 14 timer om dagen sju dager i uka i åtte måneder, hva ville du gjort?”

Wikileaks har hittil fordelt materialet de fikk fra Manning i flere deler. De publiserte først den nevnte videoen fra Irak. I tillegg har de publisert logger fra krigene i Irak og Afghanistan, i alt over 92 000 dokumenter. Og nå altså den interne kommunikasjonen mellom amerikansk UD og ambassadene.

Manning ble pågrepet etter at Lamo varslet myndighetene om innholdet i samtalene mellom ham selv og Alamo.

USA har ikke ønsket å si om han også er mistenkt for denne siste lekkasjen til Wikileaks, men han kobler seg selv til det. ”La oss si at noen jeg kjenner veldig godt har gått inn i amerikanske, klassifiserte nettverk og overført data til en gal, hvithåret australier, som ikke ser ut til å være i stand til å bli i et land lenge om gangen”, seier Manning. Mannen han sikter til er Assange.

Friheten i fare i USA

En uhyrlig krigsforbrytelse

Bradley (22), en Lady Gaga-CD og en minnebrikke

Slik ble dokumentene lekket

Posted in Menneskerettigheter, Wikileaks | Leave a Comment »

Wikileaks: Guantanamo

Posted by Fredsvenn den november 30, 2010

Basarlignende praksis

Ifølge Wikileaks dokumentene har de amerikanske myndighetene drevet en basarlignende praksis for å få andre land til å ta imot Guantanamo-fanger. I de dokumentene som nå har kommet ut viser det seg at flere mindre stater har blitt tilbudt ulike incentiver for å ta imot fanger fra den omstridte Guantanamo-basen på Cuba. Amerikanske diplomater skal ha deltatt i en selsom «prutelek» for å få andre land til å ta imot fanger.

Slovenia fikk ifølge dokumenter beskjed om å ta imot en fange dersom landets representanter ønsket et møte med president Barack Obama. Øystaten Kiribati ble tilbudt en gulrot verdt flere millioner dollar for å ta imot en gruppe fra Guantanamo. Belgia skal ha fått beskjed om at det ville være en billig måte å styrke sin stilling i Europa på dersom landet tok imot fanger.

Mikrochip og Bluetooth

Ifølge Wikileaks dokumentene kommer det blant annet frem at kong Abdullah av Saudi-Arabia vil merke alle Guantanamo-fangene med mikrochip og spore dem med Bluetooth. Han skal ha kommet med forslaget i et møte med USAs antiterrorrådgiver John Brennan i Riyadh mars i fjor.

Ifølge The Guardian gikk forslaget ut på at alle som ble løslatt fra fangeleiren måtte få implantert en databrikke med personlig informasjon, samt at myndighetene skulle ha mulighet til å spore dem ved hjelp av Bluetooth-teknologi.

Abdullah skal ha forklart at dette «ble gjort med falker og hester», ifølge notatet, hvorpå Brennan skal ha kommentert at «hester ikke har gode advokater.»

Brennan skal ha svart at et slikt prosjekt ville få juridiske utfordringer i USA, men at det var ekstremt viktig å ha oversikt over fangene. Han ville derfor ta opp forslaget med de rette instansene, heter det i notatet.

Brennan skal også ha understreket at president Barack Obama var fast bestemt på å stenge Guantanamo-leiren for å bli kvitt eventuelle påskudd al Qaida bruke til å drive propaganda.

Tilbød penger og Obama-møte i bytte mot Guantánamo-fange

Ville spore Guantanamo-fanger

Posted in Aktuelt, Menneskerettigheter, Wikileaks | 1 Comment »

NATOs toppmøte i Lisboa

Posted by Fredsvenn den november 4, 2010

Jonas Gahr Støre skrev den 14. oktober en kronikk i Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad om hva han kalte ”Morgendagens NATO.” Han beskrev møtet i Lisboa der NATO-landenes ministre skal møtes den 19. og 20. november for å vedta et nytt strategisk konsept for NATO – Det 7-ende siden NATO ble grunnlagt – som ”det viktigste dokumentet i alliansen etter Atlanterhavspakten”.

forsvarsminister Grete Faremo sier hun er fornøyd med utkastet til nytt strategikonsept som generalsekretæren i NATO har lagt fram. «Jeg opplever at vi har fått godt gjennomslag for våre synspunkter i dokumentet fra generalsekretæren», sa Faremo til NTB før hun besøkte sin amerikanske kollega Robert Gates i Washington. «Atlanterhavspakten fortsetter sin omlegging til en rendyrket angrepsallianse», skriver Gunnar Garbo.

Ifølge Garbo: «I 1999 vedtok et toppmøte i Washington -uten behandling i nasjonalforsamlingene – en strategi som parkerte pakten. Ved å bryte artikkel 5, som avgrenser NATOs virke til å forsvare medlemsland mot fiendtlige angrep, etablerte konseptet ”ikke-artikkel-fem” virksomhet, som skaper fri bane for alliansen til militære angrep hvor som helst i verden den ser egne interesser truet. Det har gitt oss krigen i Afghanistan, som i følge Støre vil fortsette ”i årene som kommer”.»

NATOs dobbeltstrategi

Faremo drøfter NATO med Robert Gates

Man vil på NATO toppmøtet i Lisboa ratifisere NATOs aksjoner i de siste årene, og da især i Afghanistan og Somalia, definere NATOs aksjoner i de kommende årene, og da spesielt i forhold til Iran, samt garantere enighet blant medlemsstatene under streng lydighet overfor Pentagons bestemmelser. Kort sagt definere formålet med alliansen og stake ut veien videre. Dette er første gang siden 1999 at NATO definerer sin egen eksistenberettigelse.

Nylig fikk forsvarsminister Grete Faremo og de øvrige NATO-landene et siste utkast til nytt strategisk konsept for det som skal være en forsvarsallianse, men som i de siste årene har markert seg sterkest med å angripe ute. Utkastet til vedtak på NATO-toppmøtet er hemmelig, men det er spredt et inntrykk av at Norges innspill om å få mer fokus på det hjemlige forsvar, til en viss grad er imøtekommet.

Verktøyene inkludert i dette strategiske grunnlaget er, blant annet, den økende militariseringen av medlemsstatene i NATO; opptrapping av militærmakt på tross for  tilbakegang og fattiggjøring av folk på begge sider av Atlanterhavet; bruk av krig som en måte å kontrollere resursser – spesielt energi – og deres transportruter på; forakt for den offentlige mening, som forsvarer fredelige midler som løsning på internasjonale problemer; en tilbakekomst av atomtruslen; og en voksende ekspansjon av område for intervensjon.

Aldri før har krigsspill utført av regjeringene i NATO land vist seg å være så utilstrekkelig for de virkelige militære truslene til disse landene; men ikke så overraskende gitt vanskelighetene befolkningene sliter med – arbeidsløshet, lønnsfrys, økt pensjonsalder og redusert adgang til helse- og annen samfunnsstøtte.

Ett dilemma er at man må ha en begrunnelse for å styrke NATOs evne til selvforsvar hos medlemslandene. Da må man ha en trussel. Og ingen kan – av diplomatiske årsaker – klart si at man betrakter den forhenværende kald krigs-motparten Russland som noen motpart nå. Som for å understreke idyllen, har Russlands president Medvedev sagt ja takk til å komme på besøk til NATO-toppmøtet.

Den portugisiske regjeringen behandler alle dem som setter spørsmål ved NATO, dets aktiviteter og dets eksistens, som kriminelle og forbereder seg på en beleiring og fjerning av friheter og beskyttelse som eksisterer i demokratiske samfunn under det kommende toppmøte. En bred koalisjon av organisasjoner, som ikke kun kommer fra NATO land, har bestemt seg for å møtes i Lisboa under NATO møtet for å uttrykke deres protest mot krigsherrene. Dette på tross av trusselen fra den portugisiske regjeringen, som kun er et ekko av ordene til overkommandoen i Washington og Brussel.

Under NATO møtet vil det I Lisboa bli avholdt:

A counter-summit, where dangers and disadvantages of NATO actions, and more, the danger inherent in the existence of NATO, will be exposed;

A demonstration open to all who want to peacefully demonstrate the need for the abolition of NATO, and for a world without wars and military threats;

Civil disobedience actions to promote the cause of peace and local awareness for the war policy conducted by NATO, particularly in Afghanistan.

All to Lisbon, to demand an end to NATO

All to Lisbon, to demonstrate the rejection of militarism

All to Lisbon, to fight for the withdrawal of NATO from Afghanistan

All to Lisbon, to demand a world of peace and renunciation of States to resort to war.

At the next NATO summit meeting in Lisbon from November 19th to 21st 2010, the new NATO strategy will be adopted. The new strategy should “lead NATO through the uneasy and dangerous times at the beginning of the 21st century”, as formulated in the contract for the development of the new strategy at the summit of heads of states and governments in Strasbourg in April 2009.

The expert group set up for designing the strategy, placed under the direction of former U.S. Secretary of State Madeleine Albright, made its recommendations in May for the new NATO strategy, entitled “NATO 2020”.

“The alliance must be versatile and flexible in this time period of uncertainty in the 21st century”, said Madeleine Albright at the presentation of the report. If a (first) conclusion of this document is to be drawn, than it can only be: pure militarism, continuing of the wars, especially in Afghanistan and, above all, further nuclear armament.

The words are more cautious and vague, but the reality is brutal and war-like. Approaches for greater political cooperation, e.g. with Russia, are foiled by aggressive armament policy (including the missile defence system).

The critique of the peace movement, which we have formulated in connection with the 60th birthday of NATO, is still necessary and correct: NATO is a dinosaur that should be abolished.

Come to Lisbon – Protest against the NATO summit in Portugal

Portugal meeting builds anti-NATO protest

France24 – Russia’s Medvedev to attend NATO Lisbon summit

”På 1990-tallet var NATO raskt ute med å ta inn nye medlemmer i Øst-Europa. Det kunne umulig skade russerne: De visste bare ikke sitt eget beste. Regningen kom noen år senere da Russland begynte å komme til hektene igjen, og da var det flere, også på amerikansk hold, som sa at EU-utvidelsen burde kommet først.

Nå er det enda større grunn til å tenke langsiktig, denne gangen om NATOs plass i den internasjonale system-omformingen. Alliansen burde konsentrere seg om å forsvare medlemslandene, distansere seg fra brohodepolitikk i Midtøsten og holde seg klart og tydelig til folkeretten, men ser i stedet ut til å gjøre en klassisk historisk feil”, skriver Sverre Lodgaard.

Få uker før toppmøtet er det endelige utkastet til konseptet ikke offentliggjort. Det er forberedt i en komitè ledet av USA’s tidligere utenriksminister Madeleine Albright og sluttført i regi av NATOs generalsekretær, tidligere dansk statsminister Anders Fogh Rasmusen.

Den første av disse to ble viden kjent da hun svarte i et TV-intervju om at sanksjonene som Bush og Blair hadde presset igjennom mot Irak førte til at en halv million barn mistet livet. Albright mente at det tross alt var verd prisen. Fogh Rasmussen beklaget i sin tid at danskene ikke lenger torde slåss for sin verdighet i kamper på liv og død. Han bøtet på denne svakheten da han brakte Danmark med i krigen mot Irak. Så det militære konseptet har vært i gode hender.

Fogh Rasmussen lister en rekke oppgaver: Bekjempelse av terror, piratvirksomhet, spredning av atomvåpen, illegal trafi kk med varer og mennesker, og cyberangrep. Albright understreker at alliansen må opprettholde sin evne til å handle i andre verdensdeler, dyrke partnerskap – særlig med land i Midtøsten – og bli bedre til å kommunisere sine resultater. Det siste lyder som et politisk parti i vanskeligheter, som sier det har mange viktige saker å kjempe for, men som må bli bedre til å få fram budskapet.

Hvor klokt er det å bruke NATO som Vestens militære arm inn i andre verdensdeler?

Keep Space for Peace! La himmelrommet være i fred!

USA/NATO-ekspansjon

NATOs nye veivalg

EU og NATO

Kort før det avgjørende møtet skal bli avholdt kom Sven Biscop, som er tilknyttet en rekke sentrale forskningsinstitusjoner som Egmont i Brussel, og regnes å ha svært god kontakt med forsvarsstrategene i EU og NATO, med interessante signaler da han nylig holdt foredrag i Institutt for forsvarsstudier (IFS) i Oslo.

I Brussel er man frustrert over at EU ikke slår med én knyttneve. Biscop er bekymret for at EU kommer til kort i sin samordning av forsvarspolitikken. ”Vi ser oss selv som en leverandør av global sikkerhet. Men vi har ikke strategien på plass”, sier Biscop, som er strategisk plassert midt i EU- og NATO-hovedstaden Brussel. Han uttrykker frustrasjon over at EU ikke har oppnådd det man ser som en trussel i Norge: At EU konsoliderer seg som én forsvarsmakt og ordner forsvarssamarbeidet med USA mer i egen, mindre i NATO-regi.

”En mangel er at vi ikke kan føre militære slag under EU-flagg”, sier Biscop, som fremhever at ”I 1999 definerte vi Hesinki-målene om å mobilisere opptil 60.000 mann. Ingen snakker om det mer. Nå snakker man om kampgrupper med 3000 mann i seks måneder av gangen. Det er ikke mye i forhold til de 1,8 millioner uniformer i EU-landene.” ”De andre aktørene har en klar strategi. EU er mer reaktiv. De andre spiller sjakk. EU spiller pingpong”, bemerker han syrlig.

Etter at EU-vedtok sin Lisboa-traktat kom imidlertid mer samordning av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk på plass i et nytt organ ledet av EUs høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, den britiske baronessen Catherine Ashton. ”Ashton vil forhåpentligvis få EU til å bli mer initiativrik. Maskineriet som har kommet på plass, har et stort potensial. Spørsmålet er hva vi vil få ut av det”, sier Biscop om det.

Men i motsetning til hvordan EU opptrer for eksempel i FN-forhandlinger, har de ikke klart å samordne seg i NATO. Dermed vil ikke EU snakke med én stemme når Nato nå skal beslutte seg for sin nye eksistensberettigelse. I stedet er det ulike blokker innad i EU, for eksempel blant de landene som er i sør i Afghanistan. I mange spørsmål ligger ytterpunktene i NATO-debatten mellom EU-land, for eksempel i spørsmålet om rakettskjold og kjernefysiske våpen.

I framtida mener Biscop at EUs overordnede politiske mål må settes i EU, og at man deretter velger om redskapet skal være EUs framtidige sikkerhets- og forsvarspolitiske struktur, eller NATO. Foreløpig går det for tregt: ”Inngåelse av kompromisser har jo vært EU-måten. Du overfører saker til internasjonalt nivå i siste øyeblikk. Den metoden duger ikke lenger. På grunn av de andre globale aktørene som ikke venter på vår subsidiaritet”, sier Biscop ”Jeg tror ikke det er umulig å få til mer enn som så. Du kan ikke være en global aktør uten å være offensiv.”

Midt oppi dette er både Norge og Tyrkia bekymret for at stadig mer av sikkerhets- og forsvarspolitikken i Europa skal gli over fra NATO til EUs sikkerhetspolitiske organer. Norge og Tyrkia er fulle medlemmer av NATO, men har lite de skulle ha sagt i EUs sikkerhetspolitiske samarbeid.

Trenger Nato til Russland og klima

Mer norsk innflytelse i EU?

EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk, CSDP

Nei til NATO – Nei til krig

Kampanjen Nei til nye NATO sendte Gunnar Garbo til NATO-toppmøtet i Lisboa. Her er hans oppsummering i etterkant om toppmøtet og det strategiske konseptet;
Gunnar Garbo: Nei til NATO - Nei til krig

Gunnar Garbo: Nei til NATO – Nei til krig

Posted in Konferanser, Krig og fred, Maktblokker, Menneskerettigheter, Militærindustrielle kompleks | Leave a Comment »

En hegemons siste krampetrekning

Posted by Fredsvenn den oktober 9, 2010

https://i2.wp.com/globalvoicesonline.org/wp-content/uploads/2010/08/liu.jpg
Liu Xiaobo

Washington, DC. den 5 juli 2010

(Fra venstre til høyre), Initiatives for China direktør Jim Geheran, Initiative for China grunnlegger og president Dr. Yang Jianli, National Endowment for Democracy (NED) president, Carl Gershman, NED visepresident Louisa Greve

Initiatives for China annonserte  I Am Liu Xianbin kampanjen

Nobels testamente?

Den 18. januar 2010 ble Liu Xiaobo nominert for Nobels fredspris 2010. Kinas utenriksministriums talsperson Ma Zhaoxu erklærte at det å gi Nobels fredspris til Liu ville være helt feil ettersom det ville bryte med Nobels testamente. Senest for en uke siden uttalte en representant for Kinas utenriksdepartement at en pris til Xiaobo vil være upassende siden han soner en fengselsdom ettersom han brøt kinesisk lov. Geir Lundestad, Nobelkomiteens sekretær, erklærte at prisen ikke ville bli influert av Beijings opposisjon.

Den 8. oktober 2010 ga Nobelskomiteen Nobels fredspris til Xiaobo. “Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2010 skal tildeles Xiaobo for hans lange og ikke-voldelige kamp for sentrale menneskerettigheter i Kina”, sa president i Nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland, som la til at valget av Xiaobo hadde blitt klart tidlig i prosessen.

”Den Norske Nobelkomite har lenge ment at det er en nær sammenheng mellom menneskerettigheter og fred”, sa Jagland under kunngjøringen. Under intervjurunden etter kunngjøringen gikk Jagland så langt som å si at det var umulig å ikke gi prisen til Xiabo. Men Xiaobo er nærmest bannlyst av kinesiske myndigheter, som konsekvent omtaler fredspriskandidaten som en kjeltring. ”Kineserne har jo gang på gang forsøkt å advare komiteen mot å gi prisen til en kinesisk dissident. De ble sure da Dalai Lama fikk prisen”, sier NUPI-forsker Sverre Lodgaard.

”Ifølge Alfred Nobels testamente skal Fredsprisen gis til personen som har gjort mest for vennskapet mellom nasjoner, for avskaffelsen eller nedbyggingen av stående hærer og fremming av fredskongresser. Liu Xiaobo er en kriminell som har forbrutt seg mot kinesisk lov”, lyder erklæringen fra det kinesiske utenriksdepartementet. ”Å gi prisen til Liu går helt på tvers av prinsippene i prisen. Det er også ren blasfemi mot fredsprisen”, sier Kina. Det kinesiske urtenriksdepartementet mener at prisen burde ha gått til noen som jobber for internasjonalt vennskap og avrustning.

Kinesiske nettmedier har fredag formiddag behandlet utdelingen med tilnærmet total stillhet. Den statsdrevne TV kanalen, Xinhua News Agency, rapporterte at det å gi prisen til Xiaobo “brøt med Alfred Nobels formål med prisen” og en kort melding om at Kinas UD mener utdelingen kan skade forholdet mellom Norge og Kina. Den norske ambassadør til Kina ble den 8. oktober innkalt av den kinesiske regjeringen og ble presentert med en offisiell klage mot det å gi Xiaobo Nobels fredspris.

Talspersonen la til at Xiaobo hadde brudt kinesisk lov og at hans “handlinger strider med formålet til Nobel fredsprisen.” ”Dersom Norge og Kina har forskjellige meninger når det gjelder spørsmål knyttet til menneskerettigheter bør vi løse dem gjennom dialog”, sier Jiang Yu ved kinesisk UD.

Fredrik S. Heffermehl: Det er helt klart at menneskerettighetsarbeid er et arbeid som fremmer fred, men det var for å støtte nedrustingsarbeid at Nobel etablerte hans pris for ”Champions of Peace.”

Med all respekt til Liu Xiaobo, så er dette ennå et eksempel som ikke er lenger er en Nobels pris, men en pris fra den norske regjeringen. Det beste komiteen kan gjøre for menneskerettigheter, demokrati, fattigdomsreduksjon, miljøbeskyttelse ville være helhjertet å forsvare arbeidet som Nobel ville ha støttet; en dyp endring av internasjonale forhold og nedlegging av nasjonale militærstyrker.

Nobelkomiteen har ikke mottatt prispengene for fritt bruk, men mottok pengene for at de skulle støtte et avgjørende element i det å skape fred, bryte den onde syklusen av våpenres og militærmaktspill. Fra dette synspunktet er Nobelprisen i 2010 ennå en illegitim pris gitt av en illegitim komite.

Det er en tradisjon at den norske statsministeren er blant de første til å gratulere fredsprisvinneren på TV. Det skjedde ikke i år da statsminister Jens Stoltenberg, som har presisert at han, uavhengig av hvem som mottar prisen, kommer til å gi en skriftlig gratulasjon til vinneren, valgte å reise bort på ferie like før prisutdelingen. ” Dette er en lenge planlagt ferie”, sa statsministeren.

Andre ledere rundt om i verden, der i blant EU president Jose Manuel Barroso, erklærte at ”Avgjørelsen til Nobels fredspriskomite er en sterk beskjed om støtte til alle dem rundt om i verden som, noen ganger med sdtore personlige ofre, kjemper for frihet og menneskerettigheter.” Det britiske utenrikskontor sa prisen “skinner et lys på situasjonen til menneskerettighetsforsvarere rundt om i verden,” og den britiske utenrikssekretær krevde at Xiaobo blir løslatt. Dalai Lama støttet også avgjørelsen og ba den kinesiske regjeringen om å løslate Xiaobo, samt gjennomføre politiske, legale og konstitusjonelle reformer.

Bakgrunn

Liu ble nominert til Nobels fredspris 2010 av filosofiprofessor og leder for den amerikanske PEN-klubben, Kwame Anthony Appiah, samt av kjente personer som av Václav Havel, den 10 ende og siste presidenten av Tsjekoslovakia (1989–92) og den første presidenten av Tsjekia (1993–2003), den 14. Dalai Lama, som gjennom den tibetanske uavhengighetsbevegelse representerer tibetanernes sak og er i konflikt med Kina, og Desmond Tutu, samt av Vartan C. Gregorian, Mike Moore, André Glucksmann, Karel Schwarzenberg og Jan Tore Sanner, som er 1. nestleder i Høyre og er fraksjonsleder i finanskomiteen på Stortinget.

Både Desmond Tutu og Václav Havel er æresmedlemmer i den amerikanske organisasjonen Freedom Now, som fungerer som internasjonalt råd til søtte for Xiaobo. Freedom Now, startet av Jared Genser, som i 2006-2007 befant seg i National Endowment for Democracy (NED) og er en Young Global Leader (YGL) innen World Economic Forum (WEF), publiserte den 6. oktober 2010 et brev fra 30 amerikanske kongressmedlemmer hvor man ba Obama, Nobels fredsprisvinner i 2009, om å ta opp både saken rundt Xiaobo og den til Gao Zhisheng med den kinesiske presidenten Hu Jintao under G-20 møtet i november 2010.

World Economic Forum

I Davos fortalte grunnleggeren av WEF Klaus Schwab at den økonomiske krisen er en ”transformasjonskrise” som skulle bli brukt til å skape en ny verdensorden. I følge Schwab: ”Dette er først og fremst en tillitskrise. For å gjenetablere tillitt må man etablere tegn som viser at verden etter krisen vil bli vesensforskjellig fra i dag. Vi må skape en ny verden og det er dette Davos 2009 vil handle om – om å tjene samfunnet.” En oppfordring om å bruke den økonomiske krisen som en panikk hvor regjeringer rundt om i verden kan nasjonalisere banker kommer fra WEF møtet i 2009.

Den nye verdensorden

En del av dem som stemte inn Liu, slik som Vartan C. Gregorian, som er leder av Carnegie Corporation, New York, er frimarkeds . Mike Moore, som tidligere har vært både statsminister i New Zealand og leder av World Trade Organization (WTO), men er nå New Zealands ambassadør i USA. Den russiske økonomen og politikeren Grigory Alexeyevich Yavlinsky, er best kjent som forfatter av 500 Days, en plan for å gjøreRussland til en frimarkedsøkonomi og for sitt lederskap av det liberale Yabloko partiet.

Den franske filosofen og forfatteren André Glucksmann, som støtter krigene mot Afghanistan og Irak, er kritisk til russisk utenrikspolitikk og støtter Tsjetsjensk uavhengighet samtidig som han er imot abkhazisk og sørossetisk frigjøring fra Georgia, ut i fra at Georgia er viktig for å vedlikeholde EU som energiuavhengig vis-a-vis Russia, – «Hvis Tbilisi faller vil det ikke være noen vei utenom Gazprom og garantert autonom tilgang på gass- og oljeverdiene i Azerbaijan, Turkmenistan og Kazakhstan.

Karel Schwarzenberg, også kjent som prisen av Schwarzenberg, er leder for det liberalkonservative TOP09 (Tradition Responsibility Prosperity 09) partiet, som arbeider for frimarked, og er utenriksminister av Tsjekia. Den 8. juli 2008 signerte han sammen med USAs statssekretær Condoleezza Rice en avtale, på tross av at tsjekkerne ønske om å la være, om USAs rakettskjoldprogram.

Det var Fløyelsrevolusjonen i Tsjekkoslovakia i 1989, som kan sies å ha vært en tidlig fargerevolusjon, som førte til at Havel ble president. Soros hjalp til med denne som med de senere fargerevolusjonene. Soros støtte til Solidarity i Polen og Charter 77 i Tsjekkia er legendarisk.

Blant ”dominobrikkene” som falt med muren i Berlin var regjeringen i Tsjekkoslovakia blant de største. Senere fulgte den såkalte i bulldoserrevolusjonen i Serbia i 2000, roserevolusjonen i Georgia i 2003, oranjerevolusjonen i Ukraina i 2004, og tulipanrevolusjonen i Kyrgyzstan i 2005, sedertrerevolusjonen i Libanon. Dette var , et navn gitt kollektivt til en serie relaterte bevegelser som utviklet seg i postkommunistiske samfunn i Sentral og Øst Europa, samt i Sentral Asia, i noe som har blitt ansett for å være en slags revolusjonær bølge. Opptøyene man nå er vitne til i Iran vekker friske minner.

Dette var en rekke revolusjoner i Sentral- og Øst Europa, som er kjent for å være kupp igangsatt gjennom ulike amerikanske NGOer, slik som, ifølge Den britiske avisa Guardian, USAID og UNDP, National Endowment for Democracy (NED), International Republican Institute (IRI), National Democratic Institute for International Affairs (NDIIA) og Freedom House, samt oligarker, som George Soros, som er leder for Soros Fund Management (SFM) og Open Society Institute (OSI), samt tenketanken Council on Foreign Relations (CFR). Disse har direkte vært med på å støtte og planlegge revolusjonene. Informasjon vedrørende disse organisasjonenes websider, hvor av de første fire er støttet av USA, er konsistent med disse anklager. Dette for å tjene vestlige interesser og for å ta over de ulike landenes naturressurser.

Aktivister fra Otpor i Serbia og Pora i Ukraina har sagt at de fikk publikasjoner og trening fra den amerikansk baserte Albert Einstein Institution staben, som hadde vært instrumentelle vedrørende formasjonen av deres strategier. I etterkant av oranserevolusjonen utførte flere sentralasiatiske land aksjon mot OSI.

Fløyelsrevolusjonen begynte med noen oppildnende taler på universitetsplassen i Praha, og fortsatte med massedemonstrasjoner gjennom byens gater. Flere hundre tusen deltok. Dette ikke minst på grunn av falske rykter. Det ble spredt et rykte blant demonstrantene om at en 19 år gammel matematikkstudent, navngitt som Martin Šmíd, var blitt brutalt drept av politiet. En ”nyhet” som ble behjelpelig brakt videre av CIA organet Radio Free Europe. I virkeligheten var mange blitt banket opp, men ingen hadde mistet livet.

Havel, som arbeidet for NATO ekspansjon østover, var instrumentell når det kom til å føre NATO fra å være en anti-Warsawa pakt allianse til inkludere tidligere Warsawa pakt medlemmer, slik som med Tsjekia.

Fargerevolusjon

På 60-års markeringen for for FNs erklæring om menneskerettighetene, den 10. desember 2008, lanserte Liu Xiaobo, sammen med mer enn 300 kinesiske intellektuelle og opposisjonelle, frigjøringsmanifestet Charter 08, som er skrevet etter inspirasjon og i samme ånd som Vaclav Havels Charter 77, som ble utgitt for 33 år siden. Det er ment å være et idelolgisk manifest for fredelig overgang til demokrati i Kina. Man krever demokratiske reformer, slik som maktdeling, demokrati og menneskerettigheter, samt ytringsfrihet, religionsfrihet, organisasjonsfrihet og frie valg. En rekke utenlandske regjeringer, der i blant USA, Tyskland og Taiwan, har støttet Charter 08.

Det er for dette, forsøk på fargerevolusjon i Kina, og ikke fredsarbeide, som Xiaobo er kjent og ble arrestert for den 1. juledag 2009 og dømt til 11 års fengsel. En rekke land, politikere, internasjonale organisasjoner og menneskerettighetsforkjempere har kritisert dommen og krevd at Xiaobo må settes fri. Blant dem som har demonstrert utenfor Kinas ambassade i Praha er Václav Havel, Tsjekkias tidligere president og sentral person bak Charta 77, demokratioppropet som Charter 08 hadde som modell.

Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland, understreket i fjor at fredsprisen skal gå til den som har gjort mest for fred i verden det siste året. Den gangen gikk fredsprisen til den amerikanske presidenten Barack Obama. Nå gies den til en som har forsøkt å gjennomføre fargerevolsjon. Xiaobo har vært leder av den kinesiske uavhengige uttrykksorganisasjonen PEN og en stipendiat av NED, hvis penger kommer fra den amerikanske kongress og CIA. Hvor hen det er sivile opptøyer rundt om i verden er sjansen lik 100 på at man finner penger fra NED. Med andre ord så er Charter 08 skrevet  med direkte støtte fra den amerikanske regjeringen.

I Charter 8 står det blant annet:

14.  Protection of Private Property. We should establish and protect the right to private property and promote an economic system of free and fair markets. We should do away with government monopolies in commerce and industry and guarantee the freedom to start new enterprises. We should establish a Committee on State-Owned Property, reporting to the national legislature, that will monitor the transfer of state-owned enterprises to private ownership in a fair, competitive, and orderly manner. We should institute a land reform that promotes private ownership of land, guarantees the right to buy and sell land, and allows the true value of private property to be adequately reflected in the market.

15.  Financial and Tax Reform. We should establish a democratically regulated and accountable system of public finance that ensures the protection of taxpayer rights and that operates through legal procedures. We need a system by which public revenues that belong to a certain level of government—central, provincial, county or local—are controlled at that level. We need major tax reform that will abolish any unfair taxes, simplify the tax system, and spread the tax burden fairly. Government officials should not be able to raise taxes, or institute new ones, without public deliberation and the approval of a democratic assembly. We should reform the ownership system in order to encourage competition among a wider variety of market participants.

Mye tyder på at Xiaobo er en kontrarevolusjonær pro-kapitalist som støtter imperialisme og privatisering, og ikke demokratisering i Kina. Nobels fredspris er med andre ord ikke en fredspris, men en pris for å fremme Charter 8, som er klassisk liberalisme og reflekterer den pragmatiske neoliberale ideologien til publikasjoner, slik som The Economist Magazine. Lius inspirasjon er Vaclav Havel og hans ønske er å gjennomføre sjokkterapien som har blitt innført i Øst Europa i Kina.

Liberalisme, og senere neo-liberalisme og konservativ ideologi, har vokst blant intellektuelle i Kina siden slutten av 1970-tallet da det kinesiske regimet begynte sine kapitalistiske økonomiske reformer. På den tiden dannet liberale akademikere en “vennelig bro” mellom CCP regimet, som “åpnet-opp” og den vestlige kapitalistiske verden. Xiaobo tok del i denne trenden.

I et intervju med Liu Xiaobo i 1988 erklærte han at Kina ville ha vært bedre under et kolonisystem i 300 år ettersom Hong Kong, under britisk kolonistyre for over et århundre, hadde blitt et frimarked og hadde fått en utviklet økonomi. Men realiteten er at de fleste stater med såkalt markedssystem og varierende nivå av borgerlig demokrati med unntak av en minoritet av privilegerte kapitaliststater befinner seg ennå i sosial kaos, fattigdom og ulikhet.

Som del av eliten har Liu og hans medideologer aldri hatt tillitt til eller førsøkt å samle vanlige folk i Kina på tross av deres opprop for “rettferd og demokrati”. De kritiserer khinesiske folks vold og revolusjoner gjennom historien og ser privat eierskap og markedsøkonomi som kjernen for demokratisk utvikling.

Etter 20 år med kamp mot regimet har Xiaobo og de andre liberale intellektuelle ennå ikke funnet den ekte styrken for historisk endring – arbeiderklassen. I 1989 forsøkte de for eksempel å stanse arbeidere og vanlige borgere fra å delta på studentledede demonstrasjoner, men satte deres håp på støtte fra CCP toppen Zhao Ziyang. De motsatte seg metoder, slik som opprop for generalstreik og organisering av demokratiske forsvarskomiteer, som kunne ha forhindret regimets blodige jernhel.

Lederne bak Tiananmen protestene, og andre elementer i det kinesiske samfunnet, ville ha et kupp mot kommunistpartiet. De var ikke fornøyd med markedsreformene til den kinesiske lederen Deng Xiaoping, men ville ha en fult ut kapitalistisk kontrarevolusjon i stedet. Dette er årsaken til at de brukte Frihetsstatuen som symbol, samt hilste den sovjetiske leder Mikhail Gorbachev velkommen.

USA var selv med på å øke spenningen slik at den kinesiske hær til slutt ble ”tvunget” til å gå til aksjon. Studentlederne bak Tiananmen Square protestene ble støttet av CIA. Det hele ble brukt som et gigantisk TV show for Vesten, samtidig som man bevarte det gode forholdet som det på denne tiden var mellom USA og Kina. Det hele kan se ut til å være en fargerevolusjon som, i motsetning til Fløyelsrevolusjonen i Tsjekkia, gikk i vasken.

Det var tette relasjoner mellom politiske og økonomiske nøkkelfigurer i den amerikanske selskaps- og regjeringselite og Kinas kommunistiske regjering. I The Trial of Henry Kissinger av Christopher Hitchens viser Hitchens hvordan det var en perfekt overensstemmelse mellom Kissingers utenrikspolitiske råd og hans egne handelsforbindelser. For eksempel støttet Kissinger Kina i 1989 og med hensyn til massakren skrev han at ”ingen regjering i verden ville ha tolerert å ha hovedsentralplassen i sin hovedstad beleiret i 8 uker av titusener av demonstranter.”

Det er et paradoks at Xiaobo, som blir ansett som del av en “lojal opposisjon” for det styrende kommunistpartiet, nå har blitt et diplomatisk og politisk problem for regimet. Heller enn et opprop for revolusjonær endring er Charter 08 skrevet i form av råd til regimet om hvordan det kan reformere seg selv.

Hva nå?

Det er med andre ord ingenting som tyder på at fredsarbeidet som er motivet til dette årets Nobels fredspris. Og mye tyder på at det hele kommer til å gjøre forholdet til dem som arbeider med fred og menneskerettigheter I Kina enda vanskeligere enn det som allerede er tilfellet.

Forholdet til menneskerettigheter er Kinas største utfordring etter at landet har løftet hundrevis av millioner mennesker ut av fattigdom, og skapt en stor økonomi i sterk vekst. Kina kan beundres på mange områder, men må påskyndes til å gi sine innbyggere rett til å si og ytre det de ønsker. Spørsmålet er kun om dette er den riktige måten. Norge har råd til å ta belastningen det fra tid til annen er å huse Nobelkomitéen. Over tid er vår viktigste garanti mot hevn at prisen deles ut til personer som fortjener det – og ikke som politiske utspill fra den norske regjeringen og Stortinget.

”Dette er en modig avgjørelse”, sier Kristian Berg Harpviken, direktør for Institutt for fredsforskning (PRIO), som hadde den afghanske menneskrettighetsaktivisten Sima Samar på topp, mediakanalen Democratic Voice of Burma, et spennende eksperiment som rapporterer fra det totalitære regimet i Burma ved hjelp av et nettverk av reportere der på nummer to og spesialdomstolen for Sierra Leone, en etterkrigsdomstol som har utmerket seg med en relativt effektiv straffekjede og stor, og som er under avvikling i 2010 på nummer tre.

Grunnen til at Harpviken, som selv er Afghanistan-ekspert, hadde valgt ut Samar er at ”hun er en prominent talskvinne på hele området kvinner, fred og sikkert, og tillegg en menneskerettsaktivist.” ”Dette kommer til å bli et kritisk spørsmål i Afghanistan fremover når vi må regne med en politisk prosess der Taliban sitter ved bordet”, sier Harpviken, som peker på at 2010 er tiårsjubileet for FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, og at en slik pris kan bidra til mer oppmerksomhet om den.

Harpviken trodde med andre ord i forkant av tildelingen at ikke Xiaobo ville få fredsprisen. ”Jeg tror ikke det vil være fristende å legge seg så sterkt ut med kinesiske myndigheter som en slik pris ville medføre”, sa Harpviken, bekymret for hva som bli konsekvensene for kinesernes egen frihet.

Også den pensjonerte NRK-veteranen Geir Helljesen holdt en knapp på Sima Samar, som han anså som en glimrende kandidat. ”Hvis den går til Afghanistan, vil den neppe føre til veldig stor debatt rundt om kring”, mener Helljesen, som sier en slik tildeling snarere vil føre til applaus mange steder. ”Går den til Kina, er det nok adskillig mer kontroversielt, og vil selvfølgelig skape debatt”, fastslår han.

Nå påpeker Harpviken på at prisen kan få negative konsekvenser både for menneskerettighetsforkjempere i Kina, og for forholdet mellom Kina og Norge. ”I verste fall kan konsekvensene bli en ytterligere begrensning av menneskerettighetsforkjemperes handlingsfrihet i Kina. For Liu Xiaobo kan soningen bli vanskeligere”, sier han, men legger til ”men som vi også har sett tidligere, gir prisen en viss beskyttelse. Jeg tror heller at dette kan gi andre menneskerettighetsforkjempere vanskeligere arbeidsforhold.”

Ifølge Harpviken viser utdelingen til Liu av Nobels fredspris noe om at komiteen sterkt ønsker å bruke prisen til å ha en konkret påvirkning på politiske prosesser. Han tror vi kommer til å se flere priser som går inn i politiske prosesser for å gjøre en forskjell. Det er stort spørsmål hvor vidt det var dette Nobel ville.

Helge Lurås ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) hevder at det å gi Nobels fredspris til kinesiske Xiaobo er ”en hegemonisk krampetrekning.” Ifølge ham har Xiaobo definitivt ofret mye i kampen for rettigheter og politiske systemer inspirert fra Vesten, noe som gjør det naturlig at han belønnes av den samme forsamling som i fjor ga fredsprisen til USAs president. Nobelkomiteen er pro-Vesten, noe som dårlig lar seg skjule. Han hevder imidlertid tildelingen ytterligere vil undergrave fredsprisens globale appell.

Ifølge Lurås er de siste to års tildelinger partiske innlegg i en pågående kamp om dominans, politiske spillerregler og verdier. Lurås, som hevder kinesiske ledere ikke har tenkt til å omdanne sitt samfunn i Vesten bilde og at de kanskje heller ikke ønsker politisk pluralisme, noe kanskje ikke vi heller burde ønske for dem, advarer om at kritikk kan føre til hardere undertrykking og dessuten skape problemer for Norge. Vestens kulturelle og verdimessige hegemoni står for fall uten at Nobelkomiteen kan gjøre mye med det.

Økonomi

Mye tyder på at det egentlige spørsmålet dreier seg om økonomi. At Norge, som er løpegutt for USA, vil forsøke å presse Kina til å gå med på det såkalte internasjonale samfunnets, som vil si Vestens, krav når det kommer til blant annet valutakurser. Man vil kjempe for økonomisk og politisk liberalisering i Kina.

Økonomisk har Kina i de siste ti år gjennomgått en modernisering som imponerer. Landet har hatt en økonomisk framgang som det knapt finnes maken til i historien. Landets økonomi har løftet millioner ut av fattigdom. Kinas billige produksjon er en sterkt medvirkende faktor til at Norge og Vesten har høy levestandard og lav prisstigning. I tillegg kommer at muligheten for politisk deltakelse har økt. Men Jagland mener dette ikke er nok. ”Med Kinas nye status må det følge økt ansvar”, sier han i begrunnelsen. ”Kina bryter flere internasjonale avtaler landet har undertegnet”, sa han videre.

Konklusjon

Kina har kommet seg gjennom den første bølgen av global kapitalistkrise styrket økonomisk, diplomatisk og militært. Dets stadig større rolle når det kommer til globale kapitalistiske relasjoner og stadig mer intens konkurranse ettersom krisen fortsetter gjør at landet nødvendigvis kommer inn i nye konflikter med andre stater slik som EU, Japan, men ikke minst USA.

Mens topp-politikere i Vesten i flere år har ignorert “menneskjerettighetssaker” i deres iver for å få til forhandlinger med det kinesiske regimet, slik som under det nylig avholdte OL, kan dette nå komme til å endre seg drastisk. For å styrke deres posisjon i strategiske konflikter – over valuta, markeder og innflytelsessfærer – vil kapitalistdemokratiene i Vesten være mer prepared enn tidligere til å ta opp saker som demokrati og menneskerettigheter. Avgjørelsen om å gi Xiaobo fredsprisen passer i dette kommende mønsteret.

Samtidig som menneskerettighetssaker nå dukker opp på agendaen I forhold til Kina kommer kapitalistiske polititikere med selvrettferdiggjørende og hypokritiske erklæringer. “Denne avgjørelsen  legemliggjør forsvaret for menneskerettigheter overalt i verden,” sa Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner. Dette er den samme franske regjering som har orkestrert en rasistisk kampanje når det kommer til forfølgelse og deportasjon av romanifolk.

Vedrørende Lio Xiaobo:

NRK: Nobels fredspris

Dette er favorittene til Nobels fredspris 2010

Liu Xiaobo and China’s widening crackdown

Second letter to the Nobel Peace Prize Committee from Overseas Chinese Concerned with Chinese Democracy

Tekster:

En uavhengig komite bør utgi Nobels fredspris

Hvem fortjente Nobels fredspris?

Hvor ble det av Nobels Fredspris?

Mobiliseringsmøte ifbm Obama i Oslo

Obamas tildeling av Nobels fredspris

Analyse av Obamas tale

Snakker om freden, mens man tenker på krig

Første Nobels fredsprisvinner som sender titusener av soldater uka før han blir tildelt prisen!

Norge ut av NATO – NATO ut av Afghanistan

Generalene gir det samme rådet vedrørende Afghanistan

USA: Full støtte til Georgia

Krigen kommer til Georgia

Obamas gave til klimamøtet i Køben

Obaismen og veien videre

Nobels vilje og Ahtisaari

Marrti Ahtisaari og Nobels vilje

Årets Nobels fredspris går til …. Marrti Ahtisaari

Et spørsmålstegn ved Geir Lundestads verdisyn

Norge som fredsnasjon

KONFERANSE: Oslo Freedom Forum

Hvorfor ikke heller gi prisen til en som virkelig fortjener den og en som den virkelig vil hjelpe? For eksempel Malalai Joya:

jojar393744_1842419

Malalai Joya er en av Afghanistans ledende demokratiaktivister. Hun vokste, i likhet med millioner av andre afghanere, opp i flyktningleirer i nabolandene Iran og Pakistan. Som 20-åring vendte hun tilbake og tok opp kampen mot Taliban som leder for en kvinneorganisasjon i de to vestlige provinsene Herat og Farah.

Etter at Taliban var styrtet i 2001, kastet hun seg ut i politikken og ble to år senere valgt inn i storrådet Loya Jirga som skulle vedta landets nye grunnlov.

I desember 2003 gikk hun på talerstolen og holdt en kort tale som for alltid skulle forandre livet hennes. Joya langet ut mot krigsherrene i salen, og måtte etterpå skysses ut under tilrop og trusler.

I 2005 ble hun likevel, den yngste personen som noen sinne, valgt inn i den nye afghanske nasjonalforsamlingen, der hun fortsatte kampen mot krigsforbrytere, kriminelle og narkobakmenn, men hun ble suspendert på grunn av sin kritikk av krigsherrer og deres etterløpere i regjeringen i 2007. Siden har hun levd under konstante trusler mot sitt eget liv og har tilbrakt mye tid i utlandet.

Få afghanere er mer frittalende og kritisk til vestlige styrkers nærvær, til president Hamid Karzai og til Taliban, enn Malalai Joya. For dette har hun også måttet betale en høy pris. Hun har overlevd flere attentater og blitt kalt Afghanistans modigste kvinne. Myndighetene har tidligere tatt passet fra henne, men via venner har hun greid å skaffe seg et nytt. Også dette vil hun miste, dersom hun blir oppdaget.

Ifølge Malalai Joya er over 80 prosent av den afghanske nasjonalforsamlingen krigsherrer og krigsforbrytere. “Jeg må til dels leve under jorda når jeg er der, men jeg er ikke redd. Jeg har en jobb å gjøre, jeg skal rette søkelyset mot forbrytelsene til president Hamid Karzai og de folkevalgte”, sier hun, og fortsetter med å si at “Karzai er løpegutt for Vesten. Vi har ikke noe demokrati, vi har en ledelse som omverdenen har tvunget på oss. Dette er ikke folkevalgte, dette er en bande skammelige drapsmenn som beskytter hverandre og er fiender av demokratiet.”

Da hun under Globaliseringskonferansen i Oslo i fjor møttes til debatt med utenriksminister Jonas Gahr Støre for å diskutere om krigen i Afghanistan i virkeligheten er et korstog for vestlige verdier, spurte hun ”USA og deres allierte i ISAF har okkupert landet vårt. Jo flere soldater Vesten sender, desto verre blir sikkerheten. Hvordan kan dette ha seg?” ”Vestens allierte har nå sittet ved makten i sju år. Hvordan kan det ha seg at Kabul i løpet av denne tida er blitt en by av tiggere?” Ifølge henne er Norge ”et redskap for USA i Afghanistan.” Hun mener ”Amerikanerne er skyldige i krigsforbrytelser og norske soldater følger i deres fotspor.”

Hennes budskap til Støre var at ”Det er på høy tid å endre politikk, hente hjem norske soldater og gå sammen med Afghanistans virkelige demokrater.” Men Joya medgir at freden neppe vil senke seg over Afghanistan, dersom utenlandske styrker trekkes ut. ”Det kan ende med borgerkrig, men vi har alt en borgerkrig. Dersom USA og deres allierte trekker seg ut, så kommer sikkert dagens makthavere til å inngå en avtale med Taliban. Da vil vi i alle falle vite hvem som er hovedfienden”, sa Joya.

Malalai Joya – Wikipedia, the free encyclopedia

The Afghan Women’s Mission – Home Page

“Jeg tror ikke det er i deres interesse å se flere unge mennesker bli sendt til krigen, og at mere av deres skattepenger går til å støtte en okkupasjon som holder en gjeng korrupte krigsherrer og narkotikaherrer i makta i Kabul.”

Malalai Joya

HER

Countries ”Wasting Money and Blood” in Afghanistan

Malalai Joya kom nylig ut med en bok om hennes memoir, “A Woman Among Warlords: The Extraordinary Story of an Afghan Woman Who Dared to Speak Out.”

Democracy Now: A Woman Among Warlords Afghan Democracy

A Woman Among Warlords: Afghan Malalai Joya in US CommonDreams.org

A Woman Among Warlords: Conversation with Malalai Joya

“Norge er et redskap for USA i Afghanistan. Amerikanerne er skyldige i krigsforbrytelser og Norge følger i deres fotspor. Det er på høy tid å endre politikk, hente hjem norske soldater og gå sammen med Afghanistans virkelige demokrater”

Malalai Joya

Malalai Joya: En ny flom av soldater kan kun utvide forbrytelsen mot Afghanistan

Malalai Joya: The US has Returned Fundamentalism to Afghanistan

Posted in Den nye verdensorden, Menneskerettigheter | 1 Comment »

KONFERANSE: Oslo Freedom Forum

Posted by Fredsvenn den april 27, 2010

https://i1.wp.com/www.templeton.org/templeton_report/20090722/images/freedom_forum.gif

- BØR TREKKE STØTTEN  TIL KONFERANSEN: Utenriksdepartementet ved statsråd Jonas Gahr Støre  støtter konferansen, og bør ifølge Prior-forsker Wenche Hauge trekke  støtten, dersom han mener alvor med sin støtte til demokrati og  menneskerettigheter.  Foto: Keith Hamett / Dagbladet

https://i1.wp.com/www.voltairenet.org/IMG/jpg/obama_vert_en.jpg

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/archive/c/c5/20080316090728!Color_Revolutions_Map.png

Utenriksdepartementet (UD) ved statsråd Jonas Gahr Støre, som støtter Oslo Freedom Forums (OFF) konferanse, bør ifølge Prior-forsker Wenche Hauge trekke støtten, dersom han «mener alvor med sin støtte til demokrati og menneskerettigheter.»

– Støre, Bondevik og Nobels fredssenter bør trekke seg fra menneskerettskonferanse

Kuppmakere til Freedom Forum

– Oslo Freedom Forum er svekket

Freedom Forum i naive Norge

Den såkalte menneskerettighets-konferansen Oslo Freedom Forum (OFF) arrangeres i Oslo fra mandag 26. april til torsdag 29. april. Forumet vil holde pressekonferanse på Grand Hotell før det blir mottakelse i Oslo Rådhus.

OFF, som ifølge dem selv fokuserer på menneskerettigheter som medfødte rettigheter; rettigheter du har i kraft av å være menneske slik de ble definert av opplysningstidens filosofer og slått fast i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, er en konferanse om menneskerettigheter etter mønster fra det økonomiske forumet i Davos.

Konferansen som konsept er basert på Technology, Entertainment & Design (TED), som er en årlig konferanse i USA med foredragsholdere og underholdere fra øverste hylle innenfor mange sjangre og disipliner. Foredragene vil bli filmet og lagt ut på nettet etter konferansen.

Konferansen arrangeres av amerikanske Human Rights Foundations (se: HRF), som er grunnlagt og ledet av norsk-venezuelaneren Thor Leonardo Halvorssen Mendoza, som er grunnlegger av HRF og som driver filmproduksjon i Hollywood. New York Times har kalt ham en uavhengig, uredd og politisk ukorrekt filmskaper.

Den første OFF konferansen ble gjort mulig gjennom støtte fra John Templeton Foundation, Norges regjering og Oslo kommune og ble avholdt i Oslo i mai 2009.

Forumet, som er en del av HRFs pågående kampanje ”for å forsvare og fremme frihet rundt om i verden”, har som formål å feire “Fremragende individer og hva de har gjort for menneskeheten, inspirere ledere fra alle samfunnets sider med deres historier og legge til verdifull innsikt til menneskerettighetsbevegelsen.”

Forumet akter å samle verdensledere, inkludert tidligere statsledere, nobelprisvinnere og kjente tidligere samvittighetsfanger, samt kjente norske og internasjonale deltagere fra politikk, næringsliv og kultur. I tillegg kommer et utvalg forfattere og foredragsholderne.

På konferansen skal mennesker som betegnes som ”Human Rights Heroes” og ”Voices of Freedom” dele sine førstehåndskunnskaper om ”kampen for menneskerettigheter”. Blant talerne er en rekke verdenskjente «menneskerettighets- og fredsforkjempere», slik som Lech Walesa, det frigitte gisselet Ingrid Betancort, Hernando de Soto, sjakkmesterdissidenten Garry Kasparov, Leopoldo López, som ledet arrestasjonen av justisministeren under militærkuppet i Venezuela i 2002, og Sima Samar.

En viktig støttespiller er Civita, som er ledet av tidligere Høyre-politiker Kristin Clemet, som også er leder av OFF styre. Clemet har i år fått med flere symboltunge representanter for Nobelpris-landet Norge. Foruten the Thiel Foundation, Universitetet i Oslo (UiO), Den norske Forfatterforening (DnF), Utenriksdepartementet (UD) og Oslo kommune, som gir 1,6 millioner kroner til arrangementet, mot stemmene til venstresiden i bystyret, er såkalte sentrale aktører nasjonalt og internasjonalt innen fred- og menneskerettigheter offisielle støttespillere, deriblant: Oslosenteret for fred og menneskerettigheter (ledet av Kjell Magne Bondevik), Nobels fredssenter (Geir Lundestad som styreleder), Amnesty International, Den norske Helsingforskomité og Stiftelsen Fritt Ord.

Oslo Freedom Forum se: Om, Talere, Støttespillere …

Ambisjonene er høye, men er dette forumet virkelig hva det utgir seg for å være? Blant årets profilerte talere finnes noen rulleblad som burde vekke uro hos Bondevik, UD og andre støttespillere for frihetsforumet som blant andre Civita står bak. To av årets gjester var så sent som i 2002 delaktige i militærkuppet mot Venezuelas folkevalgte president.

Den 10. april 2002 gikk en rekke generaler fra Venezuelas væpnede styrker ut og krevde den lovlig valgte presidenten og regjeringens avgang. Amnesty International beskriver hendelsesforløpet slik: ”Under den påfølgende krisen, tvang høyre militærbefal presidenten ut av sitt embete og satte ham i arrest. Etter kuppet ble en de facto sivil-militærjunta etablert under ledelse av Pedro Carmona, leder for arbeidsgiverforeningen Fedecamaras. De facto-regjeringen utstedte drakoniske dekreter, inkludert oppløsning av Nasjonalforsamlingen, og summariske avsettelser av høyesterett, statsadvokaten og sivilombudsmannen. Politiet gjennomførte raid mot hjemmene til en rekke av president Chávez’ tilhengere.” Norge, det internasjonale samfunn og selv USA under George W. Bush fordømte kuppet.

Mannen som ledet den væpnede arrestasjonen av justisministeren under militærkuppet heter Leopoldo López. López gikk sammen med resten av ledelsen i partiet Primero Justicia like før kuppet ut på TV og stilte ufravikelig krav om at nasjonalforsamlingen, sentralbanksjefen, riksadvokaten og den folkevalgte presidenten måtte vekk for å få landet ut av «den fastlåste situasjonen.» Kort tid senere rullet panservognene gjennom hovedstaden. Under OFF opptrer han som ”Hero of Human Rights.”

En annen av Kristin Clemets gjester heter Marcel Granier. Granier er leder for Empresas 1BC, også kjent som Grupo Phelps, Centro Corporativo 1BC og Grupo 1BC, som er et privateid venezuelansk mediekonglomerat, og Radio Caracas Televisión (RCTV), som før det gikk over til å bli kabel TV i 2007 var den mest sette fjernsynskanalen i Venezuela.

Granier og hans TV nettverk har blitt kritisert for å ha støttet kuppforsøket i 2002. Han spilte en viktig rolle i militærkuppet. Midt under selve kupphandlingene satt general Alberto Camacho, viseminister for den sivile sikkerheten, i sofaen i RCTVs studio, så inn i kamera og fortalte aktørene innen de militære styrker, som fortsatt motsatte seg kuppet, at motstand er ”meningsløst”.

Kuppmakerne hadde makten noen dager og i triumfens timer snakket de åpent om hvor viktig mediene hadde vært for å vinne kampen. Juntaens forsvarsminster Hector Ramírez uttalte at ”heldigvis har vi et stort våpen, som er mediene.” Den dagen Pedro Carmona ble innsatt som diktator var Marcel Granier hjertelig til stede i presidentpalasset og klemte og gratulerte kupptilhengerne. Carmona-regimets forsvarsminister takket offentlig medienes innsats, der RCTV spilte en sentral rolle, for viktige bidrag til avsettelsen av den lovlig valgte regjeringen. I dag er han en av Kristin Clemets ”Voices of Freedom.”

En tredje kupptilhenger på gjestelisten er Armando Valladares. Han støttet militærkuppet mot Honduras’ lovlig valgte president (28. juni i fjor). Et kupp som ble fordømt av både president Obama og Vesten for øvrig, så iherdig at det brutale Roberto Micheletti-diktaturet dekorerte ham med en av de høyeste ordener Honduras har gitt noen utlending. Dette samtidig som Honduras er blitt verdens farligste land for journalister. Bare de siste seks ukene er syv journalister drept, ifølge Reportere uten grenser. Under OFF opptrer kupptilhenger Armando Valladares som ”Hero of Human Rights.”

Samtidig som OFF åpnet offentliggjorde Manifest Analyse en rapport og en video om de tre ovenfornevnte deltakerne på OFF, som blir anklaget for å ha vært involvert i eller aktivt støttet militærkupp i Latin-Amerika. Filmen viser Leopoldo López og Marcel Granier under militærkuppet i Venezuela. De var begge markante tilhengere av militærkuppet mot Venezuelas folkevalgte president (samt mot regjering, nasjonalforsamling, høyesterett og lokale folkevalgte) våren 2002. Mens López deltok personlig, sammen med politistyrken han kommanderte, i arrestasjonen av landets lovlig innsatte justisminister, var Marcel Granier til stede i presidentpalasset og gratulerte kupptilhengerne som samme dag avsatte regjeringen og høyesterett og innsatte Pedro Carmona som diktator.

Dokumentasjonen viser hvilke handlinger López uførte i forbindelse med militærkuppet, deriblant hvordan han arrestere justisministeren, samt hvordan Marcel Graniers TV-kanal RCTV agerte som talerør for kuppgeneralene og innførte hard sensur mot tilhengerne av den folkevalgte presidentens regjering.

Hendelsene i Venezuela i 2002 og Honduras i 2009, sammen med kuppet på Haiti i 2004 og hendelsene i 2010, demonstrerer at Latin-Amerikas ubehagelige tradisjon for militærkupp mot lovlig valgte regjeringer ikke er et problem fra fortiden, men en fare som sprer frykt i befolkningene her og nå. Man kan dessverre ikke lenger si at det hører fortiden til at panservogner overkjører demokratiet i Latin-Amerika. Kuppfaren sprer frykt her og nå. Derfor må Norge tale med en tydelig stemme. Det vil være utilgivelig naivt å glemme at også den som innstifter diktatur gjerne heiser frihetens fane. Å løfte frem latinamerikanske kuppdeltakere som ”Voices of Freedom” er misbruk av Nobelprisbyen Oslos renommé.

Desto mer oppsiktsvekkende at Civitas David Hansen (KrF) har klart å få hovedstaden i «fredsnasjonen» Norge til å skjenke 1,6 millioner skattekroner til et såkalt frihetsforum som Freedom House står bak.

Hva Civita og deres hovedeier Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) tror de kan oppnå ved å invitere kupptilhengere til Oslo kan de best redegjøre for selv. Hva Leopoldo López og Marcel Granier får ut av å opptre sammen med Lech Walesa synes rimelig innlysende. Derimot er det grunn til å spørre om Kjell Magne Bondevik virkelig ønsker å assosieres med disse kreftene. Problemet blir ikke mindre av at Nobels fredssenter står på listen over støttespillere.

An Account of April 11-13, 2002, in Venezuela

Det er grunn til å spørre om alle som støtter OFF vet at tilhengere av militærkupp opptrer under Oslo Freedom Forum 2010 som ”Voices of Freedom” og ”Heroes of Human Rights.”

Direktør ved Nobels Fredssenter, Bente Erichsen, som er en av konferansens offisielle støttespillere, sier ”Det er synd at det kan sås tvil om noen av deltakernes politiske holdninger. Det svekker hele arrangementet.” Hun mener det er en ”svakhet” og et ”problem” ved OFFs presentasjonen at tre av talerne har blitt anklaget for å ha vært involvert i eller aktivt støttet militærkupp, men uten at deres rolle i disse kuppene nevnes. Hun mener det er problematisk at ”det kun nevnes at de har vært ofre for forfølging fra henholdsvis Chavez og Castro-regimet” ettersom dette ”gjør at de blir renvasket av arrangørens vignetter.” Hun håper derfor at det vil bli gitt anledning til å stille spørsmål, etter at de har talt. Men dette står det ikke noe om i programmet.

Erichsen, som understreker at Nobels fredssenter ikke støtter arrangementet økonomisk, mener det overordnede temaet for konferansen er i  utgangspunktet interessant, men at fredssenteret hverken har eller kommer til å legge seg opp i arrangementet og avviklingen av det. Dette, ifølge Erichsen, fordi ”vi i dette landet setter ytringsfriheten høyt.”

Erichsen vil ikke følge oppfordringen fra seniorforsker Wenche Hauge ved Fredsforskningstinstituttet (Prio) som mener de offisielle støttespillerne til konferansen, slik som UD, Nobels fredssenter, Oslosenteret for fred og menneskerettigheter og Amnesty, bør trekke sin støtte til arrangementet.

Heller ikke Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, som blir ledet av Kjell Magne Bondevik, vil følge oppfordringen om å trekke sin støtte til arrangementet. ”Konferansen utgjør en viktig møteplass for å utveksle ideer i kampen for menneskerettighetene”, skriver spesialrådgiver Alf-Åge Hansen, ansvarlig for senterets menneskerettighetsarbeid, i en e-post til Dagbladet. Ifølge ham så kjenner heller ikke senteret de enkelte talernes bakgrunn.

Han presiserer at Oslosenteret ”i likhet med UD og store deler av menneskerettighetsmiljøet i Norge” er en av mange støttespillere, og ikke gir konferansen økonomisk støtte.  Det at ”Oslosenteret har sagt ja til å være støttespiller for konferansen, betyr selvsagt ikke at vi nødvendigvis går god for alle meninger eller politiske sympatier som involverte deltakere måtte ha”, skriver Bondeviks rådgiver.

Også Amnesty International presiserer at organisasjonen kun er en av flere støttespillere, og at de ikke har deltatt i utvelgelsen av talere.Vi har etter Dagbladets henvendelse sjekket så godt  det lar seg gjøre i våre arkiver, og kan ikke se at vi har noe på de tre aktuelle talerne. Vi kan dermed verken gå god for dem, eller ikke gå god for dem”, sier Ina Tin, Amnestys kommunikasjonssjef i Norge, som fortsetter med å si at ”OFF er blitt et veldig viktig forum for meningsutveksling. Arrangøren har klart å samle mange spennende mennesker, som har mye relevant å si om menneskerettigheter, og som selv har vært utsatt for menneskerettighetsbrudd. Det kan gi oss impulser, og derfor har vi valgt å støtte konferansen. Det betyr ikke at Amnesty er enig i alt hver enkelt deltaker gir uttrykk for.”

UD har foreløpig ikke respondert på Dagbladets henvendelse, og Oslo Freedom Forum ønsker ikke å kommentere denne saken.

Saken er den at vi allerede i flere år nå har vært ofre for manipulering og propaganda fra ikke kun fra de store og internasjonale selskapenes side, men også fra regjerinens og de internasjonale organisasjoners side. De forsøker å innprente i oss et forvrengt verdensbilde hvor Vesten, og da selvfølgelig ikke minst USA, representerer det gode og at det gode gjennom Krigen mot terror (forøvrig et totalt igjennom oppdiktet begrep – nettopp for å kunne holde på slik man gjør – føre en evig krig mot hva de ser på som det onde – enten er dere med oss, eller dere er mot oss sa Bush – Og jeg sier: heller mot dem enn med dem) går til krig mot det onde, som lite annet er enn nasjoner og folk som vil utvikle seg på egne premisser og ikke oppfører seg slik den globale klassen av kapitalister forventer av dem.

Denne klassen forsøker å manipulere oss til å tro at de vil godt gjennom å få oss til å tro at de fokusere på menneskerettigheter og fred. De bruker våre skattepenger på å opprette organisasjoner, slik som Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, og fete stillinger til seg selv hvor fra de kan spre det budskapet som best gavner dem. Vi skal ikke glemme at Jagland og Bondevik er de to norske lederne som har sendt Norge i krig, men som nå sitter som ledere i hver sin fredsorganisasjon. Flere av de norske lederne deltar samtidig i internasjonale grupper, slik som International Crisis Group (ICG).

ICG, som hevder å være en uavhengig, internasjonal organisasjon som arbeider for å hindre og løse dødelige konflikter i hele verden, ble grunnlagt i 1995 av Fred Cuny, som forsvant i Tsjetsjenia i 1995, visepresident i Verdensbanken, Mark Malloch Brown, som offentlig forsvarte håndteringen av Oil-for-Food programmet utført av FN, og da Kofi Annan spesifikt, samtidig som en intern FN revisjon kom frem til at det hadde vært overkompensasjon på omkring 557 millioner dollar, og den tidligere amerikanske diplomaten Morton Abramowitz, viss karriere involverte ham i både det afghanske mujahedeen, som han blant annet forsynte med stinger raketter, og KLA, de kosovo-albanske opprørerne, som også Marrti Athisaari hadde gode kontakter med.

ICG råd, som inkluderer fremtredende figurer fra områder innen politikk, diplomati, handel og media, slik som den tidligere finske presidenten Martti Ahtisaari, den britiske politikeren og EUs utrikeskommissiæren Christopher Patten, den tidligere FN ambassadøren til FN Thomas R. Pickering, den tidligere australske utenriksminister Gareth Evans, det tidligere kongressmedlemmet Stephen Solarz og generalsekretæren av International Chamber of Commerce (ICC) Maria Livanos Cattaui, er med andre ord en organisasasjon med bias fra den vestlige herskende maktelite.

Nobels fredspris, en fredspris som  ble opprettet av svensken Alfred Nobel i hans testamente, blir også misbrukt. Alfred Nobel stilte tre krav til fredsprisvinnere, og de trengte bare oppfylle ett av dem. Det er to klare begrep: ”reduksjon av militærstyrker” og ”arrangering av fredskongresser.” Og så er det en tredje formulering som Nobelkomiteen tidvis har valgt å tolke forholdsvis vidt: ”nasjonenes forbrødring.”

Marrti Ahtisaari, som er assosiert med filantropen George Soros og hans Open Society Institute (OSI) og Soros Foundations Network (SFN), tok ikke kun parti med krigshisserne i 1999, da han truet med å teppebombe Beograd, noe som i følge ham selv ville ha kostet 500.0000 serbere livet, men han tok også side med Shock & Awe brigaden 4 år senere da han støttet den USA-ledede aggresjonen mot Irak. Ifølge Ahtisaari ville han ha støttet invasjonen uansett argumentet rundt masseødeleggelsesvåpnene. Han hvdet blant annet: ”Ettersom jeg vet at om lag en million mennesker har blitt drept av Iraks regjering, så trenger jeg ikke disse masseødeleggelsesvåpnene.”

Dette argumentet var den primære årsaken eller rettferdiggjørelsen til at USA utførte sitt angrep og et av hovedpunktene når man nå forsøker å få dømt George Bush og Tony Blair som krigsforbrytere. Det er ingen grense for hva som kan skje hvis man tillater politikere å lyve for på den måten å overbevise sine borgere om å gå til krig. Det er ikke kun guttunger som går på slang som bør få tiltale foruten statsledere som bevisst unndrar seg sannheten for på den måten å fremprovosere en krig mot et annet land.

Men hyklere som først er for krigen, men som etter at den har startet skifter side har jeg liten sympati for. De gjør hva de selv tjener på. Koste hva det koste vil. De er opportunister. Dem som setter seg mot dem blir sett på som kriminelle elementer for viss Geneve konvensjonen ikke gjelder for, og ikke som motstandskjempere som har legal rett til å forsvare sitt land.

Men nok om det. Primus motor Thor Halvorssens familiebakgrunn er Venezuelas ypperste politiske og økonomiske elite, et sjikt som aldri har akseptert at det fattige folket ”der nede” velger en annen vei, og en annen president, enn de har utpekt for landet. Det er nettopp dette sjiktet López og Granier tilhører. Legg til at Halvorssens far (ifølge Associated Press) jobbet for CIA fra midten av 1980-tallet med å støtte den brutale Contras-militsen i Nicaragua, så aner vi konturene av noe godt til høyre for den politiske skalaen i Norge.

Thor Halvorssen nekter å offentliggjøre hvor hans amerikanske HRF får sin finansiering fra, men vi vet at Freedom House , som er støttespiller for årets arrangement, får de fleste av millionene sine fra USAs statlige National Endowment for Democracy (NED) og at mye av det NED er satt til å gjøre av en av grunnleggerne var ting som ble ”gjort i det skjulte av CIA for 25 år siden.” I styret har man kunnet se kjente navn fra den mest krigerske delen av USAs høyreside, som Donald Rumsfeld og Paul Wolfowitz.

En tidligere CIA-sjef, James Woolsey, ble i januar 2003 styreleder i NED. Både Newt Gingrich, tidligere taler ved Representantenes hus i den amerikanske administrasjon, som er med i Council on Foreign Relations (CFR), Manhattan Institute for Policy Research (MIPR) og American Enterprise Institute (AEI), og R. James Woolsey, som satt i Rumsfelds sikkerhetsråd sammen med Richard Perle, taler for en bred krig mot Islam, noe Woolsey kaller for Den Fjerde Verdenskrig i artikler på Foundation for the Defense of Democracies (FDD) sin webside.

Begge sitter i rådet i FDD, sammen med DLC Braziles, som sørget for Lieberman og McCains politiske ekteskap. Direktørene for FDD, Steve Forbes, er redaktør for Forbes magasinet og tidligere president forkandidat for det republikanske parti; samt tidligere Kongressmedlem Bob Dole, visepresident deltager Jack Kemp og Jeane Kirkpatrick, Reagan administrasjonens FN ambassadør og skaper av Sosial Demokratene i USA. Det er med andre ord en høyreradikal gruppe bestående av kristne sionister, imperialister, og neokonservative og ble skapt rett etter 9/11 for å styrke krigen mot terrorisme.

Terroristene skal omringes av spioner, overløpere må kjøpes, svake ledd tvinges, celler infiltreres. USA nøyer seg ikke med å straffe gjerningsmennene. Deres støttespillere har også erklært Amerika krig. Det gjelder organisasjoner og særlig land som huser, skjuler, bistår, finansierer eller på annen måte hjelper terroristene. Er vi vitne til den fjerde verdenskrig? Tidl CIA-direktør James Woolsey mener så og hevder dette er en (lang) krig mot ”islamske ekstremister, de religiøse lederne i Iran og ”fascistene” i Irak og Syria”. Også Subcomandante Marcos mener den fjerde verdenskrig har startet, men at dette er en krig om markeder, om territorium, en krig drevet frem av nyliberalismens umettelige hunger etter evigvarende økonomisk vekst. M.a.o. en krig mot folk flest. En krig som føres med bomber, propaganda, skremsel, terrorlover og økonomiske virkemidler.

Antikrigsbevegelsen har ikke tatt feil og trenger ikke bøye seg i støvet og unnskylde seg. Resultatene av USAs ”demokratiseringsprosess” er tydelige: intet demokrati, kaos, død, miljøforurensing og ustabilitet, noe som igjen legitimerer ytterligere amerikansk tilstedeværelse samt militæraksjoner.

Før 1989 forklarte Vestens ledere at trusselen om atomkrig skyldtes fienden i øst, Sovjetunionen. Etter at muren brøt sammen forklarte den amerikanske presidentrådgiveren Francis Fukuyama at historien var slutt. Slutten på den kalde krigen mellom supermaktene USA og Sovjet representerte overgangen til en ny og harmonisk tid, en tid med slutten på krig, og som han la til, slutten på klassekrig. Det er lett å se at Fukuyama tok feil. Krigen mot terrorismen var slutten for ”slutten på historien.” I dag blir vi forklart at usikkerheten for kloden skyldes terrorister, bandittstater og onde akser. Dette er like lite sant som at krigen mot terrorismen bare handler om terrorister.

Bush og de andre toppolitikerne i USA har verken definert noen slutt på krigen mot terrorismen eller noen klar begrensning i innholdet. Hvert nytt stadium av krigen gjør det klarere at den har lite å gjøre med al-Qaida eller World Trade Center, men handler om hva amerikanske generaler kaller Full Spectrum Dominance. Ifølge Robert Zoellick, USAs handelsminister, handler krigen mot terrorismen om å forsvare den frie handelen. Den samme Zoellick har antydet at krigen mot terrorismen også bør utvides til å omfatte de såkalte ”intellektuelle terroristene,” grupper og enkeltpersoner som opponerer mot systemet.

I følge Adam Curtis fra BBC i dokumentarserien The Power of Nightmares er terrorisme ”en fantasi som har blitt overdrevet og fordreid av politikere. Det er en mørk illusjon som har spredd seg til alle regjeringer i hele verden, etterretningsbyråer og det internasjonale media.” Den evige krigen mot terrorismen har blitt fremmet av George W. Bush som en reaksjon på 11. september. Som på mange måter er en videreføring av den feilslåtte ”krigen mot narkotika” som også har mange ulike betydninger fra sted til sted.

Også Norge flyttet utenrikspolitiske grenser i ly av krigen mot terrorismen: I Afghanistan og Irak har norske soldater for første gang etter Andre verdenskrig deltatt aktivt i krig. De deltok verken i FN- eller i NATO-regi. De sto direkte under amerikansk kommando. Hvor dypt det norske etablissementets lojalitet til USA stakk, avslørte utenriksministeren Jan Petersen. På spørsmål fra Dagbladet svarte han at «Regjeringen støtter bombingen i Afghanistan, uansett hvor sterk motstanden er i befolkningen». I tillegg innføres nye terrorlover og rettigheter innskrenkes. Norske fly dreper mennesker i Afghanistan.

Og Norge tjener penger på krig. I fjor tjente Norge 300 millioner kr på å selge våpen til USA, nesten en firedobling fra året før. Seks milliarder norske pensjonskroner er investert i våpenprodusenter. Andre krigsprofitører som tjener blodpenger på krig er bl.a. Kværner, Stena Line/DFDS og Maersk. Er det rart at Norge indirekte støtter USAs imperialistiske politikk? De har tross alt de samme interessene.

USAs nye treningsmanual – ”stabilitetsoperasjoner”

Colored Revolutions: A New Form of Regime Change, Made in USA

Konspirering rundt valget i Iran

Fødselen (eller sluttfasen) til den nye verdensorden

Med løgn som våpen

Posted in Den nye verdensorden, Konferanser, Krigen mot terror, Menneskerettigheter | 2 Comments »

En annen verden er mulig!

Posted by Fredsvenn den april 26, 2010

https://i2.wp.com/www.indymedia.ie/attachments/jul2005/statoil_1_small.jpg

https://i2.wp.com/www.sccs.swarthmore.edu/users/06/adem/pictures/absolut/images/absolut%20capitalism.jpg

https://i1.wp.com/images.solidcactus.com/gxonlinestore/anotherworld.jpghttps://i0.wp.com/farm3.static.flickr.com/2390/1794691917_8dd5066998.jpg

https://i1.wp.com/cache.daylife.com/imageserve/09If8QZaZO9BK/610x.jpg

Attac arbeider under mottoet: ”En annen verden er mulig.” Målet er en mer rettferdig og demokratisk verden. Den nyliberalistiske politikken, som er blitt stadig mer dominerende på verdensbasis, bør erstattes med en alternativ politikk som setter menneskelige hensyn i sentrum.

Attac har et mål om en annen globalisering, og er selv en pådriver gjennom å globalisere kampen for en annen verden og en alternativ politikk til den nyliberalistiske. Attac ønsker en globalisering, som setter menneskelige hensyn foran økonomiske interesser.

Monetarisme er en økonomisk teori fremsatt av den amerikansk økonomen Milton Friedman og på sitt ytterste praktisert av Margaret Thatcher, viss ”monetaristiske medisin” for å få orden på den britiske økonomien kanskje det mest kjente eksemplet på monetaristisk politikk.

Det å snakke om demokrati innen et monetaristisk system blir meningsløst. Dettte ikke minst ettersom systemet oppfordrer til et jag etter profitt hvor det er pengene som får det siste ordet, mens mennesker og natur kommer i annen rekke.

Enda værre blir det om vi tar globaliseringen i betraktning. Med en global økonomi blir det mulig for kapitalister å investere i et annet land enn opphavslandet, noe som gjør at avstanden mellom dem som blir berørt og dem som tar beslutningene raskt blir stor. Dette igjen kan blant annet føre til at man tar mindre ansvar for de valg som blir tatt ettersom man slipper å forholde seg til de negative konsekvensene ens beslutninger fører til.

Regnskogen i Tasmania

Stans Nordea finansiering av Gunns Pulp Mill nå!

Skogene i Tasmania er ikke kun hjem for plante- og dyrearter, som ikke blir funnet andre steder i verden, men er essensielle for vårt globale klima ettersom de lagrer mer karbon per hektar enn nesten noe annet sted i verden. Allikevel var et australsk selskap i ferd med å felle trærne og slippe napalm i området, noe som setter i gang store branner og fjerner skogene. Dette for å mate papirfabrikken Gunns Pulp Mill med lokal skog.

Mange australiere arbeidet hardt for å stanse fabrikken. De startet blant annet en internasjonal kampanje med det til formål å påvirke og å informere potensielle finansielle støttespillere om saken, noe som fikk 15 av verdens ledende banker, inkludert alle dem i Australia, til å stanse finansieringen av fabrikken. Til slutt var Nordea, som holder til i Skandinavia, den eneste banken som vurderte å involvere seg i denne sosiale, miljømessige og økonomiske destruktive fabrikken.

Nordea er avhengig av kunder fra hele Skandinavia, noe som gjorde at skandinavere hadde en unik mulighet til å redde noen av verdens vakreste og mest verdifulle skoger, og dermed være med på å redde det globale klimaet. Det var skandinaviere, mer enn noen andre, som hadde makt til å redde disse trærne. Det endte med at Nordea ikke finansierte fabrikken.

Hydro i Qatar

Fra Norge til Qatar – Utflagging av Hydro

Et annet tilfelle er det når norske selskaper som Telenor, Yara eller Statoil Hydro går direkte inn og investerer i fremmede land slik som blant annet gjelder for Hydros nye aluminiumsverk i Qatar, Qatalum, som offisielt ble åpnet av emiren av Qatar, Hamad bin Khalifa al-Thani, og Norges kronprins Haakon Qatalum, samt diverse representanter for den norske regjeringen, mandag den 12. april.

Stikk i strid med hva Hydro skriver på sin egen hjemmeside: at fabrikkanlegget “vil det være blant de mest effektive smelteverkene i hele verden, både med hensyn til energi, utslipp og kostnader”, hevder kritikerne at det norske industriprosjektet setter norske arbeidsplasser i fare, bryter menneskerettighetene og er en miljøversting.

De fleste av arbeiderne er sørøstasiatiske fremmedarbeidere, som ikke har lov til å organisere seg eller danne fagforeninger, noe rådgiver i Forum for utvikling og miljø (ForUM), Gunhild Ørstavik, hevder er: ”brudd på grunnleggende menneskerettigheter og en hån mot rettigheter norsk og internasjonal fagbevegelse har kjempet hardt for de siste 120 årene.”

Ørstavik mener at staten som deleier i Hydro har et direkte ansvar for å fremme og overholde menneskerettighetene, samt å hindre overgrep og grov utbytting. Arbeiderne ved Qatalum-prosjektet jobber ti timers arbeidsdag seks dager i uken og får betalt helt ned i seks kroner i timen. Hydros ledelse var klar over denne situasjonen før de inngikk avtale med sin samarbeidspartner Qatar Petroleum.

Statoil i Canada

Klimanasjonen Norges Akilles

Et annet eksempel er StatoilHydros engasjement i Alberta, Canada, hvor selskapet i 2007 gjennom sitt oppkjøp av selskapet North American Oil Sands Corporation (NAOSC) investerte 12 milliarder for rettighetene til å utvinne tjæresand i et 1.100 km2 stort villmarksområde, noe som tilsvarer et område på størrelse med Jotunheimen nasjonalpark.

Verdens største gjenværende oljeforekomst ligger ikke i Irak eller Saudi-Arabia, men i Canada. Problemet er kun det at det å utvinne denne oljen, som av mange blir betegnet som verdens skitneste, har enorme miljømessige konsekvenser og er skadelig både for natur og mennesker.

Ifølge Greenpeace bør Statoil bruke sin innovasjonskraft på noe mer fremtidsrettet enn å dampkoke olje ut av canadisk villmark. “Statoils planer for utvinning av olje fra tjæresand skiller seg ikke vesentlig fra andre selskapers planer, og vil medføre både store klimagassutslipp og miljøødeleggelser. I en tid der verden trenger bærekraftige energiløsninger mener vi at utvinning av tjæresand er å gå baklengs inn i fremtiden.”

Tjæresand, som man ikke minst finner i land som Canada, Venezuela og Saudi-Arabia er en blanding av petroleum i nesten fast form. Det er en svart, klebrig sand som inneholder noe få prosent lavgradert olje. Utvinning og oppgradering har mer karakter av gruvedrift enn oljeutvinning, og krever bl. a. store energimengder til oppvarming for å gjøre stoffet håndterbart, noe som fører til store utslipp av drivhusgassen CO2. For Statoils del snakker man 15 ganger høyere utslipp per fat olje enn selskapets gjennomsnitt på norsk sokkel. Sammenlignet med Statoils produksjon i Nordsjøen vil det forbrukes omtrent 10 ganger mer energi for å lage en liter bensin fra tjæresand.

Utvinningen fører også til store mengder sur nedbør, forurensning av luft og vann, fragmentering og ødelegging av våtmarker og skog og store mengder giftig avfall. I tillegg fører utvinningen til at den lokale urbefolkningen ikke får praktisert sin grunnlovsfestede rett til å leve på tradisjonelt vis, av fangst, jakt og fiske. På toppen av dette blir det frigitt enorme mengder fossile ressurser som jorden ikke vil tåle at vi forbrenner.

Ifølge Kåss er klimagassutslipp i Canada de kanadiske myndigheters ansvar. Norge skal kun legge press på andre demokratiske land via internasjonale klimaavtaler. Problemet er kun at Canada, som har ratifisert Kyotoprotokollen, noe som innebar en forpliktelse om å redusere nasjonale utslipp med 6 % fra basisåret 1990, har gjort lite annet enn å bryte den.

I 2002 hadde istedet Canadas totale drivhusgassutslipp økt med 24 % siden 1990, og i 2006 erklærte regjeringen at den forpliktende utslippsreduksjonen ikke var oppnåelig. Landet var ved klimakonferansen i 2007 og under de nylig aholdte klimaforhandlingene i København en viktig medspiller for USAs forsøk på å hindre en forpliktende videreføring av Kyotoprotokollen. Tjæresandforekomstene var en avgjørende faktor. Landet tenker nå på å bygge et atomkraftverk. Også her er tjæresandforekomstene en avgjørende faktor.

Hvis ikke en eier kan si noe om strategier, hva er da vitsen med å være eier? Hvorfor skal vi eie selskaper når vi ikke vil drive aktiv påvirkning av selskapene? Tjæresand er en del av en viktig strategi for StatoilHydro. Tjæresandvalget er feil, og det er statens ansvar å hindre Statoil å gjøre slike veivalg. Staten burde plassert penger i de selskapene og sektorene som kan løse klima- og miljøproblemene, ikke i selskaper som bidrar til å forsterke krisen.

Ekspansjon og menneskerettigheter

Raftoprisvinner kritiserer Statoil

Oljetilgang har spilt en stadig viktigere geopolitisk rolle og har ført til konflikter rundt om i verden for kontroll av energiressursene. Det har blitt dokumentert at de virkelige motivene bak USAs krigføring mot Afghanistan verken var å fange Osama bin Laden eller bekjempe terror, men å vinne kontrollen over de enorme olje- og naturgassressursene i Det kaspiske hav og Sentral-Asia, samt benytte seg av Afghanistans geostrategiske beliggenhet. Det samme kan sies om krigen mot Irak.

Men Det kaspiske hav har også blitt en viktig inntektskilde til Oljefondet, og Norges regjering gir full støtte til Statoils investeringer i regionen. Dette mens FN og andre menneskerettighetsorganiasjoner fordømmer de massive menneskerettighetsbruddene i landene og for regimenes totale fravær av ytringsfrihet.

Statoil er engasjert i oljeleting og produksjon mange steder i verden. Selskapet, som i flere tilfeller har blitt anklagd og tiltalt for korrupsjon (deriblant i Horton-saken hvor Statoil inngikk forlik etter å ha innrømmet at selskapet betalte bestikkelser), står blant annet tungt i Aserbajdsjan, hvor presidenten Ilham Alijev styrer med jernhånd og hvor all opposisjon er undertrykt, og i Turkmenistan, hvor Gurbanguly Berdymukhammedov, blir beskyldt for korrupsjon og mange grove brudd på menneskerettighettene.

Statoil blir blant annet kritisert for å ikke ta ansvar av Helsingforskomiteen og Raftoprisvinner Malahat Nasibova, som da hun i fjor var i Norge for å motta Raftoprisen for sin kamp for ytringsfriheten kritiserte Statoil, som hun mener bidrar til å legitimere Alijevs overgrep mot egen befolkning:

”Norge har satt fokus på etikk i forvaltningen av pengene dere har i Oljefondet. Da kan dere ikke la vær å sette det samme kritiske søkelyset på hvordan oljepengene, som fyller opp dette fondet, tjenes inn. I Aserbajdsjan er det mye snakk om den norske modellen, og hvordan Norge har klart å bruke oljepengene til å bygge en demokratisk velferdsstat. Norge ligger helt i toppen på internasjonal statistikk om levekår. Norge trekkes derfor ofte fram som et forbilde. Vi føler at Norge, gjennom Statoil, ikke lever opp til denne visjonen.”

Statoil har i likhet med andre oljeselskaper styrket det sittende regime ved at de har sørget for økte inntekter til det aseriske diktaturet. På spørsmål fra NRK om Alijev opplevde at Statoil forsøkte å presse på for å stoppe brudd på menneskerettighetene i landet svarte diktatoren følgende: ”Press fra Norge? Hvorfor skulle jeg oppleve press fra Norge? Tror du Norge er i en posisjon til å presse meg?”

Statoil hevder på sin side at beskyttelse av menneskerettighetene utenfor deres egen virksomhet er myndighetenes oppgave. ”Vi mener at det ikke er vår oppgave å gå til presidenten å fortelle ham hvordan han skal styre landet”, sa Kai Nielsen i Statoil.

Oljefondets etikk

Oljefondet – Hva nå?

Statens pensjonsfond – Utland, også kalt Oljefondet, eier 1 prosent av verdens aksjer, og har enorme milliardverdier i noen av verdens største selskaper.  På slutten av 2009 var markedsverdien av oljefondet på 2640 milliarder kroner.

I forbindelse med finanskrisen sank verdien av oljefondet med 633 milliarder kroner i 2008. Mange fryktet at det ville ta 10-20 år å tjene inn igjen pengene, men i sin årsrapport for 2009 kunne Oljefondet fortelle om “det beste året i fondets historie.” Det hadde en avkastning på 613 milliarder kroner, noe som tilsvarer like mye som OECD-landenes samlede bistandsoverføringer i 2007 eller en femdel av utenlandske direkteinvesteringer i utviklingsland i 2007 før finanskrisen.

“Noen ganger er det grunn til å stoppe opp og bare glede seg”, skrev Dagens Næringsliv på lederplass. Men det at enorme summer tapes og vinnes avspeiler en enormt ubalansert og sårbar verdensøkonomi, som rammer de aller fattigste, både som enkeltpersoner og som nasjoner, aller hardest. I tillegg kommer at det slettes ikke er sikkert at man får tilbake pengene under neste finanskrise, som mest sannsynlig ikke trenger å vente særlig lenge på seg ettersom våre ledere tydeligvis ikke er i stand til å tenke seg et alternativt økonomisk system. Vil investeringene da forsvinne som dugg for sol? Og hvilken rett har Norge egentlig til å sitte på et slikt fond? Penger tjent på at vi tilfeldigvis har olje.

Det nåværende regelverket for fondets aksjekjøp sier at kjøp ikke skal bidra til “uakseptabel risiko for medvirkning miljøødeleggelser, grov korrupsjon eller andre grove brudd på menneskerettighetene.” Men på tross av dette vant Oljefondet organisasjonen Framtiden i våre henders kåring av årets etikkversting i 2009.

I en rapport for ForUM i januar konkluderte Mark Curtis bl.a.: “Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har riktignok etiske kriterier og har ekskludert noen selskaper fra sin portefølje, men fondet fortsetter å investere i en rekke selskaper som bryter menneskerettighetene og skader miljøet. Oljefondet er dessuten ikke nevneverdig mer etisk enn en rekke andre investeringsfond.”

En ny strategi for ansvarlig forvaltning ble lagt fram sist uke, men Norwatch og andre er kritiske til etikken og i Stortinget forrige uke kalte SVs Lars Egeland retningslinjene for “et slags regelverk for minimumsetikk” og sa bl.a.: “Oljefondet i dag opererer på kapitalismens premisser. Vi investerer i alle verdens markeder, og så forsøker vi å ta samfunnsansvar ved å trekke oss ut av selskaper som oppfører seg på en måte som vi syns er etisk uholdbar. Sånn sett er de etiske retningslinjene et slags regelverk for minimumsetikk.”

Norwatch, som kalte tittelen på en pressemelding “Kanonår for Oljefondet i tabu-land” skriver bl.a.: “Oljefondet tjente i 2009 mer enn noensinne, og har økt kraftig sine investeringer i tabuland. Investeringene i aktiviteter som styrker militærdiktaturet Burma og Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara har økt med hele 42,5 prosent fra 19 til 27,1 milliarder kroner, viser Norwatchs beregninger.”

Oljefondet fortsetter å investere i tømmerselskaper og andre regnskogsverstinger, sier Regnskogsfondets Lars Løvold , mens lederne i Den norske Burmakomité, FIVH og Kirkens Nødhjelp i en felles kronikk i Dagsavisen sist uke skrev: “Total er medansvarlig for drap, tvangsarbeid og tvangsflytting i Burma, i motsetning til hva Etikkrådet konkluderte med for få år siden. Den norske Burmakomité mener Pensjonsfondet må trekke seg ut av Total.”

Ifølge Aftenposten: “Dine penger investeres i forurensing, diktaturer og genmodifiserte frø.” Avisen gjentok sin appell til leserne om å rapportere om tvilsomme investeringer.

Norges klimaforpliktelser

Men på tross av at Statoil etterhvert har blitt kjent for å bryte både de skrevne og uskrevne etiske reglene for akseptabel oppførsel er det få av selskapets investeringer som er så kontroversielle som tjæresandprosjektet i Canada.

”Det er verdens skitneste form for oljeutvinning. Det er dyrt, miljøskadelig og gir potensielt store erstatningskrav i framtiden. Olje fra tjæresand er den ressursen verden ikke har råd til å utvinne”, sier Truls Gulowsen i Greenpeace. Det er latterlig at store eierposter forvaltes av byråkrater som ikke har mandat til å gjøre annet enn å håpe på størst mulig profitt fra selskapenes aktivitet.

Jesse Tungilik fra Nunavut-provinsen i Nord-Canada hadde som aktivist reist til klimatoppmøtet i København for der å skape oppmerksomhet om klimaforandringene på Arktis og å kreve handling fra verdens toppledere. ”Problemet er at vi føler oss alene. Vi har ikke tilstrekkelig støtte fra den canadiske regjeringen. Vi har bruk for økonomisk støtte. Vi mangler penger til å forberede innbyggerne i de mindre samfunnene vedrørende kunnskap og infrastruktur. Problemet er imidlertid at ingen arbeider med praktiske løsninger.”

Tungilik vil eksempelvis ha den canadiske regjeringen til å stanse sin utvinning av tjæresand, som han hevder ”er et av de mest ødeleggende projekter på Jorden” og som ”ville ha vært en god start for den canadiske regjeringen.”

Den amerikanske klimaforskeren James Hansen, som leder NASAs Goddard Institute og er kalt klimatrusselens bestefar, vant årets Sofiepris, en pris opprettet i 1997 av forfatteren Jostein Gaarder og Siri Dannevig og som deles ut for å inspirere personer som arbeider for en bærekraftig fremtid. Dette for sin nøkkelrolle i å øke forståelsen av menneskeskapte klimaedringer.

Hansen er krystallklar på at klimaedringene er menneskeskapte og mener politikerne bruker klimadebatten som skalkeskjul for å la være å handle. Ifølge ham sier ledere i land som USA og Norge de riktige tingene, “men fortsetter å øke utvinning av kull samtidig som Norge kaster seg over tjæresanden i Canada.“

Et spørsmål om demokrati

For å sette en stopper for planene om utvinning av tjæresand gikk Greenpeace inn som aksjonær i det statlige selskapet. På Statoils generalforsamling våren 2009 kom organisasjonen med forslag om at selskapet skulle trekke seg ut av prosjektet. Flere aksjonærer, deriblant Storebrand, den norske og den svenske kirken, svenske SPP, svenske 7:e AP fonden, Folksam og KPA sa de ville støtte forslaget. Det var uklart hva DnB Nor, Nordea og amerikanske fond som JP Morgan ville stemme, men slaget var tapt for Greenpeace. Dette på grunn av at embedsmenn fra Olje- og energidepartementet og den norske stat, som har 67 % av stemmene (mars 2009) og dermed har aksjemajoritet, stemte mot, noe som effektivt blokkerte forslaget.

Ifølge leder for ansvarlig eierskap i Folksam, Carina Lundberg Markov, hadde ikke Statoil fulgt opp sine egne løfter. ”Vi har ikke sett noe konkret resultat av vår dialog med Statoil om å gjøre utvinningen på en miljømessig god måte. I stedet har de planlagt et prosjekt som er veldig energikrevende og en stor belastning for miljøet. Når Greenpeace kom med denne resolusjonen, mente vi det var en god måte for oss å legge press på StatoilHydro”, sa Lundberg Markov.

Men regjeringen var splittet i saken. Miljøvernminister Erik Solheim hadde tidligere uttalt seg kritisk til oljeutvinning fra tjæresand, men på tross av dette stanset de rødgrønne regjeringspartiene et forslag fra Kristelig Folkeparti om å få til en hastedebatt i Stortinget om saken. Statssekretær Robin Kåss i Olje- og energidepartementet sa han ikke så det som statens ansvar å gripe inn overfor Statoil.

Staten representerer det norske folk. Hver nordmann eier Statoil-aksjer for over 65.000 kroner med dagens aksjekurs. Klimakonsekvensene av fortsatt satsning på tjæresand undergraver derfor norske klimamål og truer klodens klima. Gjennom Statoil er det norske folk dermed direkte engasjert i et prosjekt som truer miljø og klima lokalt og globalt. Hvis Norge eller Statoil mener alvor med begrepet bærekraftig energi har vi ingenting i tjæresandområdet å gjøre.

Staten representerer det norske folk. Hver nordmann eier Statoil-aksjer for over 65.000 kroner med dagens aksjekurs. Klimakonsekvensene av fortsatt satsning på tjæresand undergraver derfor norske klimamål og truer klodens klima. Gjennom Statoil er det norske folk dermed direkte engasjert i et prosjekt som truer miljø og klima lokalt og globalt. Hvis Norge eller Statoil mener alvor med begrepet bærekraftig energi har vi ingenting i tjæresandområdet å gjøre.

“Når regjeringen ikke lenger representerer våre interesser eller følger våre moralske normer har vi et ansvar for å si i fra”, slår generalsekretær Rasmus Hansson i WWF Norge fast. “Norge kan ikke eksportere klimakrisen til Canada og samtidig kalle seg en klimaleder”, hevder Jessica Wilson fra Canada, som vil være i Norge frem til Statoils generalforsamling i mai. Hun hevder det kanadiske miljøregelverket ikke fungerer og at utvinningen av tjæresand fører til enorme sosiale og helseproblemer.

Det blir under Statoils generalforsamling den 19. mai 2010 på nytt en mulighet for alle som har aksjer i Statoil til å vise ansvar. World Wildlife Fund (WWF) Norge og Greenpeace har lansert kampanjen Vi eier Statoil og vil på nytt foreslå at selskapet trekker seg ut av tjæresandutvinning i Canada.

Det er Olje- og energidepartementet som forvalter statens eierskap i selskapet. Organisasjonene ber derfor nå Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen om å støtte forslaget. Den norske regjeringen må opptre som en aktiv forvalter av majoritetsposten i Statoil, respektere det norske folks ønsker og stemme for forslaget om å holde seg unna tjæresand.

Konklusjon

Den økonomiske globaliseringen slik den foregår i dag, samt konsekvensene av den nyliberalistiske politikken som dominerer i den økonomiske og politiske sfæren, har en rekke negative konsekvenser. Det sterke presset om liberalisering, frihandel og privatisering som nyliberalismen fremmer er ikke en nødvendig, naturlig utvikling alle land må tilpasse seg.

Fra 1980-tallet, da oljeinvesteringene begynte å gi avkastning, har det skjedd en rask utvikling med sentralisering av kapitalen, kapitaleksport og utflagging av næringsvirksomhet fra de norske selskapers side. De norske kapitalistene sikter mot det globale markedet, tar del i det globale utbyttingskappløpet og utnytter rått de nasjonale ressursene til slike formål. Samtidig legges Norge åpent for den internasjonale storkapitalen.

Dagens markedsliberalisering og globalisering innebærer oppheving av tollbarrierer og åpen frihandel. Hele basisen for markedsliberalisme som tyngdepunktet i norsk politikk er at produksjon skjer der det er mest lønnsomt. Det vil som regel lønne seg rent økonomisk å flagge ut til skatteparadiser og områder med mindre lønnskostnader og miljøkrav.

Det er suksessen i Norge som gjør selskapene ivrige på å maksimere profitt i enda større grad. Store selskaper har evnen til å omstille seg. Deres sterke posisjon gjør utflagging lettere, ikke vanskeligere. Styrene krever mer penger. De vil ha mer tilbake for mindre arbeid, samt lavere miljøkrav. Det er lenge siden nøysomhet og sosialt ansvar sto på dagsordenen. Når Norges Bank kan flagge ut pengeproduksjonen, hvorfor skal ikke andre? Men Norge må innse at vi gjennom å utflagge i et globalt marked er i ferd med å utkonkurrere oss selv og at et alternativt økonomisk system er nødvendig.

Attac har et mål om en annen globalisering, og er selv en pådriver gjennom å globalisere kampen for en annen verden og en alternativ politikk til den nyliberalistiske. Attac ønsker en globalisering som setter menneskelige hensyn foran økonomiske interesser. En annen verden er mulig!

Posted in Økonomi, Klima og miljø, Menneskerettigheter, Norge | Leave a Comment »

Fredsskatt fremfor krigsskatt

Posted by Fredsvenn den november 12, 2009

wartaxMennesket bruker stadig mer av klodens ressurser på opprusting. Som Gunnar Garbo påpekte i Klassekampen 2. oktober 2007, bruker verden vel 1200 milliarder dollar på militærutgifter, noe som vil si 150 ganger den samlede bistanden til fattige land. Åtte millioner mennesker er sysselsatte med våpenproduksjon.

I dag betaler vi alle militærskatt ved at en tidel av inntektsskatten går til militære formål. Ved en fredsskattordning vil fredsvenner få rett til å overføre ”militærskatten” til et fredsfond for fredsskapende tiltak og konflikthåndtering. Med denne svimlende innsatsen kunne vi avskaffet fattigdom og demmet opp for klimaproblemene: Menneskeheten bruker ni ganger mer på våpen enn det FN beregner at det vil koste å nå de åtte tusenårsmålene for blant annet fattigdom, utdanning, likestilling, barnedødelighet og miljø.

Les: Fredsskatt fremfor krigsskatt

Facebook: Fredsskatt fremfor krigsskatt

Fredslaget: Fredslaget om fredsskatt i NRK

“If a thousand [people] were not to pay their tax-bills this year, that would not be a violent and bloody measure, as it would be to pay them, and enable the State to commit violence and shed innocent blood. This is, in fact, the definition of a peaceable revolution, if any such is possible.”

Henry David Thoreau
Under den mexicansk-amerikanske krigen 1846-48

banner_outline

Posted in Dagens kamp, Kampanjer, Krig og fred, Menneskerettigheter | Leave a Comment »

Markering for en human asylpolitikk lørdag den 12. september på Eidsvolls plass

Posted by Fredsvenn den september 9, 2009

Det du gjør mot de minste blandt oss, gjør du mot meg – sier Jesus og Muhammed og alle Guder som vil en god verden. Det vi gjør mot asylsøkerne gjør vi mot oss selv. Når vi behandler asylsøkerne umenneskelig, blir vi selv umennesker. Vi ødelegger vår egen humanitet. Vi har både gener og guder som påbyr mennesket å gjøre Det gode, å hjelpe hverandre i nød, å skape og dele verdighet. Dette fond av å ville hverandre vel er den mest verdifulle kapital et land kan ha. Derfor, for å beskytte vår menneskelighet, må vi ha en human asylpolitikk, heter det bl.a. i Per Fugellis appell foran Stortinget i dag.

banner3

banner no to racismbanner ut_flukt

Regjeringens innstramningsplan for asylpolitikken er nå under gjennomføring. Samtidig nærmer vi oss et stortingsvalg hvor asyl og innvandring igjen vil være tema.

For første gang risikerer asylsøkere som kommer til Norge med et håp om trygghet å bli møtt av et FrP i regjering. Dagens rødgrønne regjering, som har gjennomført en rekke restriktive tiltak på kort tid, står nå som det liberale alternativet. Dette er en situasjon vi ikke kan godta.

To dager før valget, lørdag 12. september klokken 14.00-16.00, samles vi derfor på Eidsvolls plass foran Stortinget for å kreve en human asylpolitikk.

Arrangementet er en videreføring av Ut-flukt09, som ble organisert av 32 organisasjoner, institusjoner og ungdomspartier.

Se: UT-FLUKT 09 – Opprop for en mer human asylpolitikk

Parolene for demonstrasjonen som arrangeres av Utflukt 2009:

”Forsvar asylretten”

«Mot inhuman flyktningepolitikk – ikke mot flyktningene!»

«Gi asylbarna en trygg framtid i Norge!»

«Stopp kriminaliseringen av mennesker på flukt!»

Ta med egne paroler så lenge de forholder seg til grunnlaget for demonstrasjonen.

Det blir appellstafett med mange forskjellige appellanter.

Appellene overleveres stortingspartiene og publiseres på nett.

Kohinoor fremfører en helt ny sang, tilegnet mennesker på flukt.

Utflukt 2009

Mobilisering er det viktigste nå!

Løpesedler blir å finne på Antirasistisk senter fra fredag 4.september

Vi deler ut løpesedler onsdag 9/9 kl. 08.00-08.30 Jernbanetorget (ved T-bane nedgangen ved Byporten)

Facebook gruppe

Appellanter så langt:

– Per Fugelli, professor i sosialmedisin, Universitetet i Oslo.
– Petter Eide, Norsk Folkehjelp.
– Zahir Athari, Den afghanske flyktningkomiteen.
– Olav Fykse Tveit, Mellomkirkelig råd.
– Karen Pinholt, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og
transpersoner (LLH).
– Kvinnelig asylsøker fra Etiopia (anonym).
– Trond Thorbjørnsen, SOS Rasisme.
– Kirsten Kvalø, PRESS – Redd Barna Ungdom.
– Kari Helene Partapuoli, Antirasistisk Senter.
– Kamil Ahmed Faraj, Den irakisk-kurdiske asylsøker- og
flyktningorganisasjonen i Norge (IKAF)
– Sylo Taraku, Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS)
– Maral Houshmand, Støttegruppa for Abbas og Fozia.
– Iffit Qureshi, skribent.
– Liv Una Førde, Støttegruppen for familien Dar.
– Cathrine Grøndahl, advokat og forfatter.
– Reza, Det iranske flyktningrådet.
– Ilmen Alberte, Blitz.
– Bente Puntervold Bø, Høgskolen i Oslo.
– Jon Ole Martinsen, Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF).
– Espen Evjenth, Skeiv Ungdom
– Beboer Lier ventemottak.
– Skeiv Verden.
– Rune Berglund Steen, Grenseland – forum for asylsøkere og flyktninger

Da sees vi!

Vis barmhjertighet – La afghanerne få bli

Et politisk minefelt

Send meg til Afghanistan

Flyktning ABC

Facebook Badge START

Posted in Aktuelt, Flyktninger, Menneskerettigheter | Merket med: , , | Leave a Comment »

Bruk din stemme i kommende valg! Stem antikapitalistisk

Posted by Fredsvenn den september 7, 2009

Her er en liten video som er blitt lagd med utgangspunkt i partidebatten på litteraturhuset:

Hvordan vi lærer å bli lydige:

Heller fri enn slave:

Den blå eller røde pillen – Hvilken velger du?

Hva som er viktig:

I vurderingen av ulike lands styrer, konsentrerer vestlige ledere alt søkelyset på den seremonien at innbyggerne får lov til å legge en stemmeseddel i en urne med noen års mellomrom. Hvordan storkapitalen i stor grad styrer den politiske opinionen, ikke minst ved hjelp av sitt eierskap til mediene, ignoreres.

På denne måten konkluderes det med at Cuba er det verste landet på den vestlige halvkule. Det teller ikke at i det fattige Cuba lever kvinnene lenger enn i USA og mennene ligger like etter amerikanske menn. Helsetilstanden på Cuba ligger skyhøyt over de fattige latinamerikanske landene som USA elsker (etter hvert er det heldigvis blitt færre, snart er Columbia det eneste).

Gandhi uttalte at «Rikdom er ikke gull og sølv, men god helse.» Er ikke retten til å leve og beholde god helse viktig?

Barnedødeligheten i Venezuela er gått sterkt ned de siste ti årene. Det skyldes dels de politisk vedtatte endringer og dels at Cuba har eksportert et stort antall helsearbeidere.

Styrene i de østeuropeiske land klassifiseres som langt bedre enn før 1990. Men ledende britiske folkehelseforskere påviser i The Lancet at dødeligheten har galoppert, og at dette har statistisk og trolig kausal sammenheng med graden av privatisering som er skjedd i de ulike landene, med medfølgende arbeidsledighet og sosial oppløsning. Som redaktøren påpeker, spiller også den plutselige liberaliseringen av alkoholpolitikken en rolle (vestlige og russiske forskere har gjentatte ganger påvist at menns dødelighet sank straks og sterkt ved Gorbatsjovs restriksjoner og spratt like raskt opp igjen ved liberaliseringen).

For de fleste er Norge verdens beste land å bo i,

men noen faller utenfor.

Røde Kors har kartlagt våre ti største humanitære utfordringer;

– Flere utestengt fra arbeidslivet
– De rikeste tar mer
– De fattigste får mindre
– Sosialhjelp går i arv
– Mange blir diskriminert
– Mange føler seg ensomme
– Flere unge sliter psykisk
– Flere unge utsatt for vold
– Flere bruker narkotika

Fattigdommen i valgkampen:

Fattigdom har nok en gang blitt et sentralt tema i valgkampen. Det er bra, for her står utfordringene i kø. Det kreves innsats på mange områder for å sikre arbeid og en bedre fordelingspolitikk. For velferdsstaten har, i samarbeid med Velferdsalliansen og Fellesorganisasjonen, utarbeidet en kortfattet fakta- og argumentsamling om fattigdom.

Les argumentsamlingen og skriv gjerne egne synspunkter i kommentarfeltet!

Privatization & Mortality

By Chris Spannos

If anyone needs further proof that capitalism kills (and warps and maims), on top of the already endless volumes written condemning the system, a recent scientific study published in the highly respected peer-reviewed medical journal The Lancet explores the correlation between privatization and mortality in the former Soviet Union and other Eastern European socialist countries from last century. The study, titled «Mass privatization and the post-communist mortality crisis: a cross-national analysis,» is significant because, as the editors of The Lancet introduce it:

”A useful drug alters the course of illness in around one in ten people who take it, as opposed to placebo. What about an intervention that saves millions of lives? Or an intervention that kills millions of people? The economic and social restructuring of Eastern Europe, from 1989 onwards, can be regarded as one of the largest public-health experiments in history.”

Press Release 22 April, 2009 – For Immediate Release

We will definitely boycott the coming elections as they are bourgeoisie elections. None of the parties in this election represent our needs as the poor and the working class masses of this country. We will not partake in an election to choose a new oppressor, a new custodian of capital, a new guardian of poverty.

slavery-diamonds-price

slavery-drugs

slavery-galil

slaverycpa_pays_cash-2

slaveryshock-doctrine-short-film

slaveri2931141734_9e874a23e6_m

slavery-dont_forget_to_vote_magnet

ICAN:

We as the Independent Community Action Network (ICAN), a community based organisation in Tafelsig, Mitchell’s Plain, hereby forward our position on the 2009 Elections:

As ICAN, we will seek to engage with the masses in terms of their needs. By participating in organisational building, we do not need your vote, rather, we need you to partake in ‘action’ to free us all. Participatory democracy is a necessary in order to achieve freedom for all. We fully support our comrades in the Anti-Eviction Campaign and we support their No Land! No House! No Vote! Campaign.

Also, we would like to add that for true freedom to exist, poverty must die. For poverty to die, its root cause, Capitalism, must be abolished as well.

Down with capitalist elections, down!

Down with imperialism, down!

Down with neo-slavery, down!

Forward to freedom for all, forward!

Forward to the Independent Community Action Network, forward!

Forward to the death of poverty!

Forward to a human life for all!

”We will not be judged through their eyes!

We will not live according to their rules!

We will not be pawns in their game!

We will partake in our own game.

We will make our own rules.

Active participatory democracy,

time to move from the slums of surrender.

Organise to mobilise for the war against poverty.”

Join our journey! If ICAN then UCAN

slavery-peacenotwar3-white

Posted in Økonomi, Dagens kamp, Den nye verdensorden, Diskriminering, Menneskerettigheter, Norge | 1 Comment »

Demonstrasjon i regi av Skeiv verden

Posted by Fredsvenn den september 3, 2009

Irak har som Afghanistan ikke kun fått en av verdens mest korrupte regjeringer, foruten en av de mest horible minoritetssituasjoner på kloden.Ikke kun religiøse og etniske minoriteter forfølges, plyndres og drepes, foruten homofile miljøer. Det er ikke lett å overleve i en slik situasjon. Vesten har i store trekk vært med på å skape de forholdene som nå gjelder, og da ikke aller minst gjennom å gå til krig, plyndre nasjonens naturressurser og oppfordre og fremme borgerkrig.

Skeiv Verden Oslo avholder en demonstrasjon utenfor stortinget etter at to av våre medlemmer som er i fra det sørlige Irak har fått endelig avslag på opphold i Norge.

Irak har etter hvert utviklet seg til å bli et særdeles farlig land å være homofil i.
Vi vet at til og med land som Libanon har erkjent hvilken fare homofile løper ved å oppholde seg i Irak, og har innvilget flere flyktningstatus der.
Den siste rapporten fra Human Rights Watch som utkom den 17. august mener at så mange som 90 homofile har blitt myrdet i Irak siden januar 2009. Rapporten nevner videre at flere hundre homofile har blitt myrdet i Irak de siste fem årene.

Deler av det Muslimske presteskapet i Irak, og da særlig de sjiamuslimske, har dessuten anmodet militsgrupper, politi og militære om å være særlig på utkikk etter feminine eller feminiserte menn da dette kan være en indikasjon på at de er homofile.

Mordene har ofte skjedd med særdeles bestialske metoder,noe også HRW nevner i sin rapport. Også nyhetskanaler som BBC og CNN har tatt opp denne saken ved flere anledninger. Til Dette helvete for homofile ønsker altså vårt hjemlige UDI å sende homofile tilbake til. Dette kan vi ikke sitte rolig å se på uten å markere vår motstand på så kraftig måte som mulig.

Derfor håper vi at så mange som mulig møter opp til demonstrasjonen for å markere motstand mot UDIs handlemåte i disse sakene vi kan ikke sitte rolig og se på at våre brødre blir sendt tilbake til noe som etter all sannsynlighet vil føre til en viss og grusom død.

«The latest anti-gay terrorism in Iraq — is gluing shut the anuses of homosexuals, while forcing the victims to ingest a form of Ex-Lax. The special glue can only be removed by surgery — thus often leading to a painful death.»

Sted: Plassen foran Stortinget i studentlunden
Tid: Søndag 6 August 2009 kl.15.00

Møt opp og vis deres støtte!!!!

RAQ-large

eller

persecution-of-gays-in-iraq

bankssf-iraqi-protest-wilson-credit1

Posted in Menneskerettigheter | Merket med: , , , , | Leave a Comment »

USA (med sine allierte) og Iran – Slående likheter

Posted by Fredsvenn den september 1, 2009

Bush administrasjonen er uforglemmelig på tross av at den gjorde lite annet enn hva vi allerede har blitt vant med av USA. Og ingen rettsforfølgelse finner sted av dem som utførte de fryktelige overgrepene USA utførte under denne administrasjonen. Og det på tross av samtlige er enige i at det ble begått krigsforbrytelser. Krigen i Afghanistan fortsetter, og amerikanske soldater befinner seg ennå i Irak, hvor folket har blitt gjort lutfattig og hvor amerikanske selskaper, og da ikke aller minst oljeselskaper, har overtatt landets ressurser. Obama nekter å publisere bilder av de forhørsmetodene (torturen) som ble tatt i bruk. Hva USA har vært igjennom, og som USA ennå bedriver, er langt verre enn hva Iran noen sinne har utført. USA er og blir historisk – et land bygget av slaver på andre folks territorium etter at disse først var blitt utryddet, samt på andre koloniserte lands ressurser. På mange måter overtok USA overfor Europa i perioden rett før og under de to Verdenskrigene. USA seilte opp som verdensmakt, og da ikke aller minst ved å erklære et jernteppe overfor Sovjet – en hver makt trenger sin motmakt …

Munchen avtalen, en traktat mellom Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia, som ble undertegnet natten til 30. september 1938 i forbindelse med München-konferansen, som ble innkalt for å finne en løsning på sudeterspørsmålet, gjorde det nødvendig for Sovjet å inngå Molotov-Ribbentrop-pakten ettersom Tyskland da var blitt allierte med Vesten og Sovjet sto alene. Sovjet, som ble angrepet i 1941, noe som annulerte pakten, allierte seg da med Storbritannia og de øvrige statene som også var i krig med Tyskland. I etterkant av Andre verdenskrig kunne man fortsette med å allierte, men i stedet valgte man å fortsette krigen ettersom det på den ene siden var kapitalister, som forsøkte å innføre en nyliberalistisk verden, noe de har lykkes med ganke så bra, og på den andre en statskapitalistisk verden, hvor sentralmyndighetene var det bestemmende organ. Med andre ord en kamp mellom den gamle tids oligarker, som under tiden hadde etablert såkalte demokratiske stater de kunne skjule seg bak, og det autoritære statssystemet. Og merkelig nok var det trotskistiske jøder, de neokonservative, som hadde rømt til USA etter at de sammen med Trotski var blitt jaget ut av Sovjet, som kom til å spille hovedrollen i Bush administrasjonen, noe som de også hadde gjort i Reagen administrasjonen. Det er ikke til å unndres over at Vesten i etterkant av Vestens fall sto i ledetog med de jødiske oligarkene, som etter at den dypt korrupte Jeltsin hadde innført Harvard reformer, kom til å bli styrtrike, noe Putin, som vil ha igjen noe av sentralmaktens autoritet, har forsøkt å gjøre noe med.

Når USA peker ut Iran som syndebukk må man kunne se tingene nærmere i øyene. Ja, Iran er ikke så demokratisk, rettferdig, fredelig osv som det burde, men dette er nok desverre ikke årsaken til at USA, eller våre egne aviser, som kun er med på å stadfeste dagens orden, fokuserer på landet. USA benyttet 400 millioner dollar på å destabilisere Iran, noe de ikke har klart. De benyttet kun den nypubliserte Pentagon krigsdoktrinen den venezuelansk-amerikanske dommeren Eva Golinger advarte om på TV programmet La Hojilla den 14. august 2009 og som allerede er i bruk i Venezuela: Irregulær krigføring. En doktrine Jutta Schmitt ved universitetet i Los Andes (ULA), hvor hun underviser i politisk vitenskap, har sett nærmere på. Les: ”Dere er enten med oss eller imot oss”. Sett med dette i tankene blir Iran snerere et offer enn et synder og tatt iransk politikk i betraktning så er dette hverken positivt for menneskeheten, landets utvikling eller iranere selv. Hele det iranske valget og opptøyene ved det gjorde, takket være USA, lite annet enn å styrke de ultrakonservative. Og hva er vell Irans menneskerettighetsbrudd i forhold til dem i Saudi Arabia, som er en av USAs hovedallierte? Nei, befolkningen i Iran, som i Irak og Afghanistan, samt andre land USA befinner seg i er nok langt bedre foruten enn med USA. Dette ikke aller minst på grunn av at det er de glupske, hevngjerrige og uskruppelige oligarkene – og ikke tanken på medmenneskelighet og nestekjærlighet – som får USA, og sine allierte, der i blant Norge, trukket inn i slike konflikter.

Sadr har forsonet seg med al-Hakim og en ny og sterk pro-iransk allianse er opprettet. Se mer fra Reidar Visser

Lyrics: System of a Down – BYOB


Iransk tortur:

The single most significant event in shaping worldwide revulsion towards the violence of the Iranian government has been the video of the young Iranian woman bleeding to death, the so-called «Neda video.» Like so many iconic visual images before it – from My Lai, fire hoses and dogs unleashed at civil rights protesters, Abu Ghraib – that single image has done more than the tens of thousands of words to dramatize the violence and underscore the brutality of the state response.

Iranian Acknowledges Torture of Some Protesters

Detainees tortured, Iran admits

Iranian Police Chief Admits Prisoner Abuse

Iranian Official Acknowledges Torture of Protesters

Amerikansk Black Sites:

I militærterminologi er et Black Site et sted hvor et Black Project blir utført. Nylig har termen vunnet et rykte når det kommer til å betegne hemmelige fengsler operert av CIA, generelt utenfor USAs territorium og legale domsmyndighet. Det kan referere til fasiliteter som blir kontrollert av CIA brukt i USAs Krig mot terrorisme for å fengsle såkalte unlawful enemy combatants. Kunnskapen om et globalt nettverk av Black Sites avslørt eksistensen av etskummelt paralelt system for forhør.

Bush anerkjente eksistensen av hemmelige fengsler operert av CIA under en tale den 6. september 2006. Washington Post hevdet eksistensen av Black Sites i november 2005 og før det hadde menneskerettighetsorganisasjoner hevdet det samme. Mange europeiske land har offisielt benektet at de har Black Sites for å fengsle terrorister eller samarbeide i USAs ekstraordinære fangeprogram. Ikke et eneste land har tilstått at det har Black Sites på tross av at en EU rapport anerkjent den 14. februar 2007 av en majoritet av medlemmer i EU parlamentet (382 stemte i favør, mens 256 stemte imot og 74 stemte avholdende) erklærte at CIA opererte 1,245 fly og at det ikke var mulig å benekte de bevisene som var blitt lagt frem og som viste at hemmelige oppbevaringssentre fungerte i Europa.

The CIA Secret Prisons Leak – SourceWatch

CIA running secret foreign prison network

Report Gives Details on CIA Prisons

CIA Blasts European Report on Secret Prisons – The Blotter

New Report Cites Proof of CIA Black Sites

CIA ran secret ‘ghost prisons’ for terror suspects in Europe

CIA secret prisons organized from Germany

CIA Holds Terror Suspects in Secret Prisons – washingtonpost.com

Obama Orders Secret Prisons and Detention Camps Closed – NY Times.com

Amerikansk tortur:

Politikk som var feil under George W. Bush er ikke mindre feil på tross av at Barack Obama er i Det hvite hus. Et av de mest skuffende aspektene av de tidlige månedene med Obama administrasjonen har vært dets uvillighet til å få en  slutt på mange av de alvorlige misbrukene forbundet med den såkalte Krigen mot terror og å etablere et rettslig og moralsk rammeverk med det til formål å forhindre disse misbrukene fra å opptre igjen.

Dick Cheney har blitt den kraftigste stemmen som taler for en full etterforskning av Bush administrasjonens torturpolitikk. I et intervju på CBSs Face The Nation hevdet han, slik som han flere ganger har gjort før, at Obama administrasjonens motstand mot tortur har ført til et mindre trygt USA, men han har gått lenger gjennom å argumentere – contra congressional Republicans – at USA trenger å utforske detaljene rundt torturprogrammet før man går fremover.

The Torture Papers

Afghanistan: Seven Years after CIA Abduction, Prisoner still Held without Charge

Iraq violence threatens oil deals

Memos: CIA pushed limits on sleep deprivation

CIA Releases Its Instructions For Breaking a Prisoner’s Will

CIA prisoners faced chilling interrogation methods

CIA probe shields architects of US torture regime

CIA secret prisons organized from Germany

Guantanamo

President Obamas erklæring om å reversere og etterforske Bushs brutale og illegale fengsels- og avhørspolitikk er i fare. Torturadvokater som tidligere visepresident Dick Cheney, som frykter personlige konsekvenser for deres handlinger, har lansert en massiv kampanje som motsetter seg Obama – og, utrolig nok ser de ut til å lykkes. Til og med mange medlemmer av Obamas eget parti har trukket bort sin støtte når det gjelder å få stengt Guantanamo.

Hvis et land som USA nekter å følge denne politikken, vil det ifølge Avaaz være et massiv global skritt bakover for menneskerettighetene. Obamas erklæring om at man ville stenge GTMO innen året er ubrukelig så lenge han står alene. Amerikanerne må, for å kunne ha et samfunn dannet av ansvarlige, moralske og etiske observante mennesker, gjøre sin del i å sikre at han ikke står alene i hans kamp mot illegal fengsling og fangemisbehandling. Situasjon ved GTMO er helt uakseptabel, ikke kun på grunn av sin ulovelige karakter, slik som at man holdes i det uendelige uten rettssak og dom, men på grunn av forholdene ved GTMO i seg selv.

Som president sa Obama i hans nasjonale sikkerhetstale at den tidligere Krigen mot terror politikken var illegal, ueffektiv og fremmed for USA, samt økte den global usikkerheten, men bestemmelser har blitt gjort vedrørende Guantanamo, militæroppdrag og torturfoto som setter ”Håpet over frykten” doktrinen i fare. Han er opp mot farlig populistiske krefter, som truer med å skape en fryktinngytende verden av ubegrenset, ubestemt preventiv fengsling, pågående overføringer og straff uten lov og dom hvis det ikke stanses.

For å hindre denne utviklingen satte Awaaz opp en massiv tavle i Washington DC, hvor hele den politiske staben passerte hver dag. Tavlen pekte ut hva man ville ha – stengningen av Guantanamo, alle ofrene for de hemmelige fengslene gjort regnskap overfor, en uavhengig etterforskning i de tidligere torturpraksisene, dem som autoriserte eller begikk tortur holdt ansvarlige, samt effektive fengslings og forhørspraksiser som respekterte lov og orden.

It is a crucial time to tell President Obama that we expect him to act on his principles and values and not just hear them in fine rhetoric.

Avaaz: Help Obama Close Guantanamo Bay | Facebook

Senate Rebukes Obama, Blocks GTMO Shutdown

Send X VP Dick Cheney to Guantanamo, as a prisoner

Visepresident Cheney arbeider for å legalisere tortur:

Visepresident Cheney forfølger et initiativ som kan være uten sidestykke for en valgt offisiell representant for den utøvende bransjen: Han foreslår at Kongressen legalt autoriserer menneskerettighetsbrudd. ”Grusom, inhuman og degraderende” behandling av fanger er i følge en internasjonal avtale forhandlet frem av Reagan administrasjonen og ratifisert av USA forbudt. Statsdepartementet utgir årlig en rapport som kritiserer andre regjeringer for å bryte den. Nå ber Cheney Kongressen om å bifalle legalt språk som ville tillate CIA å begå slike misbruk mot utenlandske fanger som blir holdt i utlandet. Visepresidenten har med andre ord blitt en åpen advokat for tortur.

Cheney: ”Guantanamo is a great facility. It’s very well run. These people are very well treated. It’s open to inspection by the International Red Cross and the press and so forth. It’s a good facility, it’s an important program, and we ought to continue it.”

Cheney: ”Now you get a new administration and they say, well, we didn’t like those opinions, we’re going to go investigate those lawyers and perhaps have them disbarred,» Cheney said. «I just think it’s an outrageous precedent to set, to have this kind of, I think, intensely partisan, politicized look back at the prior administration.”

In an interview broadcast Sunday, former vice president Dick Cheney defended the brutal interrogations carried out at CIA secret prisons under the direction of the Bush administration and denounced the proposed investigation of a handful of CIA agents for some of the most flagrant acts of torture.

President Barack Obama is attempting to block the release of up to 2,000 photographs of alleged abuse at American prisons in Iraq and Afghanistan. A month after making public once-classified Justice Department memos detailing the Bush administration’s coercive methods of interrogation, President Obama yesterday chose secrecy over disclosure, saying he will seek to block the court-ordered release of photographs depicting the abuse of detainees held by U.S. authorities abroad.

An appeals court today ruled that the Bush administration “must release 20 photographs of U.S. soldiers and detainees in Iraq and Afghanistan” that were demanded by the ACLU, which is seeking information on prisoner abuse. The court “rejected the government’s claim that releasing the photos would endanger the lives or physical safety of U.S. troops and civilians in Iraq and Afghanistan. The president’s decision to block the release of photographs that depict American military personnel abusing captives in Iraq and Afghanistan, worrying that the images could “further inflame anti-American opinion”, marks a sharp reversal from a decision made last month by the Pentagon, which agreed in a case with the American Civil Liberties Union to release photographs showing incidents at Abu Ghraib and a half-dozen other prisons. At the time, the president signed off on the decision, saying he agreed with releasing the photos.

The United States Supreme Court will hear the U.S. government’s appeal on a lower court ruling requiring the release of photos showing the abuse of prisoners held in overseas facilities. The government is appealing a 2008 decision by the U.S. Court of Appeals for the Second Circuit which ruled that the government must release the photos to comply with an American Civil Liberties Union (ACLU) Freedom of Information Act (FOIA) lawsuit. The Obama Administration initially agreed to release the photos – and decided not to appeal the courts decision – but they reversed their position on May 28 when the government asked the appeals court to recall its order for the photos release since an appeal was to be filed in the Supreme Court. The Second Circuit Court of Appeals agreed and recalled its order that the photos be released.

British Foreign Secretary: Clinton Threatened to Cut-Off Intelligence-Sharing if Torture Evidence is Disclosed

Former US General Antonio Taguba said even the description of the photos is explosive. “These pictures show torture, abuse, rape and every indecency,” Taguba said. “The mere description of these pictures is horrendous enough, take my word for it.”

As evidence of mass torture of Iraqi detainees by US forces continues to emerge, the Senate Armed Services Committee has, through its public hearings, assumed the role of point-man in the effort of the US political establishment to conceal the dimensions of American war crimes and obscure the colonialist character of the Iraq war. True to form, congressional Democrats are playing the crucial role in shielding the chief perpetrators in the Bush White House and Pentagon. Sen. Lindsey Graham  (R-S.C.) is enlisting Secretary of State Hillary Clinton in his effort to block the release of the so-called torture pictures of terror detainees.

Former Vice President Dick Cheney on Sunday called the Justice Department’s decision to investigate whether CIA interrogators abused terrorism suspects after the Sept. 11 attacks ”an outrageous political act” that ”offends the hell out of me.”

When a U.S. federal court sentenced Chuckie Taylor, Jr., in 2009 for the crime of torture of his fellow Liberians, the Department of Justice proclaimed, ”Our message to human rights violators, no matter where they are, remains the same: We will use the full reach of U.S. law, and every lawful resource at the disposal of our investigators and prosecutors, to hold you fully accountable for your crimes. …[T]orture will not be tolerated here at home or by U.S. nationals abroad.”

Torture is a crime and the United States engaged in it. Those are two indisputable facts. Given the mountains of evidence already in the public domain, any effort to deny or soften that harsh and devastating reality is either disingenuous, uninformed or a result of the human instinct to avoid painful truths. But one of the things that allows our democracy to endure is that time after time, no matter the misdeed, we have been willing to look ourselves in the mirror, acknowledge our wrongdoing and hold ourselves accountable. The question is if the US also should Suppress Evidence of Civilian Deaths in Afghanistan?

New details are emerging of suspected detainee abuse at secret CIA prisons around the world. The revelations are contained in a declassified CIA report and that report’s been made public just as the White House announced it’s setting up a new unit for the interrogation of terrorist suspects.

Photos: A Timeline of Torture

The Torture Photos Barack Obama Doesn’t Want You To See

Brack Obama attempts to block alleged torture photos

Abu Ghraib torture and prisoner abuse – Wikipedia

Bagram torture and prisoner abuse – Wikipedia

Dave Lindorff: Prosecuting Bush and Cheney for Torture

Report reveals Cheney misled about ‘trained interrogators’

Photos of US Torture of Iraqi Prisoners At The Abu Ghraib Prison

Report: Iraq abuse photos depict torture, rape – White House

Horrific New Torture Pictures Released

Abu Ghraib POW torture Pictures

YouTube: Torture

YouTube:Torture

torture-freedom

torture cheney-knows

torture195-20web-CHENEY-torture.large.prod_affiliate.91

torture

torturec4df253ef00e54f2aa5f78834-800wi

torturcia

Velvet Revolution

Velvet Revolution is a term coined to describe the peaceful road to change in countries where governments ignored the inalienable rights of the people.  A few inspiring Velvet Revolutions occurred in the former Soviet Union, East Germany, Czechoslovakia, South Africa, and of course, most recently in Ukraine. The citizens of those countries, tired of corruption and arrogant power, joined together by the millions in a sustained campaign of opposition – they demonstrated, boycotted, petitioned, and engaged in strikes until the pillars of power were replaced by the halls of the people.

VelvetRevolution.us («VR») is a network of more than 120 progressive organizations reaching millions of people demanding progressive change through our VR Media, Electoral Reform, Conflict Resolution and Youth Revolution Campaigns. Indeed, Americans everywhere are excited about our many recent successes including helping to bring Election Reform issues and the Downing Street Memos to the attention of the American public. Our Board is diverse, experienced and strong.

National Disbar Torture Lawyers Coalition

National Disbar Torture Lawyers Coalition to file Formal Disciplinary Complaints and Call for Dismissal of ‘Torture Architect’ and Current Top CIA Lawyer, John Rizzo, and Other Current and Former CIA Lawyers.

Twelve attorneys, alleged to have advocated torture during the administration of former President George W. Bush, have been named in disciplinary complaints to state bar licensing boards in the five jurisdictions of District of Columbia, New York, California, Texas and Pennsylvania. The complaints were filed on Monday, May 18, 2009, seeking disciplinary action and disbarment.

Washington, DC: Yesterday, the Disbar Torture Lawyer coalition, consisting of more than 150 NGOs representing over a million members, sent a letter to Attorney General Eric Holder calling on him to appoint a special prosecutor, independent of the Justice Department, to fully investigate the use of torture, and to prosecute all officials and employees who advocated, ordered and committed acts of torture against people held by the United States.

www.DisbarTortureLawyers.com

Causes on Facebook | Disbar The Torture Lawyers Now!

Posted in Fengselsindustrielle kompleks, Iran, Menneskerettigheter, Tortur, USA | Merket med: , , , , , , , , , , , , , | Leave a Comment »

Høsting av organer, Israel og ytringsfriheten

Posted by Fredsvenn den august 25, 2009

suture01

“Minst 30 brasilianere har solgt deres nyrer til en internasjonal menneskeorgan trafikkingring for transplantasjon utført i Sør Afrika, med Israel ståenede for mesteparten av pengene”, kom en lovgivningskommisjon i Brasil frem til. To israelske borgere, Gedalya Tauber og Eliezer Ramon, samt 6 brasilianere ble arrestert i Recife, hovedstaden i Pernambuco. Den israelske ambassaden i Brasil var tidlig ute med å erklære at de nektet for en hver deltagelse av den israelske regjering i illegal handel med menneskeorganer, men anerkjente at dets borgere, i nødstilfelle, kunne gjennomgå organtransplantasjon i andre land med støtte via deres helseforsikring.

I følge kommisjonens leder, Raimundo Pimentel, er det israelske standpunktet i bestefall antietisk ettersom trafikk i organer kun kan finne sted i en stor skala hvis det er en hovedkilde for finansiering, slik som det israelske helsesystemet.

I følge professor i medisinsk antropologi, Nancy Scheper-Hughes, som var med på å danne og fungerte som direktør for Organs Watch, en organisasjon dannet i 1999, som opererer fra University of California, Berkeley, og som har forskningsprosjekter i over et dusin land, begynte internasjonal trafikk av menneskeorganer for 12 år siden. Den ble fremmet av Zacki Shapira, som tidligere var direktør på et hospital i Tel Aviv. Shapira utførte mer enn 300 nyretransplantasjoner, hvor av noen av dem ble gjort i andre land, slik som Tyrkia. Dem som mottok var rike eller hadde veldig god helseforsikring og donorene var fattige folk fra Øst Europa, Filippinene og andre utviklingsland.

UN Convention against Transnational Organised Crime, som blant annet dekker forebyggelse, håndhevelse og sanksjoner vedrørende trafikk i mennesker, inkluderer i sin definisjon av menneskelig utbytting utvinningen av organer. WHO har også fordømt praksisen med å selge kroppsdeler og organer, noe som er forbudt i det meste av verden. I november 2000 erklærte World Medical Association at betaling for organer eller kroppsvev for donasjon og transplantasjon skulle bli forbudt. I Brasil er det å kjøpe og selge organer en forbrytelse som i følge en lov fra 1997 kan straffes med opp til 8 år i fengsel. I tilfelle donoren dør kan straffen bli opp til 20 år. En person som selger hans eller hennes egne organer kan få opp til 3-8 år i fengsel.

I følge den lovgivende granskningskommisjonen, politiet og de juridiske autoritetene var ressursene fra det israelske helsesystemet ”en avgjørende faktor”, som tillot nettverket å fungere og det nødvendige forholdet som skulle til for massiv trafikk. Organtrafikk krever enorme finansielle og tekniske resurser, ettersom problemene relatert til forholdet mellom donor og mottaker og på grunn av at transplantasjon ikke kan bli utført i et hvilket som helst hospital.

Fire år siden stanset Moldova en blomstrende babyadopsjonshandel på grunn av frykt for at noen skulle stjele organer. I følge Haaretz utforsker Romania lignende anklager i Israel og har stanset tillatelse til å adoptere romanske babier for dusinvis av par. For få dager siden sto det i Haartez at romanske autoriteter ser på mulige bånd mellom israelske adopsjonsbyråer og en illegal global konspirasjon som går ut på salg av organer for transplantasjon. I følge Haaretz har noen israelske leger vært involvert i illegal nyretransplantasjon og salg av menneskelige egg i Tyrkia, Romania og andre land i Øst Europa, hvor mange israelere, sammen med sine israelske leger, drar til på såkalt organturisme for å utføre transplantasjon.

I følge Huffington Post resulterte en nylig opprulling av en korrupsjonssirkel i New Jersey til at 44 mennesker, inkludert statslovgivere, regjeringsoffiserer og flere rabbier, ble arrestert og tiltalt for å drive en internasjonal pengevasking svindelforetagende som trafikkerte menneskeorganer. Dette førte til at Israel igjen har kommet i søkelyset når det kommer til organtransplantasjoner.

New Jersey har aldri manglet korrupsjonsskandaler, men den som utfoldet seg i sommer var overraskende selv for standardene til den stat som inspirerte filmserien The Sopranos. New Yersey har nå blitt en base for Kosher Nostra’ og Mossad aktivitet. Blant annet har Levy-Izhak Rosenbaum blitt anklagd for å ha stjålet og transportert menneskeorganer. FBI brukte et konfidensielt vitne for å identifisere et antall syriske jødiske rabbier som brukte synagoger og yeshivas som pengevask fronter for illegalt salg av organer.

Israel har tilstått at doktorer ved Abu Kabir hadde stjålet vitale organer av tre palestinske tenåringer drept av IDF. Den israelske helseminister Nessim Dahhan sa på et svar på et spørsmål fra et arabisk medlem av Knesset, Ahmed Teibi, at han ikke kunne nekte for at organer fra palestinsk ungdom og barn drept av IDF ble tatt ut for transplantasjon eller vitenskapelig forskning. Teibi skal selv ha mottatt bevis på at israelske doktorer ved instituttet stjal slike vitale organer som hjerte, nyrer og lever fra palestinere drept av IDF i Gaza og Vestbredden. Israelske autoriteter beholder normalt kroppene til drepte palestinere i noen dager uten noen forklaring.

Den svenske avisen Aftonbladet hevder nå i artikkelen Våre sønner plyndres for sine organer, som også siterer den nylige arresten av en New York rabbi beskyldt for å drive trafikk i menneskeorganer, at israelske patologer har fjernet og plyndret kroppsdeler og indre organer fra palestinske krigsofre for å bøte på Israels enorme kø av folk som venter på å få transplantert nye organer uten tillatelse.

Tusener av palestinske sivile har blitt drept av israelske styrker via massakre, etnisk rensing, bruk av hvit fosfor mot sivile, massehenrettelser, tortur, bombing av flyktningleire osv. Dette kan forklare forklare hvorfor skadde og drepte i mange tilfeller blir tatt til medisinske fasiliteter og returnert kun for å bli begravd umiddelbart uten å forklare hvorfor deres kropper ble åpnet “for autopsi” og sydd sammen igjen med manglende organer.

Anklagen, samt et svensk krav om at det hele må granskes, har utløst en diplomatisk krise av dimensjoner mellom de to landene. ”Vi krever og forventer en formell fordømmelse fra den svenske regjeringen”, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu i en tale under en regjeringssamling.

Les mer her: Høsting av organer, Israel og ytringsfriheten

Israel

Haaretz: Top Sweden newspaper says IDF kills Palestinians for their organs

Israeli crimes in broad day light

Organ Traffic in Israel

IDF Kills Palestinians to Steal Organs for Transplants

Israel Harvesting Palestinian Organs?

Rosenbaum Arrest Exposes Worldwide Organ Smuggling Mafia

organTrafficking.10952135

organtrafficking_english


YouTube: Rabbis Selling Human Organs, Kidney

YouTube: Jews, Politicians, Busted Selling Human Organs on the Black Market

YouTube: Eight Israelis Charged with Trafficking Human Organs

YouTube: Merchants of Death


Posted in Israel/Palestina, Menneskerettigheter, Ytringsfrihet | Merket med: , , , | 1 Comment »

Hva gjør Norge i Afghanistan?

Posted by Fredsvenn den mai 15, 2009

“Du skal ikke tåle så inderlig vel,

den urett som ikke rammer deg selv”

Er Irak et vellykket eksempel på frigjøring? Håper ikke det. Saddam er borte, men hva hjelper vel det når hele landet har blitt ødelagt av et vilt inferno som lik en tsunami har feid over landet og som ennå i lengre tid kommer til å befinne seg der i noen lukkede fort rundt om i landet. Kun en idiot er fornøyd med hva man har oppnådd i Irak -vell og merke hvis målet var å frigjøre og hjelpe det irakiske folk.

– Vår sivilisasjonsarv er plyndret og ødelagt. Det tilfalt i følge Haag konvensjonen av 1954 okkupasjonsmakten å passe på den.

– Minoritetsgrupper lider som aldri før. Noen hevder til og med at det er den verste perioden for de kristne folkene på 2000 år. Irak har blitt listet opp blant de 10 landene hvor minoriteter blir behandlet verst.

– Foregår direkte dødsskvadroner mot homsemiljøer.

Borgerkrig mellom shia og sunni.Dette som en del av splitt og hersk taktikken til USA.

Våpen (amerikanske) har kommet på avveier. USA trente opp det afghanske mujaheddin og al-Qaida i Afgahanistan. Disse ble senere satt inn mot Armenia og Serbia. Mange av de forsvundne våpnene kom fra Balkan. Og det er mer eller mindre de samme folkene som bruker dem i dagens Irak, Afghanistan, hvor USA også har klart å miste tusenvis av våpen, og Pakistan.

– Det er verdens største finansskandale. 125 milliarder dollar. Landet er blant verdens mest korrupte.

– Nesten 2 millioner direkte drepte og 5 millioner flyktninger.

– Et braindrain uten sidestykke – dem med akademisk bakgrunn forsvinner.

Uraniumsnivået økt med flere hundre prosent, slik som i Bagdad.

– Enorme ødeleggelser.

– Flere tusen amerikanske soldater har blitt drept.Mange av dem telles ikke ettersom de ikke direkte faller inn under dem som blir talt opp blant falne amerikanske soldater.

– Over 6 trillioner dollar har blitt «kastet ut av vinduet» – gått til en meningsløs ødeleggelse av irakiske liv og kultur. (Iraq War May Have Increased Energy Costs Worldwide by a Staggering 6 Trillion Dollars)

Tortur, som kan måle seg med hva som ble gjort under Saddam Hussein.

– Oljen og andre naturressurser blir nå eid av utenlandske stater og selskaper. Det foregikk en storskala privatisering av Irak. Den nye irakiske oljeloven (som Norge har tatt del i å utforme) vil sikre store profitter for britiske og amerikanske oljeselskaper, mens irakere vil være dømt til fattigdom. Før Bremer hadde forlatt Bagdad hadde han utstedt 100 ordre som sjef for okkupasjonsautoritetene i Irak. Kanskje den viktigste var ordre 39 som sa at de 200 irakiske statseide selskapene skulle bli privatisert og at utenlandske selskaper kunne ha full kontroll over irakiske banker, fabrikker og miner og at disse selskapene kunne overflytte all deres profitt ut av Irak.

Gjenoppbyggingen av landet betydde privatisering av økonomien og lite annet enn en økonomisk kolonisering. Dette fikk Noami Klein til å skrive Sjokkdoktrinen.

Lista kunne ha vært langt lenger

Noam Chomsky: Why is Iraq Missing from 2008 Presidential Race?

Så er spørsmålet: Er det grunn til å være stolt over Norges rolle som vasall av USA? Absolutt ikke. Hvorfor er vi da i Afghanistan for å kjempe side om side med dem da? Dette er en enorm skam – hvis resultat er usikkert.

Samtidig som antall utenlandske soldater i Afghanistan har økt har Taliban-opprøret økt både i styrke og bredde. Voldsnivået i Afghanistan er nå på høyde med nivået i 2001 da Taliban ble jagd fra makta, og det er ingenting som tyder på at NATO og Norges tilstedeværelse i Afghanistan bidrar til å gjøre landet mer trygt og fredelig.

Opinionen i Norge ser ut til å snu i retning av større motstand mot krigen. I fjor viste en meningsmåling at flertallet av de spurte ville hente hjem norske soldater fra Afghanistan. I disse tider med ny amerikansk president som på tross av løfter om å trekke ut amerikanske styrker av Irak, har varslet en opptrapping av innsatsen i Afghanistan, er det viktigere enn noensinne å samle flere krefter om kravet om å trekke ut norske soldater fra Afghanistan.

Sverre Diesen:

”Bistandsorganisasjonene må finne seg i å være en brikke i det større spillet”

”Det sivile bidraget er sverdet og det militære er skjoldet i dette oppdraget”

”En samordnet innsats krever etter mitt syn en militær stabsmodell med stor kommandomyndighet ovenfor både sivile og militære bidrag.”

Tormod Heier:

”Det vi ser er at dette skillet mellom sivile og militære bidrag, som ofte vektlegges politisk i

Norge, er irrelevante på bakken i Afghanistan. Slik må det være. Det er naivt å tro at det faktisk eksisterer et slikt skille. ”

En liten tekst vedrørende Alexanders foredrag i SV vedrørende sammenblandingen av de militære og humanitære aspektene i forhold til et lands relasjon til et annet, slik som f eks Norges relasjon til Afghanistan, samt litt om Flyktninghjelpens Afghanistanpolitikk. (Itillegg kommer noen egne kommentarer)

Direktør ved PRIO, Stein Tønnesson, ser mørkt på situasjonen.

– Det var en periode under Bonn-prosessen i 2002-2003 hvor man konsulterte den afghanske befolkningen. Etter har det gått gradvis verre, og problemene er i ferd med å eskalere, sier Tønnesson.

Han tror sjansen for at USA lykkes i Irak, er større enn at NATO vil lykkes i Afghanistan.

– Hovedårsaken er at Irak er en oljeøkonomi, og at olje bygger opp under en statsmakt. Afghanistans narkoøkonomi passer en krigsherjet økonomi, og det er sterke interesser både innenfor regimet og Taliban som ikke ønsker noen utvidelse av sentralmakten, sier Tønnesson.

Samtidig er det lettere for USA å koordinere operasjonene i Irak enn det er for 34 nasjoner i Afghanistan, påpeker han. Mens man i Irak har merket noe roligere tider de siste månedene, har volden i Afghanistan økt kraftig.

Fredsforsker og direktør ved Institutt for fredsforskning (PRIO), Kristian Berg-Harpviken, hisset på seg samtlige norske Afghanistan-soldater og Forsvaret da han gikk ut på Dagsrevyen få dager etter drapet på kaptein Trond Petter Kolset (30) og sa at norske og utenlandske soldater i Afghanistan oppleves av Taliban som legitime mål all den tid det er en nasjonal konflikt.

«Folkeretten ser på dette som en væpnet konflikt. Det betyr at når norske soldater deltar med støtte til den afghanske regjeringen, som sloss mot en opprørsbevegelse, Taliban, er også norske soldater å betrakte som legitime mål i den situasjonen,» sa påtroppende Prio-direktør Kristian Berg Harpviken på Dagsrevyen onsdag 22. april.

Dette bør være en selvfølgelighet som et hvert individ vil forstå. Det som ikke lenger er en overværende fare, men en direkte trussel er den verdensforståelsen som har bygget seg opp i Vesten og som kun kan sidestilles med den grusomme måten å se på verden under den første fasen av kolonialismen. Mennesker i Vesten ser seg stadig mer som en elite, en gruppe overmennesker, som med sin (slik de ser det) overlegne kultur har rett til å gjøre hva det behager – i fellesskapets, demokratiets og fredens navn. Det hele som et absurd teater.

«Norge blir i Afghanistan til vi går ut sammen med våre partnere. Jobben i Afghanistan er ikke gjort.» Det fastslår utenriksminister Jonas Gahr Støre, som sender et krystallklart signal til sin regjeringspartner SV, som på sitt landsmøte for få uker siden vedtok at de norske styrkene bør trekkes tilbake så raskt som mulig. Det å bli værende i Afghanistan blir av ham sett på som en oppvisning av moralsk gunst. Dette kan kun sidesettes med sitater fra Bush og da NATOs nye generalsekretær Anders Fogh Rasmussen sa: “This is not just a historic day because a Dane has assumed this post for the first time but first and foremost because we are celebrating the 60th anniversary of the most successful peace movement the world has ever known.” Det er rene galematias – og det verste er at mange av oss tror på det.

Definisjonen av krig er utdatert

Fra vondt til verre i Afghanistan

Afghanistan: This is what ”Liberation” looks like

USA skal nå sanksjonere Syria – akkurat som USA har etisk og morlsk rett til å gjøre dette. Etter hva vi har sett i Irak og Afghanistan, for ikke å nevne de utallige andre overgrepene USA begår og har begått, burde de kanskje aller først feie for egen dør først.

Change, change og atter change sier Obama og ansetter flere av dem i sin administrasjon som har stått bak all den uretten som har blitt begått i USAnavn, eller skal vi si i frihetens og demokratiets navn.

Nesten alle norske medier, delvis også Klassekampen, er lydige og skriver og publiseres hva som er forventet av dem slik Noam Chomsky har beskrevet det i sin bok Manufactured Consent.

USA og Israel, de to landene som har gått til krig mest i det forrige århundret og som undertrykker sin egen befolkning mest her på kloden, hevder Iran er en trussel mot dem på trods av at spørreundersøkelser klart viser at Det er de to førsnevnte folk flest her i verden mener truer verdensfreden.  Iran har ikke angrepet et eneste land på langt over 100 år.

Det er USA, Israel, Libanon og Saudi Arabia som støtter terrorisme, og ikke Iran og Syria. Hamas er ingen terrororganisasjon foruten en nasjonal frigjøringsorganisasjon. Både USA og Israel er terrorstater. Hva kan man ellers kall land som utfører handlinger av dem vi har sett i Irak og Afghanistan, samt Guantanamo, og som stanser mødre fra å komme til hospital for å føde, noe som ofte ender med at det nyfødte barnet dør?

Nei tiden er for lengst over for å slumre. Vi må våkne og gripe til handling! For som Arnulf Øverland skrev: “Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv.” …

Det handler ikke om hvilke religion man har eller om hvor godt man synes å praktisere den, men om hvor gode mennesker vi er. Vi vil bli dømt etter våre handlinger, ikke etter vår tro. Pengene har kanske overtatt etikkens plass i dagens samfunn, men ikke i historiens fylle. Det er vår etiske sans vi vil bli dømt etter. Rettferdighet og balanse eksisterer. Et hvert imperium har falt og en hver handling har fått sine konsekvenser. Vesten i dag fører en dobbeltmoral uten sidestykke. Vi er overbevist om vår egen selvgodhet, mens vi bevist hjelper til med å la verden rundt oss forfalle. Vi lever i overdådig luksus, samtidig som vi nekter gå gi trengende støtte. Mange av Vestens verdier er bra, men det hjelper lite så lenge vi ikke har noen barmhjertighet mot andre. Det er et spørsmål hvor vidt historien om den barmhjertige samaritan er ekte reller ikke, men det er liten grunn til å fornekte moralen i historien.

En sivilisasjon blir ikke bygget på banker og kapital, men ikke minst på hvordan vi behandler hverandre og naturen rundt oss. Mange er det som bevisst ødelegger, mange er det som ikke tørr å bryte stillheten. La oss bryte den, la oss endre tingenes tilstand, la lyset bli tent i hus og hjem, la oss ta hverandre i hendene i solidaritet og bekjempe de mørke sidene i og rundt oss. La oss transformere verden, føre den bort fra det blindspor den har kommet inn på, og lede den i stedet mot varme, vitalitet og sammen bygge opp en sivilisasjon menneskeheten sammen kan være stolte av. Dette gjør vi ikke ved å ekskludere, men å inkludere mennesker. Ikke straffe, foruten å belønne, ikke gjennom hat, men kjærlighet. Legg det andre kinnet til sa Jesus, og det samme gjelder i dag. Uansett hvilken side det er man står på, må vi raskest mulig bli forent, for sammen er vi sterke. Splid vil gi mørkets herre spillerom for ulumskheter, men kjærlighet vil kunne spre lys og varme, forståelse og omtanke.

USA vant sympati da de slo tilbake mot terrorister i Afghanistan etter 11. september 2001, mener NUPI-direktør Jan Egeland. – Men sympatien falt som en stein da amerikanernes bruk av tortur ble avslørt.

«Krigen i Afghanistan er en «rettferdig krig» i den forstand at USA hadde rett til å slå tilbake mot dem som vernet angriperne. Det skyldes at Taliban nektet å etterkomme anmodningen om å utlevere Al-Qaida og Osama bin Laden som USA hevdet dirigerte de brutale angrepene mot sivile i New York og Washington. Ingen slik berettigelse fantes i Irak – verken Al-Qaida eller atomvåpen.» Dette hevder Egeland på tross av at Osama bin Laden ikke er siktet for å være delaktig i angrepet den 11 september 2001 av FBI.

«Det er en katastrofal feil at USA – ved å bruke tortur – har trampet på de verdier man skulle forsvare. Det skjedde da man satte i gang fangeleirer som Guantánamo, der man verken lot internasjonal eller amerikansk lov råde.»

Er han idiot eller tror han at vi er idioter? Det var da ikke for å forsvare idealer og verdier man fører krig mot Irak og Afghanistan, men for å vinne geostrategisk kontroll og oljerør. Dette burde for lengst vært klart for oss alle sammen. Eller er vi kjøtt og blod som vralter av sted uten spirituell evne til å reflektere?

«Like før det afghanske felttoget sa visepresident Dick Cheney på TV i beste sendetid: «We have to go over to the dark side. Han forsvarte USAs rett til å bruke terroristenes egne virkemidler mot terroristene. Det betyr at dusinvis av mennesker har mistet livet under mishandling i amerikanske forhørsrom. En oscarvinnende dokumentarfilm fikk fram hvordan dette skjedde ved Bagram flybase i Afghanistan», sier Egeland og sikter til dokumentaren «Taxi to the Dark Side», som viser hvordan en stakkars uskyldig drosjesjåfør ble slått i hjel, av Alex Gibney. Egeland minner om torturbildene fra Abu Ghraib-fengslet i Bagdad. «Uten bildene hadde kanskje mishandlingen pågått fortsatt.»

The Abu Ghraib Prison Photos

IraqTorture

IraqTorture

iraqtorturesteam

iraqtorturei-pow5

iraqi-pow

iraqtorturedcollage

iraqtortureo

What I have learned is that as the administration authorized harsh interrogation in April and May of 2002–well before the Justice Department had rendered any legal opinion–its principal priority for intelligence was not aimed at pre-empting another terrorist attack on the U.S. but discovering a smoking gun linking Iraq and al-Qa’ida.

Gå inn på denne linken: Cheney’s magical media tour

Hvordan står det til med verdens rikeste kulturarv

– vår sivilisasjons vugge?

Ingen pokal å hente

Hva hendte med Mesopotamias kulturskatter?

Våpner på avveie

Obama legger ned Guantanamo

Obama vil stenge Guantanamo fangeleir!!!

Rumsfeld møtt med sak om tortur under besøk i Paris

Cheney innrømmer tortur

Til sak mot Cheney, Gonzales …

Eks-CIA offiserer assosiert med illegal fengselsoverføringsprogram og falsk Irak etterretning skal nå lede Obamas etterretningsovergangsgruppe

Litt vedr USAs terrorisme og School of the Americas (SOA)

Med løgn som våpen

Fengselsskipe, tortur og savnede personer

Norge som fredsnasjon

“Snillismen” i Norge

Oljefondet – hvor går vi hen?

Posted in Afghanistan, Irak - Land og krig, Krig og fred, Krigen mot terror, Menneskerettigheter, Tortur, USA | Merket med: , , , | Leave a Comment »

«Give me your tired, your poor, your huddled masses yearning to breath free…»

Posted by Fredsvenn den desember 27, 2008

Europa eksporterer nå sine holdninger til Amerika – i alle fall når det gjelder innvandring. Den amerikanske kongressen flørter med lover som skal holde ute de samme menneskene som Frihetsgudinnen påstår hun ønsker seg: De fattige og slitne. Historisk sett har USA elsket sine elendige, sultende nykommere. De har vært de eneste som har vært desperate nok til å tro på den amerikanske drømmen. Fordi de har trodd på den, har den også gått i oppfyllelse for mange. I likhet med Israel trengte også den angloamerikanske elite desperat befolkning for å underlegge seg og «bygge» landet.


I  Central Falls, R.I., en by for det aller meste bebodd av folk med latin amerikansk bakgrunn, blir hundrevis av mennesker som ikke har blitt anklagd for noe som helst satt i forvaring sammen med folk som er anklagd for narkotika osv. Disse har blitt fanget i nasjonens nedslag på illegale immigranter. Donald W. Wyatt Detention Facility, et fengsel ved siden av det offentlige sportsområdet ved utkanten av byen, er en del av et ekspanderende nettverk av andre fengsler, større og mer fjerntliggende, hvor av alle deporterer de arresterte uten muligheten for å kunne protestere.

City of Immigrants Fills Jail Cells With Its Own

”A healthy economy and the end of the election cycle present an opportunity for a well-crafted immigrant legalization proposal. A large-scale legalization program, coupled with enforcement directed against illegal employers, would represent a remarkable change in fortune for the millions of undocumented workers who just a few years ago were the targets of the harshest immigration policies of the past half-century.”

– T. Alexander Aleinikoff – INS General Counsel

Frihetsgudinnen, som ble tegnet av billedhoggeren Frederic Bartholdi og som var en gave til det amerikanske folket fra det franske folket som et symbol på landenes gjensidige vennskap, trer stadig klarere frem som et maktsymbol hvor de syv piggene på kronen, som symboliserer de syv hav eller de syv kontinenter, synes å representere hennes eller USAs erobring og kontroll over hele verden. Hvis politikerne i Washington nå skal fortelle nyankomne at det ikke holder å jobbe hardt og være rakrygget, da skulle de sende Amerikas mest standhaftige immigrant, Frihetsgudinnen, tilbake dit hun kom fra. Frankrike kan trenge henne nå.

Immigration Clearinghouse

frihetsgudinne

frihetsgudinnen_247264m

frihetsgudinnen_og_flagg1

frihetsgudinnenclosed_color

Posted in Flyktninger, Menneskerettigheter, USA | Leave a Comment »