Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Archive for the ‘Norge’ Category

Åpent møte: Vår korrupte hovedstad

Posted by Fredsvenn den juni 22, 2011

https://i2.wp.com/www.ncesubsea.no/publish_files/korrupsjon.jpg

Rødt Oslo inviterer til åpent møte i anledning Erling Folkvords nye bok Vår korrupte hovedstad i Nedjma-salen på Litteraturhuset torsdag den 30. juni kl. 18.00.

Boken er et dypdykk ned i en ukultur der maktelite og rikfolk i Oslo tar seg til rette, mens fellesskapet betaler. Her presenteres en rekke eksempler, der navngitte politikere på kommunalt toppnivå har gitt næringsdrivende fordeler på måter som til tider ligger godt over grensen til det ulovlige.

Panelet vil diskutere hvordan korrupsjonen foregår i Norge, hvem som tar regningen når korrupte aktører tar seg til rette og sist men ikke minst – hvordan kan vi bekjempe korrupsjonen?

I panelet:

• Erling Folkvord, bystyrerepresentant for Rødt.
• Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International Norge.
• Halldor Hustadnes, journalist i Dagbladet.
• Rune Aasen, leder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening.

Møteleder:

Bjørnar Moxnes, Rødts 1. kandidat i Oslo.

Boka slippes den 27. juni og kan kjøpes i forlagets nettbutikk på www.spartacus.no

Posted in Økonomi, Norge | Leave a Comment »

Rovdyrforliket 2011

Posted by Fredsvenn den juni 16, 2011

Ulv drept dyr (Foto: Løchen, Per/SCANPIX)

Ulv i snøen (Foto: Liv Engholm/NRK)

https://blikk.files.wordpress.com/2011/06/bjc3b8rn01nett.jpg?w=300

Folk er ikke så dumme som politikerne og mediene vil ha det til. TNS Gallup har  i samarbeid med Norsk institutt for naturforskning (NINA) nylig utført den største undersøkelsen som noen gang er gjort om nordmenns holdning til rovdyr.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse gjennomført av TNS Gallup hvor et landsdekkende panel på 4000 personer har deltatt, inkludert et spesialutvalg på 1000 personer fra fire regioner som har store rovdyr. Folk i 35 rovdyrutsatte kommuner har blitt spurt, og svarene er sammenlignet med hva folk i resten av landet mener.

Undersøkelsen fokuserer på holdninger til rovdyr og forvaltning av rovvilt, og med bakgrunn i svarene har NINA særlig sett på forskjellene mellom bygd og by, og mellom rovdyrområder og resten av landet.

Et betydelig flertall i befolkningen vil ha bestander av bjørn, jerv, gaupe og ulv som er minst på dagens nivå, og mange ønsker større bestander. Også i rovdyrområder er folk stort sett positive til bestandene av rovdyr.

Hele 2/3 som bor i rovdyrutsatte områder mener dagens bestandsmål for ulv er akseptabelt eller bør økes, ifølge en undersøkelse. Blant dem som ikke bor i slike områder, mener 85 prosent det samme. Undersøkelsen forteller også at 53 prosent av alle spurte at de vil akseptere ulv i nærheten av eget bosted.

Ifølge forskerne viser undersøkelsen at det er ulvemotstanderne som roper høyest. ”De fleste som er veldig mot ulv, mener det mye sterkere enn de som mener det motsatte”, sier seniorforsker Ketil Skogen. Det kan derfor virke som om våre rovdyr er uvelkomne selv om det er det motsatte som er realiteten.

Ulvene som lever på grensen mellom Norge og Sverige har vært gjenstad for stor debatt i lengre tid. Ulvemotstandere mener at ulvene oppholder seg så mye i Norge at de må regnes som ”norske” og at antallet er så høyt at det må gis fellingstillatelse. Det er antatt fra Statens Naturoppsyn at det kan dreie seg om rundt 15-20 såkalte grenseulver før ynglingen i sommer.

Ulven i Norge og Sverige er innavlet gjennom generasjoner. Nå sliter stammen med misdannelser. Under obduksjon er det påvist at enkelte har hatt misdannelser som kan knyttes til innavl. Både testikkel i buken, feil i ryggraden og misformet nyre er blant funnene.

De skandinaviske ulvene stammer fra kun fem dyr som ikke er i slekt med hverandre. Ulvene i stammen har vært mer i slekt enn to søsken er. Dette har gitt mye innavl i generasjon etter generasjon.

En fersk svensk rapport om genetisk forsterkning av ulvestammen bestilt av svenske myndigheter viser at ulvepopulasjonen i Norge og Sverige ikke er genetisk livskraftig og at ulvestammen er truet.

Den norske ulvebestanden må økes med flere hundre dyr for at den skal være levedyktig på lang sikt. Den skandinaviske ulvebestanden må økes til mellom 3.000–5.000 dyr, mens den norske ulvebestanden bør økes fra cirka 35 dyr til et sted mellom 300 til 500 fastslår den internasjonale forskningsrapporten.

Totalt er det påvist mellom 27 og 32 ulver, som kun lever i Norge, mens mellom 9 og 12 har tilhold i grenserevirene. Det er hittil påvist tre revir på tvers av riksgrensen mot Sverige. I Sverige finnes det i dag cirka 210 ulver, i Finland cirka 150, mens det i Norge er et sted mellom 33 og 39. Forskerne mener altså at det må til en drastisk økning for å sikre ulvebestanden.

I Sverige har det blitt skutt rundt 50 ulver i den lisensierte jakten i de siste årene. Den svenske ulvejakten har fått EUs miljøkommisær Janez Potocnik og hans medarbeidere til å gå i taket. De har satt igang en brevveksling med den svenske miljøvernministeren Andreas Carlgren for å få svar på hvorfor Sverige tillater jakt på det utryddingstruede rovdyret stikk i strid med EUs miljølovgivning.

I en pressemelding gjengitt i den svenske avisen Dagens Nyheter heter det blant annet: ”Dessverre er deler av Sveriges ulvepolitikk uforenlig med EUs regler for bevaring av rovdyr. Mest urovekkende er godkjenningen av lisensjakt til tross for at ulven ikke har en fordelaktig bevaringsstatus.”

Potocnik har også truet med formell anmeldelse av den svenske regjeringen for å ha tillatt jakten uten å ha forankret sin begrunnelse på jakten i det miljøkommisæren kaller ”vitenskapelige fakta.”

EU har liten eller ingen forståelse for begrensningen av ulv i Sverige. Blant annet fordi taket på 210 dyr anses som for lavt. Andre EU-land har langt større stammer på sine territorier. Både Spania, Romania og Hellas har mer enn 2.000 ulver hver seg, og i Delstaten Minnesota i USA har man 3.000 ulv på et område som bare er halvparten av hele Sverige. Her bor det riktignok også bare halvparten så mange mennesker som i Sverige, men forskjellen i antallet ulver er likevel stort.

”Det begynner å bli liten tid, og det er mye som tyder på at det ikke er berettiget å jage ulv i dagens situasjon”, sier miljøkommisærens pressetalsmann Eric Degerbeck til Dagens Nyheter.

Den svenske regjeringens rovdyrutredning har nå, etter at de har fått kritikk for rovdyrforvaltningen sin av EU-kommisjonen, foreslått en dobling av den svenske ulvebestanden.

I Norge er Rovdata en selvstendig enhet i Norsk institutt for naturforskning (NINA), og har ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt. Høgskolen i Hedmark er gjennom overvåkingsprogrammet gitt ansvaret for registreringer i felt og overvåking av stasjonære ulver, som familiegrupper, par og enkeltdyr.

Ifølge Rovdyrsenteret i Namsskogan er det Stortinget som bestemmer hvor mye rovdyr som skal finnes i Norge, og hvordan rovdyrene skal administreres eller styres (forvaltes). Vanligvis foreslår Regjeringen en løsning som Stortinget tar stilling til, men de tre regjeringpartiene mener veldig forskjellig i rovdyrsaken, noe som har ført til at Regjeringen har bedt alle partiene på Stortinget om å diskutere seg fram til en avtale som alle partiene kan være enige om.

Diskusjonene har foregått hele våren, men har nå blitt avsluttet. Det viste seg at partiene ikke klarte å finne et annet kompromiss eller løsning enn det som ble avtalt i 2004. Derfor gjelder det fortsatt at det i Norge årlig skal fødes 3 kull med ulv, 39 kull med jerv, 65 kull med gauper og bjørn ble redusert med to ynglinger, til 13 kull, noe som langt fra vil føre til at bestandene skal være levedyktig på lang sikt.

I forhandlingene sto Frp, Høyre og Senterpartiet sammen mot de andre stortingspartiene for å redusere rovdyrbestanden og få en mer lokal forvaltning. Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti la seg på linjen til Sosialistisk Venstreparti.

Ifølge det nå besluttede rovdyrsforliket vil bestandsmålene for jerv og gaupe være, som besluttet i rovviltforliket i 2004, på henholdsvis 39 og 65 årlige ynglinger. Rovviltforvaltningen skal skje på en slik måte at antallet ynglinger holdes så nær bestandsmålet som mulig.

Forliket innebærer blant annet at det er satt en øvre grense på antall bjørn i Norge. Bestandsmålet for bjørn settes til 13 årlige ynglinger. Det skal tilstrebes et jevnere forhold mellom binner og hannbjørn enn i dag, og det settes et tak på antall hannbjørn slik at dette ikke skal overstige 1,5 ganger antallet binner. Dog ikke slik at uttak av hannbjørn tas innenfor binneområdene. Antall binner settes til 6,5 pr yngling.

Det skal med andre ord tas ut hannbjørn slik at det ikke er mer enn 1,5 hannbjørn per binne og 6,5 binne per yngling. Det gir et makstall på 212 bjørn. Dette på tross for at bjørnen har status som sterkt truet på den nasjonale rødlisten.

Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen mener den nye rovdyrpolitikken vil skape større trygghet for innbyggerne og husdyr som bor i rovdyrutsatte områder. «Nå er det duket for den største bjørnejakten som har skjedd i moderne tid», sier han.

Partiene besluttet å utsette spørsmålet om det langsiktige bestandsmålet for ulv til 2013. Årsaken til dette er at regjeringen skal bli enige med Sverige om en bestandsregulering og fordeling av grenseulv.

Forliket innebærer også en utvidet nødvergerett. Rovdyr kan nå avlives for å beskytte hund ved direkte angrep av rovdyr. Dessuten blir det sterkere lokal styring. Et flertall i Stortinget ønsker at de lokale rovviltnemdene skal få større makt på bekostning av det rovdyrvennlige Direktoratet for Naturforvaltning.

Tapet av naturmangfold er et stort problem, internasjonalt og her til lands. Med dagens mål for ønskede antall rovdyr i Norge, er ulv og bjørn dømt til et evig liv på den norske rødlista over trua dyrearter.

Styreleder Arne Flor i Foreningen Våre Rovdyr (FVR), en landsomfattende organisasjon som arbeider for livskraftige bestander av rovdyr i Norge, kaller forliket for «historisk med vond smak.»

«Stortingsforlik eller ei — dette er regjeringens ansvar og regjeringens fallitt. Stoltenberg-regjeringen reduserer med overlegg bestandsmålet for bjørn slik at det enda mindre enn før kan kalles en bestand», sier Flor, som hevder forliket er i strid med naturmangfoldloven, grunnlovens paragraf 110b og Bernkonvensjonen.

«Dette er fallitterklæring av regjeringen at man nå har bestemt seg for å bryte lover og konvensjoner og neglisjere det store folkeflertallet som ønsker levedyktige bestander av rovdyr i Norge», hevder Flor. «Verden har vel knapt sett maken til behandling av rødlistede arter fra et land som skryter for en hel verden av å være en miljønasjon», legger han til.

For Natur og Ungdom er det viktigste at vi stopper tapet av norsk artsmangfold. Derfor kan vi ikke godta at bestandsmålene for bjørn og ulv senkes. Natur og Ungdom mener at Norge har et stort ansvar for å ta vare på sine rovdyr, og hvis målet er bærekraftige bestander av ulv og bjørn, må det miljøfaglige veie tyngst når man skal avgjøre hvor mange dyr som skal skytes.

Inndeling i forvaltningsregioner

NINA Rapport 650 – Om rovdyr på landet og i byen

Stor undersøkelse om holdninger til rovvilt

Bygdefolk sier ja til ulv

Bygdefolk vil også ha rovdyr

Fire av fem vil ha ulv

2 av 3 vil ha ulv på bygda

Ulvene sliter med helsa

EU krever svar om ulvejakt

EU truer med å anmelde ulvejakt

Fritt vilt?

Vil ha 500 ulver i Norge

Full skjæring om norsk rovdyrpolitikk

Her er det nye rovdyrforliket

Landbruksministeren endelig fornøyd

Solheim: – Legger grunnlag for varige rovdyrstammer

Bjørke: – Forliket ser lovende ut

Naturvernforbundet frykter for bjørnene

Rovviltforliket: Her er hele teksten

Partiene på Stortinget enige om rovdyrforlik

Eventyr og evaluering av rovdyrforliket

Kaller rovdyrforliket en fallitterklæring

Om forvaltning av ulv og ulvesoner

Forliket som forsvant

Natur og Ungdom: Redd-resten

Hva er levedyktig bestand?

Blikk – Fritt vilt?

Posted in Klima og miljø, Norge | Merket med: , , , , , , , , , , , , | 1 Comment »

Lei av å vente på gjenåpning av Kåntra

Posted by Fredsvenn den juni 16, 2011

I juni i fjor ble ungdomshuset Kåntra stengt av brannvesenet grunnet dårlig brannsikkerhet. Huset var i dårlig teknisk stand. Ungdommene ved huset har for lang tid siden vært ferdige med sin del av arbeidet, men har ventet på at MK Eiendom skal få huset i god teknisk stand. ”Når det tar så lang tid, og vi stadig vekk får løfter som ryker, så kjenner jeg at jeg blir litt provosert”, sier Lotte Mofoss (22) fra Moss, talsperson ved Kåntra. Hun har store planer for videre utvikling av huset.

Lei av å vente på gjenåpning av Kåntra

Støtteerklæring til Kåntra i Moss

Posted in Norge | Leave a Comment »

Krig er forakt for liv, fred er å skape

Posted by Fredsvenn den juni 14, 2011

Nedenfor følger en link til en TV-dokumentar som viser oversikt over alle krigene i verden og kostnadene ved hver krig (antall døde, kostnader i US-dollar, antall flyktninger, antall skadde etc). Den er veldig informativ og viser alvoret i verden. Den kan lastes ned gratis og brukes fritt til beste for verden. Spre gjerne videre.

Se TV-dokumentaren

Kongsberg Defence

Norge har en sentral rolle som krigsprofitør gjennom særlig Kongsberg-gruppen. Kongsbergvåpenselgernes «suksess-produkt» kalles «Fjernstyrte våpenstasjoner». Det brukes i Afghanistan-krigen av de amerikanske styrker og ble brukt i Irak.

Kongsberg Defence en aktiv krigsprofitør, med blod på henda

Norge solgte forsvarsmateriell til Gaddafi

Bare måneder før krigen brøt ut i Libya i vinter, godkjente den rødgrønne regjeringen salg av forsvarsmateriell til Gaddafis regime. Norske F16-piloter kan lettere bli truffet hvis Gaddafi tar i bruk sine norske lysforsterkere, som et norsk firma har tjent 800.000 kroner på å selge diktatoren.

Norge solgte forsvarsmateriell til Gaddafi

Solgte forsvarsmateriell til Gaddafis regime

Posted in Krig og fred, Norge | Leave a Comment »

Hvor er SV på vei hen?

Posted by Fredsvenn den mai 28, 2011

https://i0.wp.com/politisk.tv2.no/wp-content/uploads/2011/05/Linne-Eriksen-montasje-scan-570x321.jpg

Professor og folkeopplyser Tore Linné Eriksen mener Norge med rødgrønn regjering har blitt en miljøversting og krigsnasjon. Han tar konsekvensen av det og melder seg ut av SV. Har visjonene om internasjonal solidaritet i regjeringens Soria Moria-erklæring, som i 2005 ble hyllet av progressive aktører i Sør, forsvunnet i det blå?

Tidligere i år meldte visesangeren og politikeren Marie Louise Vidnes seg ut av SV i protest mot krigføringen i Afghanistan. Hun hevdet partiet var blitt for Oslo-dominert.

”Etter det siste valget har partiet fått enda mindre å si. Jeg mener SV burde ha gått ut av regjeringen og heller bygget opp partiet. I stedet for å bruke krefter og penger på å skolere partimedlemmene, har de sentralisert partiet til å bli et Oslo-parti”, sa veteranen til lokalavisen Vikebladet Vestposten.

I mars meldte 9 aktive SV-medlemmer seg ut av partiet i protest mot at landsmøtet i partiet støttet den norske deltakelsen i den internasjonale militæroperasjonen i Libya.

”Vi har ikke lenger troen på at SV er for fred. Vi har kjempet og kjempet i mange år. Den siste tiden har det vært vanskeligere å drive antikrigs-arbeid i partiet, men dette var dråpen. Når et flertall på landsmøtet i helgen støtter bombingen av Libya, må vi melde oss ut”, sa Marielle Leraand.

«Det er forskjell på å svelge kameler og å ri dem», sier Tore Linné Eriksen nå om SV. Han mener ledere som Kristin Halvorsen og Erik Solheim er en hindring for at partiet igjen skal få en sosialistisk profil og at begge de to SV-toppene må gå av.

SV-veteranen mener utviklingsminister Erik Solheim er for tett knyttet til vestlige lands næringsinteresser og miljøpolitikk, mens han beskylder SV-leder Kristin Halvorsen for å ha vært mer opptatt av å berge kapitalismen enn å utfordre den.

«Tore Linnè Eriksen kritiserer min håndtering av finanskrisa i en kronikk i Klassekampen 25. mai. Det ser ut til å være en viktig del av hans begrunnelse for å melde seg ut av SV», skriver Kristin Halvorsen i et svar på kritikken.

Soria Moria i det blå?

Melder seg ut av SV i protest

Seier takk for seg i partiet

Har mistet troen på SV som fredsparti

Her støtter SV Libya-aksjonen

SV-veteran tar nådeløst oppgjør med Halvorsen

Nådelaust oppgjer med SV

SV gjør en stor forskjell

Tore Linné Eriksen – Wikipedia

Posted in Norge | Merket med: , , , , , | Leave a Comment »

Inntektsforskjellene øker stadig mer

Posted by Fredsvenn den mai 26, 2011

Forskjellene mellom rike og fattige har økt kraftig i Norge siden 1980-tallet

Mens de såkalte rød-grønne politikerne soler seg i sin selvlagde glans og hevder at forskjellene mellom rik og fattig i Norge minker slår en ny rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) fast at forskjellen mellom de rikeste husholdningene og de som har minst øker raskere i Norge enn gjennomsnittet i OECD-landene.

Inntektsforskjellene øker stadig mer

Posted in Økonomi, Norge | Leave a Comment »

Norge taper en halv milliard på Jarlsberg-eksport

Posted by Fredsvenn den april 27, 2011

https://i0.wp.com/www.farmann.no/arkiv/jarlsberg.jpg

Det produseres mer melk enn det selges her i landet, og det meste av den overflødige melken går til Jarlsberg-ost.

«Norsk overproduksjon av melk koster nordmenn 900 millioner kroner i året. Norske forbrukere og skattebetalere får hjelp av Verdens Handelsorganisasjon (WTO) til å kvitte seg med denne utgiften», skrev Dagens Næringsliv i 2005.

Nå står det å lese i en doktorgradsoppgave at Norge gjennom melkesubsidier og avgifter «sponser» hver kilo eksportert Jarlsberg-ost med over 50 kroner. Med 11.000 tonn eksportert ost betyr det et tap på over en halv milliard kroner for Norge, melder NRK.

«Det koster cirka 90 kroner å produsere ett kilo Jarlsberg med norsk melk. Ved eksport får de solgt osten for cirka 35-40 kroner», sier Ivar Gaasland, som arbeider ved Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning. Bakgrunnen for beregningen er at det produseres mer melk enn det selges her i landet, og at det meste av den overflødige melken går til Jarlsberg-ost.

«Det er veldig mye og en veldig kostbar støtte. Dette finansieres delvis av Norge med avgift på salg av melk og produksjonssubsidier til bøndene. Dette kommer ikke norske forbrukere til gode, men spesielt amerikanske forbrukere som kjøper osten», sier Gaasland, som har tatt doktorgrad om effektivitet i norsk landbruk.

Tine har ikke ønsket å kommentere saken eller å opplyse om hva produksjonskostnadene for Jarlsberg er. Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) sier han ikke går god for regnestykket og understreker at det er bedre å selge overflødig melk til utlandet enn å tømme den ut.

Det er bra med selvforsyning og subsidiering kan være en nødvendighet. Men det er så avgjort ikke bra at vi betaler for andre folks konsum eller at vi på denne måten oversvømmer andre land med våre varer. La oss helle konsentrere oss om hva vi trenger å produsere av mat og drikke her til lands.

For vi må samtidig se i øynene at bondestandens vilkår i dagens Norge er elendige. I 2009 hadde gårdbrukerne i gjennomsnitt 136.000 kroner i næringsinntekt fra jordbruk. Det er 11.000 kroner mindre enn året før. I år svikter bondeinntekten ytterligere med 11.800 per årsverk. Hele 28 % av gårdbrukerne var uten positiv jordbruksinntekt. Men 8 % av bøndene hadde jordbruksinntekt på 400.000 kroner eller mer.

Ifølge NRK viser denne statistikken at bøndene har høyere inntekt enn gjennomsnittet. De tar med i regnestykket at de fleste bøndene tar seg arbeid også utenom. Tas inntekter fra andre kilder med i gårdbrukerens inntekt, utgjorde det samlet 448.600 kroner i 2009. Annet arbeid demper med andre ord bondens behov for inntjening fra matproduksjonen.

Bøndenes organisasjoner ser annerledes på det og advarer om at mulighetene for inntekt fra selve matproduksjonen må bedres kraftig i kommende jordbruksavtale, dersom avskallingen skal bremse og unge få lyst til å jobbe som bønder.

De teknisk beregnede tallene for inntekstutviklingen på årsverk i 2011, lagt fram av Budsjettnemda for jordbruket, viser at inntekten vil lande på 240.200 kroner i år. Dette er en nedgang på 5.400 kroner fra i fjor. Jordbruksavtalen som staten inngikk med bøndene i 2010, la derimot opp til en vekst på 6.400 kroner. Dermed blir spriket på minus 11.800 kroner fra 2010 til 2011.

Ifølge leder Ann Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag viser tallene at spriket mellom årsinntekten for en bonde og en gjennomsnitts-nordmann vil øke med 2.800 kroner fra 2009 til 2011. Dette gir hodepine for det bondevennlige Senterpartiet og dets landbruks- og matminister Lars Peder Brekk. De, og regjeringen, har gitt bøndene forventninger om inntektsutvikling på linje med andre i samfunnet.

Regjeringen har varslet at den nå vil stramme til bruken av statens midler etter en periode med tiltak mot finanskrisen. Men er det bondestanden som skal betale for finanskrisen? Sp-leder Liv Signe Navarsete har likevel lovet et godt jordbruksoppgjør i 2011. Vi får se. Hvis målet er at vi i Norge er selvforsynte med jordbruksprodukter må vi også kunne gi folk lønn som passer seg slik at de har muligheter for å gjøre det.

Overproduksjon

Norge taper en halv milliard på Jarlsberg-eksport

Bondeinntekt ned til 136.000

Bøndene krever lavinntektstillegg

Posted in Økonomi, Norge | Leave a Comment »

Ja til samfunnsansvar

Posted by Fredsvenn den april 3, 2011

Regjeringen ønsker ikke å gripe inn mot statlig eide selskaper som ikke opptrer miljøvennlig. SV, Sp og Ap mener aktivt eierskap kan nøye seg med å formulere forventninger. De vet tydeligvis ikke hva klassekamp og klasseinteresser er. Dette har de glemt. Innerst inne er de råkapitalister som gjør det de tjener på – koste hva det vil. Men har vi lyst til å leve i et rikt, men uanstendig land? Det bør være spørsmålet vi har i bakhodet.

LES: Ny rødgrønn eierskapspolitikk: Ser oljesand som miljøsatsing

LIVSSVIK? Statoil på ”tiltalebenken” – en stuntrettssak på Litteraturhuset

Norge ut av canadisk oljesand

Klimanasjonen Norges Akilles

Statoils kaspiske eventyr – bedrifters samfunnsansvar i møte med undertrykkende regimer

Månelandingen – falske forhåpninger som har latt Norge fortsette sin fatale oljepolitikk

Olje eller idealer? Norge i verden: Idealist eller realist?

5 punkter for et bedre samfunn

Posted in Klima og miljø, Norge | Leave a Comment »

Verdens bønder stifter klubb

Posted by Fredsvenn den mars 29, 2011

Berit Hundåla, Hildegunn Gjengedal og Kai Normann Hansen var med på danningen av WFO: World farmers organisation.

Berit Hundåla, Hildegunn Gjengedal og Kai Normann Hansen var med på danningen av World Farmers Organisation (WFO).

Den 4. november 2010 gikk den mangeårige føderasjonen for verdens bønder, Internasjonalt Forbund for Landbruksprodusenter, eller International Federation of Agricultural Producers (IFAP), som er det samlende talerøret for verdens bønder og landbruksnæring, konkurs ved en domstol i Paris. Dermed mistet denne store næringen sin representasjon ved store internasjonale organer som FN og Verdens handelsorganisasjon WTO.

Bøndenes livsvilkår over hele verden blir påvirket av vedtak i organisasjoner som FN, Verdens handelsorganisasjon WTO og FNs matvare- og landbruksorganisasjon FAO. Organer hvor IFAP har hatt rett til representasjon. Blant annet var IFAP til stede under klimatoppmøtet i København i 2009, men kunne ikke representere landbrukets syn på kommende klimatoppmøte i Cancún, Mexico.

IFAPs mål var å styrke bøndenes innflytelse på beslutninger som påvirker dem, både nasjonalt og globalt. Det var en verdensomspennende landbruksorganisasjon med 600 millioner bondefamilier gruppert i 120 nasjonale organisasjoner i 79 land.

IFAP, som hadde representert farmernes interesser ved på internasjonalt nivå siden 1946, hadde som formål å sikre samarbeidet mellom bondelag verden over for å bidra til best mulig å møte ernærings- og forbrukerbehov for verdens befolkning, og å søke å bedre de sosiale og økonomiske forhold for alle som lever av jordbruket og på landsbygda.

Men de ansatte på sekretariatet i Paris slo IFAP konkurs fordi de ikke fikk lønn. Organisasjonen hadde slitt økonomisk siden juni 2010. Norges Bondelag og Norsk Landbrukssamvirke er blant de 112 organisasjoner i 87 land som var medlemmer idet IFAP gikk overende.

«IFAP-ledelsen satte i gang et stort bistandsprosjekt finansiert av nederlandske bistandsmyndigheter. Styringen kom helt ut av kontroll, nederlenderne stoppet utbetalingene og det hele ramlet sammen», forteller administrerende direktør Ole-Jakob Ingeborgrud i Norsk Landbrukssamvirke, som legger til at «IFAP har vært svært viktig for oss i Norge for vår internasjonale alliansebygging.»

Kai Normann Hansen i Norsk Landbrukssamvirke, samt Canada og EUs bondeorganisasjoner, har forsøk på å stable bøndenes globale talerør på beina igjen. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle prøve å gjenopprette IFAP.

Nå, på et møte i Brussel, har en global bondeorganisasjon på nytt gjenoppstått og næringen har på nytt et talerør. Verden bondeorganisasjon, eller World Farmer’s Organisation (WFO), som den nye verdensomspennende interesseorganisasjonen skal hete, ble stiftet av representanter for bondelag og bondeeide samvirkeselskaper fra 50 land. Store deler av verden vil bli representert på stiftelsesmøtet, men Latin-Amerika, Australia og New Zealand mangler. Til gjengjeld stiller russiske bønder. Russland var aldri med i forgjengeren IFAP.

Norge deltok i stiftelsesmøtet med nestleder Berit Hundåla og seniorrådgiver Hildegunn Gjengedal fra Norges Bondelag, som med sine 62.000 medlemmer fordelt på 580 lokallag og 18 fylkeslag er den største interesseorganisasjonen for bønder i Norge, og seniorrådgiver Kai Normann Hansen fra Norsk Landbrukssamvirke, som har omkring 18.000 ansatte og som er en interesseorganisasjon for de bondeeide samvirkeforetakene i Norge. Samlet har medlemsbedriftene i Norsk Landbrukssamvirke en omsetning på rundt NOK 58 milliarder.

Det er EUs landbruksorganisasjoner COPA-COGECA som har vært drivkraft for å stable på beina den nye organisasjonen. Etter diskusjoner om hovedkvarteret skal ligge i Brussel eller Roma, ble den italienske hovedstaden valgt. Der ligger også hovedkontoret til FNs matvare- og landbruksorganisasjon FAO.

Et interimstyre har nå blitt valgt. Disse skal styre utviklingen fram mot den første ordinære generalforsamlingen i Sør-Afrika i september.

Målsettingen med organisasjonen er i første rekke å samle verdens bønder og samvirkeorganisasjoner i felles  utforringer og løsninger der behovet for å øke verdens matvareproduksjon med 70 prosent innen 2050 blir den første og største utfordringen. Samtidig vil organisasjonen jobbe for å styrke bondens posisjon i matvaremarkedet; det er ikke bare i Norge at kjedenes dominerende posisjon skaper utfordringer.

Verdens bønder har gått konk

Verdens bønder stifter klubb

Norges Bondelag

Norsk Landbrukssamvirke

IFAP – Bondelaget

Ny internasjonal bondeorganisasjon ser dagens lys

Forhandlingsgrunnlaget i WTOs jordbruksforhandlinger 2011

Posted in Norge | Merket med: , , , , , , , | Leave a Comment »

Utenriksminister Jonas Gahr Støre kritiserer Nobelkomiteen

Posted by Fredsvenn den mars 26, 2011

https://i1.wp.com/static.vg.no/uploaded/image/bilderigg/2009/10/09/1255092397312_151.jpg

Utenriksminister Jonas Gahr Støre filosoferer over Nobels fredspris

Europabevegelsens leder Paal Frisvold: «Europabevegelsen er en frigjøringsbevegelse!»

Det er liten tvil om at Nobels fredpris komiteen har kommet totalt på villspor og at de gir prisen til venner og kollegaer heller enn å gi den til dem Nobel hadde sikte på. Folk som arbeider for å skape fred.

Nå har utenriksminister Jonas Gahr Støre endelig kommet med en type kritikk av denne prisen, men det han nå presterer er å kritisere komiteen for ikke å ha gitt fredsprisen til EU.

«En av Nobelkomiteens største forsømmelser er at de ikke har gitt fredspris for at EU integrerte de tidligere sovjetiske vasallstatene», sa Støre, som beskrev seg selv som et betalende medlem i Europabevegelsen.

Det hele kom fram i en videoverført hilsningstale til landsmøtet i Europabevegelsen som åpnet lørdag morgen.

Støre er ikke akkurat kjent for å være original, men her var han det. Hvem ville vel ellers ha tenkt på å gi fredsprisen til EU? Blir det NATO, som NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen kalte for verdens mest vellykte fredsbevegelse, neste gang?

NATO blir nå brandet som fredsorganisasjon og Norge, på tross av at landet befinner seg i en illegal aggresjonskrig, som fredsnasjon, og norske politikere blir hedret som fredsfolk. No Logo sier nå jeg!

«Jeg har i det siste halvåret fått mange varme lykkønskninger med den Nobeldebatten jeg har satt i gang», skriver Fredrik S. Heffermehl, som kom ut med boken Nobels vilje.

«En serie kronikker i Aftenposten har bedt om en Nobelkomiteens sammensetning, og et par innlegg av Jagland har forsvart politikerne som spesielt kloke, forstandige, egnede. Men ingen av innleggene har forsvart Nobel. Det opptrås som om prisen tilhører Norge, USA og NATO enda Nobel ønsket å fremme den direkte motsatte linjen i forholdet mellom nasjonene. De politiske partiene bruker Nobels penger og prestisje slik det passer dem», legger han til.

En uavhengig internasjonal komite bør dele ut fredsprisen. Ikke kun bestående av Vestens eliter og nasjonale ledere foruten det sivile samfunns ”ledere”. En fri, selvstendig og ukorrupt komite. Men dette tror jeg det nok dessverre aldri, i alle fall ikke på særlig lang tid, kommer til å bli noe av.

Og ikke blir det bedre at Europabevegelsens leder Paal Frisvold i sin åpningstale på landsmøtet lørdag går ut og sammenligner Norges forhold til EU med eks-koloniers kamp for å bli representert rundt FNs bord.

«Vi ser en parallell til koloniene: Da snakket man om at u-landene ville ha talerett i FN. Sånn sett er Europabevegelsen en frigjøringsbevegelse for Norge!», spissformulerte Frisvold overfor 63 delegater fra hele landet.

«Burde vi kutte ut fokus på ja eller nei? Og heller snakke om deltakelse eller ikke?», utfordret Frisvold, og la til at «Vi kan ikke gi neisiden monopol på å bruke «nei-ordet.» Derfor fremmer vi nå slagordet «Nei til isolasjon.»

I talen uttrykte Frisvold bekymring for at det han kalte anti-europeere dominerte innspillene til den pågående Europautredningen regjeringen har iverksatt. «Jeg er bekymret for at innspill til Europautredningen er dominert av fagforeninger som har et dogmatisk forhold til EØS og EU», sier Frisvold til ABC Nyheter. Men er det egentlig det som er tilfellet?

Støre refser Nobelkomiteen

En uavhengig komite bør utgi Nobels fredspris

Anders Fogh Rasmussen to be new secretary-general of Nato

– Europabevegelsen er en frigjøringsbevegelse!

Posted in Norge | Leave a Comment »

Norge har investert oljepenger i Japans atomkraftindustri

Posted by Fredsvenn den mars 16, 2011

https://i1.wp.com/www.aftenbladet.no/dynamic/00373/Atomkraft-cover_373697p.jpg

Statens Pensjonsfond Utland – det såkalte oljefondet – har investert 89 milliarder kroner fordelt på 1.323 japanske selskaper. Oljefondets eierskap tilsvarer 0,83 prosent av Tokyo Electric Power Co (TEPCO), noe som vil si at det har blitt investert flere milliarder i det japanske selskapet som eier atomkraftverket Fukushima Daiichi i Fukushima i Japan.

Det er dette kraftverket som fredag både ble rammet av jordskjelv og tsunami, og natt til tirsdag norsk tid ble rammet av en ny eksplosjon og brann. Tre av de fire reaktorene på atomkraftverket skal ha eksplodert, og selskapet selv melder at de ikke kan utelukke at det har skjedd en nedsmelting. To av bygningene er allerede i ruiner etter voldsomme eksplosjoner. Andre herjes av brann.

Satsingen på TEPCO er en av de desidert største enkeltinvesteringene i landet, da verdien har blitt vurdert til drøye 1,6 milliarder kroner. Men tallene er noe usikre ettersom oljefondet kun oppgir investeringene sine i forbindelse med årsrapportene.

«Vi kommenterer ikke eierandeler i enkeltselskaper, men på fredag offentliggjør vi vår årlige beholdningsliste og da vil svaret på spørsmålet foreligge», sier kommunikasjonsdirektør Siv Meisingseth. Men det at Oljefondet av prinsipp ikke kommenterer enkeltinvesteringer har medført kritikk fra flere ettersom det viser mangel på gjennomsiktighet.

Norge eier også 0,54 prosent av Tohoku Electric Power, som sammen med TEPCO driver flere atomanlegg i det jordskjelvrammede området. Dette til tross for at de fleste norske politikere stort sett stiller seg negative til atomkraft.

Rødt vil begrense oljefondet, som eier deler av atomverket som holder verden på pinebenken. Rødt krever nå at oljefondet må selge seg ut og de vil innføre et forbud mot å investere i atomkraft i oljefondets etiske retningslinjer. I dag har oljefondet kun forbud mot å investere i selskaper knyttet til produksjon av atomvåpen.

«Katastrofen ved kraftverket i Japan viser at miljørisikoen forbundet med atomkraftverk er alt for stor. Norge bør jobbe for at verden gjøre seg mindre avhengig av atomkraft og heller investere i fornybar energi», sier leder i Rødt Turid Thomassen, som mener at det utvises en dobbeltmoral når staten investerer i atomkraftverk.

Thomassen mener at oljefondet istedet bør konsentrere seg om å satse på utvikling av fornybare energikilder som bølger, vann og luft. «Om vi skal forvalte ressursene på denne jorden over tid kan vi ikke forvente at alle folk i verden skal komme opp på samme energinivå som vi har i vesten i dag. Så vi må redusere forbruket her hjemme og støtte opp om teknologien i utviklingsland, sier hun.

Dersom Rødt skulle vinne frem og oljefondet blir tvunget til å selge seg ned vil det etter alle solemerker bety at Norge må ta et solid tap på investeringene. Som en følge av katastrofen har aksjekursene dundret i bakken. Mandag stupte TEPCO med vel 24 prosent noe som tilsvarte et verdifall for Norge på vel en halv milliard, og tirsdag ble det et ytterligere fall på vel 25 prosent. Aksjestupet tirsdag var maksimalt da det er innført begrensninger på hvor mye aksjen kan falle fra dag til dag.

De store problemene som nå er knyttet til atomanlegget vil med all sannsynlighet også ytterligere forringe aksjonærenes verdier. Men et slikt brannsalg ser imidlertid ikke ut til å skremme Rødt. «Oljefondets opptreden som kynisk spekulant på verdens børser må ta slutt», sier Thomassen, som stiller spørsmålet om «nordmenn virkelig ønsker å bli rike på kraftverk som nå kan ødelegge Japans natur for hundrevis av år fremover.»

Ettersom oljefondet kun oppgir investeringene sine i forbindelse med årsrapportene tas det forbehold om at eierskapet kan ha endret seg.

Nordisk energisamarbeid

Men selv om vi i Norge ikke har egne atomkraftverk så benytter også vi oss av denne type produksjon. Det nordiske kraftsystemet hadde en samlet produksjon på 369,7 TWh (milliarder kilowattimer) i 2009. Vannkraft utgjorde 56 prosent, kjernekraft 19 prosent, annen varmekraft 22 prosent og vindkraft snaue 3 prosent. Forbruket var i 2009 lavere enn året før i både Norge og Norden.

Til nå i år er en sjettedel av strømmen som er brukt i Norge, importert. Nettoimporten av strøm fra Sverige, Danmark, Nederland og Russland var på 4,5 milliarder kilowattimer til og med uke 9.

Nettoimporten til Norge fra fra Danmark (hovedsaklig kullkraft og vindkraft) er til nå i år på 1,2 milliarder og fra Nederland på 0,9 milliarder kilowattimer (mye gass). Russland bidro med litt vannkraft.

Det meste av den importerte strømmen kommer over grensen fra Sverige, der kjernekreft i et normalår utgjør 45 prosent av produksjonen. En kan dermed gå ut fra at rundt halvparten av strømmen som går til Norge fra Sverige er produsert i atomreaktorer.

Svensk kjernekraft sikrer lys i norske lamper og gir nordmenn lavere strømregninger på vintrer som denne. Den svenske regjeringene gikk i fjor vekk fra at landet skal avvikle bruken av kjernekraft.

Siden Norge er en del av den nordiske kraftmarkedet der kjernekreft samlet utgjør en femtedel, blir også kjernekraftskeptiske Norge avhengig av denne energiformen.

Store deler av Sør-Vestlandet og Midt-Norge er nå avhengige av å importere svensk kjernekraft og et brått bortfall av kjernekraft ville ha vært alvorlig for det nordiske systemet.

Når flere svenske kjernekraftverk i fjor var ute for revisjon fikk det store konsekvenser for strømprisen spesielt i Midt-Norge og Nord-Norge. Eksport til Sverige var også med og tappet ned de norske vannmagasinene.

Den store forskjellen fra sist vinter er at svenske kjernekraftverk da hadde store driftsproblemer. Driftsproblemer og ombygginger av svensk kjernekraft ga i 2009 lav produksjon og prisrekorder i kraftmarkedet.

Om situasjonen hadde vært tilsvarende i år ville utsiktene vært dystrere. Forbrukerne ville ha fått høyere strømpriser og enda værre: Det spørs om man ville ha klart å levere nok kraft.

«Den såpass stramme situasjonen skyldes to år på rad med lite nedbør og dessuten at vi mistet så mye av kjernekraften under fjorårets vinter. Det hadde nok ikke vært lys i norske lamper om det ikke var for kjernekraften nå i vinter», seier Ole Gabrielsen som er konserndirektør for energi i Lyse.

Sverige har i alt 10 atomreaktorer. I 1979 stemte svenskene i en folkeavstemning for å avvikle kjernekraften. Riksdagen stadfestet vedtaket året etter. Men tidsfristen har stadig blitt utsatt. Vedtaket ble til slutt endret i fjor sommer da regjeringen åpnet for å erstatte de gamle reaktorene med nye, noe som skjedde uten stor debatt.

Politikerne har stadig skubbet avgjørelsen om å avvikle kjernekraften framfor seg, og dette var siste spikern i kista, men det skal ikke bygges flere kjernekraftverk enn man allerede har.

Det har ikke vært noen stor folkelig engasjement rundt dette. Saken var heller ikke på agendaen før det siste valget, noe som ifølge Anna Wolf i Svenska Naturskyddsföreningen trolig kom av at det var intern strid om kjernekraft både i Socialdemokraterna og Centerpartiet. Men nå har jordskjelvet i Japan igjen aktualisert spørsmålet om kjernekraft.

I Finland, hvor man også baserer seg på kjernekraft, utgjør denne type produksjon 30 prosent. Det var rekordhøy kjernekraftproduksjon i 2009 med 23 TWh. Et flertall av danskene mener nå at landet bør gjøre som Litauen og satse på atomkraftverk.

Jon Samseth, som er professor i energifysikk ved Universitetet i Akershus (HiAK), hevder energiproblemene i Bergensområdet ikke blir løst ved å bygge en kraftlinje. Kjernekraft er på sikt det mest fornuftige, mener han.

Men ifølge sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået (IEA), Nobuo Tanaka, har Norge gass-, vind- og vannkraft, noe som gjør at landet ikke trenger å bygge kjernekraftverk.

«Hvis vi skulle komme til å bygge kjernekraftverk i Norge, ville det i så fall være for å bidra til forsyningssikkerheten på det europeiske kontinentet», sier Tanaka.

«Når det gjelder Europa som helhet, er kjernekraft avgjørende for en sikker og bærekraftig energiforsyning. Og ettersom Europa blir stadig mer integrert, nærmer det seg ett felles energimarked», sier Tanaka, som nylig var i Oslo for å levere energibyråets rapport om Norges energipolitikk, som blant annet anbefaler å bygge gasskraftverk uten rensing.

«Norge har en svært viktig rolle og er ledende i utviklingen av fornybare energikilder, som vannkraft. Kjernekraft er selvfølgelig et alternativ, men vi vil ikke anbefale det for Norge», sier IEA-sjefen.

Til forskjell fra nabolandene Sverige og Finland har det aldri blitt bygget atomkraftverk i Norge. Men miljøbevegelsen måtte lenge kjempe mot krefter som ønsket at også vi skulle produsere strøm fra atomenergi. Likevel er det atomreaktorer både på Kjeller og i Halden.

Halden-reaktoren brukes til forskning, og halvparten av alt radioaktivt avfall som produseres i Norge, kommer derfra. Gjennom forskningen bidrar reaktoren til mer atomkraft andre steder i verden, noe som gir store miljøutfordringer i form av radioaktivt avfall og ulykkesrisiko. Derfor krever Bellona at Halden-reaktoren legges ned.

En ekspertgruppe vil nå innføre forurenser betaler-prinsippet for norsk atomavfall og etablere et eget organ for håndtering av slikt avfall. Begge tiltakene er tidligere lansert av Bellona.

Bellonas atomfysiker Nils Bøhmer ble i dag oppnevnt av Kongen i statsråd som medlem av et utvalg nedsatt for å utrede sikker lagring av norsk radioaktivt avfall.

Rekordhøg import av svensk kjernekraft

Skal lagre norsk atomavfall

Bellona: – Dette har vi advart mot lenge

Sterk støtte til Bellona-krav

ATOMENERGI – Slaget er tapt – vi vil få atomkraft

IEA: Norge trenger ikke atomkraft

Norge importerer kullkraft, gasskraft og atomkraft

Foreslår atomkraft i Bergensområdet

IEA frykter atomskepsis

JAPAN – Krever at Norge selger atomkraftverket

Posted in Økonomi, Klima og miljø, Norge | Leave a Comment »

Et steg nærmere norsk land-til-land rapportering

Posted by Fredsvenn den mars 16, 2011

Finansdepartementet åpner for at Norge kan gå foran og implementere land-for-land rapportering. Det kom frem når statssekretær Roger Schjerva i dag presenterte Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet:

«Av handlingsplanen følger det at Regjeringen er åpen for å vurdere innføring av slike regler i Norge, enten som ledd i prosessen med eventuelle nye EU-regler på området, eller på selvstendig grunnlag.»

Det er et stort skritt at Finansdepartementet nå anerkjenner at det kan være nødvendig at Norge går foran for å få til åpen rapportering for multinasjonale selskaper. Flere organisasjoner har jobbet jobbet i årevis for kravet om land-for-land, så dette er en viktig seier. Nå blir det viktig å følge Finansdepartementet opp på dette.

Her er den nye Handlingsplan mot økonomisk kriminalitet

(se side 39, tiltak 46)

Her er en fremleggelse av handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet

Posted in Økonomi, Norge | Leave a Comment »

Japan – et synkende skip?

Posted by Fredsvenn den mars 15, 2011

naoto

JAPAN FACES NUKE CATASTROPHE AS RADIATION SURGES

Japans statsminister: – Hva i helvete er det som foregår?

AKKURAT NÅ: Slik er situasjonen ved Fukushima Daiichi-anlegget tirsdag formiddag norsk tid. Atomkraftverket har problemer ved alle de seks reaktorene. Grafikk: TOM BYERMOEN, VG

AKKURAT NÅ:

Slik er situasjonen ved Fukushima Daiichi-anlegget tirsdag formiddag norsk tid. Atomkraftverket har problemer ved alle de seks reaktorene.

Oljefondet har investert i japansk atomkraftverk

Alt om katastrofen her

Slik går det galt

– Japan ble advart i 2008

Atomkraftverk-eier tatt i løgn om sikkerheten

Japanerne er skeptiske til informasjonen fra myndighetene

– Sikkerheten var god nok

Hele 140.000 mennesker er evakuert. Mens folket flykter i panikk, risikerer 50 arbeidere ved de kriserammede kraftverkene livet for å redde Japan fra atomkatastrofen. De eneste som er igjen i avstengt, 30 kilometers sone rundt Fukushima-kraftverket er 50 arbeidere, som nå forsøker å stabilisere reaktorene. De kjemper en ensom og livsfarlig kamp mot de voldsomme atomkreftene – i et område uten strøm, vann og telefonforbindelse.

I ettermiddag ble hendelsene i Japan ifølge nyhetsbyrået AFP oppgradert til en kategori seks-katastrofe – på en skala som går til syv. Den eneste atomulykken som noen gang har blitt fått så høy gradering, er Tsjernobyl-katastrofen. Mislykkes jobben til de 50 arbeiderne ved atomkraftverket, kan den begynnende katastrofen få enorme dimensjoner.

«At det nå tilsynelatende er problemer med alle reaktorene ved Fukushima Daiichi-anlegget er svært alvorlig. Dette er en atomulykke som kan få store lokale konsekvenser, og hvor arbeidet rundt anlegget er vanskelig på grunn av strålingsfaren og brannen som var tidligere i dag», sier avdelingsdirektør Per Strand i Statens strålevern, som sier «De 50 arbeiderne som er igjen på kraftverket gjør en svært viktig jobb.»

Japans ellers så avbalanserte statsminister, Naoto Kan, gikk i morges langt i å antyde at Japans skjebne ligger i hendene til de 50 arbeiderne på kjernekraftverket. «De setter seg selv i en ekstremt farlig situasjon. Likevel jobber de fortsatt med å pumpe inn vann for å kjøle dem ned. Vi håper jobben de gjør vil hindre en fortsatt spredning», sa han på en pressekonferanse tidlig i morges, norsk tid.

Fukushima Daiichi består av seks tilsynelatende anonyme, rektangulære bygninger som huser et av de 25 største kjernekraftverkene i verden. I de fire dagene etter at katastrofen rammet Japan har situasjonen ved anlegget gradvis forverret seg. Den nye eksplosjonen og brannen som rammet det kriserammede Fukushima-kraftverket i natt, har gjort arbeidet til de 50 arbeiderne enda vanskeligere.

Eksplosjonene har blåst taket av to av bygningene der det blir lagret brukte brenselsstaver fra atomkraftverket. Stavene er lagret i vannbassenger over selve reaktorene, men brannen har gjort dem så varme at kjølevannet i bassenget over reaktor 4 skal ha begynt å koke.

Mens vanndampen stiger til værs fra ruinene av de eksplosjonsrammede bygningene, jobber de femti arbeiderne for å hindre at alt kjølevannet kokes bort. Tar brenselsstavene fyr, vil en dødelig partikkelsky stige opp fra anlegget.

«Dette er verre enn en nedsmeltning. Reaktorene ligger under tykke murer, mens bassengene med de brukte brenselsstavene ligger åpent eksponert», sier atomingeniøren David A. Lochbaum ved Union of Concerned Scientist til New York Times.

Akkurat nå vil vinden sende en eventuell atomsky direkte mot tett befolkede Tokyo. I morgentimene tirsdag hamstret derfor flere av millionbyens innbyggere mat, mens andre flyktet i panikk. Det norske UD oppfordret i morges alle nordmenn om å forlate Japan.

Japanske myndigheter har hele tiden forsøkt å avdramtisere en eksplosjon ved Fukushima-kraftverket, men folk er skeptiske til den offisielle informasjonen.

I går, da det igjen, denne gangen i reaktorbygning nummer tre, smalt ved Fukushima Daiichi-kraftverket, meldte kraftverkets eier, Tokyo Electric Power Company, som gjorde det klart at reaktoren og stålkapselen rundt reaktoren ikke ble skadd i eksplosjonen, at eksplosjonen ikke hadde ført til nye radioaktive utslipp, men folk tviler på hvor pålitelig denne informasjonen er.

Ingeniørene ved kraftverket har forsøkt å kjøle ned reaktorsystemene ved å pumpe inn sjøvann, men dette har så langt ikke gitt den effekten de ønsket. Strålingsnivået fortsetter å stige, og det salte sjøvannet vil uansett føre til at reaktoren blir ødelagt.

Et område med en radius på 20 kilometer rundt kraftverket er evakuert, og det befinner seg nå kun 740 mennesker igjen etter at 210.000 er beordret til å forlate hjemmene sine. Motorveien som fører til katastrofeområdene i nord-vest er stengt og forbeholdt brannbiler, militære og redningsmannskaper.

Eksplosjon i atomkraftverk

Kjøleanlegget svikter i enda en reaktor

Ny eksplosjon ved japansk atomkraftverk

Nytt atomkraftverk i trøbbel i Japan

Desperat innsats for å unngå radioaktive utslipp

Nytt atomkraftverk i trøbbel

Strømkutt på grunn av atomkraftverk

– Har 24 timer på å unngå katastrofen

Atom-alarm i Japan: – Ny nedsmelting i gang

Har mistet kontroll med alle reaktorer

Ny eksplosjon ved japansk reaktor

Katastrofen nærmer seg «Tsjernobyl-nivå»

Katastrofen oppgradert til Tsjernobyl-nivå

– Forseglingen rundt Fukushima-reaktor er brutt

Kritisk tilstand ved seks reaktorer

50 mann skal stoppe atomkatastrofen

To savnet og 43 skadd

– Dette er det absolutte mareritt

– Vi er i en katastrofesituasjon

Måtte snu på grunn av sterk stråling

Ny reaktorbrann

Her rammer nytt jordskjelv

– Ekstremt høyt strålingsnivå

Stråling avbrøt forsøk på nedkjøling

Stråling avbrøt forsøk på nedkjøling

Sent snøfall skaper problemer i Japan

Lite vann i kraftmagasinene skaper bekymring

– Har vært utsatt for mye mer enn anbefalt stråledose

– Ikke nødvendig å måle folk som har vært i Japan

Radioaktive partikler på vei mot USA

Døde

2.000 omkomne funnet i japanske Miyagi

– Over 10.000 mennesker kan ha mistet livet

Politisjef: – Ingen tvil om at minst 10 000 er døde i mitt område

17.000 er savnet

Antall døde etter tsunamien stiger

Tide of death: 2,000 bodies wash ashore on one stretch of coast as scientists warn Japan faces SECOND monster quake and tsunami

Ødeleggelse

– Det var veldig skremmende

Enorme ødeleggelser

Sendai – en by i ruiner

Reaksjoner

Advarer mot overdreven atomfrykt

Japansk katastrofe kan skape global mangel

Japan: Folk føler seg maktesløse

Maten revet vekk i Japan

– Verste krisen siden andre verdenskrig

De mangler alt

Stråling

Stråling utløser hamstring og evakuering i Tokyo

– Strålingen er nå helsefarlig høy

Radioaktive skyer driver mot Tokyo

Helsefarlig stråling etter ny eksplosjon i natt

Tokyo barrikaderer seg: – Hold dere inne

WHO: – Japan har satt i verk riktige tiltak

Evakuering

Nærmere 600.000 evakuert i Japan

590.000 japanere tvunget til å flykte fra sine hjem

Evakuerer folk fra kysten

Tusenvis flykter i privatfly

Rømmer fra Tokyo

Frykter panikk mer en stråling

Utlendinger

Sverige og Finland fraråder alle reiser til Japan

Utlendinger forlater Japan

UD til nordmenn i Japan: – Reis ut av landet

Nordmenn evakueres

– Uaktuelt å evakuere nordmenn

Nordmenn kjøper piller mot stråling

Hamstrer piller mot stråling

Misjonærer nekter å reise fra Japan

Diverse

Samler inn millioner Japan ikke har bedt om

Se de utrolige redningene

Nuke Power

Japan disaster: Hard-hit areas

Infographic: Japan’s nuclear crisis

Japan on meltdown alert

Japan battles against nuclear disaste

Nuke plant explosion amid tsunami false alarm

Nuclear crisis grows as death toll mounts

Reactor Fuel Rods May Be Melting After Exposed a Second Time

Japan crisis: third explosion raises spectre of nuclear nightmare

Japan in meltdown: THIRD reactor blast hits N-plant as it’s confirmed radiation ‘has been released into the atmosphere’

Partial Nuclear Meltdown in 3 Reactors

Japanese nuclear plant hit by fire and third explosion

Japan’s nightmare gets even WORSE: All THREE damaged nuclear reactors now in ‘meltdown’ at tsunami-hit power station

Fourth blast hits Japan nuclear plant

Fourth explosion hits Fukushima power complex

The nightmare returns: Chilling echoes of Hiroshima’s destruction in images from the aftermath of tsunami

MAX HASTINGS: Yes, nuclear power plants are dangerous. But for Britain, the alternative is to start hoarding candles

Posted in Klima og miljø, Norge | Leave a Comment »

Norske kommuner kjøper tjenester for over 100 milliarder kroner årlig

Posted by Fredsvenn den mars 5, 2011

Arbeidsministeren skal nå nedsette en arbeidsgruppe sammensatt av partene i arbeidslivet, med oppgave å vurdere hva som må gjøres for å sikre at offentlige innkjøp av private tjenester skjer på en måte som ivaretar både brukernes og de ansattes interesser.

Dette ble klart da arbeidsminister Hanne Bjurstrøm møtte partene i Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. På møtet var administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng, klar på at det som er avslørt de siste dagene (Adecco saken), ikke er akseptabelt:

”Det som er avslørt den siste tiden er selvsagt langt utenfor det akseptable, men KS har vært opptatt av denne problemstillingen lenge før dette kom opp. Vi har lenge vært opptatt av at kommuner ikke skal bidra til sosial dumping, faktisk helt siden norske kommuner begynte å kjøpe tjenester av private”, sa Vågeng på møtet.

KS ber alle kommuner om å gå gjennom sine kontrakter og kontrollrutiner, slik at de er sikre på at de private underleverandørene driver seriøst og ansvarlig,

”Norske kommuner kjøper tjenester for over 100 milliarder kroner årlig. Da må de kunne forutsette at bedriftene oppfører seg ordentlig og følger de avtalene og kontraktene de inngår”, sa Vågeng, som på møtet orienterte om et stort utredningsarbeid om temaet som er i ferd med å settes i gang i disse dager. KS er nå helt i sluttfasen med å velge ut hvilket forskningsmiljø som skal få oppdraget med å gjennomføre arbeidet.

”Vårt inntrykk er at kommunene tar dette på stort alvor, og at stort sett er flinke til å passe på at de ikke bidrar til sosial dumping. Likevel er det viktig at vi får eksakt kunnskap om dette”, var Vågengs budskap til arbeidsministeren.

Norske kommuner kjøper tjenester for over 100 milliarder kroner årlig

Helsekroner til skatteparadis

Oslo kommune sier opp avtalen med Adecco – Bør NFF gjøre det?

Norske helsekroner går til skatteparadis

Nok en privat helseaktør er avslørt

Adecco innrømmer ulovlig drift ved alle sine sykehjem

Politiet aksjonerte mot sykehjem i Adecco-saken

Adecco-sjefen håver inn millionlønn og bonus

Adecco avviser hoderulling

Adecco-direktør slutter

Arbeidstilsynet anmelder Adecco

Blir rika på skattepengar utan att skatta

Posted in Økonomi, Norge | Leave a Comment »

Statlig uansvarlighet

Posted by Fredsvenn den mars 4, 2011

Onsdag den 2. mars 2011 kom Arild Hermstad, leder i FIVH, sammen med Elin Enge, leder i Forum for utviklng og miljø, John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty og Wenche Fone, leder i utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp ut med denne kommentaren om statlig uansvarlighet i Dagsavisen.

Statlig uansvarlighet

Posted in Økonomi, Norge | Leave a Comment »