Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for the ‘Militærindustrielle kompleks’ Category

Medvedev advarer mot våpenkappløp i 2020 hvis man ikke kommer frem til en avtale rundt rakettskjoldet

Posted by Fredsvenn den juni 7, 2011

På en pressekonferanse i etterkant av G-8 møtet i Deauville, Frankrike, talte president Dmitry Medvedev Russlands svar på debatten rundt rakettskjoldet med USA.

Rakettskjoldet truer med å skape konflikt mellom Russland og USA på det europeiske kontinent, fortalte Medvedev, som ga uttrykk for sin missnøye.

«Jeg er ikke fornøyd med den amerikanske sides reaksjon på mine forlag og heller ikke med NATOs reaksjon generelt”, sa han. “Hvorfor? Fordi vi sløser med tiden. På tross for at jeg i går nevnte 2020 som en deadline… som er året når konstruksjonen av det 4-nivås systemet til den såkalte tilpassningstilnærmingen slutter» – «Etter 2020, hvis vi ikke får noen enighet, vil et reelt våpenkappløp starte,» advarte Medvedev, som understrekte at han ikke har fått tilstrekkelig garanti for at skjoldet ikke har Russland som mål.

“Når vi spør om hvilke land som skjoldet er rettet imot får vi kun stillhet”, sa han, og la til at “Når vi spør om landet har raketter (som kunne bli rettet mot Europa), er svaret ‘nei.’” “Men hvem har den type raketter (som skjoldet kunne verne seg imot)?”, spurte han. “Vi har”, var hans svar. “Så vi kan kun konkludere med at systemet er rettet imot oss.”

Moskva har flere ganger erklært at et våpenkappløp vil begynne hvis ikke landet blir inkludert i prosjektet, noe den russiske presidenten i klar tale ikke ser frem til. Et nytt våpenkappløp er med andre ord uønsket.

Da Barack Obama ble president erklærte han at det å starte et fornyet vennskap med Russland ville bli et av hans administrasjons hovedpunkter. Til Moskvas glede ble Bush’s plan for rakettskjold, som blant annet inkluderte land-baserte rakettskjold- og radarsystemer i Polen og Tsjekkia, skrinnlagt. Men den nye Obama planen, som inkluderer hav-baserte avskjærere, har vist seg å være like truende for Russlands nasjonale sikkerhet, hvis ikke russiske teknikkere får tillatelse til å utvikle programmet. Men dette har ennå ikke skjedd.

Hva som videre vil skje vil med andre ord fremtiden vise. Blir rakettskjoldet bygget? Inkluderes Russland? Eller blir det våpenkappløp. Mye tyder på det sistnevnte. Dette på tross for at vi, med både mat-, finans- og klimakrise, står forran langt mer reelle problemer enn Russland. Når skal vi finne ut at samarbeid er den eneste mulige løsningen på problemene som vi nå står overfor?

Medvedev warns of arms race by 2020 without agreement on missile defense

Posted in Krig og fred, Maktblokker, Militærindustrielle kompleks, NATO, Ny kald krig | 1 Comment »

Global aksjonsdag mot militærforbruk den 12. april

Posted by Fredsvenn den mars 26, 2011

https://i1.wp.com/txlaboragainstwar.org/wp-content/uploads/Global-Day-of-Action-on-Military-Spending-04-12-11.jpg

https://i2.wp.com/a1.sphotos.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-snc4/68312_152009154841013_116846491690613_226419_8211305_n.jpg

https://i0.wp.com/armscontrolcenter.org/policy/securityspending/articles/us_vs_world.gif

US Military Spending

Demilitarize.org

What Would $1.6 Trillion Dollars in Military Spending Buy

Verdens militærbudsjetter har økt med 45 prosent de siste tiåret. Halvparten av veksten står USA for, ifølge Stockholm Peace Research Institute (SIPRI). I 2007 ble 1,3 milliarder dollar brukt på våpen og annet militært utstyr. Det tilsvarer 2,5 prosent av verdens BNP eller 202 dollar for hver av verdens 6,6 milliarder innbyggere. I 2009 alene økte det globale militære forbruket til  1.53 trillioner dollar.

USA ruver høyest på våpenpallen og brukte i 2007-2008 547 milliarder dollar, noe som tilsvarer 45 prosent av det globale forbruket, på militært utstyr. Etter USA kommer Engeland, Kina, Frankrike og Japan. Men disse landenes forbruk tilsvarer bare 4 til 5 prosent hver av verdens militære kostnader.

Ettersom vi i dag konfronteres med en rekke ulike kriser som sult, mangel på utdanning, dårlig helse og ødeleggelse av miljøet er det essensielt at vi kommer sammen og skaper en global bevegelse med fokus på hva som er viktig. det er opp til oss. Det er nå vi blir nødt til å handle!

Den globale aksjonsdagen mot militærforbruk den 12. april sammenfaller med lanseringen av Stockholm International Peace Research Institutes (SIPRI) nye årlige tall vedrørende militærforbruk. På denne dagen vil folk over hele verden markere seg mot kostnadene av militærforbruk og behovet for nye prioriteringer. Slike hendelser hjelper oss med å danne et internasjonalt nettverk rundt saken.

Bli med å marker denne historiske globale aksjonsdagen mot militærforbruk!

Global Day of Action on Military Spending

Global Day of Action on Military Spending, April 12, 2011

Events listing for Global Day of Action on Military Spending

Video: Go Figure – What Would It Cost to Save the World?

Global Day of Action on Military Spending

Action at the BBVA shareholders’ meeting in Bilbao

Agrexco blockaded at Belgian airport

Neged Neshek – new website on Israel’s arms industry

“It’s just the way things are” – The story of an action against DSEI

Campaign of the Month: This is NOT OK (Campaign Against Arms Trade)

CAAT – THIS is NOT OK

CAAT – DSEi: THIS is NOT OK

De siste dagene har landet vært preget av et folkelig opprør mot vanstyret og Gaddafis despotiske styre. Og regimet har svart med å slakte ned befolkninga, blant annet ved hjelp av landets flyvåpen.

Men våpnene regimet bruker, er for en stor del kjøpt av EU-land. Mens EU ga grønt lys for våpeneksport til Libya for 557 millioner kroner i 2005, ble eksporten femdoblet til 2,7 milliarder kroner innen 2009, ifølge en oversikt presentert av den britiske avisa The Guardian. Siden 2005 har EU-land totalt godkjent våpensalg for 6,4 milliarder kroner til Gaddafi – våpen som nå settes inn mot opprørsstyrkene.

Blant landene som selger våpen til Gaddafi finner vi både Italia, Frankrike, Storbritannia, Belgia og Russland. Italia nekter sågar å stoppe våpensalget til landet, selv om FN nå ser ut til å kreve våpenembargo mot Libya.

Mønsteret gjentar seg, amerikansk og europeisk våpenindustri samarbeider med oljediktatorer, slik som Saddam Husein og Gaddafi, og leverer liberalt med våpen til ekstremt repressive regimer. I neste omdreining av historiens hjul bombes landene med massive anslag fordi de er rustet med så avanserte våpen.

“Fredsnasjonen” Norge, som i 2009 blant annet solgte militærutstyr til de undertrykkende regimene i Saudi-Arabia og Egypt, er milliardeksportør av våpen. Norge krever ikke såkalt sluttbrukererklæring for våpen, en garanti for at ikke våpnene selges videre eller brukes i strid med norske regler, noe som gjør at våpnene kan havne på uønskede hender.

“Norske våpen kan havne hos Libyas president Muammar Gaddafi”, innrømmer regjeringen, men “å skjerpe kontrollen for å prøve å forhindre at dette skjer er ikke nødvendig”, sa statssekretær Espen Barth-Eide i et intervju i Dagsavisen den 10. mars.

Norge eksporterte i 2009 forsvarsmateriell for 4,8 milliarder kroner, 17 prosent mer enn i 2008. Økningen var særlig stor for våpen og ammunisjon, såkalt A-materiell. Norge eksporterte i både 2008 og 2009 våpen og ammunisjon for 3,1 milliarder kroner, noe som ifølge Statistisk sentralbyrå vil si en dobling dersom man sammenligner 2005, og over tre ganger så mye som i 2000, da Norge eksporterte våpen for 442 millioner kroner.

Norsk våpeneksport har skutt i været etter USAs kriger mot terror i Irak og Afghanistan. Både det nordiske selskapet Nammo og Kongsberggruppen har den norske stat som hovedeier. USA har tatt over som det viktigste våpenlandet for Norge. I 2009 kjøpte det amerikanske militæret norske våpen for 1,7 milliarder kroner. Våpeneksporten til USA er 21-doblet siden 2001.

Ifølge tall fra UN Comtrade, FNs database for utenrikshandel med varer, var Norge verdens fjerde største våpeneksportør i 2008. Dette er trolig den høyeste plasseringen på rankingen vi noen gang har hatt. Norges bidrag utgjorde rundt 5,3 prosent av verdens totaleksport av våpen. I 2009, det siste registrerte året i FN-basen, falt Norge ned til en sjetteplass, samme plassering som vi hadde i 2007.

I 2010 gikk våpeneksporten ned i verdi, til om lag 2,6 milliarder kroner. Dette er en nedgang på rundt 15 prosent fra året før, men eksporten innebar likevel en økning på rundt 1,1 milliarder kroner fra 2005, tilsvarende en 70 prosents oppgang.

Verden må samle seg om å få brutt de gamle mønstrene, få en slutt på alle disse vilkårlige maktspillene og skape et “internasjonalt samfunn” som kan finne frem til en rettsorden med forbud mot utnytting, utpressing, korrupsjon, militær maktbruk på internasjonalt nivå. Et rettssystem som er globalt og som håndheves med maktmidler.

Kofi Annan sa en gang tidlig i sin tid som generalsekretær at stormaktene gjorde FNs situasjon vanskelig, – det var uholdbart at de stadig forsyner land verden rundt med våpen og så overlater til FN å ordne opp når våpnene misbrukes. En global rettsorden må gå hånd i hånd med reduserte mengder av nasjonale militære styrker og arsenaler.

Det var arbeidet for en slik demilitarisert rettsorden Nobel ifølge Fredrik S. Heffermehl (http://www.nobelwill.org) ønsket å stimulere med sin fredspris.

Etter mange års press fra norske organisasjoner innså regjeringen at kontrollen ikke er god nok. I 2009 forpliktet regjeringen seg i Soria Moria II-erklæringen til å “innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO.” Men så snudde regjeringen: Den vil nå først jobbe for en felles norm i NATO, deretter skjerpe kontrollen hjemme.

Det er svært viktig med internasjonale fellesstandarder, ikke minst en internasjonal våpenhandelsavtale. Dette ville ha vært i Nobels ånd.

Shipping & armed protection companies in the gulf

Who is selling Gadaffi weapons?

Europe’s oldest embargo – Arms sales to superpower China

The responsibility of the mobile phone industry in the war of the Democratic Republic of Congo

Guns, Money and Cell Phones

World Wide Military Expenditures

China says it will boost its defence budget in 2011

Military spending: Hands off the warfare state!

Hvem væpnet Gaddafi?

Tjener fett på USAs kriger

Utpeker våpen som Norges nye olje

Eksplosjon i våpenhandelen

Hva er situasjonen i dag? 50 år siden Dwight Eisenhower holdt sin famøse avskjedstale

Stat og kapital hånd i hånd, mens folk krever full gjennomgang av norsk våpeneksport

NSF i partnerskap med våpengiganten Nammo

Hva er vår sivilisasjons helsemessige tilstand?

5 punkter for et bedre samfunn

En alternativ samfunns- og økonomimodell er nødvendig

Arms industry – Wikipedia

Military budget – Wikipedia

Foreign Military Sales – Wikipedia

List of countries by military expenditures – Wikipedia

Irak krigen

The $3 Trillion War in Iraq

The true cost of war

Prisen på Irak

The more-than-$2-trillion war

The three trillion dollar war

Cost of War to the United States

Iraq War Facts, Statistics at February 25, 2011 – Iraq War

Posted in Krigen mot terror, Militærindustrielle kompleks | Leave a Comment »

Hvem væpnet Gaddafi?

Posted by Fredsvenn den mars 22, 2011

https://blikk.files.wordpress.com/2009/08/nrk.jpg?w=546&h=434

https://i2.wp.com/www.kirkensnodhjelp.no/Global/bilder/Aktuelt/Norge/Fred%20007_460.jpg

«Libyske myndigheter har begynt utdeling av våpen til mer enn en million mennesker. Dette skal være gjennomført i løpet av få timer», meldte det statlige nyhetsbyrået Jana i Libya den 20. mars. Det vestlige våpen Gaddafi nå bruker mot sivile.

Samtidig melder øyenvitner i byen Misratah at Gaddafi-lojale styrker har rykket inn i sentrum av den opprørskontrollerte byen. De libyske regjeringsstyrkene tar seg inn i byen med stridsvogner og soldater, og det er hørt både skyting og eksplosjoner i byen, melde vitnene.

«Det er ingen tvil om at Gaddafis soldater er bedre utstyrt enn opprørerne og har kapasitet til å slå hardt tilbake. Men ingen vet faktisk hvor effektive de militære enhetene er», sier forsker Pieter Wezeman ved freds- og konfliktforskningssenteret Sipri i Stockholm.

Gaddafi har lenge vært en alliert av EU for å stoppe afrikanske flyktninger i å komme seg over Middelhavet til Europa, og det fascistiske regimet har mottatt store pengesummer for denne innsatsen mot verdens fattigste. Vestlige land skulle ikke gått politisk og økonomisk til sengs med Gadafi bare fordi han gikk fra å fremme terror til å samarbeide i «krigen mot terror».

De siste dagene har landet vært preget av et folkelig opprør mot vanstyret og Gaddafis despotiske styre. Og regimet har svart med å slakte ned befolkninga, blant annet ved hjelp av landets flyvåpen.

Men våpnene regimet bruker, er for en stor del kjøpt av EU-land. Mens EU ga grønt lys for våpeneksport til Libya for 557 millioner kroner i 2005, ble eksporten femdoblet til 2,7 milliarder kroner innen 2009, ifølge en oversikt presentert av den britiske avisa The Guardian. Siden 2005 har EU-land totalt godkjent våpensalg for 6,4 milliarder kroner til Gaddafi – våpen som nå settes inn mot opprørsstyrkene.

Blant landene som selger våpen til Gaddafi finner vi både Italia, Frankrike, Storbritannia, Belgia og Russland. Italia nekter sågar å stoppe våpensalget til landet, selv om FN nå ser ut til å kreve våpenembargo mot Libya.

Italia har solgt moderne målsøkende rakettsystemer til både krigsflåten og luftvåpenet, mens Storbritannia har solgt ammunisjon både i form av tåregass og geværer til bruk av snikskyttere. Frankrike har levert militært kommunikasjonsutstyr og panservernraketter, mens Russland har solgt kampfly, angrepshelikoptre og transporthelikoptre.

FN, USA og EU har alle innført våpenembargo mot Libya etter Gaddafis brutale forsøk på å slå ned opprøret mot ham. Men Mustafa Abdel Galil, som gikk av som utenriksminister i Libya i protest mot Gaddafis håndtering av den pågående situasjonen, har advart om at Gaddafi har biologiske og kjemiske våpen og at han ikke vil nøle med å bruke dem.

Aksjonen mot Gaddafi er utløst av at han dreper egne innbyggere, slik han alltid har gjort. Men før ble han hedret av verdens politikere, arabiske som europeiske. Hans land fikk tildelt det viktige vervet som leder for FNs menneskerettighetsråd. Der skulle Gaddafi sørge for at menneskerettighetene ble fulgt, over alt i verden bortsett fra i sitt eget land.

Norge har omfattende investeringer i Libyas olje og gass bl a gjennom Statoil. mange synes nok det er litt pinlig at det ble argumentert for ambasade i Tripoli for ikke lenge siden. Nå vil Norge ifølge Jan Egeland loyalt følge opp FNs straffetiltak.

Mønsteret gjentar seg, amerikansk og europeisk våpenindustri samarbeider med oljediktatorer, slik som Saddam Husein og Gaddafi, og leverer liberalt med våpen til ekstremt repressive regimer. I neste omdreining av historiens hjul bombes landene med massive anslag fordi de er rustet med så avanserte våpen.

Galil frykter for hva Gaddafi under et så sterk press kan gjøre. «Vi oppfordrer det internasjonale samfunnet og FN til å forhindre at Gaddafi går videre med sine planer», sier han. Den tidligere justisminister tror Gaddafi kan finne på hva som helst. «Mot slutten, når han blir ordentlig presset, kan han gjøre hva som helst. Jeg tror Gaddafi vil brenne alt som ligger igjen etter ham», sier han.

«Fredsnasjonen» Norge, som i 2009 blant annet solgte militærutstyr til de undertrykkende regimene i Saudi-Arabia og Egypt, er milliardeksportør av våpen. Norge krever ikke såkalt sluttbrukererklæring for våpen, en garanti for at ikke våpnene selges videre eller brukes i strid med norske regler, noe som gjør at våpnene kan havne på uønskede hender.

«Norske våpen kan havne hos Libyas president Muammar Gaddafi», innrømmer regjeringen, men «å skjerpe kontrollen for å prøve å forhindre at dette skjer er ikke nødvendig», sa statssekretær Espen Barth-Eide i et intervju i Dagsavisen den 10. mars.

Norge eksporterte i 2009 forsvarsmateriell for 4,8 milliarder kroner, 17 prosent mer enn i 2008. Økningen var særlig stor for våpen og ammunisjon, såkalt A-materiell. Norge eksporterte i både 2008 og 2009 våpen og ammunisjon for 3,1 milliarder kroner, noe som ifølge Statistisk sentralbyrå vil si en dobling dersom man sammenligner 2005.

Ifølge tall fra UN Comtrade, FNs database for utenrikshandel med varer, var Norge verdens fjerde største våpeneksportør i 2008. Dette er trolig den høyeste plasseringen på rankingen vi noen gang har hatt. Norges bidrag utgjorde rundt 5,3 prosent av verdens totaleksport av våpen. I 2009, det siste registrerte året i FN-basen, falt Norge ned til en sjetteplass, samme plassering som vi hadde i 2007.

I 2010 gikk våpeneksporten ned i verdi, til om lag 2,6 milliarder kroner. Dette er en nedgang på rundt 15 prosent fra året før, men eksporten innebar likevel en økning på rundt 1,1 milliarder kroner fra 2005, tilsvarende en 70 prosents oppgang.

Verden må samle seg om å få brutt de gamle mønstrene, få en slutt på alle disse vilkårlige maktspillene og skape et «internasjonalt samfunn» som kan finne frem til en rettsorden med forbud mot utnytting, utpressing, korrupsjon, militær maktbruk på internasjonalt nivå. Et rettssystem som er globalt og som håndheves med maktmidler.

Kofi Annan sa en gang tidlig i sin tid som generalsekretær at stormaktene gjorde FNs situasjon vanskelig, – det var uholdbart at de stadig forsyner land verden rundt med våpen og så overlater til FN å ordne opp når våpnene misbrukes. En global rettsorden må gå hånd i hånd med reduserte mengder av nasjonale militære styrker og arsenaler.

Det var arbeidet for en slik demilitarisert rettsorden Nobel ifølge Fredrik S. Heffermehl (http://www.nobelwill.org) ønsket å stimulere med sin fredspris.

Etter mange års press fra norske organisasjoner innså regjeringen at kontrollen ikke er god nok. I 2009 forpliktet regjeringen seg i Soria Moria II-erklæringen til å «innføre sluttbrukererklæring fra alle land, og arbeide for at dette blir norm i NATO.» Men så snudde regjeringen: Den vil nå først jobbe for en felles norm i NATO, deretter skjerpe kontrollen hjemme.

Det er svært viktig med internasjonale fellesstandarder, ikke minst en internasjonal våpenhandelsavtale. Dette ville ha vært i Nobels ånd.

Desperat Gaddafi lover våpen til én million støttespillere

Gaddafi har kjemiske våpen

Gaddafi-regimet dreper med EU-våpen

Europa har fylt Gaddafis våpenlagre

Gaddafi-regimet dreper med EU-våpen

Slik væpnet EU Gaddafi

Norsk våpeneksport 2005 – 2010 – Våpeneksporten nær fordoblet

Kraftig økning i norsk våpeneksport

Utpeker våpen som Norges nye olje

Diktatorenes norske våpendragere

Aktivister krever en sterk våpenavtale

EU arms exports to Libya: who armed Gaddafi?

Posted in Militærindustrielle kompleks | Leave a Comment »

Det militærindustrielle kompleks

Posted by Fredsvenn den februar 15, 2011

US Empire fueled by military industrial complex

Galtung: U.S. empire will fall by 2020

China’s economy will overtake US in two years

Has the US lost its global influence?

Americans living in a police state?

US poverty level hits record

Shocking Facts On US Poverty

Posted in Krig og fred, Militærindustrielle kompleks, USA | Leave a Comment »

Ny animert kortfilm om DU: When the Dust Settles

Posted by Fredsvenn den februar 11, 2011

Poison Dust: A New Look at U.S. Radioactive Weapons

Radioaktive kriger i dag: Uranvåpen i Afghanistan, Irak og Balkan

Møtet om utarmet uran i Stockholm nov. 2009

På tide med et forbud mot uranvåpen

Opprop for aksjoner på den internasjonale dagen for aksjon mot utarmet uraniumsvåpen den 6. november

Britiske MPs beskylder USA for forbrytelse mot menneskeheten

Henlagt anmeldelse av Israel blir anket

Ny avstemning om uranresolusjon i FN den 8. desember

148 land stemte positivt på resolusjon om uranvåpen

Posted in Krig og fred, Militærindustrielle kompleks | Leave a Comment »

USAs nye krigsplan

Posted by Fredsvenn den februar 8, 2011

https://blikk.files.wordpress.com/2011/02/2011nms.png?w=232

Frasen «Bush Doctrine» ble sjeldent brukt av medlemmer av Bush administrasjonen, men i et unntak ble uttrykket brukt av visepresident Dick Cheney i en tale i juni 2003 hvor han sa: «Hvis det er noen i verden i dag som tviler på alvoret i Bush Doctrine ville jeg oppfordre den personen å se på skjebnen til Taliban i Afghanistan og til Saddam Husseins regime i Irak.»

Retningslinjene i doktrinen, som blant annet utgjorde den politiske rammen for invasjonen av Irak i 2003, stakk ut kursen for en ny tilgang til utenriks- og sikkerhetspolitikk med større vekt på forebyggende militære operasjoner (Preemptive Strikes), militær overlegenhet og et engasjement når det kom til å «spre demokrati, frihet og sikkerhet i alle regioner» (les: amerikansk imperialisme).

Etter nesten 10 år med sammenhengende krigføring i Afghanistan, i tillegg til krigen i Irak, har Pentagon sett seg nødt til å fatte et nytt dokument som uttrykker truslene USA møter og hvordan de best kan håndteres.

I en redefinering av USAs strategiske prioriteringer sa president Barack Obama at USA må revitalisere dets økonomiske, moralske og innovative styrke hvis landet fortsatt skal være en ledende part i verden.

Som det gjorde i etterkant av Andre verdenskrig må USA idag skape en internasjonal orden og system av globale institusjoner som reflekterer  21. århundredes realiteter hvor «Amerikas storhet ikke er forsikret,» sier Obama i den 52-siders National Security Strategy, som kom ut i mai 2010.

«Mens vi kjemper krigene som står fremfor oss må vi se horisonten bak dem», skriver han i en introduksjon til dokumentet. «For å komme seg hit må vi forfølge en strategi av nasjonal fornyelse og globalt lederskap – en strategi som gjenbygger grunnlaget for amerikansk styrke og innflytelse.»

For første gang på sju år har det amerikanske forsvaret gjort en fullstendig revurdering av USAs militære strategi. Den nye planen, som heter «The National Military Strategy of the United States of America 2011: Redefining America’s Military Leadership», inneholder ikke drastiske endringer, men signaliserer nye prioriteringer og en forsiktig kursendring.

Pentagon varsler at maktbalansen i verden er under forandring med to nye globale aktører under vekst i Asia (Kina og India), i tillegg til flere regionale aktører. Slike endringer i maktdynamikken i Asia og Midtøsten kan skape ustabilitet, varsler rapporten.

«USA er fortsatt verdens dominerende aktør, selv om stadig flere stater og ikke-statlige aktører viser makt. Denne forandringen i maktbalanse tyder på en evolusjon mot en multipolar verden som er preget mer av skiftende og interessedrevne koalisjoner enn rigid sikkerhetskonkurranse mellom allianseblokker», ifølge Pentagon.

Det er stort politisk press i USA for å kutte i statsbudsjettet. Et stadig voksende budsjettunderskudd har før til bred politisk enighet om at noe må gjøres, og det amerikanske forsvarsbudsjetter er nå for første gang på nesten tjue år under sterkt press til å kutte budsjettet sitt.

I den nye strategien erkjenner Pentagon at man ikke kan forvente økninger i forsvarsbudsjetter fremover. Likevel advarer forsvaret at man ikke må la dette presset føre til en hul amerikansk styrke med en stor infrastruktur som mangler beredskapen, treningen og det moderne utstyret som trengs.

Her er USAs nye krigsplan

Redefining National Security | The Nation

Obama redefines national security strategy, looks beyond military might

At West Point, Obama offers new security strategy

The National Defense Strategy of The United States of America

The National Military Strategy of the U.S.A. 2011: Redefining America’s Military Leadership

National Security Strategy

National Security Strategy (United States) – Wikipedia

U.S. CyberCom launches with first commander

Quadrennial Defense Review

Quadrennial Diplomacy and Development Review

Defense Budget Resources 2011

Military budget of the United States – Wikipedia

Full Text – Bush’s National Security Strategy

Bush-doktrinen – Stop Terrorkrigen

Bush Doctrine – Wikipedia

Bush-doktrinen – Wikipedia

Obama tager afstand fra Bush-doktrinen

Afghanistan og Irak

Trapper opp luftkrigen i Afghanistan

Killing The Peace In Afghanistan

USA blir værende i Irak

Kina og India

Chinese leader denies any aim to replace the US as world hegemon

Japan defence review warns of China’s military might

PATRIOT ACT

Obama seeks longer PATRIOT Act extension than Republicans

Posted in Militærindustrielle kompleks, USA | Leave a Comment »

Hva er situasjonen i dag? 50 år siden Dwight Eisenhower holdt sin famøse avskjedstale

Posted by Fredsvenn den januar 25, 2011

Fifty Years After Eisenhower’s Farewell Address, A Look at «Prophets of War: Lockheed Martin and the Making of the Military-Industrial Complex»

Del 1

Del 2

I forrige uke var det 50 år siden president Dwight Eisenhower holdt sin famøse avskjedstale, der han advarte mot framveksten av det han kalte det “militærindustrielle kompleks”. Advarselen viser seg å ikke ha vært ubegrunnet.

Journalisten William Hartung, skriver i artikkelen Is Lockheed Martin Shadowing You? om hvordan våpengiganten over lengre tid har spist seg inn på langt flere områder enn bare våpenproduksjon. I 2008 inngikk selskapet kontrakter verdt 36 milliarder dollar med amerikanske myndigheter.

Selskapet produserer blant annet klasebomber og atomvåpen i tillegg til jagerflyet Joint Strike Fighter (JSF) (”an overpriced, behind-schedule, underperforming combat aircraft”) som Norge er med på å finansiere.

I tillegg til våpenproduksjon har selskapet det siste tiåret tatt over flere og flere funksjoner i det amerikanske samfunnet. En lang rekke tjenester blir nå utført av selskapet, som har klart å posisjonere seg som et slags bindeledd mellom myndighetene og det sivile samfunn (“A for-profit government in the making”).

Lockheed Martin håndterer alle landets selvangivelser for skattemyndighetene, har laget omfattende databaser med personlige data fra den pågående folketellingen (som gjennomføres av selskapet) og har på oppdrag fra FBI fått ansvaret for den nasjonale fingeravtrykksdatabasen og annen innsamling av biometrisk informasjon.

Om ikke dette var urovekkende nok, så peker Hartung også på den senere tids forvandling av Lockheed Martin fra våpenprodusent til det han kaller en selvstendig utenrikspolitisk aktør. Selskapet har blant annet ansatt det man kanskje eufemistisk må kalle ”avhørersledere” til Guantanamo-basen og Abu Ghraib-fengselet i Irak, har vært med på å utforme den nye grunnloven i Afghanistan, har hjulpet til med gjennomføring av valg i Ukraina, og var i sin tid en aktiv pådriver for at USA skulle invadere Irak.

Hartung avslutter med å konstatere at Eisenhowers advarsler i dag framstår som velberettigede: “{Eisenhower} could never have dreamed that one for-profit weapons outfit would so fully insinuate itself into so many aspects of American life. Lockheed Martin has helped turn Eisenhower’s dismal mid-twentieth-century vision into a for-profit military-industrial-surveillance complex fit for the twenty-first century, one in which no governmental activity is now beyond its reach. I feel safer already.”

Is Lockheed Martin Shadowing You?

Den store krigen

Bout v/USA – Våpen, krig og død

USA ønsker stadig mer militarisering

Hvordan ser fremtiden ut?

USAs fengselsindustrielle kompleks

Det militærindustrielle mediakompleks og Somalia

Det militærindustrielle kompleks

Powell om private hærer

Osama Bin Laden – Død eller levende?

Den nye verdensorden

Oljesivilisasjonen – En sivilisasjon uten olje!

Posted in Krig og fred, Militærindustrielle kompleks, USA | Leave a Comment »

Rot rundt kjøpet av F-35 Lightning II, også kjent som Joint Strike fighter (JSF)

Posted by Fredsvenn den januar 13, 2011

F-35 Lightning II, også kjent som Joint Strike fighter (JSF), under øvelse i California tidligere i år.

I november 2008 annonserte Jens Stoltenberg at det kommende kampflyet for det norske luftforsvaret ville bli amerikansk. Nå kommer det frem at amerikanske myndigheter la press på Norge for å velge Joint Strike Fighter.

Fakta om jagerflyene

Høsten 2008 sendte USA en rekke tjenestefolk til Norge for å legge inn et siste støt i kampen for å få Norge til å velge det amerikanske atombombebærende kampflyet F-35, også kjent som Joint Strike Fighter (JSF) fra Lockhead Martin. Det er et samarbeidsprosjekt mellom blant annet USA, Israel og Norge.

For amerikanerne var det svært viktig at Norge valgte det amerikanske flyet og ikke alternativet, det svenske JAS-Gripen, fordi Norge var det første landet som eventuelt kom til å ta beslutningen om å kjøpe F-35.

“Dette vil sannsynligvis ha en dominoeffekt på andre potensielle kjøpere”, skrev den amerikanske ambassaden i ett av dokumentene fra nettstedet Wikileaks.

Den 20. november 2008 kunngjorde Regjeringen at Norge velger det amerikanske kampflyet Joint Strike fighter (JSF), til å erstatte dagens F-16-fly og at 48 JSF-fly ville koste ca. 18 milliarder kroner. Allerede i slutten av 2011 er det ventet at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en proposisjon om kjøpet. Kontrakten skal etter planen undertegnes i 2014.

Ifølge et lekkede notat fikk amerikanske myndigheter signaler om at JSF ville vinne i god tid før beslutningen offisielt ble tatt. Daværende statssekretær i Forsvarsdepartementet Espen Barth Eide “har privat gitt alle signaler om at F-35 kommer til å bli valgt”, heter det i et hemmeligstemplede amerikanske dokument.

“Den amerikanske ambassaden hadde på et tidlig stadium utsett Barth Eide til en nøkkelperson i prosessen. De konstaterte at Eide var proamerikansk og hadde vært til nytte for USA tidligere: han hadde gitt gode råd om hvordan USA skulle takle den norske regjeringen”, skriver Aftonbladet.

Diplomatene skriver også at Barth Eide ved flere andre anledninger hadde vært hjelpsom, som da han hjalp til med å forhindre et norsk veto mot NATOs plan om rakettforsvar.

Også daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen skal ha gitt oppmuntrende signaler til USA på et tidlig tidspunkt, ifølge rapportene.

Den svenske avisen raser over sin førsteside. “Så ble vi blåsta av Norge på 55 miljarder” lyder overskriften i papirutgaven, mens nettutgaven betegner saken som “Norges fula spel.”

USAs ambassade skriver at prisen på Norges nye jagerfly er 30 milliarder kroner – 12 milliarder mer enn det Regjeringen la til grunn da kjøpet ble inngått. Norske myndigheter mener prisen vil synke etter hvert som flere land bestiller og kjøper de samme flyene, fordi kostnadene vil bli fordelt på flere.

USA svekket bevisst JAS Gripens kvalifikasjoner ved å utsette importlisens for en amerikansk radar til etter Norge hadde valgt jagerfly, ifølge et lekket notat fra den amerikanske ambassaden i Stockholm og publisert av det svenske Aftonbladet, hvor det går klart frem at den amerikanske ambassaden anbefalte myndighetene i Washington å vente med å svare på en svensk forespørsel om eksportlisens for en høyteknologisk radar.

Svenske JAS Gripen og Lockheed Martins Joint Strike Fighter (JSF) var de to kandidatene som kjempet om gigantkontrakten til det norske forsvaret.

https://i1.wp.com/www.dagsavisen.no/multimedia/archive/00072/JOINT_STRIKE_FIGHTER_72272q.jpg

Nye jagerfly vil koste 12 milliarder mer

USA la politisk press på Norge

– Dette var forhåndsbestemt

– Rundlurt av Norge for 55 milliarder kroner

Frykter nye forsinkelser for F-35

Här blir vi blåsta

ABC Nyheter: – Norge ga USA tidlige signaler om kampflykjøp

ABC Nyheter: Stoltenberg – Flykjøpet en ryddig prosess

ABC Nyheter: Strøm-Erichsen: – Prosessen var helt åpen

ABC Nyheter: Ørnhøi: SV ble lurt i kampflysaken

ABC Nyheter: Støre: – Sverige ble ikke lurt

ABC Nyheter: Si unnskyld Norge

ABC Nyheter: Føler meg ikke lurt

Wikileaks: Svekket JAS Gripen bevisst

Posted in Militærindustrielle kompleks, Norge | 2 Comments »

Wikileaks: Leiesoldater bidrar til kaos

Posted by Fredsvenn den desember 27, 2010

Både under tredveårskrigen og tidligere konflikter var det stort sett leiesoldater som sto for slagene. Ulempene med slike soldater har blitt utdypet av blant annet Machiavelli, som hevdet at leiesoldatene, som dreper mot betaling, ikke er til å stole på. Drivkraften er egeninteressen og ikke befolkningens velferd.

Machiavelli’s livsverk gikk ut på å konstruere en stat som sto imot angrep fra fremmede styrker. I Fyrsten, som for første gang kom ut i 1521 med tittelen Om kunsten å herske, skriver han som historiker, statsmann og filosof om hvilke politisk prinsipper en slik stat må grunnlegges på. På denne måten ble han en viktig bidragsyter til europeisk statsbyggings filosofi.

Fyrsten kan ses i sammenheng med Samfunnskontrakten av Jean-Jacques Rousseau, der Rousseau på sin side forbereder den ideologiske begrunnelsen for den Franske Revolusjon – som samtidig danner bakgrunnen for den norske og amerikanske grunnlov – legger Machiavelli det strategisk/politiske grunnlaget for samlingen av Italia.

Da grensene ble trukket opp på ny rundt de mer moderne og sekulære statene etter krigen vokste også de nasjonale hærene fram, og foregangsfiguren på dette området var kongen i Frankrike, Louis XIV, som først og fremst innførte en nasjonal hær, og sørget dermed for at alle kjempet for ham selv. Med et overordnet hierarki kunne selv høye offiserer bli stilt til ansvar for sine handlinger, og man kunne enklere koordinere ulike type styrker på en slagmark. Som et resultat blomstret Frankrike som militærmakt, og man fikk for første gang en militærmodell som kan minne om den som brukes i dag.

De andre landene fulgte senere etter, og senere internasjonale kriger var ikke i like grad preget av plyndring. Tredveårskrigen, en krig som først og fremst ble utkjempet av leiesoldater som verken brydde seg med religion eller rettigheter, var den siste storkonflikten i Europa hvor leiesoldater spilte hovedrollen. Fredsslutningen i Westfalen i 1648, som kom til å danne grunnlaget for statssystemet i Europa frem til Napoleonskrigene, markerer et skilleår på dette området.

I dag fortsetter USA i stor grad å benytte seg av private militær- og sikkerhetskontraktører når det kommer til sine militæroperasjoner, og da ikke aller minst i Irak og Afghanistan. De over 300.000 klassifiserte militærdokumentene offentliggjort av Wikileaks viser at «Use of Contractors Added to War’s Chaos in Iraq,» noe som også har blitt rapportert av internasjonalt media. Machiavelli skrev for 400 år siden at leiesoldater ikke var å stole på. All historie til den tid viste dette. I dag er dette glemt.

Fyrsten kan på mange måter sees på som en kokebok i kunsten å herske, og kan betraktes som datidens ”Management” litteratur. Se på Fyrsten i en moderne språkdrakt ved å bytte ut Fyrsten med Leder, leiesoldater og tropper med konsulenter og prinsipat med konsern/bedrift. The Executive av John Paul Harmon er en moderne versjon av Fyrsten.

Beyond WikiLeaks: The Privatization of War

Blackwater USA og leiesoldater generelt

Nye anklager mot Blackwater

Posted in Krig og fred, Militærindustrielle kompleks | Leave a Comment »

NATOs toppmøte i Lisboa

Posted by Fredsvenn den november 4, 2010

Jonas Gahr Støre skrev den 14. oktober en kronikk i Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad om hva han kalte ”Morgendagens NATO.” Han beskrev møtet i Lisboa der NATO-landenes ministre skal møtes den 19. og 20. november for å vedta et nytt strategisk konsept for NATO – Det 7-ende siden NATO ble grunnlagt – som ”det viktigste dokumentet i alliansen etter Atlanterhavspakten”.

forsvarsminister Grete Faremo sier hun er fornøyd med utkastet til nytt strategikonsept som generalsekretæren i NATO har lagt fram. «Jeg opplever at vi har fått godt gjennomslag for våre synspunkter i dokumentet fra generalsekretæren», sa Faremo til NTB før hun besøkte sin amerikanske kollega Robert Gates i Washington. «Atlanterhavspakten fortsetter sin omlegging til en rendyrket angrepsallianse», skriver Gunnar Garbo.

Ifølge Garbo: «I 1999 vedtok et toppmøte i Washington -uten behandling i nasjonalforsamlingene – en strategi som parkerte pakten. Ved å bryte artikkel 5, som avgrenser NATOs virke til å forsvare medlemsland mot fiendtlige angrep, etablerte konseptet ”ikke-artikkel-fem” virksomhet, som skaper fri bane for alliansen til militære angrep hvor som helst i verden den ser egne interesser truet. Det har gitt oss krigen i Afghanistan, som i følge Støre vil fortsette ”i årene som kommer”.»

NATOs dobbeltstrategi

Faremo drøfter NATO med Robert Gates

Man vil på NATO toppmøtet i Lisboa ratifisere NATOs aksjoner i de siste årene, og da især i Afghanistan og Somalia, definere NATOs aksjoner i de kommende årene, og da spesielt i forhold til Iran, samt garantere enighet blant medlemsstatene under streng lydighet overfor Pentagons bestemmelser. Kort sagt definere formålet med alliansen og stake ut veien videre. Dette er første gang siden 1999 at NATO definerer sin egen eksistenberettigelse.

Nylig fikk forsvarsminister Grete Faremo og de øvrige NATO-landene et siste utkast til nytt strategisk konsept for det som skal være en forsvarsallianse, men som i de siste årene har markert seg sterkest med å angripe ute. Utkastet til vedtak på NATO-toppmøtet er hemmelig, men det er spredt et inntrykk av at Norges innspill om å få mer fokus på det hjemlige forsvar, til en viss grad er imøtekommet.

Verktøyene inkludert i dette strategiske grunnlaget er, blant annet, den økende militariseringen av medlemsstatene i NATO; opptrapping av militærmakt på tross for  tilbakegang og fattiggjøring av folk på begge sider av Atlanterhavet; bruk av krig som en måte å kontrollere resursser – spesielt energi – og deres transportruter på; forakt for den offentlige mening, som forsvarer fredelige midler som løsning på internasjonale problemer; en tilbakekomst av atomtruslen; og en voksende ekspansjon av område for intervensjon.

Aldri før har krigsspill utført av regjeringene i NATO land vist seg å være så utilstrekkelig for de virkelige militære truslene til disse landene; men ikke så overraskende gitt vanskelighetene befolkningene sliter med – arbeidsløshet, lønnsfrys, økt pensjonsalder og redusert adgang til helse- og annen samfunnsstøtte.

Ett dilemma er at man må ha en begrunnelse for å styrke NATOs evne til selvforsvar hos medlemslandene. Da må man ha en trussel. Og ingen kan – av diplomatiske årsaker – klart si at man betrakter den forhenværende kald krigs-motparten Russland som noen motpart nå. Som for å understreke idyllen, har Russlands president Medvedev sagt ja takk til å komme på besøk til NATO-toppmøtet.

Den portugisiske regjeringen behandler alle dem som setter spørsmål ved NATO, dets aktiviteter og dets eksistens, som kriminelle og forbereder seg på en beleiring og fjerning av friheter og beskyttelse som eksisterer i demokratiske samfunn under det kommende toppmøte. En bred koalisjon av organisasjoner, som ikke kun kommer fra NATO land, har bestemt seg for å møtes i Lisboa under NATO møtet for å uttrykke deres protest mot krigsherrene. Dette på tross av trusselen fra den portugisiske regjeringen, som kun er et ekko av ordene til overkommandoen i Washington og Brussel.

Under NATO møtet vil det I Lisboa bli avholdt:

A counter-summit, where dangers and disadvantages of NATO actions, and more, the danger inherent in the existence of NATO, will be exposed;

A demonstration open to all who want to peacefully demonstrate the need for the abolition of NATO, and for a world without wars and military threats;

Civil disobedience actions to promote the cause of peace and local awareness for the war policy conducted by NATO, particularly in Afghanistan.

All to Lisbon, to demand an end to NATO

All to Lisbon, to demonstrate the rejection of militarism

All to Lisbon, to fight for the withdrawal of NATO from Afghanistan

All to Lisbon, to demand a world of peace and renunciation of States to resort to war.

At the next NATO summit meeting in Lisbon from November 19th to 21st 2010, the new NATO strategy will be adopted. The new strategy should “lead NATO through the uneasy and dangerous times at the beginning of the 21st century”, as formulated in the contract for the development of the new strategy at the summit of heads of states and governments in Strasbourg in April 2009.

The expert group set up for designing the strategy, placed under the direction of former U.S. Secretary of State Madeleine Albright, made its recommendations in May for the new NATO strategy, entitled “NATO 2020”.

“The alliance must be versatile and flexible in this time period of uncertainty in the 21st century”, said Madeleine Albright at the presentation of the report. If a (first) conclusion of this document is to be drawn, than it can only be: pure militarism, continuing of the wars, especially in Afghanistan and, above all, further nuclear armament.

The words are more cautious and vague, but the reality is brutal and war-like. Approaches for greater political cooperation, e.g. with Russia, are foiled by aggressive armament policy (including the missile defence system).

The critique of the peace movement, which we have formulated in connection with the 60th birthday of NATO, is still necessary and correct: NATO is a dinosaur that should be abolished.

Come to Lisbon – Protest against the NATO summit in Portugal

Portugal meeting builds anti-NATO protest

France24 – Russia’s Medvedev to attend NATO Lisbon summit

”På 1990-tallet var NATO raskt ute med å ta inn nye medlemmer i Øst-Europa. Det kunne umulig skade russerne: De visste bare ikke sitt eget beste. Regningen kom noen år senere da Russland begynte å komme til hektene igjen, og da var det flere, også på amerikansk hold, som sa at EU-utvidelsen burde kommet først.

Nå er det enda større grunn til å tenke langsiktig, denne gangen om NATOs plass i den internasjonale system-omformingen. Alliansen burde konsentrere seg om å forsvare medlemslandene, distansere seg fra brohodepolitikk i Midtøsten og holde seg klart og tydelig til folkeretten, men ser i stedet ut til å gjøre en klassisk historisk feil”, skriver Sverre Lodgaard.

Få uker før toppmøtet er det endelige utkastet til konseptet ikke offentliggjort. Det er forberedt i en komitè ledet av USA’s tidligere utenriksminister Madeleine Albright og sluttført i regi av NATOs generalsekretær, tidligere dansk statsminister Anders Fogh Rasmusen.

Den første av disse to ble viden kjent da hun svarte i et TV-intervju om at sanksjonene som Bush og Blair hadde presset igjennom mot Irak førte til at en halv million barn mistet livet. Albright mente at det tross alt var verd prisen. Fogh Rasmussen beklaget i sin tid at danskene ikke lenger torde slåss for sin verdighet i kamper på liv og død. Han bøtet på denne svakheten da han brakte Danmark med i krigen mot Irak. Så det militære konseptet har vært i gode hender.

Fogh Rasmussen lister en rekke oppgaver: Bekjempelse av terror, piratvirksomhet, spredning av atomvåpen, illegal trafi kk med varer og mennesker, og cyberangrep. Albright understreker at alliansen må opprettholde sin evne til å handle i andre verdensdeler, dyrke partnerskap – særlig med land i Midtøsten – og bli bedre til å kommunisere sine resultater. Det siste lyder som et politisk parti i vanskeligheter, som sier det har mange viktige saker å kjempe for, men som må bli bedre til å få fram budskapet.

Hvor klokt er det å bruke NATO som Vestens militære arm inn i andre verdensdeler?

Keep Space for Peace! La himmelrommet være i fred!

USA/NATO-ekspansjon

NATOs nye veivalg

EU og NATO

Kort før det avgjørende møtet skal bli avholdt kom Sven Biscop, som er tilknyttet en rekke sentrale forskningsinstitusjoner som Egmont i Brussel, og regnes å ha svært god kontakt med forsvarsstrategene i EU og NATO, med interessante signaler da han nylig holdt foredrag i Institutt for forsvarsstudier (IFS) i Oslo.

I Brussel er man frustrert over at EU ikke slår med én knyttneve. Biscop er bekymret for at EU kommer til kort i sin samordning av forsvarspolitikken. ”Vi ser oss selv som en leverandør av global sikkerhet. Men vi har ikke strategien på plass”, sier Biscop, som er strategisk plassert midt i EU- og NATO-hovedstaden Brussel. Han uttrykker frustrasjon over at EU ikke har oppnådd det man ser som en trussel i Norge: At EU konsoliderer seg som én forsvarsmakt og ordner forsvarssamarbeidet med USA mer i egen, mindre i NATO-regi.

”En mangel er at vi ikke kan føre militære slag under EU-flagg”, sier Biscop, som fremhever at ”I 1999 definerte vi Hesinki-målene om å mobilisere opptil 60.000 mann. Ingen snakker om det mer. Nå snakker man om kampgrupper med 3000 mann i seks måneder av gangen. Det er ikke mye i forhold til de 1,8 millioner uniformer i EU-landene.” ”De andre aktørene har en klar strategi. EU er mer reaktiv. De andre spiller sjakk. EU spiller pingpong”, bemerker han syrlig.

Etter at EU-vedtok sin Lisboa-traktat kom imidlertid mer samordning av EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk på plass i et nytt organ ledet av EUs høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk, den britiske baronessen Catherine Ashton. ”Ashton vil forhåpentligvis få EU til å bli mer initiativrik. Maskineriet som har kommet på plass, har et stort potensial. Spørsmålet er hva vi vil få ut av det”, sier Biscop om det.

Men i motsetning til hvordan EU opptrer for eksempel i FN-forhandlinger, har de ikke klart å samordne seg i NATO. Dermed vil ikke EU snakke med én stemme når Nato nå skal beslutte seg for sin nye eksistensberettigelse. I stedet er det ulike blokker innad i EU, for eksempel blant de landene som er i sør i Afghanistan. I mange spørsmål ligger ytterpunktene i NATO-debatten mellom EU-land, for eksempel i spørsmålet om rakettskjold og kjernefysiske våpen.

I framtida mener Biscop at EUs overordnede politiske mål må settes i EU, og at man deretter velger om redskapet skal være EUs framtidige sikkerhets- og forsvarspolitiske struktur, eller NATO. Foreløpig går det for tregt: ”Inngåelse av kompromisser har jo vært EU-måten. Du overfører saker til internasjonalt nivå i siste øyeblikk. Den metoden duger ikke lenger. På grunn av de andre globale aktørene som ikke venter på vår subsidiaritet”, sier Biscop ”Jeg tror ikke det er umulig å få til mer enn som så. Du kan ikke være en global aktør uten å være offensiv.”

Midt oppi dette er både Norge og Tyrkia bekymret for at stadig mer av sikkerhets- og forsvarspolitikken i Europa skal gli over fra NATO til EUs sikkerhetspolitiske organer. Norge og Tyrkia er fulle medlemmer av NATO, men har lite de skulle ha sagt i EUs sikkerhetspolitiske samarbeid.

Trenger Nato til Russland og klima

Mer norsk innflytelse i EU?

EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk, CSDP

Nei til NATO – Nei til krig

Kampanjen Nei til nye NATO sendte Gunnar Garbo til NATO-toppmøtet i Lisboa. Her er hans oppsummering i etterkant om toppmøtet og det strategiske konseptet;
Gunnar Garbo: Nei til NATO - Nei til krig

Gunnar Garbo: Nei til NATO – Nei til krig

Posted in Konferanser, Krig og fred, Maktblokker, Menneskerettigheter, Militærindustrielle kompleks | Leave a Comment »

WikiLeaks slår til igjen

Posted by Fredsvenn den oktober 23, 2010

(

Videos for WikiLeaks

Al Jazeera har fått hundretusener av hemmelige dokumenter om krigen i Irak fra WikiLeaks. Dokumentene inneholder avsløringer om fangetortur og drap på flere hundre sivile irakere.

WikiLeaks har varslet en «stor kunngjøring» i Europa lørdag. Kunngjøringen kommer på en pressekonferanse lørdag kl. 10.00. WikiLeaks har ikke gitt noen opplysninger om hva som ville bli lagt fram, men det har vært ventet at WikiLeaks snart vil legge ut opptil 500.000 hemmelige dokumenter om krigen i Irak. Ifølge VG Nett benekter WikiLeaks at Al Jazeera har fått tak i lekkasjer fra disse dokumentene. Al Jazeera hevder på sine nettsider å ha hatt full tilgang til dokumentene. Avisene The Guardian, New York Times, Le Monde og Der Spiegel fikk dem for flere uker siden slik at de skulle få tid til å gå gjennom dem.

Ifølge WikiLeaks’ grunnlegger Julian Assange avdekker dokumentene seks år av Irak-krigen i slik detalj som framkommer på bakkenivå – styrkene i felten, deres rapporter, hva de ser, hva de sier og hva de gjør. Det amerikanske forsvarsdepartement har gjennomgått dokumentene det tror WikiLeaks har fått tilgang til, opplyser oberst Dave Lapan. Ifølge ham er det for det meste feltrapporter fra bakkenivå det er snakk om. «Vi snakker om et drapsnivå i Irak som er fem ganger så høyt som i Afghanistan – det vil si et regelrett blodbad i sammenligning», sier Assange videre.

Assange sier at dokumentene viser at det er begått krigsforbrytelser, men Pentagon, som har fordømt offentliggjøringen av de hemmelige dokumentene, avviser påstanden og sier det bare er snakk om rapporter fra felten som ikke inneholder store overraskelser. «Vi håper å motvirke en del av angrepene på sannhetene som har pågått før krigen, under krigen og som har fortsatt etter at krigen formelt ble erklært slutt», sier Assange.

Statssekretær Hillary Clinton har kritisert planene om publiseringen av militærdokumenter vedrørende den USA-ledede okkupasjonen av Irak. NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen har advart WikiLeaks mot å legge ut dokumenter om krigen i Irak fordi det, sies det, kan sette både militært personell og sivilpersoner i fare.

WikiLeaks-talsmann Kristinn Hrafnsson, som på lørdagens pressekonferanse opplyste at WikiLeaks snart vil offentliggjøre ytterligere 15.000 sider om krigen i Afghanistan, har forsvart publiseringen og vist til erfaringer fra tidligere i år da nettstedet offentliggjorde 70.000 dokumenter om Afghanistan-krigen. Det finnes ingen dokumenterte påstander om at den lekkasjen har fått konsekvenser for verken NATO- og ISAF-soldater eller bistandsarbeidere i Afghanistan. I tillegg kommer at deler av informasjonen som finnes i Irak-dokumentene allerede har blitt redigert bort og at «Vi er overbevist om at dokumentene i sin nåværende form ikke inneholder informasjon som er skadelig for noen enkeltpersoner.»

Tortur

Flere hundre av de lekkede dokumentene om Irak-krigen som WikiLeaks har publisert avslører tortur av hjelpeløse ofre, bundet på hender og føtter, med munnen teipet igjen og bind for øynene, som mishandles av menn i uniform med stålvaier, metallrør, gummislanger, trekjepper og kjettinger. Dokumentene avslører blant annet at ofre ble hengt opp i taket etter håndleddene, og flere ble også utsatt for syreangrep. Alt dette uten at overgrepene ble forsøkt stanset eller etterforsket.

Mange av dokumentene dokumenterer de irakiske militæres mishandling av fanger, mens andre synes å vise at amerikanske styrker ikke gjorde noe for å stanse torturen. Fangene ble utsatt for overgrep som mishandling, elektrosjokk og voldtekt, og også drap skriver den britiske avisen Guardian. En hemmelig ordre gjorde det mulig for USA å overse irakiske sikkerhetsstyrkers overgrep mot hjelpeløse fanger, viser hemmelige dokumenter WikiLeaks har avslørt.

Danmark

Det framgår av de hemmelige amerikanske dokumentene at også danske styrker overlot fanger til det irakiske politiet trass i advarsler om at irakisk politi torturerte og mishandlet fanger. Forsvarsministeren har tidligere opplyst til Folketinget at de danske styrkene holdt tilbake 21 personer i 2004 og 2005, men nå dokumenterer de lekkede rapportene at den danske styrken i den samme perioden medvirket til at minst 95 personer ble arrestert, hvorav minst 62 ble overlatt til de irakiske myndighetene.

Iran

Ifølge The Guardian og New York Times viser dokumentene også at Iran førte en hemmelig krig mot amerikanske styrker i Irak. Det fortelles både om ildveksling på grensa og iranske militssoldater i kamp med amerikanske soldater. Dokumentene viser hvordan Iran rustet opp og trente irakiske styrkeenheter til å angripe utenlandske styrker og irakiske tjenestemenn. Den iranske revolusjonsgarden mistenkes for å stå bak.

Maliki

Iraks statsminister beskylder nå WikiLeaks for å publisere dokumentene som beskriver fengselstortur av irakiske sikkerhetsstyrker til å sabotere hans gjenvalgshåp. En erklæring utstedt av statsminister Nouri al-Malikis kontor sier at timing for utgivelsen av dokumentene reiser spørsmål vedrørende om det var motivert av politikk. Al-Maliki har i de siste 7 månedene forsøkt å beholde sin stilling etter at det nasjonale valget i mars ikke utopte noen klar vinner.

Ifølge erklæringen viser ikke dokumentene noen bevis på noen uanstendig behandling av fanger mens al-Maliki har vært leder av den irakiske regjeringen. Men hvis det er så dårlig stelt til at Maliki må beskylde WikiLeaks i stedet for å glede seg over at dokumentene faktisk har blitt publisert så kan det umulig være mye hold i Maliki. I stedet for å syte bør han være glad for at uretten kommer ut i dagens lys slik at det er mulig å lege de sår som har blitt laget.

Sensur

Den australske regjeringen la i fjor Wikileaks til i sin liste av forbudte websider. Man advarte om at websider, som lenket til de forbudte hyperlenkene, kunne få bøter på opp til 11.000 australske dollar per dag. På sin webside skrev Wikileaks “Den første regelen av sensur er at man ikke kan snakke om sensur.”

Økonomisk krigføring

USA har innledet en finansiell krig mot internettstedet WikiLeaks. Dette gjennom å blokkere muligheten for at WikiLeaks kan motta pengegaver over internett. Dette skjer samtidig som nettstedet forbereder en lekkasje av 400.000 amerikanske militære dokumenter fra Irak-krigen.

Sexskandale

Fredag ble Assange intervjuet av CNNs reporter Atika Schubert i forbindelse med at WikiLeaks publiserte 400.000 hemmeligstemplede dokumenter om krigen i Irak. Men da Schubert et stykke ut i intervjuet spurte Assange om situasjonen han har havnet i etter voldtektsanklagene mot ham i Sverige, ble Assange rasende. ”Jeg vil ikke til å snakke om dette, og jeg kommer til å forlate rommet dersom du fortsetter å forpeste dette svært alvorlige intervjuet med detaljer om mitt privatliv”, sa han.

Schubert ville imidlertid ikke slippe temaet, men fortsatte å spørre Assange om det. Vi minnes alle historien om Bill Clinton og Monica Lewinsky. Mye urett var det han drev med, men det var sexskandalen som ble mediehysteri. Dette er lite annet enn hykleri. Mediene er interessert i toppsaker, sex og kriminalitet, og ikke om hva som virkelig betyr noe. De er mer interessert i personliv og sexskandaler enn i dokumentene rundt Irak krigen. Det hele endte med at Assange tok av seg mikrofonen og forlot ut av TV-studio.

Assange, som mener han ble dårlig behandlet i forbindelse med voldtektsanklagene, vil nå gå til sak mot svenske påtalemyndigheter for det han mener er dårlig behandling i forbindelse med voldtektsanklagene mot ham. I slutten av august ble Assange anklaget for voldtekt og flere andre lovbrudd i Sverige. «Det er en alvorlig svertekampanje jeg har blitt utsatt for. Beskyldningene er ærekrenkende og falske», sier Assange. Assange, som nå befinner seg på et ukjent sted i England, mener de svenske påtalemyndighetene har gjort feil fra starten. Han sier til den svenske avisen at han ikke har mottatt et eneste dokument om anklagene.

Vil saksøke den svenske stat

Avvist

Assange søkte i sommer om oppholds- og arbeidstillatelse slik at han kunne få et såkalt utgiverbevis for WikiLeaks’ webside i Sverige. En av forutsetningene for å få slik publiseringsrett er at den gjeldende personen har oppholdstillatelse i landet. Med et utgiverbevis kunne Assange fått bedre kildebeskyttelse for nettsiden, men Migrationsverket har avvist Assanges søknad, ifølge Assange selv uten noen begrunnelse. Han har med andre ord fått avslag på sin søknad om opphold i Sverige.

Kina – Government Leaks

En gruppe kinesiske dissidenter planlegger en varslertjeneste på internett inspirert av WikiLeaks. Etter planen skal Government Leaks, som er navnet på nettstedet, lanseres 1. juni til neste år. Nå ber grunnleggerne folk om å laste konfidensielle opplysninger fra Kinas regjering opp på databasen deres. Det er en gjeng journalister, redaktører, advokater og hackere som driver nettsiden.

”Jeg tror at vi ved å gjøre regjeringens hemmeligheter åpne, kan være med på å promotere demokrati i Kina. Dette er en kamp mot diktaturet, og en kamp for å gi retten til informasjon tilbake til folket. Jeg har tro på at dette vil bringe Kinas politiske reform videre”, sa en av grunnleggerne av nettsiden, som ville være anonym, til South China Morning Post.

Government Leaks har ingen relasjon til WikiLeaks. ”Du kan kalle oss copycats”, sier den anonyme kilden. Men nettsiden blir nå kritisert av andre nettaktivister for å være for åpne om prosjektet sitt. De advarer Government Leaks om at de spiller et naivt og farlig spill, og at nettstedet kan bli en felle som kinesiske myndigheter kan brukes til å fange opp varslere. Vi får se.

– Obama har angst

– Hundrevis drept på USAs kontrollposter i Irak

Wikileaks Iraq War Diaries

Critics denounce Iraqi PM over WikiLeaks material

Iraqi PM on the defense in WikiLeaks release

Iraqi PM: WikiLeaks release politically timed

WikiLeaks – Guardian.co.uk

WikiLeaks Show US Failed to Probe Iraqi Abuse Cases

Wikileaks: At Least 100000 Iraqis Reportedly Killed

New massive release to put Iraq War and WikiLeaks in spotlight

WikiLeaks – Wikipedia

Piratpartiet og Wikileaks i skjønn forening

(Red Cell) Redsel sprer frykt

‘Collateral Murder’: Wikileaks video viser et amerikansk helikopter skyte på irakiske sivile

Demonstrasjon til støtte for varsleren Bradley Manning

Aktuelt fra Wikileaks

Krigens resultater- Ingen glanshistorie

Irak er langt fra noen glanshistorie, heller et fysisk og spirituelt folkemord:

1 – Over 1 million direkte drepte og 5 millioner flyktninger (Opinion Research Business, januar, 2008)

2 – Uraniumsnivået har økt med flere hundre prosent, slik som i Bagdad (Global Research, 12. juni, 2007).

3 – Det har blitt gjennomført Tortur, som i følge FNs spesialrapportør for tortur, Manfred Nowak, har vært verre enn den som ble gjort under Saddam Hussein (BBC, 21. september, 2006).

4 – Borgerkrig mellom shia og sunni. Dette som en del av splitt og hersk taktikken til USA (Washington Post, 27. september, 2006).

5 – Det foregår et braindrain uten sidestykke, som vil si at alle dem med akademisk bakgrunn forlater Irak. Vår sivilisasjonsarv er plyndret og ødelagt. Det tilfalt i følge Haag konvensjonen av 1954 okkupasjonsmakten å passe på den.

6 – Minoritetsgrupper lider som aldri før. Noen hevder til og med at det er den verste perioden for de kristne folkene på 2000 år. Irak har blitt listet opp blant de 10 landene hvor minoriteter blir behandlet verst (Reuters, 16. desember, 2008).

7 – Det foregår direkte dødsskvadroner mot homsemiljøer (Newsweek, 26. august, 2008).

8 – Flere hundre tusen Våpen (amerikanske) har kommet på avveier (Times Online, 6. august, 2007). USA trente opp det afghanske mujaheddin og al-Qaida i Afgahanistan. Disse ble senere satt inn mot Armenia og Serbia. Mange av de forsvundne våpnene kom fra Balkan. Og det er mer eller mindre de samme folkene som bruker dem i dagens Irak, Afghanistan, hvor USA også har klart å miste tusenvis av våpen, og Pakistan.

9 – Det er verdens største finansskandale. 125 milliarder dollar har ”forsvunnet”. Landet er nå blant verdens mest korrupte (Independent, 16. februar, 2009). Oljen og andre naturressurser blir nå eid av utenlandske stater og selskaper. Det foregikk en storskala privatisering av Irak. Gjenoppbyggingen av landet betydde privatisering av økonomien og lite annet enn en økonomisk kolonisering. Dette fikk Noami Klein til å skrive Sjokkdoktrinen.

10 – Over 6 trillioner dollar har blitt kastet ut av vinduet– gått til en meningsløs ødeleggelse av irakiske liv og kultur (http://costofwar.com) – og flere tusen soldater har blitt drept, hvor av mange ikke telles ettersom de ikke direkte faller inn under dem som blir talt opp blant falne amerikanske soldater. (Iraq War May Have Increased Energy Costs Worldwide by a Staggering 6 Trillion Dollars)

(For nærmere opplysninger se: Huffington Post: Iraq Casualties, Iraq Costs, Iraq Numbers, 19. mars, 2008).

Irak krigen – Så hvordan er egentlig situasjonen?

Irak er dømt til fattigdom. Oljen og andre naturressurser blir nå eid av utenlandske stater og selskaper. Det foregikk på L. Paul Bremers ordre en storskala privatisering av Irak, noe som fikk den kjente journalist og forfatter Naomi Klein, som blant annet har skrevet No Logo: Med merkevareterroristene i siktet, til å skrive boken Sjokkdoktrinen. Gjenoppbyggingen av landet betydde lite annet enn en økonomisk kolonisering.

Den nye irakiske oljeloven (som Norge har tatt del i å utforme) vil sikre store profitter for britiske og amerikanske oljeselskaper, mens irakere vil være dømt til fattigdom. Før Bremer hadde forlatt Bagdad hadde han utstedt 100 ordre som sjef for okkupasjonsautoritetene i Irak. Kanskje den viktigste var ordre 39 som sa at de 200 irakiske statseide selskapene skulle bli privatisert og at utenlandske selskaper kunne ha full kontroll over irakiske banker, fabrikker og miner og at disse selskapene kunne overflytte all deres profitt ut av Irak.

Irak krigen bød på den største kulturelle ødeleggelsen som har skjedd i etterkant av Andre verdenskrig, noe som i følge teksten Spoils of War: The Antiquities Trade and the Looting of Iraq av den kjente journalist og forfatter Gregory Elich, som blant annet er forfatter av Strange Liberators: Militarism, Mayhem, and the Pursuit of Profit, fikk en arkeolog til å sammenligne det med ”lobotomi av en hel kultur.” Denne forbrytelsen foregikk i praksis under amerikanske soldaters beskyttelse. Av den stolte irakiske historie er det kun pinneved igjen.

Er Irak et vellykket eksempel på frigjøring? Håper ikke det. Saddam er borte, men hva hjelper vel det når hele landet har blitt ødelagt av et vilt inferno som lik en tsunami har feid over landet og som ennå i lengre tid kommer til å befinne seg der i noen lukkede fort rundt om i landet.

Den tidligere amerikanske justisministeren Ramsey Clark har på grunn av krigsforbrytelsene mot Irak saksøkt bl.a George Bush, Richard Cheney og Colin Powell for den Internasjonale krigsdomstol. De er siktet for forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og andre kriminelle handlinger og høyforbrytelser i brudd mot FN charteret, internasjonal lov, USAs grunnlov og lover laget i denne anledning. Se HER.

Hva nå?

Folk som har samarbeidet med amerikanerne søker nå om politisk asyl i USA. I følge Aftenposten kronikken: ”Når de ser for seg en fremtid uten amerikanere bak døren ved siden av, innrømmer enkelte at de ikke har noen tro på eget lederskap.” ”Når amerikanerne reiser vil alt bli plyndret, fordi ingen lenger vil passe på”, sier en iraksk løytnant. ”Min regjering støtter oss ikke”, sier en annen. ”Det vil bryte ut borgerkrig, uten tvil”, sier en iraksk tolk.

Man kan spørre seg om hvem det var som forårsaket en slik situasjon og om USAs okkupasjonsstyrker i det hele tatt er med på å trygge situasjonen eller, slik det stadig oftere blir hevet om situasjonen i Afghanistan, er årsaken til at situasjonen er så ustabil som den er. Dette blant annet ved å ta bort all statsmakt da de ankom landet, noe man allerede på forhånd visste at kom til å kaste landet ut i et vilt kaos. Senere var de med på å anspore til borgerkrig mellom shia og sunni, som i århundrer har levd i fred side om side, gjennom sin sedvanlige splitt og hersk politikk. Det norske oljeselskap, som var det første oljeselskapet som slapp til, og Statoil var delaktige i etnisk konflikt i nordområdene, mellom kurdere representert via den kurdiske regionalregjering, og andre irakere, i sin ville og uhemmede jakt etter olje.

Listen over alle de feil USA har gjort kunne ha fortsatt i det uendelige. USA har ikke gjort situasjonen i Irak bedre, snarere langt verre selv enn da Saddam Hussein befant seg ved makten. Dessverre, for det er smertelig å si det, så bør Vesten raskest mulig komme seg ut av Irak – Det er ingen som ønsker dem der – heller ikke de kristne.

En undersøkelse utført for det amerikanske militæret som ble rapportert i Washington Post kom i fjor frem til at ”Irakere fra alle sekteriske og etniske grupper tror at den amerikanske invasjonen er den primære årsaken for volden mellom dem, og ser avreisen til ”okkupasjonsstyrkene” som nøkkelen til nasjonal gjenforening.”

Verken USA eller den nå sittende okkupasjonsregjering har noen som helst legitimitet. Og det blir ikke bedre ved at de sitter enda lenger. Det som må skje må skje. Det kan ikke bli noe særlig verre enn slik det er. Det eneste vi kan håpe er at de kreftene som nå kommer til å ta over ikke er fundamentalistiske og i stand til å gjøre mer av hva USA og regjeringen allerede har gjort, men at den springer ut av det irakiske folks legitime rett til å kjempe for en fri og selvstendig regjering.

Det samme kan sies om de kurdiske nordområdene hvor fryktelige overgrep blir gjort av mennesker som sitter ved makten. Også her får vi se hva den aktive motstanden er parat til å gjøre. Men forhåpentligvis går det også her langt bedre enn det som har vært tilfellet frem til nå. Uansett bør hva som skjer i etterkant av en slik tilbaketrekking være opp til irakerne selv.

Posted in Irak - Land og krig, Krig og fred, Militærindustrielle kompleks, USA, Wikileaks, Ytringsfrihet | Leave a Comment »

Keep Space for Peace! La himmelrommet være i fred!

Posted by Fredsvenn den september 16, 2010

Paneldebatt og filmvisning den 27. september kl. 18.00 på Litteraturhuset (Wergelandssalen), Wergelandsveien 26, Oslo, arrangert av Internasjonal kvinneliga for fred og frihet (IKFF).

Film: Pax Americana

«PAX AMERICANA examines the origins and reality of the militarization of space. In a language tinted with irony and peppered with shocking facts, the film opens a debate that until now has been reserved for the specialists, some of whom maintain that the arms race in space can only lead to apocalypse. Using testimony from members of the military, scientific organizations and from politicians and activists, the film presents three themes: the history of the militarization of space from the Nazi era to today’s global domination by the United States; the geopolitical, economic, social and environmental risks involved; and the organizations fighting for the preservation of a non-militarized space.»

PAX AMERICANA Official Movie Site

PAX AMERICANA | Facebook

Trailer: HER

«Some people don’t want to hear this, but we’re going to fight in space. We’re going to fight from space and we’re going to fight into space.»

Joseph W. Ashy, Commander-in-Chief of US Strategic Command

Pax Americana and the Weaponization of Space – Wikipedia

Paneldebatt:

Forsvarsminister Grete Faremo (ikke bekreftet)
Prof. Pavel Podvig (Senter for Security Policy Geneva, Stanford University, Princeton Inst. of Advanced Studies, direktør for Russian Nuclear Forces Project).
Sverre Lodgaard (seniorforsker ved NUPI)
Morten Bremer Mærli (seniorforsker, Pugwash)
Jacob Børresen (Flaggkommandør, tidl. Sjøforsvaret)

Inngang kr 50,-

Global Network – Keep Space for Peace!

Det store spillet

Pax Americana

Pax Americana, som er latinsk og betyr amerikansk fred, er en betegnelse brukt for det historiske konseptet av relativ fred i den vestlige hemisfæren og, senere, den vestlige verden, som et resultat av den makt USA har hatt i det siste århundret, og da ikke minst fra og med Andre verdenskrig. Termen, som stammer fra og er inspirert fra Pax Romana, når det kommer til det romerske imperiet, og Pax Britannica, når det kommer til det britiske imperiet, blir primært brukt for å betegne den militære og økonomiske posisjon USA har hatt i relasjon til andre nasjoner.

Etter oppløsningen av Sovjet i 1991 har USA blitt hegemon, også kjent som en hypermakt. På tross for at relativ fred har eksistert i den vestlige verden har USA med sine allierte vært involvert i ulike regionale kriger, slik som Korean krigen, Vietnam krigen, Gulf krigen, Yugoslavia krigene, Afghanistan krigen og Irak krigen.

USA vil like lite som Nazi Tyskland klare klare å få all makt i verden, men de lager nok helvete i sitt ville forsøk på å få det til. Vi ler alle når vi ser Charlie Chaplin spiller Hitler lekende med globusen sin, men vi ler ikke når vi tenker på USA utenrikspolitikk. Kritikere som Howard Zinn og Noam Chomsky argumenterer for at USA har forsøkt å anskaffe seg, eller forsøkt seg tvunget til, en kvasi-imperialist rolle via sin status som verdens supermakt.

Full-Spectrum Dominance

Full-Spectrum Dominance er et militærkonsept hvor en militærstruktur oppnår kontroll over alle elementer av kamprommet; land, luft, hav, rom og cyberspace.

“Vi har her å gjøre med en forsettlig innsats for å skyve FN til side for en verdensmakt som de vestlige land har hånd om. USA har allerede sikret seg verdensomspennende militær dominans uhemmet av ’papirbestemmelser’. De øvrige NATO-landene har bidratt til tilbakeslaget for en FN-ledet verdensordning ved rundelige militære bidrag til NATO og sulteforing av FN. Sikkerhetsrådet må nå overlate maktbruk til ‘koalisjoner av villige’, som allerede kan har satt i gang på egen hånd”, skriver Gunnar Garbo, Arild Linneberg, Vigdis Hjorth og Ivar Johansen i en artikkel i dagens Dagbladet i samband med at NATOs stratetegiske ekspertgruppe har lagt fram forslag til et nytt strategisk konsept for NATO.

NATO vil være verdensmakt

Iran

Hauker i USA og Israel har planer om “regimeendring” i Iran, og har kjørt igang med en plan som ligner på den som ble utført før krigen mot Irak, noe som skaper konflikt og frustrerer dem som arbeider for en fredelig overenskomst.

In the latest example, the New York Times on Tuesday published a leaked account of an order signed by U.S. Central Command chief, Gen. David Petraeus, expanding “clandestine military activity in an effort to disrupt militant groups to counter threats in Iran, Saudi Arabia, Somalia and other countries in the region.”

In most of those countries, the secret U.S. military operations would be intended to help U.S. allies combat anti-government militants. However, in Iran, the goal would be to make contact with opposition forces, according to the Times article by Mark Mazzetti.

Covert US Military Strategy on Iran.

Covert US Military Strategy on Iran

Rapport fra NIC

National Intelligence Council (NIC) er sentret for strategisk tenkning innen USAs etterretningssamfunn (IC). Mapping the Global Future: Report of the National Intelligence Council’s 2020 Project, det tredje uklassifiserte rapporten forberedt av NIC i de siste 7 årene, ble publisert i desember 2004. Som med de tidligere NIC rapportene Global Trends 2010 og Global Trends 2015 er det primære formal å gi amerikanske politikere et perspektiv av hvordan verdensutviklingen kan foregå og å identifisere muligheter og potensielle negative utviklinger.

NATOs ekspertpanel

På et møte sist november vedtok NATO at man ville gå igang med å skape et nytt strategisk konsept. Den 17. mai presenterte ekspertgruppen valgt ut av generalsekretær Anders Fogh Rasmussen og ledet av tidligere statssekretær Madeleine Albright sin analyse og kom med sine råd angående det nye strategikonseptet for NATO overfor North Atlantic Council (NAC).

Madeleine Albright

Madeleine Albright, som trakk seg fra Bush administrasjonen etter Grasso skandalen i 2005, er nå nasjonal sikkerhetsrådgiver i Obama administrasjonen. Hun gjorde seg kjent ved å svare at sanksjonene mot Irak, som kanskje var de tøffeste og mest brutale i moderne historie, var verdt drapet på en halv million irakiske barn. Hun har vært en nær venn av Hillary Clinton, som hun støttet i sin presidentkampanje i 2008 ved å fungere som ledende utenriksrådgiver. Den daværende presidentkandidat Obama nominerte i desember 2008 den daværende senator Clinton for Albrights tidligere post som statssekretær.

Sanksjoner mot Irak

”We think the price is worth it” was the answer the U.S. ambassador to the U.N., Madeleine Albright, gave to the TV program 60 Minutes on the 12th of May 1996 when Lesley Stahl, talking about the U.S. sanctions against Iraq, asked her “We have heard that half a million children have died. I mean, that’s more children than died in Hiroshima. And, you know, is the price worth it?”

At that moment, according to the UNICEF, the sanctions had since 1991 claimed the lives of at least 500,000 children under the age of 5. For UNICEF the situation in Iraq constituted a ”humanitarian crisis.”

The sanctions had resulted in high rates of malnutrition, lack of medical supplies, and diseases caused by the lack of clean water. Chlorine was desperately needed to disinfect water supplies, but was banned from manufacture in the country and its import severely restricted due to the potential that it may be used as part of a chemical weapon.

Albright and the U.S. administration obviously wanted to destroy Iraq at any cost. All the time there was an ongoing intense propaganda war against Iraq by the U.S.

The sanctions continued for another 7 years until the U.S.-led invasion of Iraq in 2003. Hunger and disease killed at least 1.5 million Iraqis. They were perhaps the toughest, most comprehensive sanctions in human history, and caused much controversy over the increased child-and-infant mortality, poverty, and suffering inflicted on the Iraqi people, something that led the UN coordinator for the oil-for-food program, Denis Halliday, and his successor, Hans von Sponeck, who believed that sanctions hit the innocent more than the country’s leadership, to resign in protest and after calling it a genocide.

The sanctions had actually been in Saddam Hussein’s favour taking into consideration that they weakened people’s resistance against the Iraqi regime. The sanctions can be said to have been the only weapon of mass destruction in Iraq.

It is publicly recognized that Saddam Hussein, altough not directly appointed by the U.S., was still an American puppet. Right up until the Gulf War he worked as the US lackey in the region, not at least with regard to the terrible Iraq-Iran War.

Iraq, the third biggest oil nation in the world, went from being the most developed country in the Arab region, including free education and health, via the Iraq-Iran War, the first Gulf War, the sanctions and then the Iraq War in 2003 to become the least developed.

Iraq is now the last country on the General Peace Index (GPI), followed by Afghanistan and Somalia.

The Sanctions on Iraq

Iraq sanctions – Wikipedia

Anerkjennelse av folkemordet på armenerne

Considering her past opposition toward recognising the Armenian genocide which occurred during the final days of Ottoman rule in World War 1, the importance of Turkey as one of the trusty US land-bound aircraft carrier vassal countries in the Middle East and the concurring predilections of newly appointed Chief Advisor to Obama, Rahm Emmanuel, along with Obama’s grovelling to AIPAC, it would be surprising indeed if the US shifted its current blinkered, slanted position to the Holocaust suffered by the Armenian people.

“How hypocritical of Madeleine Albright and William Cohen, former Secretaries of State and Defense, to announce the formation of a task force on prevention of genocide, when two months ago they wrote a letter to the U.S. Congress against a resolution on the Armenian Genocide!

One would have thought that genocide denialists would not be the most qualified people to lead an effort on averting future genocides. Yet, this is exactly what happened last week.”

Secretaries Albright and Cohen Should be Removed from Genocide Task Force

Armenian Americans Criticize Hypocrisy of Genocide Prevention Task Force Co-Chairs

NATO 2020

Ekspertgruppen kom med rapporten NATO 2020, som vil bli brukt som utkast når man skal skifte ut NATOs nåværende strategikonsept vedtatt i 1999. Rapporten konkluderer med at man vil fortsette NATOs ekspansjon på alle områder for på den måten å være alt for alle, noe som minner svært mye om “ekspander eller dø” mantra som ble tatt i bruk av NATO da dets primære formål – det å konfrontere Sovjet under den kalde krigen – ble kastet på historiens vrakhaug.

Fokuset for NATOs møte i Brussel var behovet for NATOs “villighet til å operere og kjempe langt utenfor sine grenser.” Ekspertene anmodet NATO om å forbli åpen for ytterligere ekspansjon og etablere sterkere bånd med land i Afrika, Sørvest Asia og Nord Afrika, samt resten av Asia.

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen fokuserte på at NATO ikke må mislykkes i sin kamp mot Europas fiender, Taliban. “I våre dagers verden kan vi måtte gå utenfor våre grenser for å forsvare våre egne grenser,” sa han, og identifiserte Afghanistan som hvor Europas grenser begynner. Hva da med Iran?

Ifølge rapporten må NATO opprettholde en atombombeavskrekkende rolle, noe som står i skarp kontrast til europeiske argumenter om at atomvåpen må bli fjernet fra europeisk territorium.

Albright forklarte rapportens to underliggende konklusjoner:

“First, the Alliance has an ongoing duty to guarantee the safety and security of its members. Second, it can achieve that objective only if it engages dynamically with countries and organizations that are outside its boundaries.” “NATO must be versatile and efficient enough to operate far from home.”

Albright also said that influencing security environment can also be assisted by continuing NATO’s “policy of gradual enlargement.” Instead of expanding in territory and mission after the Cold War ended, NATO probably should have died back then and may die — or be severely crippled — by its likely loss in Afghanistan. The Afghan war has been NATO’s largest and deadliest mission.

NATO allies were warned against slashing defense outlays and urged to buy weapons jointly to prevent the economic crisis from undermining trans-Atlantic security.

Military budgets shouldn’t be sacrificed as European governments cut spending after pledging 860 billion euros ($1.1 trillion) in loans to contain Greece’s debt woes, NATO Secretary General Anders Fogh Rasmussen said.

“This is about much more than just money: it’s also about security,” Rasmussen told reporters in Brussels today after the presentation of a draft overhaul of allied strategy. “Too deep cuts at the expense of future security may also have damaging economic implications.”

Only five of the then 26 North Atlantic Treaty Organization countries met a target of spending 2 percent of gross domestic product on defense in 2008 at the onset of the deepest recession since the alliance was founded in 1949. One of them, Greece, is now flirting with a potential default.

Rasmussen called for more pooling of funds on projects.

USAs hemmelige vaktbikkjer

USA har, siden slutten av den kalde krigen arbeidet for at NATO skulle være underlagt USA, og da primært under ledelse av Pentagon, noe som stort sett også har vært tilfelle. Dette på tross av at Frankrike har kommet med noen form for motstand, noe som under Nicolas Sarkozy ikke lenger er tilfelle.

Norge, for sitt vedkommende, mistet sin nøytrale holdning under Andre verdenskrig, da motstandsregjeringen ble influert av britene og amerikanerne da den befant seg i London. På mange måter kan man si at tyskerne tok Norge med makt, mens amerikanerne, og de som arbeidet for dem, både norske og utenlandske, kom til å erobre landet uten vold. Det var gjennom infiltrasjon, og da ikke ikke kun gjennom etterretning, foruten økonomisk osv., samt massive propaganda kampanjer, noe som ikke kun gjelder for Norge foruten hele Europa.

Det fant da sted en åpning, eller en ny form for samarbeid, på tvers av Atlanterhavet. I etterkant av Andre verdenskrig ble det i Norge slått hardt ned på alle de kreftene som arbeidet for nøytralitet.

Man opprettet Operasjon Gladio (lat. sverd), også kjent som Stay Behind grupper, som er blitt samlebetegnelser på de hemmelige paramilitære enhetene som ble opprettet i de fleste vesteuropeiske land tidlig under den kalde krigen, fra 1948 og utover, og Norge ble lite annet enn et verktøy for Vesten, også kjent som det internasjonale samfunn, alias USA. I Norge gikk slike grupper under dekknavnet ROC, som senere ble kalt Norsk okkupasjonsberedskap, under ledelse av blant annet Håkon Lie.

Den internasjonale koordineringen av Stay-Behind gruppene ble gjort av Allied Clandestine Committee (ACC), og Clandestine Planning Committee (CPC), som er underlagt NATO’s Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE).

Eksistensen av slike grupper ellers i Europa forble hemmelig frem til 1990, da organisasjonen med kodenavnet Gladio ble avdekket i Italia. Den italienske regjering ble utsatt for skarp kritikk, og lovet å avvikle denne hemmelige hær. Italias regjering hevdet til sitt forsvar at slike hemmelige hærer fantes eller hadde eksistert i alle andre vesteuropeiske land, og dermed tok det ikke lang tid før det ene etter den andre av andre lands grupper ble avslørt.

Den 22. november 1990 vedtok EU-parlamentet en resolusjon, som fordømte Stay Behind som et ulovlig nettverk utenfor parlamentarisk kontroll, og som videre ba om en full etterforskning av dets ulovlige innblanding i interne politiske forhold, men mye tyder på at disse paramilitære gruppene ennå fungerer.

Three Freedom of Information Act (FOIA) requests have been filed to the CIA, which has rejected them with the Glomar response: “The CIA can neither confirm nor deny the existence or non-existence of records responsive to your request.” One request was filed by the National Security Archive in 1991; another by the Italian Senate commission headed by Senator Giovanni Pellegrino in 1995 concerning Gladio and Aldo Moro’s murder; the last one in 1996, by Oliver Rathkolb, of Vienna university, for the Austrian government, concerning the secret stay-behind armies after a discovery of an arms-cache.

Furthermore, the US State Department published a communiqué in January 2006 which, while confirming the existence of stay-behind armies, in general, and the presence of the Gladio stay-behind unit in Italy, in particular, with the purpose of aiding resistance in the event of Soviet aggression directed Westward, from the Warsaw Pact, dismissed claims of any US ordered, supported, or authorized skullduggery by stay-behind units. In fact, it claims that, on the contrary, the accusations of US-sponsored false flag operations are rehashed former Soviet disinformation based on documents that the Soviets themselves forged; specifically the researchers are alleged to have been influenced by the Westmoreland Field Manual, whose forged nature was confirmed by former KGB operatives, following the end of the Cold War. However since then counter sources from within Gladio and the CIA have admitted its authenticity. The alleged Soviet-authored forgery, disseminated in the 1970s, explicitly formulated the need for a strategy of tension involving violent attacks blamed on radical left-wing groups in order to convince allied governments of the need for counter-action.

Dette er hvorfor USA har motsatt seg ideen om et uavhengig europeisk forsvar. Ved NATO møtet, som tok for seg forslag for hva NATO skulle bli i 2020, spurte for eksempel Albright om hvorfor europeerne skulle betale dobbelt for deres forsvar.

Operation Gladio – Wikipedia

Operation Gladio from the book The CIAs Greatest Hits

USAs globale herredømme

USAs globale sikkerhetsprogram, som NATO blir forventet å støtte, bygger på kriterier definert av Washington. Det har gått unotert hen i Europa at denne politikken, støttet av NATO medlemmer og med det formal å skape en ny internasjonal orden, har drept mange irakere og ødelagt landets infrastruktur, mens man ikke har klart å skape en ny legal regjering i landet, som nå befinner seg under innflytelse fra Iran; noe som hverken er hva Washington eller NATO regjeringer hadde ønsket seg. Og ikke nok med det. USA er på samme uheldige kurs i både Afghanistan og Pakistan, samt de statene som omgir Afghanistan, hvor av nesten alle er muslimske. Disse statene utgjør hele det vestlige og sentrale Asia, inkludert Iran, med hvilke noen amerikanske og israelske hauker vil ha krig mot.

Iran er korridoren som samler dem alle, og hvis Israel eller USA går til krig mot Iran, mens USA taper krigen i Afghanistan, ville Iran ha utgjort en passende slagfelt for en frustrert og bestemt amerikansk innsats som ville gå til krig mot alle regionale islamske makter som vil motsette seg USA, med Israel (og et uvillig, men tvunget Irak) som lanseringsbaser for et angrep på og gjennom Iran mot Afghanistan og Pakistan.

You had possibly not thought of Professor Samuel Huntington’s forecast of the “next world war” as this particular clash of civilizations. (He actually had in mind a war with China as well as the Arab Muslims.) I know of no one in Europe who has spoken of this possible evolution of events. If they did, they might not see NATO membership as so reassuring. A European security pact might even be interesting.

I sentrum av den amerikanske opprustingen står et program for å militarisere og dominere rommet. Dette vil kreve en massiv økning av ressurser for det amerikanske forsvaret, slik som skissert i The Grand Chessboard av Zbigniew Brzezinski og Rebuilding Americas Defenses ved the Project for the New American Century.

Hensikten med dette programmet er klart og tydelig beskrevet i et dokument som kalles Vision for 2020, som begynner slik: “US Space Command—dominating the space dimension of military operations to protect US interests and investment.”

Hensikten med opprustningen er ikke å beskytte USA, men å beskytte amerikanske investeringer utenfor USA. Hensikten er å dominere rommet for å beskytte de økonomiske interessene til USAs elite. Dette vil, ifølge løpende estimater, kreve mer enn $1 trillion fra amerikanske skattebetalere.

Vision for 2020 inneholder ingen sentimentale uttrykk om at USA ønsker å dominere rommet for å fremme demokrati eller andre fromme ønsker. Dokumentet sier direkte: “The globalization of the world economy…will continue with a widening between haves and have-nots.” Med andre ord, etter hvert som USAs dominans i verdensøkonomien blir sterkere og sterkere, vil de fattige bli fattigere og de rike bli rikere, og dette vil få de fattige til å hate USA enda mer, og derfor må USA ha militær styrke til å holde de fattige i sjakk.

Opprinnelig ble programmet kalt Global Battlespace Dominance. Dette var muligens for direkte, så nå kalles programmet Full Spectrum Dominance. Dette betyr ikke bare dominant på land, på sjø og i luften, men også i rommet og når det gjelder informasjon. USAs elite har altså til hensikt å bruke altså det amerikanske forsvaret til personlig berikelse og for å skaffe seg enda mer makt.

For de som ikke kjenner de nykonservatives agenda vil det komme som en overraskelse at Bush-administrasjonen, og nå Obama- administrasjonen, har gått inn for å militærisere verdensrommet. Fram mot 2020 planlegger USA å utplassere satelitter med strålevåpen i rommet, som kan siktes inn på ethvert mål på jorden. Disse satelittene vil også kunne ødelegge andre lands satelitter.

Hvis USA lykkes i sitt prosjekt vil USA trolig få absolutt og fullstendig verdenherredømme. Men dette militariseringsprogrammet vil bli utrolig kostbart, og kan ikke dekkes inn ved vanlig skattlegging. Planen er derfor å overføre penger fra social security (pensjonsfondene) til forsvarsbudsjettet. Men de nykonservative vet selvfølgelig at dersom de spør det amerikanske folk om USA skal bruke en trillion dollar på pensjoner eller om USA skal bruke en trillion dollar til å millitarisere verdensrommet, så vil 99,99 % av den amerikanske befolkningen svare at de ønsker å bruke pengene på pensjoner. Bush-administrasjonen arrangerte derfor 9/11 for delvis å lure, delvis å true, den amerikanske befolkningen til å akseptere denne vanvittige opprustningen. Sett i denne konteksten blir drapet på 3000 mennesker en nødvendighet eller kanskje til og med en ubetydelighet.

Why NATO Expansion Is a Mistake

Experts group presents report on new Strategic Concept for NATO

What Next for NATO?

Full-spectrum dominance – Wikipedia, the free encyclopedia

I NATOs prosesser med nytt strategisk konsept har Norge reist tre grunnleggende spørsmål:

– nytten av NATOs kjernefysiske avskrekkingsstrategi og om hvordan den virker inn på ikkespredningsarbeidet, førsteslagsstrategien. Dersom Albright-gruppens anbefaling blir lagt til grunn, har Norges synspunkter falt på steingrunn.
– NATO skal konsentrere seg om sine kjerneoppgaver, og ikke out-of-area-aktiviteter i andre deler av verden. Albright-gruppens anbefaling går motsatt vei.
– innføring av sluttbrukererklæring som norm i NATO ved alt våpensalg. Vi venter at Norge ikke bare protesterer for all verden, men allikevel blir med på ferden.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Grete Faremo har medansvar for sluttproduktet og at NATO ikke fortsetter å undergrave FN.

Harold Pinter

Harold Pinter refererte til termen i hans Nobels fredsprismottagelsestale i 2005:

«I have said earlier that the United States is now totally frank about putting its cards on the table. That is the case. Its official declared policy is now defined as ‘full spectrum dominance’. That is not my term, it is theirs. ‘Full spectrum dominance’ means control of land, sea, air and space and all attendant resources.»

Project for a New American Century

Center for a New American Security

American Century

A Clean Break: A New Strategy for Securing the Realm

Committee for the Liberation of Iraq

Jewish Institute for National Security Affairs

Office of Special Plans

The Power of Nightmares

The New American

Overseas interventions of the United States

Timeline of United States military operations

Truman Doctrine

Reagan Doctrine

Kirkpatrick Doctrine

Clinton Doctrine

Bush Doctrine

Powell Doctrine

Wolfowitz Doctrine

Bretton Woods system

Cold War (1985–1991)

Neoconservatism

Anti-communism

Global citizenship

World government

World domination

Messianic democracy

Peace and Truce of God

9/11 conspiracy theories

Pan Sahel Initiative

American Dream, Global Nightmare

United States withdrawal from the United Nations

Posted in Aktuelt, Den nye verdensorden, Kamp nedenfra, Konferanser, Krig og fred, Militærindustrielle kompleks, USA | Leave a Comment »

En ny verden i sin emning

Posted by Fredsvenn den juni 8, 2010

Atlanterhavspolitikken

Overvåkingstjenesten i Norge ble opprettet i 1937 av Ap-regjeringens Trygve Lie, som fungerte som justisminister fra 1935 til høsten 1939. Han ga bl.a den russiske kommunisten Lev Trotskij, som hadde blitt forvist fra Sovjet etter å ha kommet skjevt ut med Stalin etter Lenins død og som var hovedmotstanderen til Stalin, oppholdstillatelse i Norge samme året han ble innsatt som justisminister.

Det var justisminister Trygve Lie som gjennom to provisoriske lover fikk internert Trotskij med brev- og besøksforbud og til sist i all hemmelighet fikk sendt ham ut av Norge til Mexico før jul 1936.

Lie sendte bl.a også nazisten Jonas Lie (Terbovens favoritt som ble Quislings politiminister) til Finnmark for å overvåke kommunister som, blant andre, nøytralitetsvakten Nordahl Grieg. Norge ble deretter invadert – ikke i nord og østfra av kommunister, men sørfra av nazister, hvor av sistnevnte hadde stor nytte av Lie’enes markarbeid da de forfulgte norske patrioter.

Fra den 1. oktober 1939 ble Lie handelsminister og forsyningsminister i Johan Nygaardsvolds regjering og i november 1940, da Halvdan Koht under eksilet i London ble tvunget til å gå av, formelt fra den 21. februar 1941, overtok han posten som utenriksminister. Lie var fungerende statsminister den 16. april til den 7. juli 1942.

Sammen med Oscar Torp representerte Lie tyngdepunkter i London-regjeringen. Med diplomatisk dyktighet og handlekraft bidro Lie til å styrke Norges stilling i forhold til de allierte. Både Lie og Jens Christian Hauge arbeidet for og står i lønnsarkivet til amerikanske Office of Strategic Services (OSS), som senere ble til CIA. CIA og MOSSAD har alltid stått hverandre nært. Flere andre sentrale norske politikere og militære jobbet også for OSS. Blant dem var forsvarssjef Wilhelm Hansteen, Høyre-politiker Håkon Kyllingmark og Knut Lier Hansen fra tungtvannssabotasjen på Rjukan.

En omfattende militæravtale mellom Norge og Storbritannia ble undertegnet den 28. mai 1941 av utenriksminister Lie og den britiske utenriksminister Anthony Eden. Dette var første gang i moderne historie at Norge inngikk en politisk og militær allianseavtale med en annen stat. Avtalen, som kom i stand på grunn av at regjeringen var klar over at Norges skjebne var nøye knyttet sammen med Storbritannias, var i seg selv et vitnesbyrd om et faktisk våpenfellesskap etter det tyske angrepet på Norge.

I løpet av det første krigsåret hadde norske væpnede styrker blitt bygd opp for aktiv tjeneste samtidig som et gjensidig tillitsforhold hadde utviklet seg mellom de to lands politiske og militære myndigheter. En ny og mer samarbeidsorientert utenrikspolitisk linje hadde blitt lagt til grunn da Trygve Lie avløste Halvdan Koht som utenriksminister ved årsskiftet 1940-41.

Lie og hans rådgivere gikk straks inn for å fremme atlanterhavspolitikken. Denne politikken, som den nye alliansepolitikken som London-regjeringen slo inn på senhøsten 1940 og som fikk sin endelige og autoritative utforming i dokumentet Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, ble vedtatt under en regjeringskonferanse i London den 8. mai 1942, betegnet et fullstendig oppbrudd fra mellomkrigstidens nøytralitet, og knyttet med stor entusiasme norske interesser til de atlantiske stormakter, i første rekke Storbritannia og USA. Mht. nordisk samarbeid slo dokumentet fast at et nordisk forbund isolert fra atlanterhavsmaktene overhodet ikke var aktuelt for Norge.

Enkelte hevder at disse krefter rundt Trygve Lie, Haakon Lie og Jens Christian Hauge da solgte Norge til internasjonale organer. Lies forhold til statsministeren var anstrengt i krigsårene. Nygaardsvold anerkjente Lies energiske innsats, men trakk hans lojalitet i tvil. Trygve Lie ble også kritisert for å ha forherliget sin egen rolle i forbindelse med kaptein Eiliv Austlids innsats for å redde regjeringen fra å bli tatt av tyske tropper i aprildagene 1940 på Dovre. Lies rolle i denne saken fikk ny aktualitet da regjeringen tildelte Krigskorset med sverd til Austlid post mortem den 2. oktober 2009.

Atlanterhavspolitikken, som i første rekke ble drevet frem av utenriksminister Trygve Lie og hans medarbeidere, løp ut i vanskeligheter i 1943 i og med Sovjets nye og mer offensive posisjon. Den mulighet at Sovjet etter krigen ville stå som en stormakt i strukturell konflikt med atlanterhavslandene førte til en omlegging i norsk tenkemåte i retning av det som ble kalt brobygging mellom øst og vest. Denne politikken fortsatte i noen år i etterkant av Tysklands kapitulasjon, men ble avsluttet som en del av den kalde krig etter Tsjekkoslovakia-krisen, da NATO ble det norske altemativ.

Lie fungerte som utenriksminister frem til han i 1946 ble valgt til FNs første generalsekretær. Stillingen innehadde han frem til 1953, da han på grunn av at Sovjet boikottet ham ble etterfulgt av Dag Hammarskjöld, som hadde vunnet anseelse gjennom sitt arbeid for OEEC, som kom til å bli erstattet av OECD. I følge Lie, som blant annet hadde støttet opprettelsen av Israel og Indonesia, samt hatt oppsyn med tilbaketrekkingen av sovjetiske tropper fra Iran og som hadde stått sentralt i FNs inntreden i Koreakrigen i 1950, overtok Hammarskjöld ”verdens mest umulige jobb.”

Da antikommunistiske strømninger og McCarthyisme rammet FN-hovedkvarteret på Manhattan med full styrke i 1952–1953 oppsto det krise i FN. Fra slutten av 1940-årene hadde det pågått en heksejakt i USA, der liberale og radikale amerikanere ble forfulgt, og tusenvis fikk liv og karriere ødelagt av beskyldninger om kommunistisk virksomhet. I løpet av de siste seks månedene av Trygve Lies funksjonstid som generalsekretær, ble også FN-systemet satt under lupen. Kommunistjegerne mente det fantes en rekke spioner og agenter både blant de utenlandske delegatene og blant amerikanske statsborgere som var ansatt i FN-sekretariatet.

Høsten 1952 ble et stort antall FN-ansatte amerikanere innkalt til avhør for en føderal storjury og en senatskomité. Uten at det ble tatt ut tiltale mot noen, ble det skapt et inntrykk av at disse bedrev kommunistisk undergravingsvirksomhet i ly av FN-systemet. Trygve Lie, som etter kommunistenes maktovertakelse i Tsjekkoslovakia i 1948 hadde vært opptatt av at FN ikke skulle ha aktive kommunister i staben, reagerte ved å si opp ansatte som hadde nektet å forklare seg under henvisning til Fifth Amendment – retten til å nekte å vitne mot seg selv i en straffesak.

På det tidspunktet hadde FN gjennom flere år mottatt konfidensielle opplysninger fra det amerikanske State Department om amerikanere ansatt i FN-sekretariatet, og i 1953 engasjerte også FBI seg. I løpet av noen få uker ble det foretatt intervjuer og tatt fingeravtrykk av alle amerikanere ansatt i FN-systemet for å avdekke eventuelle kommunistiske agenter. Flere ble deretter oppsagt. Lies håndtering av kommunistjakten i FN-systemet bidro til å svekke hans posisjon og utgjorde en av årsakene til at han trakk seg som generalsekretær i november 1952.

Lie var fylkesmann i Oslo og Akershus fra 1955 til 1963, deretter industriminister fra 1963 til 1964 og handelsminister 1964 til 1965. Han ble tildelt en lang rekke norske og utenlandske ordener. Blant disse var Norges høyeste sivile utmerkelse Medaljen for borgerdåd 1966, storkorset av Dannebrogsordenen (1954) og storkorset av St. Olavs Orden (1953).

Fascisme

Året 1933 hadde amerikanske forretningsmenn langt ute på høyresida en plan om å kuppe det hvite hus ettersom de fryktet for at politikken til president Roosevelt ville føre til kommunisme. Blant initiativtakerne var medlemmer fra flere av landets mest berømte familier, der i blant Bush familien. Prescott Bush fungerte som Hitlers banker i USA. Bankene støtter ulike hærer og slipper å straffes i etterkant av en krig. Business as usual. Det såkalte Business Plot hadde som mål å velte den gryende velferdsstaten som var ved å bli etablert i USA i etterkant av den økonomiske krisen i 1929.

Det som tydelig trer frem er hvor mye makt enkeltpersoner har, hvor sterke bånd det er mellom ulike familiedynastier og hvor sterke båndene er mellom stat og kapital. Det å snakke om demokratiske samfunn er intetsigende pjatt realiteten tatt i betraktning. Både bankere og industrialister, noe som også danser sammen i skjønn forening, er blant samfunnets overhoder. For å se hvordan dynastiene USA utvikler seg er det verdt å studere Bush familien. Industrialisten og entreprenøren Samuel Prescott Bush var Bush familiens patriark.

Samuel Bush var far til den amerikanske senatoren Prescott Bush, bestefar til den tidligere presidenten George H. W. Bush og tippoldefar til George W. Bush. Samuel Bush ble i 1901 driftsleder av Buckeye Steel Castings Company, som produserte jernbaner. Selskapet ble ledet av Frank Rockefeller, broren til oljemagnaten John D. Rockefeller, og blant dets klienter var E. H. Harriman, viss sønn, William Averell Harriman, senere kom til å jobbe sammen med Prescott. Bush og Harriman familiene ble nære allierte. Da Rockefeller pensjonerte seg i 1908 ble Bush president av Buckeye, en posisjon han beholdt frem til 1927, noe som gjorde ham til en av de største industrialistene i hans generasjon.

Høsten 1918 ble banker Bernard Baruch spurt om å reorganisere War Industries Board ettersom USA forberedte seg på å gå inn i Første verdenskrig. Flere handelsfolk fikk nøkkelposter og Bush ble utvalgt som leder for Ordnance, Small Arms, and Ammunition Section med nasjonalt ansvar for regjeringens kontakter til ammunisjonsselskaper. I tillegg fungerte Bush bl.a som rådgiver ved Federal Reserve Bank of Cleveland, samt Huntington National Bank of Columbus.

Det var en sterk forbindelse mellom nazistene i Tyskland og Bush Prescott, som ble tiltalt under Trading with the Enemy Act, men som unngikk rettsforfølging. I stedet for trekke investeringene sine fra Nazi Tyskland leide Bush en advokat for å skjule sine eiendeler. Advokaten hadde leid inn hadde erfaringer i slikt hemmelighold. Det var Allen Dulles, som også arbeidet for Standard Oil, som hadde støttet Franco under den spanske borgerkrigen, og I. G. Farben, som også var eid av Rockefellers. Ifølge Dulles’ klientliste ved Sullivan & Cromwell ble hans første kontrakt med Brown Brothers, Harriman inngått den 18. juni 1936. Bush var via Union Banking Corporation en av Hitlers mektigste finansielle støttespillere i USA og forholdet startet så langt tilbake som til 1924, da Fritz Thyssen, den tyske industrialisten, finansierte oppstarten av Hitlers Nazi parti.

I følge Christian Dewar i hans bok Making a Killing erklærte høyesterettsdommer Arthur Goldberg at ”Dulles brødrene var forrædere.” Noen historikere hevder at Allen Dulles ble leder for CIA på grunn av at han måtte dekke over sin forræderiske bakgrunn, og den til hans klienter. Som OSS leder fremforhandlet Dulles en avtale med general Reinhard Gehlen om å etablere et nazistisk spionnettverk innen OSS i 1945. Reinhard Gehlen var general i Wehrmacht og leder for avdelingen Fremde Heere Ost (FHO) som drev militæretterretning fra 1942. Han var med til å danne CIA og ble dets visedirektør i 1951 og dets direktør i 1953-1961. Han gjennomførte mange hammelige operasjoner, slik som å valgriggingen i Italia i 1948, kuppet i Iran i 1953 og i Guatemala i 1954.

I februar 1945 begynte Dulles å fremforhandle fred med toppsjefene i Waffen SS. Forhandlingene fant sted i det “nøytrale” Sveits hvor herrene bak bankfinansene var i panikk for europeisk venstreside. Motstanderne var ikke lenger Nazi-Tyskland, men sosialister og kommunister, og selvsagt Sovjet. Både Vatikanet og USA lot det regne rikelig med dollar over tyske krigsforbrytere for å få dem til å samarbeide. Nestkommanderende i Waffen-SS, Karl Wolf, var den sentrale forhandlingspartneren til USA.

I mars 1945 informerte den amerikanske ambassadøren i Moskva, Avriel Harriman, Stalin og Molotov om forhandlingene. Molotov ga etter en stund Harriman melding om at det var greit med forhandlinger, men ettersom også Sovjet var i krig med aksemaktene måtte også de ta del i forhandlingene, noe Allen Dulles svarte nei til. Navnet på disse forhandlingene var Operation Sunrise, og det var dette som kom til å bli “soloppgangen” for Den kalde krigen. Dette ettersom Stalin så det som et klart brudd på Jalta-avtalen. Til alles forundring var nestkommanderende i Waffen-SS, General Karl Wolf, fraværende under rettssakene i Nürnberg. I stedet var han, som mange andre toppnazister, i trygg amerikansk forvaring.

Romaavdelingen av OSS ble ledet av James Jesus Angleton, som senere ble leder for CIAs kontraspionasje. Hans opphold i Italia var viktig når han begynte å gjenerobre Nazi plyndrede skatter fra andre europeiske land og Afrika, samt for CIA i seg selv. Hans personlige forhold til den italienske mafia hjalp CIA umiddelbart i etterkant av krigen da Angleton ledet CIAs arbeid med å velte italienske valg for å forhindre kommunister og kommunistrelaterte partier fra å vinne politisk innflytelse i parlamentet. Før Andre verdenskrig hadde kapitalistene støttet Franco i Spania og andre fascister. I etterkant av Andre verdenskrig stanset man dem som kritiserte den fascistiske verden man skapte.

The Gehlen Org from the book The CIAs Greatest Hits by Mark Zepezauer

Operation Paperclip – Wikipedia, the free encyclopedia

ODESSA – Wikipedia, the free encyclopedia

Western Hemisphere Institute for Security Cooperation

Bush Family Values Photo Album

How Bush’s grandfather helped Hitler’s rise to power

http://www.youtube.com/watch?v=UXGUgFXoRu4&feature=related

http://www.youtube.com/watch?v=hkojpgNZD9I

SKULL & BONES POWER STRUCTURE

Handelskuppet

Ettersom ryktene i Washington høsten 1934 sirkulerte om at det fantes et komplott for å overta Det hvite hus nedsatte senatorene John William McCormack og Samuel Dickstein en komité, Special Committee on Un-American Activities Authorized to Investigate Nazi Propaganda and Certain Other Propaganda Activities eller House Committee on Un-American Activities, også referert til som House Un-American Activities Committee og senere Committee on Internal Security, og startet en serie med høringer om konspirasjonen.

Komiteen holdt høringer i seks byer det året, med hundrevis av vitner og et samlet vitnemål på over 4300 sider. Mandatet var i utgangspunktet å undersøke hvordan fascistisk propaganda ble spredd i USA og hvilke organisasjoner som sto bak. Etter hvert fikk komiteen flere vitneutsagn og mange indisier på en plan om å samle en hær på 500.000 mann som skulle legge press på Roosevelt-administrasjonen til å godta en overgang til fascistisk styre.

Krigsprofitt er hva USA vil ha. Det er derfor de oppfører seg som de gjør. Det er dette svaret man kan trekke som konklusjon etter å ha lest hva generalmajor Smedley Butler fra Marine Corps, man som røpte planene bak handelskuppet, skrev i 1935 i boken War is a Racket eller Krig er svindelforetagende hvor han bl.a skriver:

“Jeg gjorde slik at Mexico ble klar for USAs oljeinteresser i 1914, slik at Haiti og Cuba ble et hyggelig sted å være for guttene i National City Bank for å samle inn inntekter. Jeg hjalp til med å voldta et halvt dusin sentralamerikanske republikker for å tjene Wall Street. Jeg hjalp til med å gjøre rent i Nicuragua for Brown brødrene i International Banking House fra 1902 til 1912. Jeg åpnet Den Dominikanske Republikk for USA sukkerinteresser i 1916. Jeg hjalp til med å gjøre Honduras klar for USAs fruktselskaper i 1903. I 1927 hjalp jeg Standard Oil med å bli uantastet for deres fremferd i Kina.”

Butler anerkjente at han hadde tilbrakte mye av hans tretti-tre år i Marine Corps som en “overklasse muskelmann for Big Buisness, Wall Street og bankene. Kort fortalt var jeg en pengeutpresser og en gangster for kapitalismen.” Derfor gjorde Butler en effektiv avsløring av en stort sett kjent sannhet, der militæret tjener de strategiske interesser i korporasjonens former.

Men på tross av at komiteens rapport var entydig ble det ikke tatt ut tiltale mot noen av de tiltalte. Rapporten ble sensurert. All videre etterforskning ble stanset og saken ble etter hvert glemt. Saken var trolig den at Roosevelt ikke hadde noen interesse i å forfølge saken og at han var avhengig av politisk støtte fra flere av de mistenkte. Andre har pekt på at den politiske og økonomiske eliten i denne perioden hadde så nære bånd at episoden ble behandlet som en ”familieaffære”, og derfor feid under teppet. Hadde saken blitt fulgt opp er det ingen tvil om at flere store involverte navn innenfor amerikansk finans, slik som Irénée du Pont og Grayson Murphy, kunne ha risikert dødsstraff for landsforræderi.

Komiteens mandat var å finne ut hvem som sto bak den utenlandske fascistiske propagandaen som var blitt spredd, men brukte langt lenger tid på å undersøke kommunistiske aktiviteter enn fascistiske. Den ble i tillegg raskt skiftet ut med en lignende komite som kun fokuserte på å forfølge kommunister. I stedet for å undersøke KKK og andre fascistiske grupper gikk den over til å undersøke hvor vidt American Communist Party hadde infiltrert Works Progress Administration, inkludert Federal Theatre Project. Samuel Dickstein ble selv erklært som sovjetisk agent i Venona prosjektet, et hemmelig samarbeidsprosjekt mellom de amerikanske etterretningsbyråene og det britiske MI5 og GCHQ.

INEX: Wikipedia, the free encyclopedia (House Un-American Activities Committee

Paramilitære nettverk

De som vant krigen skriver historien, og andre sider av historien enn den som er offentlig autorisert er ikke så populært å komme frem med. Vi vet fra historien at det kan ha dødelige konsekvenser. Vinnerne av Andre verdenskrig opprettet Stay-behind nettverk og Operation Gladio grupper (lat. sverd), som skulle ta seg av deres operasjoner i de fleste vesteuropeiske land tidlig under den kalde krigen, fra 1948 og utover. Offisielt skulle disse gruppene brukes kun i krig, men de har blitt brukt mot enkeltpersoner som har truet deres historieforfalskning hele tiden siden. Når de ble oppdaget, antok de bare andre former, laget nye navn på gruppene. Slik er det nok også i dag.

Operation Gladio

Også i Norge var det slike grupper, og de gikk under dekknavnet ROC. De hemmelige gruppene skulle operere under okkupasjonsforhold etter en eventuell sovjetisk invasjon. Operasjonen hadde forbilder fra britiske planer lagt i 1940 i tilfelle en tysk invasjon og maktovertagelse, og bygget også på erfaringer fra motstandsgruppene som opererte bak tyske linjer under Andre verdenskrig. Som hovedregel ble gruppene opprettet etter initiativ fra den vestlige forsvarsalliansen NATO og med tildels betydelig støtte fra OSS. Det var særlig USA og Storbritannia som ivret for opprettelsen av gruppene.

Den internasjonale koordineringen av Stay-Behind gruppene ble gjort av Allied Clandestine Committee (ACC), og Clandestine Planning Committee (CPC), som er underlagt NATOs Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE).

Foruten i Norge ble det opprettet slike organisasjoner i Belgia (kodenavn SDRA8), Danmark (kodenavn Absalon), Frankrike, Hellas (LOK), Italia (Organizzazione Gladio), Luxembourg (Stay-Behind), Nederland (I&O), Portugal (Aginter), Spania, Tyrkia (Counter-Guerrilla) og Tyskland (TD BDJ), og likeså i nøytrale europeiske land som Finland, Sverige, Sveits (P26) og Østerrike (OWSGV).

Nynazistenes virksomhet i Norge har sitt utspring i de antikommunistiske grupperingene som mot slutten av 60-årene samlet seg under det sør vietnamesiske flagget i hovedstaden. Ytterliggående konservative ungdomsgjenger med tilknytning til en del vestkantskoler gikk i motdemonstrasjoner når folkekravet var ”USA ut av Vietnam.” De provoserte første mai – togene med tåregass og røykbomber. De kastet råtne egg og tomater. Politisk hørte de hjemme i Unge Høyre eller kretsen rundt Hundeavisa til Anders Lange. De mest aktivistiske fikk utløp for sin aggresjon og kamplyst gjennom NUFs dekkorganisasjon Anti-Kommunistisk Allianse (AKA).

Gjennom Anti–Kommunistisk Liga var Norsk Front med i World Anti-kommunist League (WACL), som under den kalde krigen fungerte som bindeledd mellom autoritære regimer, fascistiske terrorgrupper, etterretningstjenester, multinasjonale selskaper og den ytterste politiske høyrefløy. Ifølge boken Fascismens internationale net i dag – Terrorgrupperne, deres aktioner og bagmænd av Henrik Krüger og Niels Levinsen fra 1977 besto WACL, som blir beskrevet som ”den organisasjon som har styrt, koordinert og finansiert en stor del av den fascistiske terroren i de siste 20 årene” av ”en samling tyske nazister, vesteuropeiske fascister, østeuropeiske eksilnasjonalister, asiatiske nasjonalister, amerikanske høyreradikale, tidligere Gehlen-Vlassov-agenter, multinasjonale selskaper, militærfolk og etterretningstjenester.”

WACL mottok støtte fra både Carter og Reagan administrasjonene i USA, og da særlig den rollen organisasjonen spilte i Sentral Amerika, det sørlige Afrika, Afghanistan og det fjerne Østen, og mange amerikanske kongressmedlemmer, der i blant John McCain, satt i WACL sitt råd. I USA var Heritage Foundation, National Coalition of Peace through Strength, United States Council for World Freedom og CIA medlemmer.

Den 22. november 1990 vedtok EU parlamentet en resolusjon, som fordømte Stay Behind som et ulovlig nettverk utenfor parlamentarisk kontroll, og som videre ba om en full etterforskning av dets ulovlige innblanding i interne politiske forhold.

Israel

I oktober 1943 kom en advarsel fra Haakon Lie, som i et intervju med reporteren Lise Lindbæk i Nordisk Tidende, den største norskspråklige avisen i USA, slo fast at ”alt hvad som er skjedd under krigen, er småting i sammenligningen med utslettelsen av 6 millioner jøder. Alt hvad Norge, Polen – tyskerne selv etc. har lidt er ingenting i sammenligning med denne fryktelige utslettelse av et helt folk – og man kunde gråte når man ser at ikke deres skjebne har gjort et langt større inntrykk enn det er tilfellet. Europa er så fullt av fornedrende rasehat at vi ikke har noen ting vi skulle ha sagt amerikanerne.”

Utryddelsene hadde på dette tidspunkt ikke nådd det omfang Lie beskriver, men han skulle tydeligvis komme til å få rett. Han spådde til og med det rette antall – akkurat som om det skulle ha blitt bestemt rundt et møtebord på forhånd. Vi vet alle at det er den seirendes versjon man hører og hvor mye holocaust, folkemordet eller jødeutryddelsen, som jeg ikke setter spørsmål ved om fant sted, via propaganda har betydd for ettertiden.

Dette folkemordet, som blir tatt opp både i tide og utide, har blitt brukt til å sverte nazistene og hedre de allierte, som for en stor del var nazi sympatisører både før og under Andre verdenskrig, og til å samle støtte for Israel og sionistens kampsaker. De allierte, og da især kapitalistene, har forsøkt, slik de også gjorde det under den økonomiske verdenskrisen i 1929, å påvise at det var enormt stor forskjell mellom nazistene og kapitalistene og at kapitalismen ikke har noe ansvar for krisen. Det er kun det at det er så alt for mange likheter mellom de to ideologiene eller folkene bak dem og at den vestlige verden i etterkan av krigen beste fall kan sies å ha vært en sammenspleising av dem begge to.

Israel, som i linje med USA, ble bygget opp gjennom drepe og fordrive den opprinnelige befolkningen i området, palestinerne, uansett om de er muslimer eller kristne. På tross av at holocaust ofrene ble behandlet som annenrangs da de ankom Israel i etterkant av krigen, en tredjedel av Israels holocaust ofre lever ennå i dyp fattigdom i Israel, så profitterer Israel, slik som Norman Finkelstein påviser i sin bok Holocaustindustrien fra 2000, på Holocaust gjennom moralsk og økonomisk utpressing av en rekke land. Dette samtidig som de f.eks. har nektet for at armenerne også har vært ofre for folkemord. De har profittert seg gjennom å slå fast at de er unike, noe som har ført til mye hat blant jøder overfor andre folkeslag. De, som oss, tror på de løgnene regjeringsapparatene og kapitalistene sprer om seg med.

Taperne er, foruten palestinerne, alle dem som har arbeidet for en tredje vei. De som verken ville ha nazisme eller kapitalisme, og kanskje heller ikke kommunisme (slik den ble praktisert i Sovjet). Dem som ville leve i en rettferdig og fredelig verden hvor vi sammen for eksempel kunne konfrontere spørsmål som forurensing og atomkraft.

Hevder at jødehatet øker i Norge: Dagsavisen

Forutså jødeutryddelsen – Nyheter – Innenriks – Aftenposten.no

Haakon Lie var CIA-informant | www.siste.no

Forbryterstaten Norge

Det som Staten Norge skjuler

Secret Warfare : Operation Gladio and NATO’s Stay-Behind Armies

NATO’s secret armies linked to terrorism?

Interagency Working Group

European Parliament resolution on Gladio. Joint resolution replacing B3-2021, 2058, 2068, 2078 and 2087/90, 22 november 1990

New Invormation on Cold War CIA Stay-Behind Operations in Germany, and on the Adolf Eichman case

Operation Gladio: CIA Network of «Stay Behind» Secret Armies

Counter-Guerrilla – Wikipedia

Ergenekon network

Den kalde krigens arkitekter

Anti-communism

Anti-Bolshevik Bloc of Nations

Paladin GroupOtto Skorzeny

World Freedom Day

Reinhard Gehlen and U.S. Intelligenc

The US Vice-President Cheney Apparatus [Voltaire]

Posted in Maktblokker, Militærindustrielle kompleks, Norge | Leave a Comment »

Afghanere tror USA støtter Taliban: “Whoever controls Asia in the future, controls the world.”

Posted by Fredsvenn den mai 30, 2010

http://nickbaines.files.wordpress.com/2009/11/afghan-war.jpg

https://i1.wp.com/www.laprogressive.com/wp-content/uploads/2009/08/afghanistan-war-civilians.gif

http://humanbeingsfirst.files.wordpress.com/2010/02/video-brezinski-admits-on-cspan-cfr-trilaterals-write-policy-manipulate-affairs.jpg

Intellektuelle og respekterte afghanere, samt afghanere flest, er overbevist om at Vesten forlenger konflikten i Afghanistan for å opprettholde sin inflytelse i regionen. Det dreier seg ikke kun om landets naturressurser foruten dets strategiske posisjon. Det å ha kontroll over afghanistan vil gi USA makt over India, Russland, Pakistan og Kina, for ikke å nevne alle de sentralasiatiske statene. USA bruker Israel for å true de arabiske statene, og de vil kunne gjøre det samme med Afghanistan.

Det er nesten umulig å finne noen i Afghanistan som ikke hevder at USA støtter Taliban: Og det er høyt utdannede afghanere, dem ansatt av organisasjoner som ISAF, USAID og internasjonale medieorganisasjoner, samt de som fungerere som rådgivere for de amerikanske diplomatene, som synes mest overbevist.

Det er vanlig blant afghanere å tro at Vesten ikke har noen planer for å få en slutt på konflikten. Årsaken til at man nå har satt i gang samtaler med Taliban er å få dem inn i en regjeringskoalisjon slik at man får konsolidert sin inflytelse. For amerikansk og vestlig militære vil det by på få problemer å beseire Taliban, men da ville man ikke hatt noen årsak til å bli værende i landet. Så lenge man ikke blir kvitt dem vil problemet fortsette.

Afghanistans nasjonale hær har rapportert at de finner identiske våpen og rasjoner til deres egne amerikansk-støttede utstyr når de tar over Taliban baser. Amerikanske hærhelikoptre leverer forsyninger bak Talibans linjer og støtter religiøse skoler, såkalte madrasser, i både Afghanistan og Pakistan. Dette er utklekkingssteder for unge talibanere. Hjelpeorganisasjonene er lite annet enn etterretningssamlende byråer, som går inn i regioner hæren ikke så lett kan nå.

En rådgiver for de amerikanske byråene i den nordlige delen av landet, recounts hvordan folk frykter den fortsatte inflytelsen til krigsherrene. Banknæringen, handelen forøvrig og regjeringen preges alle av vold og korrupsjon. Afghanerne hater disse krigsherrene, men USA vil ha dem ved makten. Hadde man fått dem bort og nye folk hadde kunne trå inn ville Afghanistan tjent penger. Man kunne ha sin egen økonomi og krevd at utenlandske investeringer var transparente. Det ville ha vært en egen hær, som forsvarte og tjenestegjorde for Afghanistan.

Går man litt lenger tilbake i historien kan vi se en linje i Afghanistans historie. USA, som senere kom til å gi Taliban makten i Afghanistan, trente opp mujaheedin i Afghanistan, og for den saks skyld al Qaida (som betyr computerfil og som var lite annet enn navn på samarbeidsvillige arabere) og Osama bin Laden, hvis bror Alem bin Laden sto i forretningsforbindelser med Bush, for på den måten å velte dem som satt på makten i Afghanistan, samtidig som de ville kontre den sovjetiske inflytelsen i landet.

Dette som en forlengelse av the Great Game mellom britene og russerne om innflytelse i Sentral Asia, og som blant annet kom til å føre til at det osmanske imperiet smuldret opp og folkemordet på armenerne. Det var den amerikanske geostrategen Zbigniew Brzezinski som ledet operasjonen, som hadde som mål å få Sovjet inn i en ødeleggende krig i Afghanistan.

Under krigen mellom Aserbaidsjan og Armenia dro mujaheedin og andre lignende grupper til Kaukasus for å hjelpe de muslimske asererne i Nagorno Karabagh krigen, samt tsjetsjenske opprøre. Senere reiste de til Balkan hvor de hjalp muslimene i deres kamp mot serberne. De var blitt bevæpnet og trent opp av USA. I etterkan av denne krigen ble mange våpner værende. Under Irakkrigen ble disse fløyet og levert til ulike grupper og fraksjoner som førte krig mot hverandre i Irak. Det samme skjedde i Afghanistan. Flere hundre tusen våpen ble ”borte”. I dagens Iran har USA, som nå utfører en hemmelig krig på alle nivåer mot Iran, slått seg sammen med People’s Mujahedin of Iran, også kjent som Mujahedin-e Khalq (MEK), som utfører betalte oppdrag i landet.

Hadde man kommet fra en annen planet og skulle underlegge seg jordkloden så hadde man gjort det menneskene har fått til i de siste 10.000 årene. Fra og med den neolittiske jordbruksrevolusjon, og man kunne for så vidt ha gått 100.000-200.000 år tilbake, da mennesket (homo sapiens sapiens) reiste fra sitt reir i det østlige Afrika og koloniserte resten av verden. Etter å ha underlagt oss verden, begynte vi å lage imperier og å underlegge hverandre. Dagens statsapparat, som gjennom koloniseringen som har funnet sted de siste 500 årene, og da ikke minst på 1800-tallet, er perfekt for å få kontroll over menneskene. Man deler jorden opp i passende områder og skaper statlig voldsmonopol.

Man skaper kald krig slik at folk skal føle seg truet og flokke seg sammen under noen selvbestaltede ledere, som gjør det beste for å utnytte situasjonen. Også kampen mot de såkalte radikale muslimene er lite annet enn et spill. For å få en ny trussel i etterkant av den kalde krigen støttet både USA og Israel, som kan sees på som en vestlig utpost og en koloni på lik linje med de som befant seg i Afrika og på andre kontinenter, muslimske opprørsgrupper. I stedet for å ha ført en krig mot terrorisme, slik man har forsøkt å få verdensbefolkningen til å tro, har man fremskaffet den. Dette ikke kun for å få en årsak til å gå til krig og legge områder under seg, men for å kunne lage antiterrorlover i eget land slik at man lettere kan få kontroll over egen befolkning.

Det vi har gjort er å skape et fullstendig ødeleggende system. Naturen sier i fra, men vi nekter å høre. Mediene, som er betalt av de multinasjonale selskapene, tjener på kapitalismen og er en del av det etablerte. Vi har i dag et propagandaapparet til og med nazistene hadde vært misunnelige på. Folk har blitt fremmedgjort og forstår ikke sine egne interesser. De støtter Ap eller Høyre, som om dette skulle forbedre deres liv. De tror de har de samme interessene som kapitalistene, eller den gruppeen av oligarker, som styrer samfunnet. Men det har de ikke. Politikerne, som ofte er kapitalister (ofte de verste av dem), er mafians, den ledende gruppe av oligarkers, håndlangere. De passer på at systemet fungerer best mulig for dem. De leker katt og mus med oss. De sier en ting, men gjør en annen. De lyver og bedrar, men hva kan vi vel gjøre? De er totalt overlegne. De har makten.

Oligarkene er psykotiske og tenker kun på penger slik at de bedre kan få makt og kontroll. Hvis de ville ha skapt en verden uten nød og sult så hadde de hatt mulighet for dette i lang tid nå, men situasjonen blir kun værre. Dette på tross av at vår planet er lik en overmoden blodappelsin. Folk flest er bedre tjent på bærekraftige løsninger. En konvertering av militærindustri til sivil og forurensende til bærekraftig.

Vi invaderte ikke Afghanistan for å fjerne en organisasjon som effektivt har tjent vestlige interesser og geostrategi, og vi invaderte heller ikke Irak for å eliminere ikke-eksisterende WMD. Vi gjorde det for å ekspandere det vestlige hegemoniet og få kontroll over oljen. Og vi har ingen planer om å forlate området. Det er beklagelig at dem som starter og er i kontroll over disse katastrofale eventyrene ikke betaler prisen for dem.

Implementing Partners

Afghans believe US is funding Taliban

Posted in Dagens kamp, Den nye verdensorden, Krig og fred, Krigen mot terror, Maktblokker, Militærindustrielle kompleks, Ny kald krig, USA | Leave a Comment »

USA/NATO-ekspansjon

Posted by Fredsvenn den mai 29, 2010

“Vi har her å gjøre med en forsettlig innsats for å skyve FN til side for en verdensmakt som de vestlige land har hånd om. USA har allerede sikret seg verdensomspennende militær dominans uhemmet av ’papirbestemmelser’. De øvrige NATO-landene har bidratt til tilbakeslaget for en FN-ledet verdensordning ved rundelige militære bidrag til NATO og sulteforing av FN. Sikkerhetsrådet må nå overlate maktbruk til ‘koalisjoner av villige’, som allerede kan har satt i gang på egen hånd”, skriver Gunnar Garbo, Arild Linneberg, Vigdis Hjorth og Ivar Johansen i en artikkel i dagens Dagbladet i samband med at NATOs stratetegiske ekspertgruppe har lagt fram forslag til et nytt strategisk konsept for NATO.

NATO vil være verdensmakt

Iran

Hauker i USA og Israel har planer om “regimeendring” i Iran, og har kjørt igang med en plan som ligner på den som ble utført før krigen mot Irak, noe som skaper konflikt og frustrerer dem som arbeider for en fredelig overenskomst.

In the latest example, the New York Times on Tuesday published a leaked account of an order signed by U.S. Central Command chief, Gen. David Petraeus, expanding “clandestine military activity in an effort to disrupt militant groups to counter threats in Iran, Saudi Arabia, Somalia and other countries in the region.”

In most of those countries, the secret U.S. military operations would be intended to help U.S. allies combat anti-government militants. However, in Iran, the goal would be to make contact with opposition forces, according to the Times article by Mark Mazzetti.

Covert US Military Strategy on Iran.

Covert US Military Strategy on Iran

Rapport fra NIC

National Intelligence Council (NIC) er sentret for strategisk tenkning innen USAs etterretningssamfunn (IC). Mapping the Global Future: Report of the National Intelligence Council’s 2020 Project, det tredje uklassifiserte rapporten forberedt av NIC i de siste 7 årene, ble publisert i desember 2004. Som med de tidligere NIC rapportene Global Trends 2010 og Global Trends 2015 er det primære formal å gi amerikanske politikere et perspektiv av hvordan verdensutviklingen kan foregå og å identifisere muligheter og potensielle negative utviklinger.

NATOs ekspertpanel

På et møte sist november vedtok NATO at man ville gå igang med å skape et nytt strategisk konsept. Den 17. mai presenterte ekspertgruppen valgt ut av generalsekretær Anders Fogh Rasmussen og ledet av tidligere statssekretær Madeleine Albright sin analyse og kom med sine råd angående det nye strategikonseptet for NATO overfor North Atlantic Council (NAC).

Madeleine Albright

Madeleine Albright, som trakk seg fra Bush administrasjonen etter Grasso skandalen i 2005, er nå nasjonal sikkerhetsrådgiver i Obama administrasjonen. Hun gjorde seg kjent ved å svare at sanksjonene mot Irak, som kanskje var de tøffeste og mest brutale i moderne historie, var verdt drapet på en halv million irakiske barn. Hun har vært en nær venn av Hillary Clinton, som hun støttet i sin presidentkampanje i 2008 ved å fungere som ledende utenriksrådgiver. Den daværende presidentkandidat Obama nominerte i desember 2008 den daværende senator Clinton for Albrights tidligere post som statssekretær.

Sanksjoner mot Irak

”We think the price is worth it” was the answer the U.S. ambassador to the U.N., Madeleine Albright, gave to the TV program 60 Minutes on the 12th of May 1996 when Lesley Stahl, talking about the U.S. sanctions against Iraq, asked her “We have heard that half a million children have died. I mean, that’s more children than died in Hiroshima. And, you know, is the price worth it?”

At that moment, according to the UNICEF, the sanctions had since 1991 claimed the lives of at least 500,000 children under the age of 5. For UNICEF the situation in Iraq constituted a ”humanitarian crisis.”

The sanctions had resulted in high rates of malnutrition, lack of medical supplies, and diseases caused by the lack of clean water. Chlorine was desperately needed to disinfect water supplies, but was banned from manufacture in the country and its import severely restricted due to the potential that it may be used as part of a chemical weapon.

Albright and the U.S. administration obviously wanted to destroy Iraq at any cost. All the time there was an ongoing intense propaganda war against Iraq by the U.S.

The sanctions continued for another 7 years until the U.S.-led invasion of Iraq in 2003. Hunger and disease killed at least 1.5 million Iraqis. They were perhaps the toughest, most comprehensive sanctions in human history, and caused much controversy over the increased child-and-infant mortality, poverty, and suffering inflicted on the Iraqi people, something that led the UN coordinator for the oil-for-food program, Denis Halliday, and his successor, Hans von Sponeck, who believed that sanctions hit the innocent more than the country’s leadership, to resign in protest and after calling it a genocide.

The sanctions had actually been in Saddam Hussein’s favour taking into consideration that they weakened people’s resistance against the Iraqi regime. The sanctions can be said to have been the only weapon of mass destruction in Iraq.

It is publicly recognized that Saddam Hussein, altough not directly appointed by the U.S., was still an American puppet. Right up until the Gulf War he worked as the US lackey in the region, not at least with regard to the terrible Iraq-Iran War.

Iraq, the third biggest oil nation in the world, went from being the most developed country in the Arab region, including free education and health, via the Iraq-Iran War, the first Gulf War, the sanctions and then the Iraq War in 2003 to become the least developed.

Iraq is now the last country on the General Peace Index (GPI), followed by Afghanistan and Somalia.

The Sanctions on Iraq

Iraq sanctions – Wikipedia

Anerkjennelse av folkemordet på armenerne

Considering her past opposition toward recognising the Armenian genocide which occurred during the final days of Ottoman rule in World War 1, the importance of Turkey as one of the trusty US land-bound aircraft carrier vassal countries in the Middle East and the concurring predilections of newly appointed Chief Advisor to Obama, Rahm Emmanuel, along with Obama’s grovelling to AIPAC, it would be surprising indeed if the US shifted its current blinkered, slanted position to the Holocaust suffered by the Armenian people.

“How hypocritical of Madeleine Albright and William Cohen, former Secretaries of State and Defense, to announce the formation of a task force on prevention of genocide, when two months ago they wrote a letter to the U.S. Congress against a resolution on the Armenian Genocide!

One would have thought that genocide denialists would not be the most qualified people to lead an effort on averting future genocides. Yet, this is exactly what happened last week.”

Secretaries Albright and Cohen Should be Removed from Genocide Task Force

Armenian Americans Criticize Hypocrisy of Genocide Prevention Task Force Co-Chairs

NATO 2020

Ekspertgruppen kom med rapporten NATO 2020, som vil bli brukt som utkast når man skal skifte ut NATOs nåværende strategikonsept vedtatt i 1999. Rapporten konkluderer med at man vil fortsette NATOs ekspansjon på alle områder for på den måten å være alt for alle, noe som minner svært mye om “ekspander eller dø” mantra som ble tatt i bruk av NATO da dets primære formål – det å konfrontere Sovjet under den kalde krigen – ble kastet på historiens vrakhaug.

Fokuset for NATOs møte i Brussel var behovet for NATOs “villighet til å operere og kjempe langt utenfor sine grenser.” Ekspertene anmodet NATO om å forbli åpen for ytterligere ekspansjon og etablere sterkere bånd med land i Afrika, Sørvest Asia og Nord Afrika, samt resten av Asia.

NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen fokuserte på at NATO ikke må mislykkes i sin kamp mot Europas fiender, Taliban. “I våre dagers verden kan vi måtte gå utenfor våre grenser for å forsvare våre egne grenser,” sa han, og identifiserte Afghanistan som hvor Europas grenser begynner. Hva da med Iran?

Ifølge rapporten må NATO opprettholde en atombombeavskrekkende rolle, noe som står i skarp kontrast til europeiske argumenter om at atomvåpen må bli fjernet fra europeisk territorium.

Albright forklarte rapportens to underliggende konklusjoner:

“First, the Alliance has an ongoing duty to guarantee the safety and security of its members. Second, it can achieve that objective only if it engages dynamically with countries and organizations that are outside its boundaries.” “NATO must be versatile and efficient enough to operate far from home.”

Albright also said that influencing security environment can also be assisted by continuing NATO’s “policy of gradual enlargement.” Instead of expanding in territory and mission after the Cold War ended, NATO probably should have died back then and may die — or be severely crippled — by its likely loss in Afghanistan. The Afghan war has been NATO’s largest and deadliest mission.

NATO allies were warned against slashing defense outlays and urged to buy weapons jointly to prevent the economic crisis from undermining trans-Atlantic security.

Military budgets shouldn’t be sacrificed as European governments cut spending after pledging 860 billion euros ($1.1 trillion) in loans to contain Greece’s debt woes, NATO Secretary General Anders Fogh Rasmussen said.

“This is about much more than just money: it’s also about security,” Rasmussen told reporters in Brussels today after the presentation of a draft overhaul of allied strategy. “Too deep cuts at the expense of future security may also have damaging economic implications.”

Only five of the then 26 North Atlantic Treaty Organization countries met a target of spending 2 percent of gross domestic product on defense in 2008 at the onset of the deepest recession since the alliance was founded in 1949. One of them, Greece, is now flirting with a potential default.

Rasmussen called for more pooling of funds on projects.

USAs hemmelige vaktbikkjer

USA har, siden slutten av den kalde krigen arbeidet for at NATO skulle være underlagt USA, og da primært under ledelse av Pentagon, noe som stort sett også har vært tilfelle. Dette på tross av at Frankrike har kommet med noen form for motstand, noe som under Nicolas Sarkozy ikke lenger er tilfelle.

Norge, for sitt vedkommende, mistet sin nøytrale holdning under Andre verdenskrig, da motstandsregjeringen ble influert av britene og amerikanerne da den befant seg i London. På mange måter kan man si at tyskerne tok Norge med makt, mens amerikanerne, og de som arbeidet for dem, både norske og utenlandske, kom til å erobre landet uten vold. Det var gjennom infiltrasjon, og da ikke ikke kun gjennom etterretning, foruten økonomisk osv., samt massive propaganda kampanjer, noe som ikke kun gjelder for Norge foruten hele Europa.

Det fant da sted en åpning, eller en ny form for samarbeid, på tvers av Atlanterhavet. I etterkant av Andre verdenskrig ble det i Norge slått hardt ned på alle de kreftene som arbeidet for nøytralitet.

Man opprettet Operasjon Gladio (lat. sverd), også kjent som Stay Behind grupper, som er blitt samlebetegnelser på de hemmelige paramilitære enhetene som ble opprettet i de fleste vesteuropeiske land tidlig under den kalde krigen, fra 1948 og utover, og Norge ble lite annet enn et verktøy for Vesten, også kjent som det internasjonale samfunn, alias USA. I Norge gikk slike grupper under dekknavnet ROC, som senere ble kalt Norsk okkupasjonsberedskap, under ledelse av blant annet Håkon Lie.

Den internasjonale koordineringen av Stay-Behind gruppene ble gjort av Allied Clandestine Committee (ACC), og Clandestine Planning Committee (CPC), som er underlagt NATO’s Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE).

Eksistensen av slike grupper ellers i Europa forble hemmelig frem til 1990, da organisasjonen med kodenavnet Gladio ble avdekket i Italia. Den italienske regjering ble utsatt for skarp kritikk, og lovet å avvikle denne hemmelige hær. Italias regjering hevdet til sitt forsvar at slike hemmelige hærer fantes eller hadde eksistert i alle andre vesteuropeiske land, og dermed tok det ikke lang tid før det ene etter den andre av andre lands grupper ble avslørt.

Den 22. november 1990 vedtok EU-parlamentet en resolusjon, som fordømte Stay Behind som et ulovlig nettverk utenfor parlamentarisk kontroll, og som videre ba om en full etterforskning av dets ulovlige innblanding i interne politiske forhold, men mye tyder på at disse paramilitære gruppene ennå fungerer.

Three Freedom of Information Act (FOIA) requests have been filed to the CIA, which has rejected them with the Glomar response: “The CIA can neither confirm nor deny the existence or non-existence of records responsive to your request.” One request was filed by the National Security Archive in 1991; another by the Italian Senate commission headed by Senator Giovanni Pellegrino in 1995 concerning Gladio and Aldo Moro’s murder; the last one in 1996, by Oliver Rathkolb, of Vienna university, for the Austrian government, concerning the secret stay-behind armies after a discovery of an arms-cache.

Furthermore, the US State Department published a communiqué in January 2006 which, while confirming the existence of stay-behind armies, in general, and the presence of the Gladio stay-behind unit in Italy, in particular, with the purpose of aiding resistance in the event of Soviet aggression directed Westward, from the Warsaw Pact, dismissed claims of any US ordered, supported, or authorized skullduggery by stay-behind units. In fact, it claims that, on the contrary, the accusations of US-sponsored false flag operations are rehashed former Soviet disinformation based on documents that the Soviets themselves forged; specifically the researchers are alleged to have been influenced by the Westmoreland Field Manual, whose forged nature was confirmed by former KGB operatives, following the end of the Cold War. However since then counter sources from within Gladio and the CIA have admitted its authenticity. The alleged Soviet-authored forgery, disseminated in the 1970s, explicitly formulated the need for a strategy of tension involving violent attacks blamed on radical left-wing groups in order to convince allied governments of the need for counter-action.

Dette er hvorfor USA har motsatt seg ideen om et uavhengig europeisk forsvar. Ved NATO møtet, som tok for seg forslag for hva NATO skulle bli i 2020, spurte for eksempel Albright om hvorfor europeerne skulle betale dobbelt for deres forsvar.

Operation Gladio – Wikipedia

Operation Gladio from the book The CIAs Greatest Hits

USAs globale herredømme

USAs globale sikkerhetsprogram, som NATO blir forventet å støtte, bygger på kriterier definert av Washington. Det har gått unotert hen i Europa at denne politikken, støttet av NATO medlemmer og med det formal å skape en ny internasjonal orden, har drept mange irakere og ødelagt landets infrastruktur, mens man ikke har klart å skape en ny legal regjering i landet, som nå befinner seg under innflytelse fra Iran; noe som hverken er hva Washington eller NATO regjeringer hadde ønsket seg. Og ikke nok med det. USA er på samme uheldige kurs i både Afghanistan og Pakistan, samt de statene som omgir Afghanistan, hvor av nesten alle er muslimske. Disse statene utgjør hele det vestlige og sentrale Asia, inkludert Iran, med hvilke noen amerikanske og israelske hauker vil ha krig mot.

Iran er korridoren som samler dem alle, og hvis Israel eller USA går til krig mot Iran, mens USA taper krigen i Afghanistan, ville Iran ha utgjort en passende slagfelt for en frustrert og bestemt amerikansk innsats som ville gå til krig mot alle regionale islamske makter som vil motsette seg USA, med Israel (og et uvillig, men tvunget Irak) som lanseringsbaser for et angrep på og gjennom Iran mot Afghanistan og Pakistan.

You had possibly not thought of Professor Samuel Huntington’s forecast of the “next world war” as this particular clash of civilizations. (He actually had in mind a war with China as well as the Arab Muslims.) I know of no one in Europe who has spoken of this possible evolution of events. If they did, they might not see NATO membership as so reassuring. A European security pact might even be interesting.

I sentrum av den amerikanske opprustingen står et program for å militarisere og dominere rommet. Dette vil kreve en massiv økning av ressurser for det amerikanske forsvaret, slik som skissert i The Grand Chessboard av Zbigniew Brzezinski og Rebuilding Americas Defenses ved the Project for the New American Century.

Hensikten med dette programmet er klart og tydelig beskrevet i et dokument som kalles Vision for 2020, som begynner slik: “US Space Command—dominating the space dimension of military operations to protect US interests and investment.”

Hensikten med opprustningen er ikke å beskytte USA, men å beskytte amerikanske investeringer utenfor USA. Hensikten er å dominere rommet for å beskytte de økonomiske interessene til USAs elite. Dette vil, ifølge løpende estimater, kreve mer enn $1 trillion fra amerikanske skattebetalere.

Vision for 2020 inneholder ingen sentimentale uttrykk om at USA ønsker å dominere rommet for å fremme demokrati eller andre fromme ønsker. Dokumentet sier direkte: “The globalization of the world economy…will continue with a widening between haves and have-nots.” Med andre ord, etter hvert som USAs dominans i verdensøkonomien blir sterkere og sterkere, vil de fattige bli fattigere og de rike bli rikere, og dette vil få de fattige til å hate USA enda mer, og derfor må USA ha militær styrke til å holde de fattige i sjakk.

Opprinnelig ble programmet kalt Global Battlespace Dominance. Dette var muligens for direkte, så nå kalles programmet Full Spectrum Dominance. Dette betyr ikke bare dominant på land, på sjø og i luften, men også i rommet og når det gjelder informasjon. USAs elite har altså til hensikt å bruke altså det amerikanske forsvaret til personlig berikelse og for å skaffe seg enda mer makt.

For de som ikke kjenner de nykonservatives agenda vil det komme som en overraskelse at Bush-administrasjonen, og nå Obama- administrasjonen, har gått inn for å militærisere verdensrommet. Fram mot 2020 planlegger USA å utplassere satelitter med strålevåpen i rommet, som kan siktes inn på ethvert mål på jorden. Disse satelittene vil også kunne ødelegge andre lands satelitter.

Hvis USA lykkes i sitt prosjekt vil USA trolig få absolutt og fullstendig verdenherredømme. Men dette militariseringsprogrammet vil bli utrolig kostbart, og kan ikke dekkes inn ved vanlig skattlegging. Planen er derfor å overføre penger fra social security (pensjonsfondene) til forsvarsbudsjettet. Men de nykonservative vet selvfølgelig at dersom de spør det amerikanske folk om USA skal bruke en trillion dollar på pensjoner eller om USA skal bruke en trillion dollar til å millitarisere verdensrommet, så vil 99,99 % av den amerikanske befolkningen svare at de ønsker å bruke pengene på pensjoner. Bush-administrasjonen arrangerte derfor 9/11 for delvis å lure, delvis å true, den amerikanske befolkningen til å akseptere denne vanvittige opprustningen. Sett i denne konteksten blir drapet på 3000 mennesker en nødvendighet eller kanskje til og med en ubetydelighet.

Why NATO Expansion Is a Mistake

Experts group presents report on new Strategic Concept for NATO

What Next for NATO?

Full-spectrum dominance – Wikipedia, the free encyclopedia

I NATOs prosesser med nytt strategisk konsept har Norge reist tre grunnleggende spørsmål:

– nytten av NATOs kjernefysiske avskrekkingsstrategi og om hvordan den virker inn på ikkespredningsarbeidet, førsteslagsstrategien. Dersom Albright-gruppens anbefaling blir lagt til grunn, har Norges synspunkter falt på steingrunn.
– NATO skal konsentrere seg om sine kjerneoppgaver, og ikke out-of-area-aktiviteter i andre deler av verden. Albright-gruppens anbefaling går motsatt vei.
– innføring av sluttbrukererklæring som norm i NATO ved alt våpensalg. Vi venter at Norge ikke bare protesterer for all verden, men allikevel blir med på ferden.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre og forsvarsminister Grete Faremo har medansvar for sluttproduktet og at NATO ikke fortsetter å undergrave FN.

Posted in Den nye verdensorden, Krig og fred, Krigen mot terror, Maktblokker, Militærindustrielle kompleks, Ny kald krig, USA | Leave a Comment »