Nyheter for aktivister

Fremtiden avhenger av deg!

Posts Tagged ‘Israel’

Fakkelmarkering for Palestina 29. november kl. 17.00 foran Stortinget

Posted by Fredsvenn den november 21, 2012

Palestinians gather around a destroyed house in Khan Yunis, November 19, 2012. (Reuters/Ibraheem Abu Mustafa via RT)

Mads Gilbert satt seg ned ved PC-en i natt, sendte rapport hjem. Han skrev blant annet:

Midnatt passert. Ingen våpenhvile.

Heller ingen barnehvile, kvinnehvile eller menneskehvile.

Dronene surrer som onde insekter og vi vet de etterfølges av drønnende detonasjoner. Gardinene i vinduet der jeg skriver dette følger lufttrykket og jeg kjenner tydelig trykkbølgene. Alle vinduer er åpne så de ikke skal implodere og spre dødelige svermer av glass. Det er så mange dødelige svermer her i Gaza. Granat- og bombesplinter, dronesvermene, svermene av flygeblad med truende innhold for ytterligere å terrorisere sivilbefolkningen som slippes fra himmelen.

Det har vært en forferdelig dag.Det er vanskelig å beskrive 13 sønderrevne kropper, dekapierte, avrevne lemmer, forkullete, småbarn delt i to – alt kommer til Shifa. Med desperate rop om hjelp, skrik i smerte. Mamma’er som faller sammen i paralysert fortvilelse når de døde barna gjenkjennes.

Vi jobber.»

Mads Gilbert

Den 29. november er den internasjonale solidaritetsdagen for det palestinske folket og årsdagen for FN- resolusjonen 181 om delingen av Palestina. I den forbindelse arranger Palestinakomiteen og Palestinakomiteen i Oslo fakkelmarkering for å stille krav om en rettferdig løsning på Palestinasaken og for å vise solidaritet med det palestinske folket.

Fakkelmarkering for Palestina 29. november kl 17 foran Stortinget

Paroler:

Anerkjenn en selvstendig palestinsk stat

Opphev okkupasjonen av Palestina

Stopp ulovlige israelske bosettinger

La de palestinske flyktningene vende hjem

Appellanter:

Annicken Lundgård, leder av Palestinakomiteen

Elisabeth Palerud, leder av Fellesutvalget for Palestina

Stine Renate Håheim, Arbeiderpartiet

Edvard Hoem, forfatter

Stein Asthøy, Fagforbundet

Møteleder:

Line Katheeb, Palestinakomiteen

Tilsluttede organisasjoner:

Fagforbundet, Rødt, Rød Ungdom, SU, AUF, Norsk transportarbeiderforbund, Industri Energi, Changemaker, Sosiale institusjoners fagforening, Den palestinske foreningen, Egyptisk Kulturforening , Grønn Ungdom, Norsk Folkehjelp, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, LO, Handel og Kontor i Norge, EL & IT Forbundet, NKP, Ungkommunistene, Al Doustour Partiet i Norge og Occupy Norge.

Send e-post til: gada22@hotmail.com dersom din organisasjon ønsker å tilslutte seg!

Arrangør:

Palestinakomiteen og Palestinakomiteen i Oslo

Advertisements

Posted in Uncategorized | Merket med: , , , , , , , , , | Leave a Comment »

«Operation Pillar of Cloud / Defense»

Posted by Fredsvenn den november 18, 2012

https://i2.wp.com/3.bp.blogspot.com/_-Egz9Ly99hE/TJr9NJyy_AI/AAAAAAAAAsE/hI-o9vH9qgw/s400/Israel_wants_peace.png

Emergency Global Actions for Gaza

«Operation Pillar of Cloud / Defense» er det israelske navnet for den pågående israelske operasjonen mot Gaza, offisielt lansert den 14. november 2012 med drapet på Hamas’ militære leder Ahmed Jabari. Det erklærte formålet, som startet etter flere dager av konflikt hvor militante i Gaza skjøt over 100 raketter mot israelske byer og Israel angrep mot mål i Gaza og drepte 6 militante, er å stanse rakettangrep fra Gaza og ødelegge de militante organisasjonenes kapasitet.

Hamas og Det palestinske islamske jihad (PIJ) har økt deres rakettangrep mot Israel i en offensiv kalt Operation Sajil Stones av Hamas og Operation Blue Sky av PIJ. Mediene fremstiller Israel (okkupanten) og palestinere (okkupert folk) som likeverdige parter. Dette er en bevisst avledningsmanøver fra Israels side for å legge alt ansvar på palestinerne.

Mer enn 62 mennesker har blitt drept og flere enn 400 skadet i mer enn 1000 israelske luftangrep mot Gaza. 3 israelere har blitt drept og noen titalls skadet av raketter skutt mot byer som Beersheba, Ashdod, Ashkelon og andre befolkningssentre i det sørlige Israel. For første gang siden Gulfkrigen i 1991 har raketter truffet Tel Aviv.

«Entering the sixth day of Israel’s barbaric assault on Gaza, over 80 have been killed, including at least 13 children, hospitals are overwhelmed by the hundreds more who have been wounded, 1,350 sites have been attacked, two media centres bombed, injuring eight journalists, including one who lost his leg.«

EU, USA, England, Frankrike og andre vestlige land har uttrykt støtte for Israels rett til å forsvare seg selv, og/eller fordømt de palestinske rakettangrepene mot Israel, mens Iran, Egypt, Tyrkia og flere andre arabiske og muslimske land har fordømt den israelske operasjonen. Russland og Kina har vært nøytrale. FNs sikkerhetsråd har ennå ikke nådd noen konklusjon.

Norges utenriksminister, Espen Barth Eide, har erklært at rakettangrepene mot Israel er uakseptable og at Israel har rett til å forsvare seg selv, men at reaksjonene må være proporsjonell og at man må skille mellom stridende og sivile. Det er sjokkerende det som skjer i Gaza nå, og nesten like sjokkerende er uttalelsene fra bl.a. utenriksminister Barth Eide som later til å tro at Israel har all rett til å skyte mot palestinerne («forsvare seg»).

Etter folkerettens prinsipp om proporsjonalitet har Israel et spesielt ansvar, som militærmakt som går til aksjon mot en motstander med mye mer begrensa ressurser. Israel angriper knusende som Goliat mot en David med mindre og enklere våpen.

Ledere fra Tyrkia, Qatar og Egypt, som har tilbakekalt sin ambassadør fra Israel, leder en kampanje for å få til en våpenhvile mellom Israel og Gaza, som på nytt er i væpnet konflikt etter at et antall militære provokasjoner fra Israel. Den arabiske liga støtter våpenhvilen. Utkastet til våpenhvilen fordømmer Israel for “aggresjon” og ber Israel om å ende angrepene.

Utkastet ber ligaens generalsekretær, Nabil Al-Arabi, som på lørdag sa at israelsk “aggresjon og brutale massakre mot det palestinske folk ikke kan gå ustraffet” og at det ikke er noen fredsløsning så lenge okkupasjonen fortsetter”, om å lede en delegasjon av ministre til Gaza “umiddelbart” for å vise solidaritet med Palestina.

Hamas krever at Israel må stanse drapene på Hamas ledere, samt at Israel ender sin blokade mot Gaza innført etter at Hamas fikk kontrollen over området, som en del av våpenhvilen. Israel drepte den militære lederen av Hamas på onsdag i et luftangrep mot Gaza og har truet med bakkeinvasjon. På lørdag ødela en israelsk bombe kontoret til statsminister Ismail Haniyeh.

Men det virker ikke som om Israel ønsker non våpenhvile. Innenriksminister Eli Yishai har erklært at “Formålet til operasjonen er å sende Gaza tilbake til Middelalderen. Kun da vil Israel bli beroliget i 40 år.”

Netanyahu møttes med sitt kriseråd på fredag, og ifølge israelske medier avtalte man å be fiorsvarsminister Ehud Barak om å få klar 75.000 reservister. Hele 16.000 reservister ble bedt om å stille på fredag og andre vil snart følge. Tidligere i uka ga regjeringen klarsignal om å få klar så mange som 30.000. Disse står nå på grensen til Gaza og venter på klarsignal for en bakkeinvasjon. Sammen er det den største innkallingen av reserver på et tiår. I tillegg kommer at et titalls av væpnede kjøretøy har blitt flyttet til grensen til Gaza.

Luftangrep har eskalert og Israel synes å sende en bakkeinvasjon inn i Gaza. Alle øyne er rettet mot Gaza, men det kan synes som om den israelske statsminister Benjamin Netanyahus øyne fortsetter å bli rettet mot Iran.

Iran har fordømt Israels angrep mot Gaza som “organisert terrorisme”. “Iran anser forbrytelsene til de israelske militærstyrkene når det kommer til drap på sivile som organisert terrorisme og fordømmer dem,” sa utenriksministertalsperson Ramin Mehmanparast, som samtidig har kritisert hva han kaller for “stillheten til de internasjonale organisasjonene som hevder å forsvare mennneskerettighetene,” i etterkant av angrepene.

Irans fordømmelse ble etterfulgt av en erklæring av den syriske presidenten Bashar Assads regime som kalte Israels handlinger i Gaza for «grusomheter». «Den syriske regjeringen fordømmer de fordervede grusomhetene begått av den israelske hæren mot det arabisk-palestinske folket i Gaza,» AFP quoted a statement carried by the official Syrian news agency SANA as saying. Assad har nå bedt det internasjonale samfunnet om å «presse Israel til å stanse den syndige aggresjonen mot vårt folk i Gaza.»

Den libanesiske presidenten Michel Sleiman fordømte deretter angrepene som «barbariske. “Den åpne krigen mot Gaza, som Israel startet med barbarisk aggresjon er ikke uvanlig for israelsk politikk som kun benytter seg av drap og ødeleggelser,” sa Sleiman, og la til at “Det er på tide for fienden å innse at aggresjonspolitikken har vist seg å være forgjeves”.

Den tidligere libanesiske statsministeren, Saad Hariri, har erklært at “Israels fornyede angrep mot Gaza viser den aggressive politikken Israel har ført mot palestinere og arabere generelt» og at «Israel insisterer på å ha kontroll over palestinske territorier og motsetter seg alle forsøk på å etablere en uavhengig palestinsk stat”.

Muslimske land må samle seg og svare på Israels dødelige angrep mot Gaza, sa Irans forsvarsminister Ahmad Vahidi på lørdag. «Å få en slutt på det zionistiske regimes forbrytelser er kun mulig gjennom en samlet, revolusjonær hevn fra den muslimske verden,» sa Vahidi. Den iranske utenriksminister Ali Akbar Salehi, som hevder sikkerheten i hele Sørvest Asia er truet, har bedt FN og EU om å legge press på Israel for å få Israel til å stanse sin offensiv.

En palestinsk delegasjon ledet av Hamas leder Khaled Mashaal som møttes med en egyptisk delegasjon på lørdag krever at Egypt skal lette blokaden mot Gaza via grensen mellom Gaza og Egypt. I mer enn fem år har mer enn 1, 6 millioner palestinere på Gazastripen vært underlagt en folkerettsstridig blokade. Mer enn halvparten av befolkningen er barn. Israel driver med kollektiv avstraffelse av palestinere og dette må det bli slutt på nå!

Israels angrep ekspanderte på søndag til også å inkludere medier, og angrep to bygninger brukt av både Hamas og utenlandske mediestasjoner slik som Storbritannias Sky News og den Dubai-baserte pan-arabiske al-Arabiya. Dette trolig for å hindre journalister fra å fortelle hva som foregår. Minst 6 journalister ble skadd. The Foreign Press Association i Israel utstedte et brev hvor det ble erklært bekymring og at journalister som dekker en konflikt ifølge en resolusjon fra FNs sikkerhetsråd må bli forsvart.

Israelsk militære tok også over frekvensene til Hamas’ radiostasjoner og det islamske Jihad for å sende en advarsel til folket i Gaza. «Til folket i Gaza! Hamas leker med ilden og spiller på deres tro. IDF går nå mot den andre fasen av sin operasjon. For deres sikkerhet så hold dere unna Hamas’ installasjoner og personale», het det i en sending som ble repetert hvert femte minutt. Beskjeden sa ingenting om hva denne andre fasen skulle bestå i, men flere tusen israelske soldater har blitt stilt opp ved grensen til Gaza og venter der på ordre om å invadere.

Krav

  • Våpenhvile nå – Begge sider
  • Ingen forfølgelse av Hamas
  • End blokaden nå
  • End okkupasjonen nå
  • La palestinerne få vende tilbake
  • Delta i gjenoppbyggingen av sivilsamfunnet i Gaza
  • Slutt med sabelrasling – Arbeid for fred

  • Ingen salg av våpen til Israel
  • Boikott Israel
  • Flytt U21-EM ut av Israel

In war, truth is the first casualty

Norsk media rapporterer om ”krigen i Gaza”, noe som indikerer at det er to jevnt sterke sider involvert. Vi hører om raketter som treffer Tel Aviv og Jerusalem, mens bomberegnet over Gaza regnes som så ”normalt” at det ikke er like nyhetsverdig.

Det ikke er objektivt å forsøke å jevnstille den palestinske motstanden med en av verdens sterkeste militærmakter. Det er dårlig og feig journalistikk å ta uttalelsene fra det israelske militæret for gode ord, uten å stille seg kritisk til propagandaen de serverer. Media har også lett for å rapportere som om sivilbefolkningen er identisk med sine styresmakter og det er viktig å huske på at det finnes andre bevegelser enn de mest synlige, både på israelsk og palestinsk side!

Her finner du noen linker til nettsteder som kan gi en mer troverdig fremstilling enn hva massemedia gjør av hva som nå foregår i Gaza:

Alternativ mediedekning av angrepene på Gaza

UK government and media’s grotesque travesty of the truth in Gaza – Lindsey German

Gaza is no longer alone as it faces Israel’s barbaric killing spree – Ahdaf Soueif

How the BBC is re-writing history in its reporting of Israel’s assault on Gaza – News Unspun

Who is doing the killing in Gaza? Noam Chomsky and others challenge world’s media

Gaza, Israel and the Arab revolutions: why this time it’s different – John Rees

» They say that we are disturbing the peace, but there is no peace. What really bothers them, is that we are disturbing the War. » – Howard Zinn

Avnery News

Alternative News

New Profile

ICAHD

Gush-Shalom

Btselem

CFPeace

Rabbis For Human Rights

Promoting Peace in Israel

Posted in Uncategorized | Merket med: , , , , , , , | Leave a Comment »

Mubarak – Vestens venn

Posted by Fredsvenn den februar 7, 2011

https://i1.wp.com/blog.cleveland.com/world_impact/2008/12/large_Hosni-Mubarak-Dec25-08-Livni-Egypt_Mideast_Israel__Meye.jpg

http://vocesalternativas.files.wordpress.com/2010/03/wall-mubarak-beirut.jpg

Ifølge en omfattende mengde amerikanske ambassadedokumenter, som har blitt lekket via WikiLeaks, hater Egypts president Hosni Mubarak Hamas, og samarbeider svært tett med Israel, noe som styrker kritikerne som mener Egypt står for nære Israel.

Gjennom ambassadedokumentene tegnes et bilde av en eneveldig president, med nære bånd til Israel og et sterkt hat rettet mot fundamentalistene som styrer Iran og Hamas, samt deres støttespillere Syria og Qatar.

Mubarak – Vestens venn

Posted in Opprør - Vinter 2011 | Merket med: , , , , , , | 1 Comment »

Nødhjelpsflåten på vei til Gaza – Frihetsflåten – er angrepet – Flere sivile har blitt drept

Posted by Fredsvenn den mai 31, 2010

Israelske soldater har angrepet fredelige internasjonale nødhjelpsbåter i en blodig operasjon på tross av at disse befinner seg i internasjonalt farvann. Israelske soldater har med dette drept flere ombord på båten enn rakettene har drept i løpet av de siste 10 årene.

For å donere til konvoien, også kjent som Frihetsflåten, kan man gå til: Free Gaza donasjon

GFM_Head_2b

The Gaza Song was written and is performed by Los Angeles musician Michael Heart — he released the song in February 2009, just after Israel’s unprecedented 22-day Operation Cast Lead.

Det tyrkiske passasjerskipet Mavi Marmara, der minst 19 skal ha blitt drept og mange såret da israelske kommandosoldater overtok kontroll med skipet natt til mandag. Her er skipet idet det forlot Istanbul i forrige uke.

Foto: Reuters/Scanpix

https://i2.wp.com/www.terrorism-info.org.il/malam_multimedia/Hebrew/heb_n/html/img/hamas_100_1.jpg

John Pilger, UK

N. Chomsky, US

Alice Walker, US

Richard Falk, US

John Ging, Gaza

Den israelske hæren bekrefter at minst ti personer ble drept under bordingen av skipene.

Foto: AP / Scanpix.

Frihetsflåten

Frihetsflåten, som har fått kallenavnet Frihetsflåten, inkluderte 9 båter som skulle frakte 10.000 tonn med forsyninger og nødhjelp til Gaza. Flåten inkluderer over 700 pro-palestinske aktivister fra over 50 nasjoner, der i blant 1976 Nobels fredsprisvinner, Mairead Corrigan-Maguire, fra Nord Irland, den pensjonerte US Army reservekolonellen og tidligere diplomaten Ann Wright, som  gikk av i marsj 2003 i protest mot Irak krigen, Holocaust overleveren Hedy Epstein på 85 år, den svenske krimforfatteren Henning Mankell og riksdagsrepresentanten Mehmet Kaplan fra Miljöpartiet, samt den tidligere gresk-katolske ærkebiskopen av Jerusalem.

Det var 11 svensker og 3 nordmenn, samt tyskere, briter, amerikanere, belgiere, nederlendere, grekere, irer og palestinere ombord. Det er 12-15 personer på hver av de tre lasteskipene og mellom 600-700 passasjerer på Mavi Marmara. I tillegg var et eurpeisk passasjerskip 65 passasjerer og en amerikansk båt med 25 folk med i konvoien.

Frihetsflåten, som innkluderer både laste- og passasjerfartøy, er organisert av Free Gaza Movement (FG), Den Europeiske Kampanjen for å avslutte beleiringen av Gaza (Ecesc), den tyrkiske hjelpeorganisasjonen Insani Yardim Vakfi (Turkish Humanitarian Relief Foundation IHH), Ship to Gaza Greece, Ship to Gaza Sweden og the International Committee to Lift the Siege om Gaza.

Hensikten med aksjonen var å levere medisin og byggemateriale til befolkningen på Gazastripen, men også å minne verden på den ”uakseptable situasjonen på Gazastripen” samt å vise innbyggerne at de ”ikke er alene.” Man ville forsøke å bryte Israels maritime blokade av den Hamas-drevne kystenklaven.

I en erklæring sist fredag sa talsmannen for hjelpesendingen at “I over 4 år har Israel påført den sivile befolkningen i Gaza en stadig mer ødeleggende blokade, noe som har resultert i en menneskelaget humanitær katastrofe av episke proporsjoner.” Israel, USA og EU klassifiserer Hamas som en terroristorganisasjon på tross av at Hamas er den legale regjeringen i Palestina og på tross av at Israel har utført angrep i en helt annen og dødelig skala enn det Hamas noen sinne har gjort.

Free Gaza Movement

Free Gaza Movement – Wikipedia

Q&A: The Gaza Freedom flotilla |The Guardian

Fakta om Frihetsflåten : Dagsavisen

Ship to Gaza – Hellas

FPM: Digital Ship

Ny konvoi på vei til kriserammede Gaza

Forløp

Søndag la Frihetsflåten fra kai på Kypros med kurs mot Gaza. På søndag forlot 3 israelske marine rakettbåter marinebasen i Haifa i det nordlige Israel med det til formål å avskjære Frihetsflåten. Etter å ha spurt kapteinene i båtene om å identifisere seg selv advarte marinen dem om at var ved å gå inn i et blokert område og ba dem enten om å sette kursen mot den israelske havnen Ashdod eller å vende tilbake til opprinnelsesland. Aktivistene hadde da svart at de ville fortsette mot deres mål, Gaza.

Gjennom satellittelefon fra Challenger 1 båten, som har utenlandske lovgivere og andre høyt-profilerte figurer ombord, sa Free Gaza Movement lederen Huwaida Arraf: “Vi informerte dem om at vi er ubevæpnede sivile og ba dem om ikke å bruke vold.” Tidligere på søndagen hadde Arraf sagt at båtene enten ville forsøke å komme seg fremover “frem til de (israelerne) enten ville hindre båtene eller hoppe ombord.”

Hendelsen

Israel, som hadde erklært at de ikke ville la Frihetsflåten å nå kysten av Gaza, møtte ifølge aktivister opp med krigskip kort tid før midnatt på søndag, og overrasket båtene i internasjonalt farvann.

Israel har lagt fullstendig lokk på all informasjon om hva som egentlig skjedde de dramatiske minuttene ute i internasjonalt farvann ved Gaza. Den israelske regjeringen har en helt annen versjon enn aktivistene. ”De begynte volden”, sier den israelske regjeringens talsmann Mark Regev, som legger til ”Vi gjorde alle anstrengelser for å unngå denne hendelsen. Soldatene hadde instruksjoner om at dette var en politioperasjon og at de skulle vise maksimal tilbakeholdenhet. Dessverre ble de angrepet med dødelige midler av folk om bord i båtene, med jernstenger, kniver og skytevåpen.”

Israels viseutenriksminister, Danny Ayalon, hevder at soldatene som bordet skipet ble angrepet med kniver, økser og jernstenger, og at aktivistene var støttet av Hamas. Israel gir aktivistene på Mavi Marmara alt ansvar, men en video viser israelske soldater som skjøt direkte på mengden av sivile som sov.

”I ly av nattemørket slapp israelske kommandosoldater seg ned fra et helikopter på det tyrkiske passasjerskipet Mavi Marmara og begynte å skyte i samme øyeblikk som de traff dekk”, heter det i en melding fra Free Gaza Movement. ”De skjøt direkte på mengden av sivile som sov. Video viser israelske soldater som skyter på sivile”, tilføyer gruppen.

Israel har brukt dødelige kuler mot hjelpeaktivistene. Det vites ikke hvem som har blitt drept, men det tyrkiske skipet Mavi Marmara har inkludert folk fra mange ulike nasjonaliteter. Ifølge israelsk TV ble minst 19 personer om bord i skipene drept da israelske kommandosoldater overtok kontrollen med skipene.

Gruppen Boat for Gaza hevder at det greske skipet Sfendoni ble angrepet samtidig som det tyrkiske skipet Mavi Marmara, som ledet konvoien. ”Det var et angrep med ekte kuler mot Sfendoni og Mavi Marmara, med helikoptere og oppblåsbare båter”, sier organisasjonen.”

Ifølge New York Times, som siterer det israelske militæret og aktivister som har reist med Frihetsflåten, har den israelske marinen drept minst 10 mennesker. Jamal El Shayyal, en reporter fra TV kanalen al Jazeera var ombord på Mavi Marmara, det største av de 6 skipene, under angrepet. Ifølge ham hadde flere dusiner av sivile blitt skadd i kampen.

Kanal 10, en privat TV stasjon i Israel, siterte den israelske handelsministeren, Binyamin Ben-Eliezer, si at mellom 14-16 mennesker hadde blitt drept. På IDFs radio sa han at soldater hadde bordet skipene gjennom å skli ned på rep fra et helikopter, men at disse deretter var blitt angrepet av passasjerer med “battonger og verktøy.” Ifølge Ben-Eliezer: ”Det øyeblikket noen forsøker å ta fra deg dine våpen, å stjele dine våpen, det er da du begynner å miste kontrolen.”

Ifølge en erklæring fra IDF ble mer enn 10 mennesker drept da marinen bordet de 6 skipene i hjelpekonvoien og der ble møtt med “skyteild og lette våpen som kniver og klubber.” Marinestyrkene skal da ha “brukt opprørsspredningsutstyr, inkludert skytevåpen.” Ifølge IDF skal minst 4 israelske soldater skal ha blitt skadd i operasjonen, hvor av noen fra geværild. To aktivister, også dette ifølge IDF, ble senere funnet med pistoler, som de hadde tatt fra de israelske soldatene. Aktivistene skal ha åpnet skyting “noe som er bevist ved de tomme pistolmagasinene.”

Greta Berlin, en leder av den pro-palestinske Free Gaza Movement, hevder, uten stor overraskelse ettersom vi etter tiden har blitt vant til at Israel lyver, i en telefonsamtale fra Kypros at “Dette er en løgn.” IDF hevder at de ble møtt av en ”godt planlagt lynsjemobb” og at de strenge ordre om ikke å skyte med skarpe våpen. Den israelske avisen Haaretz skriver at soldatene ble slått med jernklubber, og at en av soldatene ble overmannet og kastet ned på et lavere dekk. Militære hevder også at aktivister skal ha forsøkt å binde firingstauet fra helikopteret til båten, med formål å styrte helikopteret. Ifølge Berlin ville det ha vært utenkelig at de sivile om bord ville ha “ventet på ild fra det israelske militæret, med all sin styrke.” “Vi tenkte det aldri ville bli noen vold.”

Personlig vet jeg at folk som deltok i Frihetsflåten hadde tenkt igjennom det, og fryktet vold, men neppe at det skulle bli en slik massakre som vi nå har blitt vitne til. Ifølge Berlin: “De angrep oss denne morgenen i internasjonalt farvann. Ifølge koordinatorene var vi 100 km utenfor den israelske kysten.” Ifølge Free Gaza Movement åpnet de israelske soldatene ild samtidig som de tok seg ned så skipet fra et militærhelikopter.

10 Reported Killed as Israel Raids Boats Headed to Gaza

Israeli commandos: Gaza flotilla crew tried to lynch us

Israel attacks Gaza aid fleet

Israeli Navy to storm aid «Freedom Flotilla» ships

Reaksjoner

Med mandagens aksjon i internasjonalt farvann brøt Israel folkeretten, og professor Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo peker spesielt på tre forhold. For det første har Israel ingen rett til å gripe inn overfor skip som er registrert i andre land. Havretten sier at stater bare har kontroll over egne skip, det såkalte flaggstatsprinsippet. Ettersom det heller ikke foreligger noe angrep på Israel, kan landet ikke påberope seg selvforsvar. Israel har i tillegg verken rett til å okkupere eller erklære noen blokade mot Gaza, mener professoren.

Ifølge Saeb Erakat, ledern for den palestinske fredsforhandlingen: “Hva vi har sett denne morgenen er en krigsforbrytelse. Dette var sivile skip som carrying sivile og sivile varer – medisin, rullestoler, mat og konstruksjonsmaterialer. Hva Israel gjør i Gaza er fryktelig. Ikke noe informert og taktfult menneske kan si noe annet.”

Men den israelske viseutenriksminister, Danny Ayalon, som hevder blokaden er lovlig og ment å forhindre infiltrasjon av terror og terrorists inn i Gaza, hevdet på en pressekonferanse på mandag i Jerusalem at Frihetsflåtens formål ikke var å frakte humanitære ting til Gaza, men å bryte den israelske blokaden.

Benjamin Netanyahu skulle ha møtt president Obama i Washington på tirsdag for samtaler rundt fredsavtalene. Nå hevder imidlertidig noen av medierapportene fra Jerusalem at Netanyahu trolig vil forskyve hans besøk. Dette ikke minst på grunn av at diplomatiske tilbakeslag har begynt å spre seg langs med middelhavskysten og inn i Europa hvor Catherine Ashton, som er EUs utenriks- og sikkerhetsminister, samt visepresident i Europakommisjonen, har bedt om en full granskning av hendelsen og krevd at den israelske blokaden av Gaza heves øyeblikkelige for nødhjelp, andre varer og persontrafikk, rett etter angrepet.

Også EUs 27 ambassadører har vært i hastemøte i dag. De kommer med en samstemt fordømmelse av aksjonen. Tidligere i dag har land etter land kommet med svært krass kritikk. Men den israelske opposisjonslederen Tzipi Livni tilbyr regjeringen hjelp i situasjonen Israel er kommet opp i.

Ordbruken i meldingen fra Det hvite hus var langt mer diplomatisk og mindre dømmende enn den klare talen fra de fleste EU-land. Gitt at USA nå er en av Israels virkelig få allierte, var ikke det noen overraskelse.

Det har blitt holdt spontane demonstrasjoner mot Israel i en rekke byer i Midtøsten og Europa. Midtøsten-kvartettens utsending Tony Blair bruker ord som sjokk og beklagelse i omtalen av angrepet og understreker kravet om gransking. Frankrikes utenriksminister Bernard Kouchner sier han er ”dypt sjokkert”, og Tyskland, det trolig mest Israel-vennlige landet blant EUs stormakter, reagerer også kraftig. ”Jeg er dypt bekymret”, sier utenriksminister Guido Westerwelle, som legger til ”De første nyhetene er alarmerende.” Israels ambassadører i Tyrkia, Hellas og Sverige er kalt inn på teppet for å forklare hva som skjedde under bordingen av konvoien.

FNs generalssekretær, Ban Ki-moon, har bedt Israel om å gi en full forklaring på hva som har funnet sted. FNs sikkerhetsråd kom mandag sammen til krisemøte. En vestlig diplomat som vil være anonym, sier at medlemmene av Sikkerhetsrådet håper å bli enige om en uttalelse som gir uttrykk for deres sjokk over hendelsen, og som støtter FNs generalsekretær Ban Ki-moons krav om en uavhengig gransking. Men det er ikke klart hva som vil komme ut av mandagens møte, som kom i stand etter anmodning fra Tyrkia og Libanon, ifølge diplomaten.

En felleserklæring fra Robert Serry og Filippo Grandi, to ledende FN offisrer involvert i fredsprosessen i Midtøsten og humanitær hjelp til Gaza fordømte angrepet, som de sier fant sted “i internasjonalt farvann.” “Vi ønsker å gjøre det klart at slike tragedier er helt unngåelig hvis Israel innrømmer det gjentatte oppropet fra det internasjonale samfunnet om å slutte sin kontraproduktive og uakseptable blokade av Gaza.” Også NATO har kalt inn til et krisemøte som skal finne sted tirsdag etter ønske fra Tyrkia.

Ifølge NUPI-direktør Jan Egeland kan bordingen være ødeleggende for Israel internasjonalt. ”Dette er ikke bare en katastrofe for de okkuperte palestinerne, men også en katastrofe for Israel. Før eller siden vil amerikanere og europeere våkne opp fra sitt sløvsinn og forstå at dette først og fremst er systematisk brudd på folkeretten utført av en militær stormakt. Det er bare Nord-Korea som holder på i internasjonale farvann på den måten som israelerne gjør”, sier Egeland, som mener å se en endring i Israel fra 1990-tallet og sier moderate krefter og fredsbevegelsen er borte. ”Landet har endret seg til å bli en stormaktsbølle”, sier han, og hevder at israelerne ikke forstår konsekvensene av sin egen politikk.

Utbruddet fra muslimske ledere var også sterkt og umiddelbart. Hamas-myndighetene på Gazastripen oppfordrer arabere og muslimer over hele verden til protester mot Israels ambassader. Den palestinske presidenten Mahmoud Abbas, som skal møtes med president Obama i Washington neste uke, kalte hendelsen “en massaker.” Den arabiske liga har innkalt til krisemøte på tirsdag.

Autoritetene i Egypt og Jordan, to arabiske naboer som har fredsavtaler med Israel har innkalt de israelske utsendingene for å protestere mot hendelsen. Mens den libanesiske statsministeren, Saad Hariri, fordømte angrepet som “en farlig og forrykt skritt som vil forverre konflikten i regionen” og Irans president, Mahmoud Ahmadinejad, sa det hele var “umenneskelig”. Israels avgjørelse om å angripe Frihetsflåten med et slik tap av menneskeliv viser landets arrogante og dødelige intensjon når det kommer til å motsette seg en hver form for hjelp til palestinerne.

Israeli attack on Gaza flotilla sparks international outrage

Gaza flotilla attack: world unites in condemnation of Israel’s actions

UN formally condemns Israel’s deadly assault on Gaza aid flotilla

– Dette er mord begått av en stat

Tyrkisk reaksjon

Flere av skipene, som forsøkte å frakte nødhjelp til Gazastripen, var tyrkiske. Tusener av demonstranter har samlert seg utenfor Israels ambassader i både Istanbul og Ankara. Demonstranter møttes forran det israelske konsulatet og marsjert mot krysset mend et banner hvor det sto, “Steng sionistenes ambassade” og ropte slagord som “Forbannet være Israel” og “Lenge leve den globale intifada.”

Store demonstrasjoner har også blitt avholdt i Istanbuls Taksim Square, hvor de har ropt anti-israelske slagord og repetert islamske vers, mens regjeringsansatte har bedt dem roe seg og oppfordret dem til å unngå gjengjeldelse mot israelske statsborgere. Folk har samlet seg utenfor Ankara eiendommen til Gabi Levi, den israelske ambassadøren, som har blitt innkalt til utenriksministeriet.

Den tyrkiske TV kanalen NTV, som siterer den tyrkiske hjelpegruppen IHH, rapporterte i dag at et tyrkisk skip, som var på vei mot Gaza, har blitt drept og at to aktivister har blitt drept, mens minst 30 aktivister har blitt skadd. Noen hevder at så mange som 50–60 skal være såret. Blant de hardt sårede er den israelsk-arabiske islamistlederen Raed Salah.

Tyrkia, som på forhånd ba Israel om å tillate konvoien å ankomme Gaza og sagt at de 10.000 tonn som konvoien inkluderer inneholder humanitær hjelp, sier aksjonen kan ha skadet de israelsk-tyrkiske forbindelsene på en måte som ikke lar seg reparere. Tyrkia har bedt om et hastemøte i FNs sikkerhetsråd. Det var den første båten, tyrkiske Avi Marmara som ble angrepet.

Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan, som har avbrudt et statsbesøk i Chile på grunn av det israelske angrepet, sier at dette israelske angrepet mot en nødhjelpskonvoi er et terrorangrep. ”Denne aksjonen, som står i skarp kontrast til folkeretten, er inhuman statsterrorisme. Ingen må tro at vi vil tie stille, stilt overfor dette”, sa Erdogan mandag. Tyrkia fastholder at skipene var gjennomsøkt for våpen, i tråd med internasjonale maritime regler både i Tyrkia og på Kypros – og at det kun var nødhjelp om bord.

Den tyrkiske utenriksministeren Ahmet Davutoglu sa i Sikkerhetsrådet at Israel etter dette har mistet all internasjonal legitimitet og respekt. ”Israel har begått en kriminell handling, en totalt nedvurdering av verdiene vi har forsøkt å opprettholde helt siden etableringen av FN”, sa Davutoglu. Hvilke verdier han hentyder til tatt i betraktning at han sitter som utenriksminister i Tyrkia er uviss.

”Israels handling er et grovt brudd på internasjonale lover, det er ensbetydende med sjørøveri og bandittoppførsel. Det er mord begått av en stat”, sa han. Og det har han jo for så vidt rett i. Tyrkia har vært en av Israels få virkelige støttespillere i regionen. Selv om forholdet kjølnet noe på grunn av Israels krig på Gazastripen, var tre felles militærøvelser planlagt i år. Disse er nå avlyst.

Tyrkisk media har nå meldt at det tyrkiske utenriksministerium har bedt den israelske utsending om å fordømme den blodige aksjonen, men ministeriumet har ennå ikke laget noen offisiell erklæring vedrørende tapene. Ifølge en erklæring på den tyrkiske utenriksministeriums webside står det: “Uansett hvilken årsak vil slik aksjon mot sivile engasjert i fredelige aktiviteter være uakseptabel” og “Israel vil bli nødt til å møte konsekvensene av denne hendelsen, som involverer brudd på internasjonal lov.”

“Israel lanserte denne operasjonen i internasjonalt farvann og mot et skip som bar hvitt flagg, noe som er uakseptabelt under en hver klausul i internasjonal lov,” erklærte lederen for den tyrkiske nasjonalforsamlings utenrikskommisjon, Murat Mercan, på den tyrkisk TV stasjonen NTV, som fortsatte med å stille spørsmål vedrørende det “Vi vil i de kommende dagene se om Israel har gjort det som en oppvisning av besluttsomhet, eller for å begå politisk selvmord.”

Israel har diplomatisk trolig satt seg i en meget isolert situasjon. Den tyrkiske regjeringen har offisielt krevd at Israel ikke avskjærer eller forhindrer Frihetsflåten og bedt om at Israel stanser sine trussler mot Firhetsflåten og aktivistene ombord. Den tyrkiske utenriksminister Ahmet Davutoğlu har sagt at han tror Israel vil bruke sin visdom når det kommer til å forhandle under situasjonen i Gaza og den humanitære Frihetsflåten på sin vei dit.

Turkey to normalize Israeli ties if Gaza blockade ends

Etterspill

Etter at marinesoldater hadde tiltvunget seg adgang til fartøyene og drept og skadet besetningsmedlemmer og/eller passasjerer i internasjonalt farvann har de tvunget, ved hjelp av prisemannskap eller trusler, skipene til den fiendtlige israelsk havnen Ashdod.

IDF har erklært at de 6 skipene fra konvoien, som nå er eskortert til den israelske havnebyen Ashdod, nord for Gaza, hvor “marinestyrker har utført sikkerhetskontroll for å identifisere personene ombord på skipene og deres utstyr.”

I Israel er det lagt fullstendig lokk på saken, med unntak av uttalelser fra israelske militære og politikere. Israelske myndigheter har elektronisk blokkert all kontakt med aktivistene om bord, og all rapportering fra journalister om bord i marinefartøyene som gjennomførte aksjonen, er blitt underlagt militær sensur. Den israelske militærsensuren ble iverksatt mandag morgen. Den innebærer at all rapportering om eventuelle drepte eller sårede fraktet til israelske sykehus, er forbudt, ifølge israelsk radio. Både diplomater og journalister slet med å få ut opplysninger om hendelsen. Israelske myndigheter blokkerte all elektronisk og telefonisk kontakt med aktivistene som ble pågrepet.

Mankell og 8 andre svensker er nå i israelsk varetekt i den israelske havnebyen Ashdod, og 4 av dem har blitt ført til fengselet i Beer Sheva. Svensk UD har krevd å få adgang til svenskene, som ifølge det svenske utenriksdepartementet bortsett fra mindre skrubbsår alle skal være uskadd.

Sårede passasjerer og pro-palestinske aktivister flys nå med helikopter til sykehuset i Petah Tikva i Israel. Andre fraktes i land på bårer iført strips. Det er ennå uklart hvordan de over 700 menneskene som ankommer havnen i Ashdod skal fraktes videre til sine hjemland, men Milliyet melder at alle tyrkere om bord de seks skipene har blitt bedt om å forlate Israel umiddelbart. UD er kritisk til israelernes håndtering av situasjonen rundt de norske og har tatt dette opp med den israelske ambassadøren. Israelske myndigheter hindrer pårørende å få vite skjebnen til de tre norske om bord Ship to Gaza.

At de tørr å juge så åpenlyst

Her er en analyse av hvordan Israel styrte informasjonen til mediene. Det skumle er at i hvert fall amerikanske medier ukritisk lot Israels versjon dominere dekningen. Først flere dager etterpå slapp journalistene som var med løs (fratatt sine kameraer). Da var medieinteressen liten og saken borte fra overskriftene.

Communication severed with flotilla media

How Israeli propaganda shaped U.S. media coverage of the flotilla attack

Israel: Gaza Freedom Flotilla Organizers Linked To Worldwide Terrorism

Israel’s Disinformation Campaign Against the Gaza Freedom Flotilla

Israel Navy commandos: Gaza flotilla activists tried to lynch us

Israel envoy in Geneva: Gaza flotilla activists linked to terror groups

Israel Deliberately Murdered Civilians Aboard Freedom Flotilla

BBC News – Witnesses cast doubt on Israel’s convoy raid account

Media criticism: Reporting Israeli assault through Israel’s eyes

https://i2.wp.com/1.bp.blogspot.com/_HyyDHyAwI6k/TAXQ7PRJF-I/AAAAAAAAJaM/2OR4XUhCGHo/s1600/german+lawmaker.jpg

German lawmaker Annette Groth — who was on board the aid convoy when it was raided by Israeli commandos. Photo by AFP.

No-One Armed on Gaza Flotilla: German Activists

https://i2.wp.com/upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/77/Henning_Mankell01.jpg/240px-Henning_Mankell01.jpg

«Vi ble angrepet av helikopter, speedbåter, fartøy og en masse kommandosoldater som kom ombord og bordet båt etter båt. De skjøt mennesker som sov. Hvor enn mye israelerne roper at de fant våpen, er det bare tull», sier Mankell, ifølge Aftonbladet.

Mankell: – Tull at de har funnet våpen

Mankell: – De skyter mennesker som sover

Israels militære angrep mot den internasjonale flotilje som førte hjelpesendinger til Gaza har blitt akkompagnert av en intens propagandakrigføring. Journalist Sven Egil Omdal skriver om dette i Stavanger Aftenblad: «Men selv om commandosoldatene mistet hodet og framsto som de piratene de vitterlig var, fungerte den andre delen av strategien etter planen: Steng all informasjon fra ofrene, fyll mediene med overgriperens versjon.»

Tyranniets mediestrategi

The New York Times front-paged a story on the conflicting video images of the assault on the Gaza flotilla, concluding that neither side’s case was proven because the videos lacked the necessary context. What came just before or just after?

Normally, neutrality in the face of contradictory and incomplete information is an admirable trait. But consider the circumstances.

But What Could Israel Do?

A new Rasmussen Reports national telephone survey finds that 49% of U.S. voters believe pro-Palestinian activists on the Gaza-bound aid ships raided by Israeli forces are to blame for the deaths that resulted in the high-profile incident. Just 19% of voters think the Israelis are to blame. 32 % more are not sure.

Rasmussen: 49% of US Voters Say Pro-Palestinian Activists To Blame in Gaza Ship Incident

Allianser

Egypts deltakelse i boikotten av Gaza er tragisk. Vanligvis forklares den med Mubaraks frykt for at Hamas skal styrke det muslimske brorskap i Egypt. Men dette er ikke den eneste grunnen. Egypts regjering er, som Jordans, kjøpt og betalt av USA. Israel er jo det landet som mottar med amerikansk utenlandshjelp, men såvidt jeg husker er Egypt på annen plass og Jordan på fjerde.

Dette er en side av USAs støtte til Israel som har fått lite oppmerksomhet: Israels mest naturlige fiender, Egypt og Jordan, er kjøpt for å holde seg i ro. Egypt mottar flere milliarder dollars i året i amerikansk utenlandshjelp. (Det er ikke fordi Egypt er fattigere og derfor har større behov enn andre afrikanske land, for det har det ikke.)

Meningsmålinger har vist at Egypts befolkning er svært fiendtlig innstilt til USA og Israel. Men Egypt er jo en politistat hvor opposisjon holdes brutalt nede. (Det kritiseres selvsagt aldri av USA, som profiterer politisk på det.)

Europa har nærmest samlet fordømt Israels opptreden. Det gjelder også det aller meste av Latin-Amerika. Sentrum-venstre-regjeringene tar selvsagt sterk avstand og noen bryter de diplomatiske forbindelsene med Israel. Men også trofaste amerikanske allierte som Mexico og Panama tar sterk avstand. Vi får tro at det blåser mot det samme som brakte ned apartheid i Sør-Afrika: En boikott som bremses av USA, men som etter hvert får så mange deltakere at den blir effektiv.

Latin America and the Middle East: a Threatening Alliance?

Konklusjon

Dette er en krigshandling mot flaggstatene til disse skipene. Hvis ikke lasten av humanitær hjelp leveres til mottaker er det sjørøveri. Kan sjøfartsnasjonen Norge finne seg i at retten til å ferdes i internasjonalt farvann krenkes på denne måten? Vi har nylig hatt en fregatt fra vår egen marine utenfor Kysten av Somalia for å beskytte internasjonal skipsfart mot pirater. Dette er en verre forbrytelse mot sjøfarten og flaggstatene. Jeg håper at Norge finner grunnlag for å tilby beskyttelse for internasjonal skipsfart også i Middelhavet og sikre palestinernes soleklare rett til adgang til egne havner.

Palestina og Cuba har meget gode relasjoner. Det er lett å se hvorfor: De har begge verdens to sterkeste militærmakter som sine fiender og de har det til felles at det såkalte verdenssamfunnet glatt overser overgrep, blokade og forbrytelser begått mot dem. Denne saken bør være viktigere for Norge enn lojalitet til USA og Israel.

Norge

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap), holdt en improvisert pressekonferanse utenfor Statsministerens kontor mandag formiddag, etter nattens angrep på den internasjonale fredskonvoien til Gaza, sier regjeringen er rystet over Israels angrep på fredskonvoien til Gaza og at norske myndigheter foreløpig ikke vet noe om situasjonen til de 3 norske deltakerne annet enn at det ikke har kommet noen informasjon om at noen norske er skadd eller har mistet livet.

”Regjeringen er rystet over nyheten om at israelske militære har angrepet skipene som hadde humanitær bistand på vei til Gaza. Et slikt angrep på sivile aktivister er helt uakseptabelt”, sier Stoltenberg, som erklærer at Norge krever en uavhengig internasjonal gransking av hendelsen og at blokaden mot Gaza må oppheves, men at regjeringen så langt ikke har vurdert å kalle hjem den norske ambassadøren til Israel i protest.

”Israel har lagt et totalt lokk over nyheter fra området, noe som er sterkt urovekkende, og det er derfor en lang rekke forhold rundt denne hendelsen som vi ikke vet. Av den grunn mener jeg at det internasjonale samfunnet snarlig bør igangsette en gransking av det som har skjedd. Jeg skal ha et møte med FNs generalsekretær her nede i Kampala i løpet av de nærmeste dagene, og jeg vil be om at FN tar et slikt initiativ”, sier Jonas Gahr Støre, som fra Kampala, hvor han befinner seg på et møte i forbindelse med Den internasjonale straffedomstolen (ICC), kan fortelle at den israelske ambassadøren til Norge er kalt inn på teppet i UD på mandag.

Det er helt forferdelig at et land kan opptre på den måten. Israel bryter nå alle internasjonale konvensjoner. Angrepet på skipene som frakter nødhjelp til befolkningen i Gaza er et grovt brudd på Folkeretten, humanitet og sjørett. Å drepe deltagerne i Frihetsflåten er en forbrytelse mot menneskehetens tradisjon med å hjelpe land og folk i nød. Norge bør straks ta initiattiv til at NATOs fly og båtkapasitet i området trygger skipene mot Israels angrep.

Det er absurd at Norge skal ha normale diplomatiske forbindelser med et land som okkuperer områder, undertrykker et helt folk, og dreper fredsaktivister som prøver å drive nødhjelp. Norske myndigheter bør umiddelbart fordømme denne terrorhandlingen, utvise Israels ambassadør og stenge ambassaden! Vi må må trekke Oljefondet og andre investeringer ut av Israel og sette i gang en akademisk og kulturell boikott! Samt, fra nå av, før en selvstendig utenrikspolitikk.

Hver nordmann har 1.000 kroner i Israel

Oljefondet hadde ved årsskifte investert 4 878 971 661 kroner fordelt på 52 selskaper i Israel. Det er 1000 kr per nordmann. Ikke la Norges penger investeres i okkupasjon og undertrykkelse.

OLJEFONDET UT AV ISRAEL!

Videre om hendelsen

Opprop fra det sivile samfunnet i Gaza

31 May 2010

We Gaza based Palestinian Civil Society Organizations and International activists call on the international community and civil society to pressure their governments and Israel to cease the abductions and killings in Israel’s attacks against the Gaza Freedom Flotilla sailing for Gaza, and begin a global response to hold Israel accountable for the murder of foreign civilians at sea and illegal piracy of civilian vessels carrying humanitarian aid for Gaza.

We salute the courage of all those who have organized this aid intervention and demand a safe passage through to Gaza for the 750 people …

Continue reading

Amerikansk  aktivist skutt i øyet av IDF

US citizen Emily Henochowicz was shot directly in the face with a  tear gas canister as she non-violently demonstrated against the Flotilla  massacre

US citizen Emily Henochowicz was shot directly in the face with a tear gas canister as she non-violently demonstrated against the Flotilla massacre.

FOR IMMEDIATE RELEASE:

American activist loses eye after being shot in face with tear gas canister

Sharpeville

Cartoon by Latuff

A veteran of the South African liberation struggle just wrote on a blog: This is their Sharpeville. He could well be right. This is a suicidal reaction from the state of Israel. Jews, and all other people, deserves a better government!

The only thing that can «help» the Israeli political elite in the ongoing media-war is riots and violence in our protests. Let’s keep the dignity and calm even if we have friends who are killed or harmed on the ships. This is, for us, a taste of what is has been to live in Gaza the last years.

All the best from Jørgen Johansen

Gaza flotilla massacre: a Sharpeville at sea

Sharpeville 1960, Gaza 2009

Flotilla attack is Israel’s Soweto

Stop the War Coalition

The death toll after the Israeli assault on the Gaz aid flotilla is now reported to be over 20. The attack took place in international waters, making it a major violation of international law. Imagine the response if such an attack had been carried out by Iran. We would now be at war.

See the Stop the War website for links to videos of the Israeli attack.

Alle har ikke blitt løslatt

Everyone Is NOT Released

(Cyprus, June 3, 2010) Yesterday, the The UN Security Council called for impartial, credible investigation of the  Israeli attack on our boats. In addition, the council requested the immediate release of the ships as well as the civilians held by Israel. The media is reporting that all are being released which is simply untrue.

At least four Palestinian/Israelis, Free Gaza Movement board director, Lubna Masarwa, Sheik Raed Salah, leader of the northern branch of the Islamic Movement in Israel, Mohammed Zeidan, Director of International Advocacy Programme for the Arab Association for Human Rights and Hamed abu Dabis are facing multiple serious criminal offences for their participation in a peaceful voyage to break Israel’s blockade of Gaza.

Avaaz: Investigate the raid, end the blockade

Petition to governments and international organizations:

We call for an immediate, independent investigation into the flotilla assault, full accountability for those responsible, and the lifting of the Gaza blockade.

Avaaz.org – Gaza_Flotilla

USA og Israel

http://kashifiat.files.wordpress.com/2009/06/usa_israel_flag_large.jpg

Over the past six decades, Israeli officials have mastered the art of out-maneuvering U.S. presidents. A chief lesson to learn from President Barack Obama’s recent unwillingness to stand up to Israeli Prime Minister Benjamin Netanyahu and the Likud Lobby is that such timidity can get people killed.

Obama’s Timidity and Deaths at Sea

How Israel Out-Foxed US Presidents

Israel’s Dangerous Turn

Lenker

UN-Truth

War Is a Crime.org

Tekster

Boikott Israel nå!

Israel demokratisk?

Kan sanksjoner mot Israel fremme fredsprosessen i Midtøsten?

Markering for avvikling av Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza

Israel og spredning av atomvåpen …

En ny konvoi står klar til å seile til Gaza med mer hjelp – Men trenger din støtte

Tar de kameratene våre, så tar vi pengene deres

Posted in Israel/Palestina | Merket med: , , , , , , , , , , | Leave a Comment »

Obama benekter folkemordet mot armenerne

Posted by Fredsvenn den april 18, 2010

Ved siden av holocaustet mot jødene under Andre verdenskrig ble begrepet folkemord skapt av den polsk-jødiske juristen Raphael Lemkin for å beskrive folkemordet på armenerne, som innen akademiske sirkler blir ansett for å være et av de første moderne folkemord ut fra den systematiske, organiserte måten hvor på drapene ble utført. Det er det nest meste studerte folkemordet etter holocaust.

Flere internasjonale organisasjoner slik som:

  • EU parlamentet
  • Europarådet
  • International Center for Transitional Justic
  • International Association of Genocide Scholars
  • World Council of Churches
  • Human Rights Association (Tyrkia)
  • European Alliance of YMCAs
  • Permanent Peoples’ Tribunal
  • Mercosur

Flere land slik som:

Argentina, Armenia, Belgia, Canada, Chile, Frankrike, Hellas, Kypros, Iran, Italia, Libanon, Litauen, Nederland, Polen, Russland, Slovakia, Sverige, Sveits, Tyskland, Ukraina, Uruguay, Vatikanet, Venezuela og Østerrike.

I 2007 lagde Elie Wiesel Foundation for Humanity et brev signert av 53 nobelprisvinnere som anerkjente Genocide Scholars konklusjon om at det utgjorde et folkemord.

Mens Storbritannia har nektet å anerkjenne folkemordet har Skottland, Wales og Nord Irland anderkjent det og i USA har hele 44 av 50 stater anerkjent folkemordet. I 2006 utstedte det franske parlament at man vile lage en lov som aktet å straffe en hver person som benektet folkemordet med opp til 5års fengsel og en bot på 45,000 euro. På tross av tyrkiske protester antok den franske nasjonforsamlingen en lov som gjorde det til en forbrytelse å benekte folkemordet.

Spørsmålet om USAs anerkjennelse av det armenske folkemord har vært debattert mer enn én gang i begge hus i Kongressen, hvor resolusjoner vedrørende anerkjennelse av folkemordet og Tyrkias ansvar har blitt undertrykt av Tyrkia og dets høyrehånd på dette området: Den israelske lobby, en lobby godt beskrevet i boka The Israel Lobby and U.S. Foreign Policy av John Mearsheimer ved University of Chicago og Stephen Walt ved Harvard University.

Sionister og israelske ledere, regjering, akademia, forskere og mennesker har alltid støttet den tyrkiske posisjon, at det var en krigstidstragedie, og ikke folkemord. Dette ikke minst på grunn av at Israel er politisk, militært og økonomisk alliert med Tyrkia. Problemet er kun det at den armenske diaspora og det armenske folk ser på dette som et dobbelt forlkemord, hvor folkemordet først fant sted for deretter å bli neglisjert og underkjent.

Sammen med USA er Tyrkia en av Israels to nærmeste allierte i verden. Tyrkia var blant annet den første nasjonen der muslimer utgjør mesteparten av befolkningen som formelt anerkjente Staten Israel, den 28. mars 1919, kun et år etter erklæringen om opprettelsen av den jødiske staten. Israel har vært den største bidragsyteren til det tyrkiske forsvaret. Militær, strategisk og diplomatisk samarbeid mellom Tyrkia og Israel er høyt prioritert av regjeringen av begge land, der begge med tar hensyn til de regionale ustabilitetene i Sørvest Asia.

I følge Bernard Lewis og andre såkalte “orientalister” som fører en splitt og hersk over Sørvest Asia for på den måten å beholde kontrollen over området og naturressursene som befinner seg der er Tyrkia og Israel de to eneste demokratiske landene i regionen. Spørsmålet er bare hvor demokratisk disse to landene er. Hvis dette er demokrati spar meg med andre ord for demokratiet. Begge landene undertrykker deres egne befolkninger, noe som i Tyrkia ikke aller minst skjer gjennom vidstrakt bruk av paragraf 301 hvor det heter seg at det er ulovelig å kritisere det tyrkiske, og i Israel skjer gjennom undertrykkelsen av palestinerne, og da ikke minst i Gaza og Vestbredden. I tillegg kommer at begge landene kan sees på som okkupasjoner. I Israel ankom europeiske jøder som annekterte palestinsk land og Antalia ble invadert av et tyrkisk folkeferd som senere undertrykte og utryddet de opprinnelige folkeslagene der og da ikke aller minst de kristne. Begge landene har med andre ord et godt stykke å gå før de kan erklæres som demokratier i termens opprinnelige forstand.

Dennis Hastert, taler for Representantenes hus, trakk på slutten av 2000 en resolusjon som ville ha anerkjent det armenske folkemord på selve stemmekvelden, etter personlig forespørsel fra president Bill Clinton. I Hasterts pressemelding sto det at dette var fordi ”presidenten har reiste alvorlige nasjonale sikkerhetsbekymringer og har bedt om at huset ikke overveier H.Res.596, som gjelder anerkjennelsen av det armenske folkemord.” Det var erkjennelsen om at bipartisan resolusjon ”ville ha hatt støtte blant flertallet av huset”, men at dette i følge presidenten kunne ”ha negativ innvirkning på situasjonen i Midtøsten og risikere amerikanske liv.”

Noen år senere, i 2005, beskyldte den tyrkisk-amerikanske tidligere FBI oversetter og grunnlegger av National Security Whistleblowers Coalition (NSWBC), Sibel Deniz Edmonds, det amerikanske svaret på den norsk-franske forhørsdommeren Eva Joly, eller Gro Eva Farseth, som har blitt omtalt som en av Frankrikes mest nådeløse og ubestikkelige korrupsjonsjegere, og som ble gitt PEN/Newman’s Own First Amendment Award for hennes forsvar for den frie ytring og avdekning av løgn og korrupsjon, FBI for å ha dekket urettmessig økonomisk kontakt mellom Hasterts kontor og visse tyrkiske sirkler.

Hastert ble beskyldt for å ha vært bestukket av Tyrkia for å trekke resolusjonen. Etterforskende journalist David Rose fortalte Democracy Now!, en daglig radio-og TV-nyhetskringkaster med over 400 amerikanske stasjoner, at ”Dennis Hastert ikke var kjent som en av forfatterne av Clintons anklage ettersom han ikke tok bedømninger ved mange anledninger, men gjorde det i dette tilfelle. I wiretaps som ble oversatt av Sibel Edmonds ble det referert til dette svært kontroversielle spørsmålet vedrørende Husets stemme. Et av de tyrkiske målene for disse wiretaps hevdet at prisen på for å få Dennis Hastert til å trekke resolusjonen ville være 500.000 dollar.”

I Jerusalem Post erklærte spaltist Larry Derfner ”Vedrørende det armenske folkemord så har Israel og noen amerikansk-jødiske organisasjoner… i mange år handlet aggressivt for å stilne omtalen av det. Israel har erklært at det ikke er noen i dets politikk vedrørende folkemordet, men holder ved sin 1995 erklæring om at temaet skulle bli debattert blant historikere, ikke politikere. Dette ville ha vært utenkelig hadde det gjaldt folkemordet på jødene. Akademikere vedrørende folkemord anser fornektelse som den høyeste form for hattale og den siste etappen av folkemord. Nobelprisvinner Elie Weisel kaller det for ”dobbel drap.”

Kanskje det mest uventede og skuffende er motstanden fra en sammenslutning av nasjonale jødisk-amerikanske organisasjoner, inkludert Anti-Defamation League (ADL), som identifiserer seg som en menneskerettighetsorganisasjon viss formål er å sikre rettferdighet og rettferdig behandling for alle borgere” og har derfor inngått samarbeid med ulike kommuner i USA vedrørende det å bekjempe hat, slik som No Place for Hate (NPFH) kampanjen. Ved å delta i Tyrkias multimillion dollar kampanje for å fornekte folkemordet har ADL mistet den moralske autoritet som kreves for å støtte antihatsprogrammer. Det er absurd at en gruppe engasjerte i folkemordsfornektelse skal belære om toleranse.

Noen av de viktigste verker av akademisk forskning som har fornektet folkemordet er jødiske historikere som Stanford J. Shaw av University of California, Los Angeles (UCLA), og Bernard Lewis av Princeton, som har blitt betegnet som de neokonservatives åndelige gudfar og av den palestinsk-amerikanske litterærteoretikeren, professoren ved Columbia universitet og aktivisten Edward Said, som ble kjent for å ha dekonstruert begrepet orientalisme, som bygger på selvbekreftelse heller enn objektive studier, en form for rasisme og et verktøy for imperialistisk herredømme, og ansett for å være en av postkolonialisme teoriens grunnleggere, blitt utpekt som samtidens hovedfiende nummer en allerede i boken Orientalism fra 1978, hvor Lewis sine verker ble ansett for å være eksempler på orientalisme.

I et intervju i Le Monde i november 1993 sa Lewis at de ottomanske tyrkernes drap på omkring 1.5 millioner armenere i 1915 ikke var folkemord, men det brutale biproduktet av krig og at realiteten av folkemordet på armenerne ikke var noe annet enn det armenske folks fantasi. En rettssal i Paris anså dette som en fornektelse av folkemordet og bøtela ham den 21. juni 1995 med en frank og publiseringen av straffen i Le Monde. I følge retten hadde Lewis rett til å ha sine egne synspunkter, men at de ødela for tredjepart og at det kun er gjennom å gjemme elementer som går mot hans tese at forsvareren klarte å hevde at det ikke var noen seriøse bevis for folkemordet mot armenerne.

Lewis syn på det armenske folkemordet har blitt kritisert av vellkjente historikere og folkemordsakademikere som Alain Finkelkraut, Yves Ternon, Richard G. Hovannisian, Albert Memmi og Pierre Vidal-Naquet, og han har blitt kalt en beryktet folkemordfornekter. I følge historikeren Yair Auron, forfatteren av boken The Banality of Denial: Israel and the Armenian Genocide, ga Lewis dekke for den tyrkiske agenda som går ut på å of mørklegge den akademiske forskningen vedrørende folkemordet.

Da Lewis mottok den prestisjefulle National Humanities Medal fra Bush november 2006 kom sterke innsigelser fra Armenian National Committee of America (ANCA), som har vokst ut av American Committee for the Independence of Armenia (ACIA), som ble dannet etter Første verdenskrig av Vahan Cardashian, den tidligere ottomanske konsulen i Washington.

ACIA hadde som mål å skape et uavhengig wilsonianske Armenia, som refererer til grenskonfigurasjonen for en foreslått armensk stat trukket opp av USAs president Woodrow Wilson under Sèvres avtalen, en fredsavtale signert av noen av de allierte i Første verdenskrig den 10. august 1920, men som aldri kom til å bli realisert ettersom den tyrkiske selvstendighetskrig tvang de tidligere allierte tilbake til forhandlingsbordet før ratifiseringen av avtalen. Deltagerne kom frem til Lausanne avtalen, som annulerte Sevres avtalen og som trakk grensene for dagens Tyrkia, i 1923. Armenia ble delt mellom Tyrkia og Russland, og heller ikke kurderne, som i dag er verdens største etniske befolkning uten land, fikk et eget land. Den foreslåtte staten inkluderte Erzurum, Bitlis og Van, som var deler av regionen referert til som det ottomanske Armenia, også kjent som Vest Armenia.

ACIA utviklet seg gradvis til ANCA, som ekspanderte dets aktiviteter til å inkludere mediearbeid vedrørende å bidra til debatt rundt diverse armenske anliggender, der i blant folkemordet. Andre aktiviteter inkluderte å holde markeringer den 24. april, den såkalte folkemordsdagen, avholde offentlige forumer, ordne med stemmeregistreringer og støtte lokale og statlige politikere.

Utøvende direktør i ANCA, Aram Hamparian, offentliggjorde en mistillitserklæring hvor det het seg at ”Presidentens avgjørelse om å ære arbeidet til en kjent folkemordsbenekter – en akademisk leiesoldat viss politiske motiverte anstrengelser for å dekke sannheten går i mot et hvert prinsipp som denne prisen ble etablert til ære for – representerer et sant forræderi av den offentlig tillitt.”

Lewis argumenter med at: ”There is no evidence of a decision to massacre. On the contrary, there is considerable evidence of attempts to prevent it, which were not very successful. Yes there were tremendous massacres, the numbers are very uncertain but a million may well be likely, …[and] the issue is not whether the massacres happened or not, but rather if these massacres were as a result of a deliberate preconceived decision of the Turkish government… there is no evidence for such a decision.”

I følge Lewis er det å sette opp folkemordet mot armenerne som en parallell med holocaustet mot jødene under Andre verdenskrig absurd. I et intervju med den jødiske avisen Haaretz sa han at:

”Benekterne av Holocaust har et formål: Å forlenge nazismen og å vende tilbake til Nazi lovgivning. Ingen vil ha Ungtyrkerne tilbake og ingen vil gjeninnføre osmansk lov. Hva er det armenerne vil? Armenerne vil dra fordel av begge verdenene. På den ene siden taler de med stolthet om deres kamp mot den osmansk despotisme, mens de på den andre vil sammenligne deres tragedie med holocaustet mot jødene. Dette aksepterer jeg ikke. Jeg sier ikke at armenerne ikke led forferdelig, men jeg finner nok grunn for meg til å stanse deres forsøk på å bruke massakren til å forringe verdien av Holocaust og istedet forholde seg til det som en etnisk disputt.”

Den 19. januar 2008 erklærte den daværende amerikanske senatoren, nåværende president Barack Obama, at «To år siden kritiserte jeg statssekretæren for å ha sparket USAs ambassadør til Armenia, John Evans, etter at han med rette brukte begrepet «folkemord» for å beskrive Tyrkias slakt av tusener av armenere fra og med 1915. Jeg delte med statssekretær Rice min sterke overbevisning om at folkemordet på armenerne ikke er en påstand, en personlig mening eller et synspunkt, men heller et godt dokumentert fakta støttet av en overhvelmende mengde historiske bevis. Faktaene er unektelige. En offisiell politikk som ber diplomater om å fordreie historiske faktaene er en uholdbar politikk. Som senator vil jeg på det sterkeste støtte en utstedelse av en resolusjon vedrørende folkemordet på armenerne, og som president vil jeg anerkjenne folkemordet på armenerne.»

Den 24. april 2009 erklærte Obama «Jeg har kontinuerlig erklært mitt syn om det som foregikk i 1915, og mitt synspunkt vedrørende dette historiske faktum har ikke endret seg. Mitt mål forblir oppnåelsen av en utførlig, åpenhjertig og rettferdig anerkjennelse av faktaene.»

Utenrikskomiten i Representantenes hus i USA besluttet har nå for tredje gang i mars 2010, etter i det siste minuttet først å ha blitt advart av Obama administrasjonen om at det ville komme til å fiendtliggjøre Tyrkia, som er en av USAs nøkkelallierte, å vedta en resolusjon som anerkjenner folkemordet, noe som vakte stor feiring i Armenia hvor resolusjonen ble hilst velkommen av presidenten Robert Kocharyan som håper på full amerikansk anerkjennelse av folkemordet slik som nylig fant sted i Sverige hvor Riksdagen anerkjente folkemordet. Et positivt vedtak ville ha tillatt resolusjonen å bli overveid av hele Kongressen.

Utenrikskomiteleder Howard Berman sa at Tyrkia er en «en lojal alliert av USA i en urolig region», men, som han sa «Ingenting rettferdiggjør det at Tyrkia fornekter realitetene rundt folkemordet mot armenerne.» Både demokratiske og republikanske lovgivere sa resolusjonen ville vise USAs lederskap vedrørende menneskerettigheter. Republikaner Dan Burton (R-Ind.), som stemte mot resolusjonen, sa han hadde sympati for de armenske ofrene, «Men vi er i det 21. århundrede. Vi har soldater i fielten. Vi risikerer å miste en operasjonsbase i Tyrkia.»

Utenriksminister Hillary Clinton, som hadde oppfordret Utenrikskomiteen om ikke å avholde stemmeangivningen ettersom dette ville fiendtliggjøre Tyrkia, erklærte deretter at «Obama administrasjonen på det sterkeste går imot resolusjonen som ble vedtatt og vil arbeide veldig hardt for å sikre at den ikke kommer til Kongressen.» Clinton anerkjente administrasjonens endring av synspunkt vedrørende denne saken og sa at forholdene har «endret seg på veldig betydelige måter.» Hennes beskjed ble understreket av sekretærassistent Phillip J. Crowley, som sa “lederskapet i Kongressen forstår vår posisjon og har tatt dette i betraktning da de har evaluert om noen videre handling vil bli utført.» Administrasjonen forsøkte med andre ord å stanse en resolusjon vedrørende folkemordet på tross av at dens kampanjelovnader om å erklære det.

En lignende skadekontroll ble gjort Bush administrasjonen, som forhindret den fra å nå parlamentet, i etterkant av at en folkemordsresolusjon trumfet igjennom i 2007. Amerikanske embedsfolk håpte også denne gangen at resolusjonen ennå en gang ville bli forhindret. Både Hillary Clinton, Barack Obama og den tyrkiske presidenten Abdullah Gül ba utenrikskomiteen om å droppe den annonserte avstemningen. Tyrkias utenriksminister truet med at forbindelsene til USA og Israel vil bli skadelidende om USA vedtok resolusjonen og i den offisielle tyrkiske uttalelsen het det seg at «resolusjonen anklager den tyrkiske nasjonen for en forbrytelse den ikke har begått.»

Men resolusjonen har bred støtte i representantenes hus hvor armenernes skjebne blir sammenlignet med jødenes lidelse under Holocaust. En ikke-bindende resolusjon, som ber Barack Obama om offentlig kalle det som foregikk for et folkemord og å sikre at amerikansk utenrikspolitikk reflekterer en forståelse av det, ble derfor vedtatt med 23 mot 22 stemmer.

Mens det forble uvisst hvilke skritt den tyrkiske regjeringen vil ta så vekket dens trusler og første reaksjon administrasjonens oppmerksomhet. Raskt etter at avstemningen var blitt holdt sa en tyrkisk regjeringsansatt at «kongressledere må forstå den dårlige innvirkningen enhver videregående handling ville ha på normaliseringen mellom Tyrkia og Armenia.» Saken er den at Tyrkia allerede på forhånd har skrinnlagt denne prossen, som kun blir brukt til å forlange innrømmelser fra Armenia og for å forsinke prosessen vedrørende anerkjennelse.

I 2007 ville kongressen i USA se om man skulle vedta en resolusjon, men bare timer før utenrikskomiteen skulle stemme over forslaget kom Bush-administrasjonen med en sterk oppfordring til å avvise forslaget. Med 27 mot 21 stemmer vedtok utenrikskomiteen resolusjonen, til tross for appeller fra president Bush, utenriksminister Condoleezza Rice og forsvarsminister Robert Gates om å la være.

«Moral må gå foran realpolitikk», sa den demokratiske kongressrepresentanten Adam Schiff som sto bak resolusjonen som vil stadfeste at massedrapene på armenere i 1915 var folkemord, mens Tyrkia så med ublide øyne på resolusjonen og truet med å straffe USA.

Ifølge Newsweek: «Anslaget passerte på tross av en lobbyinnsats fra den tyrkiske regjeringen, som leide en hær av K Street lobbyister for å bekjempe den. Gruppen inkluderte tidligere parlaments majoritetsleder Dick Gephardt, som da han var kongressmedlem hadde støttet folkemordsresolusjoner, men som skiftet side i mars da hans selskap signerte en kontrakt på 1.2 millioner dollar per år for å representere tyrkerne.»

Den armenske innsatsen ble styrket av kampanjebidrag: Annie Totah, leder av Armenian American Political Action Committee, fortalte Newsweek at hun hadde samlet in «hundretusener av dollar» for demokratiske kandidater og nylig blitt med i Hillary Clintons finanskomite. (Clinton var en av dem som støttet resolusjonen i Senatet.)

«Resolusjonen om folkemordet på armenerne er en test for det amerikanske demokrati. Den vil avdekke prioritiene til USA – gode forbindelser med Tyrkia eller den historske sannheten», sa det russiske statsdumamedlem, Konstantin Zatulin, på en nyhetskonferanse i Yerevan den 21. oktober 2007.

I etterkant av at Utenrikskomiten i Representantenes hus for tredje gang hadde besluttet å vedta en resolusjon som anerkjenner folkemordet gikk Obama bort fra sin valgkampanjes lovnad om å arbeide for anerkjennelse av folkemordet og at de «utbredte dokumenterte faktaene» vil bli fult påminnet under hans tid som president.

Da Obama ble spurt om hans synspunkt hadde endret seg eller om han dempet dem i lys av den sårbare tyrkisk-armenske dialogen svarte han at han ikke er interesert i «vende disse forhandlingene den ene veien eller den andre ettersom de har nyttige diskusjoner. Jeg vil være så opmmuntrende som mulig rundt de forhandlingene, som beveger seg fremover og kan komme til å bære frukt veldig, veldig raskt. Hva jeg vil gjøre er å ikke fokusere på min mening akkurat nå, men heller fokusere på synspunktene til det tyrkiske og armenske folk. Hva jeg fortalte den tyrkiske presidenten er at jeg vil være så konstruktiv som mulig når det kommer til å bevege disse sakene raskt fremover. Jeg føler at de beveger seg raskt. Jeg vil, som USAs president, ikke foregripe noen mulige forordninger og annonseringer som kan bli gjort i nær fremtid.»

Som senatorer hadde både Obama, visepresident Biden og Clinton bedt det Hvite hus om å fordømme drapene på armenerne som folkemord, men administrasjonen behøver tyrkisk samarbeid på en reke punkter. Tyrkia har bidratt med soldater til koalisjonen i Afghanistan og tillatt bruken av en luftbase for å forsyne USAs styrker i Irak. Tyrkia har for tiden et roterende sete i Fns sikkerhetsråd og vil dermed også ha noe å si vedrørende sanksjoner mot sin nabo, Iran.

President Obama skuffet først armenerne i sin tale den 24. april 2009, da han ikke refererte til drapene som folkemord, men kun som en av de store grusomhetene i det 20. århundre, noe han heller ikke gjorde da han snakket til det tyrkiske parlament samme måned. I skarp kontrast brukte Obama ordet i sin kampanje. I sin 19. januar erklæring brukte han ordet hele 11 ganger. Den offisielle unnskyldningen er at det kan skade en viktig åpning mellom Armenia og Tyrkia, men det er ingenting som tyder på at den armenske regjeringen er bekymret om den potensielt negative konsekvens i deres bilaterale forhold over en resolusjon utstedt av et lovgivende organ i et tredje land. Det er langt mer sannsynlig at bekymringen gjelder at man ikke vil ødelegge samarbeidet med Tyrkia, som grenser til Iran, når det kommer til sanksjonene mot den islamske republikken.

Under oppløpet til folkemordsresolusjonen i 2007 lovet parlamentstaler Nancy Pelosi at hun ville tillate resolusjonen å bli stemt på. Med 226 støttespillere, noe som tilsvarer en overlegen majoritet, var det liten tvil om at den vile bli trumfet igjennom. Men som svar på Bush administrasjonens og republikanernes kongressledere om at det ville skade den “globale krigen mot teror,” brøt Pelosi med hennes lovnader og brukte hennes makt som taler til å forhindre en stemmeavgivelse av resolusjonen.

For mer info: Obama and the Denial of Genocide

Barack Obama sidesteps Armenian genocide row on trip to Turkey

Obama Declines to Call Armenian Deaths in World War I a ‘Genocide’

Over Turkish protests, House panel calls killing of Armenians ‘genocide’

Robert Fisk: Will Obama honour pledge on genocide of Armenians?

Obama against Armenian ‘genocide’ bill

Obama Breaks His Promise on the Armenian Genocide

House presses to stop Armenian genocide vote

ANCA Calls On Obama To Honor Armenian Genocide Recognition Pledge

Tekster:

Folkemordet på armenerne, ADL og B. Lewis

Folkemordet på armenerne

Bilder: Gå inn i din tid …

Dark forest in the mountains-#5

Dark forest in the mountains-#4

Dark forest in the mountains-#3

Dark forest in the mountains-#2

Posted in Armenia, Sørvest Asia/Kaukasus, USA | Merket med: , , , , , , , , | Leave a Comment »

Oljefondets investeringer

Posted by Fredsvenn den september 8, 2009

Konflikten mellom Israel og Palestina har pågått i mer enn et halvt århundre. Det ser ikke ut til å være noen ende på stridighetene. Vold avløses av vold. Angrep og represalier går nærmest i ett. Klager og anklager glir over i hverandre. Konflikten er dessverre den mest «høyprofilerte» i dagens globale politiske virkelighet.

NTNU har en rolle å spille i denne konflikten. Propagandamaskineriet hos de involverte partene har i alle år gått på høygir. «Fakta» har blitt slått i hjel av «fakta».  Det er vanskelig å skape en konsistent, velbegrunnet og sammenhengende forståelse av feltet. Media vil aldri være forumet for lange tanker og forskningsbaserte avveininger. Universitetene må derfor ta hånd om dette.

Ilan Pappe, leder for Department of History ved universitetet i Exeter, har skrevet The Ethnic Cleansing of Palestine og gravd frem så mye sannhet om hva som skjedde da Israel ble dannet i 1948 at han mistet sin jobb i Israel og nå arbeider i UK. Han mener alt vestlige støttespillere gjør i Israel for å støtte palestinerne er bra selv om det viktigste er hva de kan gjør på hjemmebane, i Vesten.

Han gir nå oppsiktsvekkende sterk ros til Kristin Halvorsen og trekker frem at Oljefondet har solgt seg ut av Elbit og at dette har fått store virkninger i Israel. Pappe om Norges siste innspill i Palestina-konflikten: ” These are all noble actions but changing the public opinion in the West, is what people in the West can do best. And if one government has already shifted significantly the name and the rules of the game – be it in a very minor decision that may still be revised under the tidal Zionist reaction, others will surely follow. For the time being all we can say is a huge thank you to a brave politician that will enter the pages of history as someone who paved the way to a better future for everyone in Israel and Palestine.”

FrP vil at Oljefondet skal investere mer i våpenindustri, også selskap som produserer deler til atomvåpen. De ønsker også å ta inn igjen Elbit, som Oljefondet trakk seg ut av forrige uke fordi de er med å bygge den israelske apartheid-muren.

Posted in Israel/Palestina, Norge | Merket med: , , , , , , , | Leave a Comment »

VELKOMMEN TIL «FANDEN PÅ VEGGEN» : Åpen uke på Blitz 14.-20. september

Posted by Fredsvenn den september 4, 2009

Blitz – Opprør, solidaritet og undergrunn siden 1982!

demonstrasjon – «Kamp mot global apartheid!»

Møt opp foran UD 14.00 lørdag 19 sept.

Som mange har fått med seg så har Blitz flyttet tilbake til huset vårt etter et års knallhard kamp om kvadratmeterne i de midlertidige brakkene. Huset er fullstendig renovert med hvite vegger, soppfri kjeller, nytt kjøkken, nye øvingsrom, nytt radiostudio og flunka ny konsertscene. Kaféen er åpen hver dag og det er bare å komme seg til Pilestredet for å sjekke ut huset.

Etter et år i eksil feirer Blitz at de nå kan vende tilbake til huset sitt. I den anledning vil de markere at deres årelange tradisjon med solidaritet med undertrykte verden over er intakt selv om huset er renovert. I den sure reaksjonære vinden som feier over Norge – og Europa forøvrig – blir det stadig viktigere med fristeder der en kan søke ly og gjøre mottrekk mot faenskapet. Derfor Blitz.

Program:

«Blitz er tilbake i huset! Vi markerer dette med en deilig pønkegryte bestående av en utsøkt og finstemt blanding av musikk og politikk, lek og alvor, arbeid og fri.»

I perioden 14.-20. september har Blitz invitert venner fra inn- og utland til å fortelle om kampene de fører og diskutere med oss hvilke slag man sammen kan utkjempe. Det blir åpen kafe 12.00-18.00, og folkekjøkken hver kveld fra 20.00. Det blir satt stor pris på all praktisk hjelp, slik som matlaging, rydding, innkvartering av gjester osv., så kom innom kafeen og skriv deg på arbeidslister!

Dekorasjon:

Hele uken vil det bli dekorert innvendig med politiske veggmalerier. Har du lyst til å være med og lage politiske veggmalerier inne på huset og har en god idé så kom i kafeen og lever ei skisse i forkant, og på mandag 12.09 kl. 11.00.

Workshops:

På søndag 13. september kl. 11.30-15.00 vil det bli holdt en workshop om hvordan man kan få aktivistgrupper til å fungere med flat struktur. Onsdag 16. september blir det workshop fra kl. 16.00-18.00 med aktivister som forbereder anti-kapitalistiske demonstrasjoner og aksjoner som skal foregå under klimatoppmøtet i København i desember.

Politiske møter:

Det blir politiske møter hver dag fra kl. 18.00 til 20.00. Møtene vil foregå på engelsk og spansk, med tolker tilgjengelig:

Mandag – Palestina – Stop the wall.
Tirsdag – Kenya – homoaktivister
Onsdag – Zapatistaene i Chiapas, Mexico
Torsdag – Anti-imperialisme.
Fredag – Makt og motmakt – statlig represjon og aktivisters motstrategier.
Lørdag – (16.00-18.00)– Kjønn, seksualitet og rasisme.

Musikk:

Etter ett år i brakker uten konserter er Blitz altså endelig tilbake på
gamle tomter og det blir både nye og gamle toner når vi innvier den
splitter nye scenen:

Fre 18.sep: Kort Prosess / Alltid Jaget / Statens Menn / Eskatol /
Ødeleggers
Lør 19.sep: Spermbirds / 2.20 /Martyrdød / Agrimonia / Beyond Pink
Søn 20.sep: Dan Fägerquist
Fre 25.sep: RadiOrakel-party: Valkyrien Allstars / Sønderknust /
Gaspard / Tranny Smith / Dj Cecilie
Lør 26.sep: D.I.Y Radio workshop /Palace of Pleasure / Koppen / Upopulær
Djs / DJ&VJ Charlie (Bitches Brew)
Søn 27.sep: DJ workshop / Død Oter / DJ Misschief / That’s so 2008
Fre 3.okt: Final Threnody / Haust / Project Hopeless
Lør 10.okt: Victimized / Black Blood World / C.H.U.D.

For ytterligere informasjon se Blitz.no

Trykk her for program og flyer…

fandens-poster-web

Et statsfinansiert ungdomshus

Oslo kommune la for en tid siden Blitz-huset og bygningene ved siden av ut for salg, noe som gjorde blitzerne rasende. De truet med okkupasjon. Pilestredet 28, 30 A-C ville bli solgt «med særlige heftelser», het det i fredagens annonse, noe blitzerne ikke var redde for å konkretisere: ”Dette er en svært dårlig investering som ingen bør gi seg inn på. De «særlige» heftelsene kommer til å bli svært «særlige», sier pressetalskvinnene Kaja og Mari fra Blitz i et intervju til Klassekampen. De la ikke skjul på at deres mål var å stanse salget og beholde offentlig eierskap av huset. ”Den dagen huset blir solgt, kommer vi til å okkupere det”, sa de.

Kommunen stilte en rekke krav til kjøperen. Pilestredet 30 A-C skulle rehabiliteres, i nabogården, der Edvard Munch bodde som barn, skulle det bygges en museumsleilighet åpen for alle, i tillegg til at det måtte bygges billige utleieleiligheter. Kommunen krevde også at kjøperen skulle stille lokaler til disposisjon for Blitz i byggeperioden, og at Blitz-huset skulle bli bevart som ungdomshus.

Etter å ha holdt til i brakkerigger i en lengre periode, har blitzerne på nytt begynt å flytte inn i Blitzhuset, som det siste året har vært gjennom en omfattende rehabilitering. I tillegg til å være dårlig isolert, var den gamle bygården var så full av sopp at det visstnok kom eksperter fra Japan for å ta elendigheten i øyesyn. Oslo kommune og Entra Eiendom har nå i fellesskap overleverte nøklene og sa takk for seg. Intifada-veggmaleriene på utsiden er nå byttet ut med en kledelig offwhite malingstype, som framhever byggets utvendige ornamentering. ”Vi trenger et aktivt ungdomsmiljø som har sterke meninger”, sa ordfører Fabian Stang (H) til ABC Nyheter i forbindelse med overleveringen av huset. Tonen mellom Oslo kommune og Blitz er dermed nokså ulik det den var på 80-tallet, da blitzerne barrikaderte seg i den okkuperte bygården.

Blitz, med sitt alternative ungdomsmiljø, spilte en større rolle i samfunnet på 80-tallet. Huset besto da stort sett av folk som hadde kommet flyttende fra norske småsteder og småbyer, ikke folk fra Oslo. Det var ungdom som hadde fått juling i utkants Norge for å være pønkere. På mange måter nådde Blitz-miljøet sitt toppunkt rundt 1988: Huset summet av aktivitet, men var samtidig truet av nedleggelse – noe som fikk over 5000 mennesker til å gå i demonstrasjonstog for bevaring av huset.

I følge sosialantropolog Viggo Vestel, som selv var sentral på den tidlige pønkscenen i Norge, og som var med på å okkupere hus midt på 70-tallet, men som i de senere årene har vært tilknyttet NOVA, der han blant annet har forsket på ungdomssubkulturer, er ungdomssubkulturer ofte et svar på spenninger i samfunnet omkring.

I følge Vestel er det ikke tilfeldig hvilket innhold subkulturene får. Ungdom er veldig sensitive for tabuer og motsetninger i samfunnet. Dette er potente saker som man kan bygge et fellesskap rundt. Ungdomssubkulturer er kulturuttrykk med stor appell. Det gjør også at de underlegges en type dynamikk som finnes i alle miljøer: Først drives bevegelsen av en avantgarde, deretter kommer flere og flere til, og til slutt også posørene. Til slutt kan man gå på Hennes & Mauritz og kjøpe seg fullt utstyr der, og da har tiden kommet for å skape andre og nyere uttrykk som ikke er oppspist ennå. Så det å bli kjøpt opp ligger også i et spenningsfelt, særlig hvis man er samfunnskritisk.

Det er i følge Vestel et tankekors at Blitz nå blir legalisert ettersom kravet som kjennetegner mange ungdomssubkulturer handler om være ekte. Men samtidig er det at Blitz nå får overlevert nyoppussede lokaler et uttrykk for at samfunnet anerkjenner at miljøet står for noen verdier og kvaliteter som fellesskapet setter pris på. Det at ungdomsopprøret nå er statsfinansiert kan sees på som et uttrykk for den romsligheten som tross alt finnes i det norske samfunnet, og sånn sett fungere som et slags kompliment til staten. Men at denne saken er tvetydig, er det ingen tvil om. Vestel mener uansett at dette ikke kan ødelegge for Blitz-miljøets identitet som opposisjonell subkultur ettersom dette er et miljø som har levd på egen hånd så lenge, og som har opparbeidet seg så stor egenvekt. Blitz har på mange måter blitt en institusjon. Det bør vare en offentlig oppgave å legge til rette for og gi plass til det som er ikke er mainstream også. Det er viktig å ha et inkluderende samfunn.

Hvordan situasjonen kommer til å bli for Blitz i tiden fremover og hvilken betydning Blitz nå kommer til å spille i samfunnsdebatten blir det opp til fremtiden å avgjøre. Blitz står uansett for de samme sakene som før, og kjenner jeg dem som vanker på Blitz godt nok, så lar de seg hverken kue eller kjøpes opp. Dette på tross av at mye kan virke som om opprøret som vi nå står overfor trolig heller vil bli representert av innvandrerungdom, slik som det vi så av opptøyer rundt juletider i forbindelse med Israels krigføring i Gaza, enn av Blitz, selv om Blitz, som inkluderer en bred forsamling, og da ikke aller minst innvandrerungdom, også her kan sies å være inkludert. Det skal nok mer til for å kooptere Blitz-miljøet.

Stå på!

The Revolution will not be Televised!

Jonas Gahr Støre, som Jan Simonsen hevder er en sentral aktør i formidling av motstand mot Israels jøder, er vennlig mot oljerike Iran som henger sivile og, som i likhet med Norge, støtter terroristorganisasjonene PLO, Hizbullah og Hamas, kritiserte for få dager siden Israel for å ha kastet 9 palestinske familier ut av to hus i Jerusalem, til tross for at den politisk uavhengige israelske høyesteretten hadde behandlet boligtvisten, og konkludert med at boligen ikke var eid av de familiene som bodde der.

Erez Uriely i Senter mot antisemittisme (SMA), fordømmer dem som diskriminerer jøder ved å nekte dem samme rettigheter som andre mennesker har, inkludert retten til å bo i sine egne hjem og i sitt eget land, reagerte mot Støres kritikk av Israel og hevder at de israelske myndighetene endelig har våget å fjerne noen av de arabiske familiene som har okkupert om lag 1.400 jødiske hus i Jerusalem siden 1948, da jødene ble jaget ut av araberne. I følge Uriely fikk araberne i den jødiske delen lov til å bo blant jødene, uten noen frykt for verken liv eller hus.

I følge Simonsen er det en klar parallell mellom de arabiske okkupantene og de norske Blitz-okkupantene. I følge ham bruker begge ”vold for å true til seg eiendom og begge får støtte fra venstresiden i sine respektive hjemland. Israelske representanter for denne ideologien forsvarer som forventet de arabiske okkupantene i Jerusalem og andre steder ellers. Nordmenn må innse at også jøder har sine quislinger som støtter fiendene, inkludert de som raner jødisk eiendom.”

Dette sier en hel del. Ikke minst at Israel og Israel venner putter arabere og blitzere i samme kategori. De er begge okkupanter. det stemmer at de to, arabere, eller palerstinere, og blitzere står på samme side og at mange blitzere solidariserer med Palestina. Men det at arabere okkuperer israelske hus er vel å ta i litt for hardt. Det er Israel som har okkupert palestinske, både muslimske og kristne, hus.  I følge lederen i Aftenposten mandag den 7. september bor hele 500.000 bosettere i dag på den okkuperte Vestbredden og i det annekterte Øst-Jerusalem. Den første ulovelige bosettingen, som i følge Aftenposten ikke kan kalles for noe annet enn en storstilt koloniseringsprosess, ble etablert for drøyt fire tiår siden i Hebron. Både palestinere og blitzere bør få bli i de husene de holder til i. Israel bør med andre ord lære av Norge.

Se her

Posted in Dagens kamp, Israel/Palestina, Norge | Merket med: , , , , , , , , , | Leave a Comment »

Høsting av organer, Israel og ytringsfriheten

Posted by Fredsvenn den august 25, 2009

suture01

“Minst 30 brasilianere har solgt deres nyrer til en internasjonal menneskeorgan trafikkingring for transplantasjon utført i Sør Afrika, med Israel ståenede for mesteparten av pengene”, kom en lovgivningskommisjon i Brasil frem til. To israelske borgere, Gedalya Tauber og Eliezer Ramon, samt 6 brasilianere ble arrestert i Recife, hovedstaden i Pernambuco. Den israelske ambassaden i Brasil var tidlig ute med å erklære at de nektet for en hver deltagelse av den israelske regjering i illegal handel med menneskeorganer, men anerkjente at dets borgere, i nødstilfelle, kunne gjennomgå organtransplantasjon i andre land med støtte via deres helseforsikring.

I følge kommisjonens leder, Raimundo Pimentel, er det israelske standpunktet i bestefall antietisk ettersom trafikk i organer kun kan finne sted i en stor skala hvis det er en hovedkilde for finansiering, slik som det israelske helsesystemet.

I følge professor i medisinsk antropologi, Nancy Scheper-Hughes, som var med på å danne og fungerte som direktør for Organs Watch, en organisasjon dannet i 1999, som opererer fra University of California, Berkeley, og som har forskningsprosjekter i over et dusin land, begynte internasjonal trafikk av menneskeorganer for 12 år siden. Den ble fremmet av Zacki Shapira, som tidligere var direktør på et hospital i Tel Aviv. Shapira utførte mer enn 300 nyretransplantasjoner, hvor av noen av dem ble gjort i andre land, slik som Tyrkia. Dem som mottok var rike eller hadde veldig god helseforsikring og donorene var fattige folk fra Øst Europa, Filippinene og andre utviklingsland.

UN Convention against Transnational Organised Crime, som blant annet dekker forebyggelse, håndhevelse og sanksjoner vedrørende trafikk i mennesker, inkluderer i sin definisjon av menneskelig utbytting utvinningen av organer. WHO har også fordømt praksisen med å selge kroppsdeler og organer, noe som er forbudt i det meste av verden. I november 2000 erklærte World Medical Association at betaling for organer eller kroppsvev for donasjon og transplantasjon skulle bli forbudt. I Brasil er det å kjøpe og selge organer en forbrytelse som i følge en lov fra 1997 kan straffes med opp til 8 år i fengsel. I tilfelle donoren dør kan straffen bli opp til 20 år. En person som selger hans eller hennes egne organer kan få opp til 3-8 år i fengsel.

I følge den lovgivende granskningskommisjonen, politiet og de juridiske autoritetene var ressursene fra det israelske helsesystemet ”en avgjørende faktor”, som tillot nettverket å fungere og det nødvendige forholdet som skulle til for massiv trafikk. Organtrafikk krever enorme finansielle og tekniske resurser, ettersom problemene relatert til forholdet mellom donor og mottaker og på grunn av at transplantasjon ikke kan bli utført i et hvilket som helst hospital.

Fire år siden stanset Moldova en blomstrende babyadopsjonshandel på grunn av frykt for at noen skulle stjele organer. I følge Haaretz utforsker Romania lignende anklager i Israel og har stanset tillatelse til å adoptere romanske babier for dusinvis av par. For få dager siden sto det i Haartez at romanske autoriteter ser på mulige bånd mellom israelske adopsjonsbyråer og en illegal global konspirasjon som går ut på salg av organer for transplantasjon. I følge Haaretz har noen israelske leger vært involvert i illegal nyretransplantasjon og salg av menneskelige egg i Tyrkia, Romania og andre land i Øst Europa, hvor mange israelere, sammen med sine israelske leger, drar til på såkalt organturisme for å utføre transplantasjon.

I følge Huffington Post resulterte en nylig opprulling av en korrupsjonssirkel i New Jersey til at 44 mennesker, inkludert statslovgivere, regjeringsoffiserer og flere rabbier, ble arrestert og tiltalt for å drive en internasjonal pengevasking svindelforetagende som trafikkerte menneskeorganer. Dette førte til at Israel igjen har kommet i søkelyset når det kommer til organtransplantasjoner.

New Jersey har aldri manglet korrupsjonsskandaler, men den som utfoldet seg i sommer var overraskende selv for standardene til den stat som inspirerte filmserien The Sopranos. New Yersey har nå blitt en base for Kosher Nostra’ og Mossad aktivitet. Blant annet har Levy-Izhak Rosenbaum blitt anklagd for å ha stjålet og transportert menneskeorganer. FBI brukte et konfidensielt vitne for å identifisere et antall syriske jødiske rabbier som brukte synagoger og yeshivas som pengevask fronter for illegalt salg av organer.

Israel har tilstått at doktorer ved Abu Kabir hadde stjålet vitale organer av tre palestinske tenåringer drept av IDF. Den israelske helseminister Nessim Dahhan sa på et svar på et spørsmål fra et arabisk medlem av Knesset, Ahmed Teibi, at han ikke kunne nekte for at organer fra palestinsk ungdom og barn drept av IDF ble tatt ut for transplantasjon eller vitenskapelig forskning. Teibi skal selv ha mottatt bevis på at israelske doktorer ved instituttet stjal slike vitale organer som hjerte, nyrer og lever fra palestinere drept av IDF i Gaza og Vestbredden. Israelske autoriteter beholder normalt kroppene til drepte palestinere i noen dager uten noen forklaring.

Den svenske avisen Aftonbladet hevder nå i artikkelen Våre sønner plyndres for sine organer, som også siterer den nylige arresten av en New York rabbi beskyldt for å drive trafikk i menneskeorganer, at israelske patologer har fjernet og plyndret kroppsdeler og indre organer fra palestinske krigsofre for å bøte på Israels enorme kø av folk som venter på å få transplantert nye organer uten tillatelse.

Tusener av palestinske sivile har blitt drept av israelske styrker via massakre, etnisk rensing, bruk av hvit fosfor mot sivile, massehenrettelser, tortur, bombing av flyktningleire osv. Dette kan forklare forklare hvorfor skadde og drepte i mange tilfeller blir tatt til medisinske fasiliteter og returnert kun for å bli begravd umiddelbart uten å forklare hvorfor deres kropper ble åpnet “for autopsi” og sydd sammen igjen med manglende organer.

Anklagen, samt et svensk krav om at det hele må granskes, har utløst en diplomatisk krise av dimensjoner mellom de to landene. ”Vi krever og forventer en formell fordømmelse fra den svenske regjeringen”, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu i en tale under en regjeringssamling.

Les mer her: Høsting av organer, Israel og ytringsfriheten

Israel

Haaretz: Top Sweden newspaper says IDF kills Palestinians for their organs

Israeli crimes in broad day light

Organ Traffic in Israel

IDF Kills Palestinians to Steal Organs for Transplants

Israel Harvesting Palestinian Organs?

Rosenbaum Arrest Exposes Worldwide Organ Smuggling Mafia

organTrafficking.10952135

organtrafficking_english


YouTube: Rabbis Selling Human Organs, Kidney

YouTube: Jews, Politicians, Busted Selling Human Organs on the Black Market

YouTube: Eight Israelis Charged with Trafficking Human Organs

YouTube: Merchants of Death


Posted in Israel/Palestina, Menneskerettigheter, Ytringsfrihet | Merket med: , , , | 1 Comment »

Mennesket har evne til å elske og å drepe

Posted by Fredsvenn den juli 17, 2009

Stans bruken av hvit fosfor

Bruk av menneskelige skjold og hvit fosfor er blant beretningene til en gruppe israelske soldater som deltok i Gaza-invasjonen i januar som nå snakker ut. Stoffet gir alvorlige brannskader, er etsende ned til benet. I følge Mads Gilbert er disse vitnesbyrdene «en bekreftelse på det vi har sett og hørt nede i Gaza, at overfallet fra israelsk side var et direkte angrep på sivilbefolkningen.» Etter å ha nektet i flere uker, innrømmer Israel nå at det ble brukt hvitt fosfor i angrepene på Gazastripen. Hvitt fosfor er ikke totalforbudt i krigføring, kun om det benyttes mot sivile eller mål i nærheten av sivile.

Bruken av hvit fosfor ble først rapportert av den britiske avisen The Times den 5. januar, men ble den gang kontakt avvist av det israelske militæret. Men i kjølvannet av økende internasjonal kritikk og stadig flere beviser, innrømmer israelske myndigheter at hvitt fosfor ble benyttet. Både Røde Kors og Amnesty International, som hevder at den israelske hærens drap på hundrevis av sivile i Gaza var både målrettet og systematisk, hevder at Israel tok i bruk det farlige våpenet i bombarderingen av mål på Gazastripen. Noen av funnene fra Amnestys etterforskning som ble gjennomført både under og etter den israelske invasjonen av Gaza vinteren 2009 tilsier at granater med kjemiske våpen, inkludert hvit forfor, ble avfyrt mot sivile boliger og påførte hele familier en langsom og ekstremt smertefull død.

En anonym tjenestemann i det israelske forsvarsdepartementet sier at jurister fikk i oppgave å utrede de juridiske konsekvensene ved bruk av fosfor. Oppdraget ble gitt én måned før angrepene på Gazastripen startet.”Alle visste jo at vi brukte det. Vi trodde ærlig talt ikke dette ville få så stor oppmerksomhet, alle andre bruker jo også fosfor”, sier tjenestemannen. Amerikanske og britiske styrker har tidligere benyttet hvitt fosfor i Irak, der i blant under angrepene mot den irakiske byen Falluja, og i Afghanistan.

Den italienske TV-kanalen Rai sendte en oppsiktsvekkende dokumentar om USAs krigføring i Irak. Filmen viste hvordan menneskerettighetene ble brutt i Fallujah. I programmet hevder den tidligere Irak-soldaten Jeff Englehart at han var vitne til at USA brukte fosforbomber i en storoffensiv mot opprørere i Fallujah. Ofrene for massakren var ofte forbrente til det nesten ugjenkjennelige. Etter angrepene så folk et merkelig hvitt pulver ligge på bakken. Hunder og katter falt om og døde på «uforklarlig» vis. Noen trodde det var gass, andre mente det var napalm. Filmen dokumenterte at amerikanerne brukte hvitt fosfor, et stoff med lignende virkning som napalm. Pentagon insisterte først på at fosforet bare ble brukt som sporlys og til «røyklegging», men har, etter at dokumentasjonen er lagt fram, blitt nødt til å innrømme at det dreier seg om brannbomber som kan brukes mot «fienden». Men «Det er ikke forbudt eller ulovlig», insisterte Pentagon-talsmann oberstløytnant Barry Venable overfor BBC.

Menneskerettighetsgruppen Human Rights Watch krever at NATO-styrkene i Afghanistan legger fram informasjon om et angrep der hvitt fosfor ble brukt mot sivile. NATOs talskvinne, major Jennifier Willis, sier derimot at en internt gransking viser at det er «svært usannsynlig» at NATO-styrkene sto bak angrepet og beskylder talibanopprørere for å ha skutt granaten. Hun hevder at hvit fosfor brukes av Taliban i angrep på vestlige styrker i Afghanistan til stor indignasjon i Nato. Dette kom fram i tidligere hemmeligstemplede amerikanske dokumenter. Human Rights Watch, som imidlertid ikke fester lit til NATO, krever derimot en gransking av angrepet. Det er uklart hvordan Taliban har fått tak i stoffet. Ifølge The Times er noe av stoffet som er funnet, produsert i Storbritannia. Fordømmelsen av Taliban er unison. Fordømmelsen av Israel fra dem som nå fordømmer Taliban har vært mye mer avdempet i spørsmålet rundt den Israelske krigføringen på Gaza.

Hva som fra amerikansk side hevdes å være opprørere er også en komplisert sak. Bare tre av de 15 afghanerne som ble drept i et amerikansk flyangrep tidligere i år var opprørere. Det slo en amerikansk general fast etter et tredagers besøk i Gozara-distriktet i Herat-provinsen. Dette på tross av at amerikanerne etter angrepet påsto at de hadde drept 15 opprørere. Lokalbefolkningen hevdet at det var flere kvinner og barn blant de døde og etter kraftig påtrykk fra afghanske myndigheter, sendte NATO general Michael Ryan til området for å undersøke hendelsen. Han fant våpen og ammunisjon, men også kroppene til 13 sivile. Og dette er langt fra noe unntak.

Rapport fra gruppa Breaking the Silence, som består av israelske soldater som deltok i Gaza-invasjonen
Soldatenes anonyme intervjuer med BBC
VG Nett

fosfor

fosfor-PALE_939750x

free Gaza-bombet-hus_full_article

free double_standards_enggif

free gaza_war_crimes

free caterrorpillar_1_

Iraq has been invaded by the United States and their allies because it was accused of hiding extermination weapons.
The weapons of mass destruction have not been found.
The Americans have not been discouraged and have used their own.

In Falluja the civilian population was killed with white phosphorus that is like polite napalm. It doesn’t make the terrible mess that we’ve seen with the bombing in Vietnam. It spreads through the air, burns human tissues and so that they can possibly be reused, saves the clothes.
It seems to have been invented by a fashion designer.

In a rainews24 film strip you can see well dressed skeletons and babies’ skulls.
War is always against the civilians.
Just wars do not exist, just as just slavery, just torture, just death penalties do not exist.
War should be abolished.

Withdraw from Iraq, now!

Falluja

bell512

Spirit of Humanity

Israel har nå angrepet båten Spirit of Humanity, den ene av de to båtene fra Fritt Gaza-bevegelsen, i internasjonalt farvann og kidnappet menneskerettighetsaktivister og konfiskert humanitære forsyninger tiltenkt Gaza. Med i båten er  21 solidaritetsaktivister fra 11 land og 3 ton medisinsk nødhjelp og utstyr for å bygge opp igjen boligene for 24 familier. Dette er piratvirksomhet som viser at de israelske lederne har sunket til nye dyp på den moralske skala, hvios de da i det hele tatt kan komme dyperte enn det de allerede er. Den tidligere amerikanske kongressrepresentanten fra Georgia, Cynthia McKinney, som hevder det hele er et graverende brudd på internasjonal lov, åpenbarte i en telefonsamtale at hun var i israelsk fengsel med 18 andre som var ombord på båten. En annen var nobelfredsprisvinner fra 1977, Mairead Maguire, som var med til å danne en gruppe som arbeidet for fred i Nord Irland. Aktivistene framholder at båten aldri var i nærheten av israelske territorialfarvann, og at lasten på forhånd var sikkerhetsklarert fra kypriotiske myndigheter.

Fritt Gaza-bevegelsen sendte ut denne appellen til handling.

Dette understreker betydningen av at Norges politikk overfor Israel bør skjerpes: Oljefondet må stanse enhver investering som støtter opp under okkupasjonsmakten, Norge må stanse planlagte økninger i handelsssamarbeid, og ikke minst: vi må som forbrukere være ennå mer bevisste på ikke å kjøpe israelske varer.

Cynthia McKinney: Brev fra et israelsk fengsel

Doctors call for head of World Medical Association to quit as ”Matter of Priority”

Israel’s settlements are on shaky ground

Carter: – Palestinerne behandles som dyr

Jews Confront Zionism

Israeli Lobby Gets Additional Largess from US Taxpayers for Wars and Conflicts

free Spirit_of_Humanity_29June2009

Free Gaza & Spirit of Humanity 06302009

free_gaza_boats

free Israeli-gunboats

free460_0___30_0_0_0_0_0_1

free 20090703-gaza

free Cynthia McKinney's Statement 06302009

Posted in Afghanistan, Irak - Land og krig, Israel/Palestina, Krig og fred | Merket med: , , , , , , , , , | Leave a Comment »

Hvordan ser fremtiden ut?

Posted by Fredsvenn den juni 6, 2009

«Målsetningen må være en verden hvor ikke bare våpnene, men også anleggene som produserer dem, er fjernet «

Fire tidligere statsministere; Odvar Nordli, Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch og Kjell Magne Bondevik, samt tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg fikk bred spalteplass i Aftenposten da de lanserte sitt initiativ for atomnedrustning ved å gå ut med et opprop til støtte for visjonen om en atomvåpenfri verden. Oppropet er inspirert av en tilsvarende uttalelse fra tidligere toppolitikere i USA og Tyskland. Oppropet legger et særlig ansvar på USA og Russland, som har mer enn 90 prosent av verdens atomvåpen. De to landene må gå i spissen for å forhandle fram balanserte avtaler om reduksjon av atomvåpenarsenalene. Målet på lengre sikt må være å fjerne våpnene og produksjonsanleggene i disse to atomstormaktene og alle andre land som har atomvåpen i dag.

comp_explosion

Det hele kan minne om den republikanske president Dwight D. Eisenhowers (president: 1953-1961) avskjedstale den 17. januar 1961 hvor han introduserte termen Det militærindustrielle kompleks og advarte mot å la dette komplekset få for mye makt.

“Every gun that is made, every warship launched, every rocket fired signifies, in the final sense, a theft from those who hunger and are not fed, those who are cold and not clothed. This world in arms is not spending money alone. It is spending the sweat of its laborers, the genius of its scientists, the hope of its children.”

President Dwight D. Eisenhower

comp31082_f520

comp-flag-aug05

comptary-industrial-complex

defense country-distribution-2008

Presidentperioden til Eisenhower, de alliertes leder under Andre verdenskrig, er kjent for en sterk økonomisk vekst enestående i amerikansk historie, samt en sterk militær opprustning. Under Andre verdenskrig hadde Eisenhower, som leder av de allierte styrkene i Europa, ansvar for å planlegge og lede den vellykte invasjonen av Frankrike og Tyskland i 1944–45. I 1951 ble han den føste øverste leder i NATO. Som president overså han Korea krigen, holdt presset mot Sovjet under den kalde krigen, gjorde atombomber til en høyere prioritet innen forsvaret, lanserte romkappløpet, utvidet det sosiale sikkerhetsprogrammet og begynte utbyggingen av motorveisystemet.

En del av styrkingen av landets forsvar var byggingen av det amerikanske motorveisystemet som ved siden av å bedre det innenlandske transportsystemet i fredstid, skulle effektivisere militær transport i ufredstider. Autobahn-systemet i Tyskland var Eisenhowers inspirasjkonskilde for denne satsingen i USA. I denne perioden ble mye militært utstyr gitt vekk mer eller mindre gratis til andre NATO-land, blant dem Norge, som fikk 200 jagerfly uten å betale en krone.

Eisenhower var den første som tok i bruk TV-reklame, i valgkampene i 1952 og 1956. I 1952 var det om å gjøre å spille på Eisenhowers fortid som krigshelt. Reklamene fra 1956 viste vanlige velgere som stilte Eisenhower politiske spørsmål, og han svarte kort og direkte i et enkelt språk.

Det spiller ikke lenger noen rolle hvem som blir president i USA, fordi USAs president ikke har noen reell makt. De som virkelig styrer USA er det som president Eisenhower kalte Det militærindustrielle kompleks, og som er en allianse av de største bankene og bedriftene i USA.

I tillegg til Det militærindustrielle kompleks har man nå også anskaffet et såkalt fengselsindustrielt kompleks, som er det bl.a jusprofessor Randall G. Shelden ved universitetet i Nevada, som i en oppsiktsvekkende artikkel hevder at det amerikanske fengselssystemet i dag har flere likhetstrekk med de sovjetiske fangeleirene, kaller USAs moderne fengselssystem. Se: Mercenaries at WorkChalmers Johnson.

Akkurat som president Dwight Eisenhower i sin avskjedstale i 1960 advarte mot veksten i det militærindustrielle kompleks basert på frykt for kommunismen, vokser i dag fengselsindustrien basert på frykten for kriminalitet. USA har langt på vei har privatisert strafferettspleien, noe som innebærer en intens lobbyvirksomhet overfor politikerne for å få dem til å gå inn for strengere straffer. Bygging og drift av fengsler blitt Big Business. Private fengselsentreprenører bygger primitive anstalter og tjener seg søkkrike i et samfunn som prioriterer straff og hevn framfor forebygging og rehabilitering. Det er store penger å tjene på å huse en 18-åring i 60 år når staten betaler … Det er en frastøtende tanke at noen skal tjene store penger på at andre mennesker berøves friheten.

USA har to millioner mennesker i fengsel, noe som tilsvarer halvparten av Norges befolkning. Dette bekymrer forkjempere for menneskerettigheter og ytringsfrihet. Ikke noe annet industrialisert land har en så høy fengselsrate. Mot slutten av 1999 var tallet på 476 personer i fengsel pr. 100.000 innbyggere, i dag er trolig tallet enda høyere. De aller fleste av dem er svarte menn. Det er et stort utslag av rasisme og på tross av USAs president delvis er svart så vil dette neppe endre situasjonen stort.

Det er heller ikke for ingen ting at man nå i tillegg til å snakke om det militærindustrielle kompleks også snakker om et militærindustrielt mediakompleks, et offshoot av det militærindustrielle kompleks karakterisert av General Electric-NBC. Organisasjoner som FAIR har kritisert det militærindustrielle mediakompleks for å bruke deres mediaresurser til å fremme militarisme som tjener selskapets forsvarsresurser.

USA, verdens eneste supermakt, bruker mer på militære enn de neste 45 høyeste forbrukerne i verden til sammen. USA står alene for 48 % av verdens totale militærforbruk. Hvor ble fredsdividenten etter seieren under den den kalde krigen?

Hvorfor kriger Amerika? – Kilder til USAs militarisme (engelsk: Why We Fight) er en engelskspråklig dokumentarfilm fra 2005 som tar for seg USAs militarisme. Dokumentaren omhandler den amerikanske våpenindustrien og forsøker å vise hvordan denne påvirker livet til innbyggerne i USA og tar utgangspunkt i opptrappingen av krigen i Irak og gir seeren den personlige historien til en del mennesker i det amerikanske militære samfunn. Filmen, som vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival 2005 og en Peabody Award ved Peabody Awards i 2007, er regisert, produsert og skrevet av den amerikanske regissøren Eugene Jarecki og er en samproduksjon mellom USA, Storbritannia, Canada og Frankrike. Det blir i filmen bl.a hevdet at det finnes en allianse mellom militære, industrielle og nasjonale interesser, og at disse er i et økonomisk avhengighetsforhold som krever at USA må være i en konstant krigstilstand.

Etter Andre verdenskrig, i 1948, gikk daværende president Eisenhower inn for å danne et militærtindustrielt samarbeid, et kompleks. Det la basisen for å knytte sammen militærindustrien, vitenskapen, tekniske institusjoner, universiteter og omtrent alle andre deler av det økonomiske og sosiale liv. Men han var også oppmerksom på farer ved dette. I sin siste tale som president uttalte han bl.a: ”I regjeringen og departementene må vi være på vakt mot å tilegne oss uberettiget innflytelse, bevist eller ubevisst, gjennom det militær- industrielle komplekset.” Men dette militærindustrielle komplekset er nå en betydelig maktfaktor i USA. USA har et større militærbudsjett enn alle de andre medlemmene i sikkerhetsrådet har tilsammen. Militærbudsjettet utgjør ca 50 % av hver skattekrone.

Eisenhower gjorde, som de ovenfornevnte, pent lite med problemet da han selv satt ved makten. De fleste vil hevde at Odvar Nordli, Gro Harlem Brundtland, Kåre Willoch og Kjell Magne Bondevik, samt tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg historisk sett har vært problemet snarere enn løsningen. Det er kjempebra at de engasjerer seg i kampen mot atomvåpen bare synd de måtte bli pensjonister før de kunne lage et slikt opprop. Og etter at vi har blitt kvitt de kjernefysiske kan vi gå løs på flere og flere våpen for da kan våpenprodusentene lage det verden trenger – mat til de fattige, løse vann- og energimangel, få utdannelse og helse til alle i verden. Og det ville ikke koste halvparten av hva vi i verden bruker på militær budsjetter og våpenindustri.

Offentliggjorte statistikker viser at dagens arsenal av atomvåpen ble utviklet ved bruk av omkring 2070 prøvesprengninger. Til tross for et omfattende arbeid med nedrustning og overvåking, er fortsatt tusenvis av atomvåpen oppskytningsklare. I dag er det omkring 27.000 intakte atomvåpen på verdensbasis og omkring 12.000 av dem er operasjonelle. På det meste – i 1986 – var det i alt 69.000 atomvåpen.

Nordiske Kvinners Fredsmarsj i 1981,1982 og 1983 i Europa, USSR og USA ble latterliggjort og utskjelt. Det er mer enn 25 år siden og først nå tør våre fhv. statministre stå fram samlet og offentlig med sitt NEI til Atomvåpen i Europa Øst og Vest, Nei til atomvåpen i verden og Ja til nedrustning og fred. Det er trist det skal ta så lang tid før topppolitikere tør å reagere og gå imot bl.a. USA. Vi får håpe at oppropet også gjelder for Israels atomvåpen og at Vanunu dermed kan slippes fri fra sin husarrest i Jerusalem.

«Vår felles marsj har vist oss at det er mulig for organisasjonenes representanter i de ulike land i Øst og Vest å arbeide sammen og nå frem til enighet i tidenes viktigste spørsmål: å redde menneskeheten fra å utryddes. Vi henvender oss til De forenede nasjoner og til alle regjeringer, parlamenter og nasjoner, om at de skal handle sammen, som vi har gjort det i vår fredsmarsj 1982. Tiden er inne for regjeringer og parlamenter å ta skrittet fra ord til handling: for nedrustning. Bare sammen kan vi makte det!«

Slaget om livet
får ei förloras!
Det kommer an på oss.
Vi är redan många
som börjat tenka:
Det finns en annan veg!

Aldri, aldri, aldri, aldri ger vi upp.

fredsmarsj82

Israel

”Norway sold 20 tons of heavy water to Israel in 1959 for use in an experimental power reactor.  Norway insisted on the right to inspect the heavy water for 32 years, but did so only once, in April 1961, while it was still in storage barrels at Dimona.  Israel simply promised that the heavy water was for peaceful purposes.  In addition, quantities much more than what would be required for the peaceful purpose reactors were imported.  Norway either colluded or at the least was very slow to ask to inspect as the International Atomic Energy Agency (IAEA) rules required.38 Norway and Israel concluded an agreement in 1990 for Israel to sell back 10.5 tons of the heavy water to Norway.  Recent calculations reveal that Israel has used two tons and will retain eight tons more.”

”After we exposed the sale of the heavy water on Newsnight last August, the government assured the International Atomic Energy Agency (IAEA) that all Britain did was sell some heavy water back to Norway. Using the Freedom of Information Act, we have now obtained previously top-secret papers which show not only that Norway was a mere cover for the Israel deal, but that Britain made hundreds of other secret shipments of nuclear materials to Israel in the 1950s and 1960s.”

”What really happened was this: Britain had bought the heavy water from Norsk Hydro in Norway for its nuclear weapons programme, but found it was surplus to requirements and decided to sell. An arrangement was indeed made with a Norwegian company, Noratom, but crucially the papers show that Noratom was not the true buyer: the firm agreed to broker a deal with Israel in return for a 2 per cent commission. Israel paid the top price – £1m – to avoid having to give guarantees that the material would not be used to make nuclear weapons, but the papers leave no doubt that Britain knew all along that Israel wanted the heavy water «to produce plutonium». Kelly discovered that a charade was played out, with British and Israeli delegations sitting in adjacent rooms while Noratom ferried contracts between them to maintain the fiction that Britain had not done the deal with Israel.

The transaction was signed off for the Foreign Office by Donald Cape, whose job it was to make sure we didn’t export materials that would help other countries get the atom bomb. He felt it would be «overzealous» to demand safeguards to prevent Israel using the chemical in weapons production. Cape is 82 now, tall, clear-headed and living in Surrey. He told us the deal was done because «nobody suspected the Israelis hoped to manufacture nuclear weapons», but his own declassified letters from March 1959 suggest otherwise. They show, for example, that the Foreign Office knew Israel had pulled out of a deal to buy uranium from South Africa when Pretoria asked for safeguards to prevent it being used for making nuclear weapons. It also knew the CIA was warning that «the Israelis must be expected to try and establish a nuclear weapons programme». Just weeks later, however, Britain started shipping heavy water direct to Israel: the first shipment left in June 1959 and the second in June 1960.”

”US was heavily involved in developing Israel’s nuclear capability, training Israeli nuclear scientists and providing nuclear-related technology, including a small research reactor in 1955 under the Atoms for Peace program. Israel developed its nuclear program with the help of Norwegian heavy water and between 1976 and 1985. In early 1968, the CIA issued a report concluding that Israel had successfully started production of nuclear weapons.”

Israel’s Nuclear Weapons

Nuclear Weapons – Israel

BBC – UK helped Israel get nuclear bomb

New Statesman – Britain’s dirty secret

New Statesman – The big threat in the Middle East is Israel, not Iraq

Israeli Weapons of Mass Destruction: A Nuclear Weapon Race in Middle East?

Vanunu’s Fifth Year Of Restrictions Begins And Norway Caves

Vanunu

James Lovelock

lovelock

lovelocko

”Nå må vi må forsøke å redde det som reddes kan, inkludert vår sivilisasjon, og her kan de nordiske landene spille en viktig rolle”, mente den britiske dommedagsprofeten og Gaia hypotesens far, James_Lovelock, da han holdt sitt foredrag om den nødvendige ”økologiske retretten” på et symposium på Blindern til ære for Arne Næss i 2007 hvor han i egenskap av å være den første innehaveren av det nyopprettede Arne Næss’ gjesteprofessorat på Senter for utvikling og miljø (SUM) ved UiO holdt hovedforedraget på symposiet.

”Vi hadde et liknende hot house, som det vi nærmer oss nå, for 55 millioner år siden, ifølge geologer ved universitetene i Cambridge og Oslo. Nærmere to terratonn CO2, eller to millioner millioner tonn, ble da sluppet ut i atmosfæren i løpet av kanskje så mye som 10.000 år. Temperaturen steg med 8 grader i tempererte strøk og polarregionene og med 5 grader i tropene. Det tok 200.000 år før klimaet ble det samme igjen. Vi har sluppet ut halvparten av denne mengden bare i løpet av det 20. århundre, og hvis vi fortsetter som vi gjør, vil Jorden selv slippe ut mer enn ett terratonn CO2. Vi har dessuten ødelagt 40 prosent av Gaias regulative kapasitet ved å bruke land til matproduksjon. Dette er grunnen til at jeg er redd for at vi allerede kan ha satt i bevegelse irreversible klimaendringer”, sa Lovelock.

”Det ville ikke hjelpe noe om vi i morgen fikk til et fullstendig kutt i våre CO2-utslipp, snarere ville det forsterke den globale oppvarmingen. Årsaken er at våre CO2-utslipp også inneholder aerosol-partikler, eller forurensing, som gir global dimming (mørklegging), som bidrar til nedkjøling av planeten. Disse ørsmå partiklene forsvinner fra atmosfæren i løpet av få uker, mens karbondioksydet blir der i 50-100 år. Vi er fordømt enten vi fortsetter å forbrenne fossilt brensel eller slutter for brått med det. Vi er i krig med Jorden, og det er ingen blitzkrig vi står overfor”, konstaterte Lovelock.

”Arne Næss var blant de første som så behovet for en etikk som kunne bringe oss tilbake til samhørigheten med planeten vår. Og hadde verden fulgt Brundtlands råd om å utvikle seg bærekraftig da hun anbefalte det for 20 år siden, hadde vi kanskje greid å stoppe klimaforverringen. Nå kan det være for sent”, sa han.

Nå har mottakeren av universitetets første Arne Næss-professorat, James Lovelock, kommet til Oslo med dystre spådommer for jordkloden. Særlig hvis vi fortsetter å tro på Kyotoavtalen. I følge ham er ”Kyoto vår tids Munchen-avtale”. ”Vi visste det ble krig, men politikerne mente alt ville ordne seg”, sier han. Hvis vi kutter alle utslipp i morgen, vil det ikke hjelpe i det hele tatt, sier han, og mener vi er kommet for langt til å snu oppvarmingen av kloden. Han mener at temperatur-økningene på jorden bare vil fortsette og at vi bør investere i løsninger som gjør at vi takler det, i stedet for å bruke tid og penger på å kutte utslippene. I følge ham kom rapporten Vår Felles Fremtid 200 år for sent om tiltakene skulle ha hjulpet.

Lovelock er grunnleggeren av Gaiateorien, som kort fortalt er teorien om at jorden fungerer som en slags superorganisme der alt levende er med på å regulere dens klima. Gaiateorien møtte mye motstand da den først ble presentert i 1979. Sakte, men sikkert er den blitt anerkjent også blant forskere som først avviste den som en New Age-greie.

”Innen slutten av dette århundret vil kun områdene nær polene være beboelige, resten av verden vil ha blitt til ørken”, forklarer han. ”Javisst, vi kan jo fremdeles forberede oss, ikke sant? Men dere i Norge må innstille dere på at det kan komme veldig mange på besøk”, sier Lovelock. ”I Bangladesh bor det 150 millioner mennesker. Hvor skal de flytte når landet oversvømmes?” spør han, og spår at maks én milliard, rundt en sjettedel av verdens befolkning, vil få plass i de levelige delene av kloden om 100 år. ”Folk må flytte, og vi må satse på produksjonen av syntetisk mat. På et eller annet tidspunkt må vi ta innover oss at vi ikke kan slippe inn alle som emigrerer hit, og det er ikke sikkert at det vil gå fredelig for seg”, sier han nå. På et spørsmål om hvor lenge verdens befolkning må finne seg i å leve rundt polene svarer han 200.000 år.

”For 55 millioner år siden skjedde ingen massiv artsutryddelse, fordi livet hadde tid nok til å migrere til kjøligere strøk og bli der til planeten kjølnet igjen. Dette kan skje igjen, og mennesker, dyr og planter er allerede i ferd med å migrere. De nordiske land og områdene nærmest havet i det nordlige Europa, som de britiske øyer, kan bli spart for den verste heten og tørken som den globale oppvarmingen bringer med seg. Dette gir oss et spesielt ansvar til å forbli siviliserte og gi tilflukt.

Vi mennesker er ikke bare Jordens sykdom. Gjennom vår intelligens og kommunikasjon er vi også planetens nervesystem. Vi burde være Jordens hjerte og sjel, og ikke dens sykdom. Gaia-begrepet minner oss om at vi er en del av en levende jord og at vår kontrakt med Gaia ikke bare handler om menneskerettigheter, men også om menneskets plikter”, avsluttet Lovelock til stor applaus i 2007.

I følge Lovelock: ”Før dette århundret er over vil milliarder av oss dø, og de få som overlever vil primært bo i det arktiske området hvor klimaet vil være tålelig.

Lykke til!!!


NATO-krigen, USAs ambisjoner og den norske …

USAs fengselsindustrielle kompleks

Det militærindustrielle mediakompleks og Somalia

Militærindustrielle kompleks

Amerikas gulag

Uniforum – Vi er i krig med naturen – og på den tapende siden

Klassekampen : Kritisk terskel

Regner med apokalypse i 2040

Moder Jord tar hevn, og vi må alle betale for våre synder

Apollon: Gaia-teoriens far spår klimakatastrofe før år 2100

James LOVELOCK’s web site

Dette er oppropets tekst:

Sammen for en atomvåpenfri verden

To år har gått siden George Shultz, William Perry, Henry Kissinger og Sam Nunn tok til orde for en atomvåpenfri verden. Senere har president Obama gjort det samme, og statsledere fra mange andre land har sluttet seg til. Alle har vist til konkrete tiltak som kan bringe oss nærmere målet.  De fire amerikanske lederne understreket samspillet mellom visjon og handling: ”Uten den djerve visjonen (om en kjernevåpenfri verden) vil tiltakene fortone seg verken rimelige eller nødvendige. Uten tiltakene vil visjonen fortone seg verken realistisk eller mulig.” Skal samspillet virke, må vi være seriøse både på vegne av visjonen og tiltakene. Vi oppfordrer til det, så sterkt vi kan.
Målsettingen må være en verden hvor ikke bare våpnene, men også anleggene som produserer dem, er fjernet. Alt spaltbart materiale for våpenformål må ødelegges, og all kjernefysisk virksomhet må underkastes streng internasjonal kontroll.

USA og Russland, som har mer enn 90 prosent av verdens atomvåpen, må ta de første stegene. De må redusere sine arsenaler til et nivå hvor også de andre atommaktene kan bli med i forhandlinger om globale begrensninger. Alle avtaler må være balanserte og verifiserbare og gi økt sikkerhet på lavere rustningsnivåer. Inntil videre må vi bygge på gjensidig avskrekking.
Alle typer atomvåpen – også de taktiske – må med i nedrustningsforhandlingene. Vi oppfordrer Russland, som har store lagre av slike våpen, til å akseptere dette.

I dag er det fare for spredning av atomvåpen både til stater, ikke-statlige aktører og terrornettverk. Sistnevnte ønsker seg slike våpen for å bruke dem. Sammen med USA og mange andre land har Norge deltatt i programmer for å sikre og ødelegge våpenmaterialer og ferdige våpen. Det er påtrengende nødvendig med en kraftig økning i bevilgningene til disse programmene.

Etablering av rakettskjold bør unngås, for det stimulerer til opprustning. Atommakter som ikke har et slikt skjold vil treffe mottiltak for å opprettholde den kjernefysiske gjengjeldelsesevnen. Andre frykter at for den som har et skjold er det lettere å bruke sverdet. De planene og programmene som nå er på gang bør derfor underordnes arbeidet for omfattende kjernefysisk nedrustning.

Samtidig som nye forhandlinger settes i gang, må eksisterende avtaler opprettholdes. Det gjelder INF-avtalen, som fjernet mellomdistansevåpen fra Europa, og CFE-avtalen om reduksjoner av konvensjonelle våpen ved den kalde krigens slutt. Det gjelder også de amerikansk-russiske presidentinitiativene fra 1991/92 om tilbaketrekking og ødeleggelse av amerikanske og russiske kortdistansevåpen. Framfor alt gjelder det den kjernefysiske ikke-spredningsavtalen, NPT, som nå er under press. I forbindelse med neste års tilsynskonferanse for NPT er det viktig å bekrefte grunnprinsippene den bygger på: ikke-spredning, nedrustning og fredelig utnyttelse av kjernefysisk energi. Som formann for 7-landsinitiativet kan Norge bidra til å gjøre konferansen vellykket.

Genève-protokollen av 1925 forbød bruk av kjemiske og biologiske våpen. I realiteten var det en konvensjon om ikke-førstebruk. Siden er det inngått avtaler om eliminering av alle slike våpen. I påvente av en liknende avtale om atomvåpen bør det innføres doktriner om ikke-førstebruk også for slike våpen. Ingen våpen volder så store ødeleggelser og lidelser som atomvåpnene. Doktriner om ikke-førstebruk innebærer at atomvåpnene bare har én funksjon: å hindre at andre bruker sine. De har derfor en innebygd nedrustningslogikk: Ingen ville trenge dem hvis ingen hadde dem. USA, Kina, Israel, Pakistan, India, Nord-Korea og andre land som ikke har ratifisert prøvestansavtalen (CTBT) bør gjøre det omgående. Atommaktene bør samtidig forplikte seg til ikke å innføre nye typer atomvåpen.Det må inngås en avtale om stans i produksjonen av spaltbart materiale for våpenformål.

Atommaktene bør overføre overskytende våpenmateriale til IAEA for internasjonal sikkerhetskontroll. Overføringene må være irreversible med sikte på eliminering av alt materiale for militære formål.  NPTs medlemmer har en folkerettslig forpliktelse til å arbeide for kjernefysisk nedrustning (Art. VI). De som står utenfor – Israel, India, Pakistan og Nord-Korea – bør forplikte seg til det samme. Vetomaktene i FNs sikkerhetsråd har et særlig ansvar. Med mindre de greier å samarbeide, vil ikke en kjernevåpenfri verden være mulig. Problemene kan virke uoverstigelige. Men veien blir til mens vi går, og blir det enighet om reduksjoner til for eksempel ett eller noen få hundre våpen for hver, skapes det en annen verden som åpner for nye muligheter.

Egentlig har vi ikke noe valg. Den beste – og kanskje den eneste – måten å hindre at atomvåpen blir brukt er å fjerne dem.

trialcover

kissinger_05

Posted in Dagens kamp, Klima og miljø | Merket med: , , , , , , , , , , , , , , , , , | 1 Comment »

Dagens Sørvest Asia

Posted by Fredsvenn den april 27, 2009

Armenia, vårt kjære Armenia – aldri kan du bli som før – men sammen kan vi skape noe nytt. Armenia, landet hvor Arken la til strand, Noas hjemland og Edens hage, kan ikke få tilbake de territorier som gjennom barbarisk drap, plyndring og ødeleggelse har blitt det fratatt. Det vi trenger er å kaste ut amerikanerne og andre inntrengere, avsette våre despoter og diktatorer, samt å samle regionens nasjoner i et føderalt system som fungerer som en samorganiserende organisme. Armenere må få bo i Jerusalem og i alle andre land i regionen i fredelige og ordnede forhold. Og det samme bør gjelde for samtlige folk i regionen – også kjent som sivilisasjonens vugge. Sammen er vi sterke. Fred, demokrati og menneskerettigheter er derfor nødvendig. Folkemordet de pontiske grekere, assyrere og armenere må anerkjennes, Israels vold mot sine naboer og det pågående folkemordet mot Iraks minoriteter må opphøre umiddelbart!

Lar vi denne vold og maktbruk fortsette vil den snart også rette seg mot Armenia. De kurdiske militser som nå ekspanderer det kurdiske territoriet blir støttet av Vesten, der i blant av USA og Israel, i deres grusomme og barbariske kamp for makt og kontroll over regionen. Under vil dere se en tekst om hva som har skjedd med irakisk kunst og kultur. Husk at dette er etter at Saddam har sittet med makten og gått til krig mot Iran i 8 år, som Vestens mann, deretter Golfkrig, sanksjoner og enda en krig. Land har blitt pulverisert og kulturen ødelagt. Millioner av mennesker har blitt drept og millioner av mennesker har blitt tvunget på flukt.

Armenerne, befolkningen i Urartu, Mitani og Kura Araxes, for ikke å glemme bystaten Urkesh, de protoarmenske hurri-uratuerne, ga liv til samtlige sivilisasjoner, der i blant sumererne og deres etterkommere. Går vi langt tilbake er vi alle brødre og søstre. Dette er våre folk, uansett om de snakker semittisk eller indoeuropeisk, for ikke å glemme kaukasisk. Det bilingvistiske armenske språk består ikke aller minst av protoarmenere og frygere, som fylte Europa med ledere og som ikke minst var med på å skape den greske sivilisasjon, som har betydd så mye for Europa. Vi blir nå nødt til å stå sammen med våre kjære i denne så tøffe tid. Men det først og fremst både er og blir Sørvest Asia som er vår region. Derfor – Lenge leve!!!

Kjære armenere i Norge. Det er en hard og kynisk tid vi lever i. Folk er deler av større spill som de ikke selv kan styre. Men dette er jo ikke noe nytt. Også armenerne både var og ennå er ofre for et slikt spill. Det er ikke for ingenting at sitatet «Hvem i dag husker vell armenerne, hvem vil i morgen huske jødene» (i kortversjon) ennå huskes og brukes i vår samlede kamp for å få folk til å anerkjenne den urett som ble utført mot vårt folk. Og, kan det nevnes, blir denne urett utført mot palestinerne, og da medregnet befolkningen i Gaza, for ikke å glemme de kristne og andre minoriteter i Irak, som rent faktisk har det enda verre enn palestinerne, men som har blitt glemt og unndratt oppmerksomhet fra den norske offentlighet som tenderer å se på kurderne som Sørvest Asias kulturelle arvinger og fremtidige håp. Historieløshet er visst en svakhetmennesker i mellom.

På engelsk:

What Turkey did to the Armenians in 1915 and indeed in the decades and centuries before that was an act of criminal racism. We were massacred because we were racially and religiously different than the Turks.

I don’t think it’s very realistic of us to expect the U.S. and even Norway to accept what happened as Genocide because they both have their own skeletons hidden in their closets. If the U.S. calls the Armenian Genocide for what it is then what will it call it’s own massacring of millions of Native Americans? If Norway calls the Armenian Genocide a «Folkemord» then what will it call it’s centuries of atrocities against the Native Sami people, not to mention the gypsies? This is a simple matter of when you live in a glass house, you don’t throw stones at your neighbor.

What we have to do as Armenians and citizens of this world is not just fight for the recognition of our Genocide but come together with others around the world who suffered a fate like ours and fight together for the recognition off all genocides and other cases of criminal racism that have happened on any scale around the world.

What we should fight for is justice worldwide so we can prevent further genocides from happening and maybe then, when we have a more peaceful world, where governments and countries are more accountable and transparent about their past, can we see the Armenian Genocide recognized worldwide.

Do not forget that as the Armenians were being killed in 1915, the Turks also killed Assyrians, Chaldeans and Greeks by the hundreds of thousands. Even today there are genocides being committed in Darfur and since the 2003 2nd gulf war in Iraq over a million Iraqis have lost their lives, can we not call that a Genocide? What about the Uprooting of the Palestinians from their lands and their forced exodus into other countries where they have been subjected to humiliation, degradation and annihilation of their rights and identity as a people and a country. The list is too long and painful and unless we do something soon the risk of seeing such acts of racism and will surely happen again, even to our own people.

kingdom-060509_cdavidson_cpd_tipd_armenia_022

kingdom-armenia_thumbnail2

kingdom-mount_ararat

kingdom-armenia_000

kingdomarmenia-crop-copy

kingdom-of-urartu-map

kingdom-armenia_4th_century

Armensk sivilisasjon

Armenia – I stormaktenes hender

Armenia

Armenia – Folkemord

Anerkjenn folkemordet på armenerne nå!!!

Armenia – Kulturelt folkemord

Urkesh an Overview

Outer Fertile Crescent lores

Det armenske spørsmål

Orphan Pamuk – Armenia

ADL og folkemord

Stephen Hawking – Israel

Jimmy Carter – Israel

Armenernes plass i verden

In Sumerian mythology, a me (Sumerian, conventionally pronounced [mɛ]) or ñe [ŋɛ] or parşu (Akkadian, [parsˁu]) is one of the decrees of the gods foundational to those social institutions, religious practices, technologies, behaviors, mores, and human conditions that make civilization, as the Sumerians understood it, possible. They are fundamental to the Sumerian understanding of the relationship between humanity and the gods.

According to Sumerian mythology, Enki also assisted humanity to survive the Deluge designed to kill them. In the Legend of Atrahasis, Enlil, the king of the gods, sets out to eliminate humanity, the noise of whose mating is offensive to his ears. He successively sends drought, famine and plague to eliminate humanity, but Enki thwarts his half-brother’s plans by teaching Atrahasis about irrigation, granaries and medicine. Humans again proliferate a fourth time. Enraged, Enlil convenes a Council of Deities and gets them to promise not to tell humankind that he plans their total annihilation. Enki does not tell Atrahasis, but instead tells the walls of Atrahasis’ (a.k.a. Utnapishtim or Ziusudra) reed hut of Enlil’s plan, thus covertly rescuing Atrahasis by either instructing him to build some kind of a boat for his family, or by bringing him into the heavens in a magic boat. After the seven day Deluge, the flood hero frees a swallow, a raven and a dove in an effort to find if the flood waters have receded. On the boat landing, a sacrifice is organized to the gods. Enlil is angry his will has been thwarted yet again, and Enki is named as the culprit. As the god of what we would call ecology, Enki explains that Enlil is unfair to punish the guiltless Atrahasis for the sins of his fellows, and secures a promise that the gods will not eliminate humankind if they practice birth control and live within the means of the natural world. The threat is made, however, that if humans do not honor their side of the covenant the gods will be free to wreak havoc once again. This is apparently the oldest surviving Middle Eastern Deluge myths.

Armensk kulturhistorie og duduk

Kamp for land i Sørvest Asia

Vis din støtte for krigens ofre i Sørvest Asia!

De kristne i Irak trenger deg nå!

Iraks mangfold er ved å forsvinne

Fra konflikt til forsoning

Nok er nok – Fred mellom folkene NÅ!

Ingen pokal å hente

Some of our story

Armenernes plass i verden

Folkemordet på armenerne

Folkemordet på armenerne, ADL og B. Lewis

God påske! Gled dere!

Våre årstider II

Ødeleggelse av den irakiske sivilisasjon

Verdensorganisasjonen for kultur og forskning, UNESCO, som fryktet at en krig i Irak ville ødelegge uerstattelige kulturminner fra et av verdens mest interessante historiske områder ba før invasjonen både USA og Irak om å ta hensyn til kulturminnene i Irak ved en eventuell krig. Ur, som eksisterte 4000 år f.vt., og sies å være verdens første by, og andre historiske byer som Babylon og Nineveh, ligger alle i dagens Irak, som ofte kalles sivilisasjonens vugge.

Pentagon ble på forhånd også orientert om Haag-konvensjonen fra 1899 og 1907, Geneve konvensjonen fra 1949 og dets to protokoller, samt Haag konvensjonen fra 1954 om bevaring av kulturell eiendom under væpnet konflikt, som forbyr ødeleggelse av verdens kulturarv i krig, samt denne konvensjonens to tilleggsprotokoller. og som

Flere måneder før angrepet på Irak hadde amerikanske arkeologiorganisasjoner og FNs kulturorganisasjon UNESCO møter med tjenestemenn i det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon, som fikk informasjon om Iraks historiske og kulturelle skatter.

Da amerikanerne invaderte Irak i 2003 utnyttet kriminelle raskt den kaotiske situasjonen til å plyndre museer og arkeologiske utgravninger og Irak ble kastet ut i lovløshet og kaos. Det er ikke bare irakerne som har mistet sin kulturelle arv, også resten av verden har lidd et uvurderlig tap. Ikke bare har vi tillatt at vår egen arv er blitt ødelagt, men også arven til framtidige generasjoner.

Lederen av American Academic Research Institute (AAI) i Irak, professor McGuire Gibson ved University of Chicago, som før, under og etter krigen i Irak i 2003 gjorde de amerikanske lederne oppmerksom på at Irak er et skattekammer for arkeologer og rommer sporene fra menneskehetens tidligste sivilisasjoner ble overrasket over at ikke amerikanerne beskyttet stedene, var med i en gruppe som på flere møter med Pentagon la fram lister over fornminner og steder av arkeologisk betydning, utgravningsfelt og bygninger med kulturskatter. Spesielt ble det lagt vekt på å beskytte nasjonalmuseet i Bagdad.

”Først skrev jeg til utenriksministeriet i oktober 2002 – nesten et halvt år før krigen – og advarte dem om faren for plyndringer av nasjonalmuseet og de arkeologiske utgravningene. Så, da det for alvor begynte å trekke opp til krig, reiste jeg til Pentagon og ga dem en liste over 150 viktige utgravninger og mer enn 100 bygninger så de ikke skulle bli truffet ved en fejl.” Da de amerikanske troppene i begynnelsen av april 2003 nærmet seg Bagdad skrev han igjen til militæret og minnet dem om at de skulle passe på skattene, og da byen falt, og Gibson stadig ikke hørte noe fra militæret, skrev han den 9. april til journalister i byen og ba dem sjekke situasjonen omkring museet. Men da var det for sent.

Plyndringen av det irakiske nasjonalmuseum og dets enestående samling av islamske og preislamske skatter begynte dagen etter. Ingen vet hvor mye som ble tatt, men den offisielle opptelling er omkring 15.000 gjenstander og hertil kommer omfattende ødeleggelser av mange av de resterende gjenstandene. Alt dette i følge Gibson mens amerikanske tropper satt 50 meter borteog bevoktet et veikryss.

I følge Gibson, som mener det som skjedde i Bagdad ”var det samme som om amerikanske soldater skulle ha stått utenfor museet i Kairo og sett på at tyver tok med seg Tut-Ankh-Amons gravskatter eller mumier”, har dette vært en av verdenshistoriens største tragedier. Flere historiske minnesmerker har gått tapt enn noen gang tidligere i moderne tid.

Men plyndringen av museet og daværende forsvarsminister Donald Rumsfelds ufølsomme bemerkning om at ”stuff happens” rystet mange. Men som Oriental Institute Museum på University of Chicago, hvor McGuire Gibson også er professor, viste på en utstilling med tittelen Catastrophe! The Looting and Destruction of Iraq’s Past så var plyndringen av nasjonalmuseet i Bagdad kun toppen av isberget når det gjelder ødeleggelsen av Iraks rike kulturskatter. Langt verre var plyndringen av de tusenvis av arkeologiske utgravninger rundt om i Irak.

I følge Gibson har i hovedsak de fleste av de sumeriske hovedstedene, en sivilisasjon i Mesopotamia, som lå mellom elvene Tigris og Eufrat i det nåværende Irak, midt i den såkalte sivilisasjonens vugge, som strekker seg 3.000 år bakover i historien og som man anser for å være sivilisasjonens vugge, gått tapt.

Gibson uttalte i forbindelse med utstillingen til den danske avisen Politiken at ”Irak er ikke bare hvilket som helst land. Det er her, selve den menneskelig sivilisasjon oppsto. Det er her, vi har de første byer. Det er her ideen om at en time har 60 minutters varighet kommer fra og det er her selve ideen om en stat oppsto.”

I følge professor Gil J. Stein, som er leder av det orientalske instituttet, forsøker disse forskerne å ”vekke verden og gjøre det klart at det som skjer ikke er noe mindre enn ødeleggelsen av våres felles røtter. Irak er ikke bare et hvilket som helst land. Det er her selve den menneskelige sivilisasjon oppsto. Det er her vi har de første byer. Det er her ideen om en time på 60 minutters varighet kommer fra og det er her selve ideen om en stat oppsto. Selve hjulet ble oppfunnet i Irak.” Arkeologer har pekt på at irakiske skatter er verdens mest verdifulle.

I følge Stein har alle hørt om plyndringen av museet, ”men de fleste aner ikke noe om plyndringen av de arkeologiske stedene selv om den er langt mer katastrofal. Når det gjelder museet var det selvfølgelig tragisk hva som forsvant, men vi vet jo hva det dreide seg om. Det er fotografier og tegninger og opptegnelser av det. Så vi mistede gjenstandene, men bevarte dataene. Men med plyndringen av utgravningene er det omvendt. Det kan være at de gjenstander de finner og selger dukker opp senere, men selv så er de nesten verdiløse ettersom vi ikke vet hvor og hvordan de ble funnet. Og uten kontekst er det bare en kjønnsmessig ting, som ikke hjelper oss med å forstå fortiden.”

Man trenger ikke å vite mye om fortidsminner for å fatte hvor galt det står til i Irak. Plansje etter plansje på utstillingen viste bilder av utgravningene før krigen og i dag, og visste man ikke at det dreide seg om samme område så ville man ikke ane det. Etter plyndringene, som primært ble foretatt av lokale irakere som desperat forsøkte å tjene noen få dollar, minner områdene om en krigssone etter et heftig bombardement; fullkommen øde, med hundrevis av kratere hvor det har blitt gravd etter arkeologiske skatter. Eller som det ble skrevet i katalogen om de gamle sumeriske byer: ”De blir totalt ødelagt, forvandlet til månelandskaper. De destruerer templene, palassene og husene i disse byene langt mer effektivt enn noen erobrer noensinne kunne ha gjort.”

Ingen kjenner det fulle omfang av plyndringene, men ved å sammenligne satellittbilder fra før og nå anslår arkeologen Elizabeth Stone fra Stony Brook University i sin artikkel i katalogen i forbindelse med utstillingen at omfanget av de nye plyndringene er ”mange ganger større enn alle arkeologiske utgravninger som noensinne har blitt foretatt i det sørlige Irak – og må ha inkludert hundretusener av leirtavler, mynter, segl, statuer, terrakotta, bronse og andre gjenstander.”

Ifølge The Independent er det sannsynligvis tale om en velorganisert bande som systematisk har sendt de irakiske skattene ut av landet. I en operasjon ledet av irakiske og britiske sikkerhetsstyrker lyktes det ifølge The Independents korrespondent i Basra, Kim Sengupta, å få fatt i omkring 230 gjenstander. En organisert bande bak plyndringene var på vei til å smugle de verdifulle tingene ut av landet for å selge dem til private samlere i Sørvest Asia og Vesten, men i stedet fikk sikkerhetsstyrkene fatt, ikke kun på antikvitetene, men også på syv medlemmer av banden.

En vurdering, som McGuire, som så plyndringene allerede da han fløy over noen av utgravningene i et helikopter i mai 2003, og var rystet over omfanget, er fullkommen enig i. I følge ham: ”Det veltet jo med dem – alene i Umma var det vel mer enn 200 mennesker; det var som å kikke ned på en maurtue.” Og selv om der ennå ikke har blitt tatt nye satellittfotografier i år så er han ikke i tvil om at plyndringene fortsetter. ”De vakter som vi har ansatt til å beskytte våres utgravning ved Nippur – den religiøse hovedstad i det gamle Mesopotamia – sier at det stadig blir plyndret overalt og det samme hører vi fra irakerne”, sier han.

På tross av omfanget er det imidlertid skrevet veldig lite om plyndringene i Irak, blant annet på grunn av de store sikkerhetsproblemene ved å reise uten for Bagdad for journalister. Ikke minst derfor håper Oriental Institute at deres utstilling vil sette mer fokus på problemet – og føre til at det blir satt en stopper for det. ”Det er en klisje, men det er virkelig hele verdens kulturelle arv som der er gjemt i Irak. Og den forsvinner for øynene på oss”, sier Stein, som fortsetter med å si at ”Og det verste er at den inntil nå har vært ekstremt velbevart.” For selv om Irak grunnleggende er et stort arkeologisk sted – ifølge McGuire er det mer enn 10.000 registrerte steder, men han anslår, at det virkelige tallet er langt over 100.000 – har skattene inntil de senere år vært stort sett uberørte.

Området har været krigsskueplass utallige gange i historien og landet har blitt invadert av alle fra perserkongen Kyrus den Store over Alexander den Store til mongolene på 1200-tallet, men på grunn av den avsides beliggenhet og mangelen på monumentale ruiner har de begravde skattene stort sett forblitt uberørte. Faktisk hadde Irak inntil den første Gulfkrigen en lang og stolt tradisjon for å beskytte sine kulturskatter. Fra 1936 til 1991 var det ifølge Geoff Emberling, som er direktør for museet på Oriental Institute, stort sett ingen plyndringer eller illegale utgravninger.

I følge Emberling er det mye man kan si om Saddam, ”men inntil sanksjonene og krigen la alt i grus gjorde Irak en fabelaktig innsats for å bevare sine skatter”, siger han. I en tale fra 1979 erklærte Saddam Hussein at ”antikviteter er det mest verdifulle i Irak.” Og selv om Saddam ifølge Emberling hadde sine skumle politiske formål og forsøkte å bruke de oldgamle konger Hammurabi og Nebukadnesar til å rettferdiggjøre sine kriger så hadde Irak under hans regime en av Sørvest Asias best fungerende arkeologiske strukturer. Plyndring var stort sett ukjent – og ble straffet med døden. Først etter at den første Golfkrigen og de internasjonale sanksjonene la den irakiske økonomien i ruiner begynte plyndringene.

I katalogen til utstillingen kaller John M. Russel fra Massachusetts det en av historiens største ironier at samtidig med at ”Irak var underlagt det strengeste sanksjonsregime noensinne, ble titusener av irakiske antikviteter solgt helt åpent på det amerikanske marked. Plyndringene fant især sted i den sydlige del av landet hvor det internasjonale samfunn forbød Irak å patruljere i luftrommet, men i takt med at Irak fikk flere penger i forbindelse med olje for matavtalene på slutten av 1990-tallet fikk myndighetene atter midler til å hyre vakter og gjenoppta utgravningene. Men det var en kort respitt. ”Den dag krigen begynte i 2003 forsvant vaktene og plyndringene begynte for alvor”, sier McGuire. ”Samme dag. Og fra den tid har det foregått.”

Geoff Emberling har flere ganger blitt invitert til å holde foredrag for tropper som var på vei til Irak for å forklare dem hva de kan gjøre for å hjelpe til med å bevare landets fortidsminner. I følge ham er det lett å demonisere militæret, men det er mer komplisert. De vil gjerne gjøre det riktige, men har bare ikke vært gode til det”, siger han, og fortsetter med å hevde at ”Selv plyndringen av nasjonalmuseet skyldtes mer mangel på koordinasjon enn ond vilje.” En av plansjene i Oriental Institutes utstilling henviser til Gilgamesh, det store babylonske helteepos, som ble gjenoppdaget på 1800-tallet ved utgravninger i Irak. I det oldgamle dikt hylles Gilgamesh som en av ”de store konger” blant annet fordi han er vokter over de gamle byer og monumenter, som skal vedlikeholdes og bevares.” Folkene bag utstillingen er høflige nok til ikke at utpensle budskapet ytterligere, men McGuire kan ikke dy seg: ”Det kunne vi lære noe av”, sier han og ryster på hodet. ”Det er en skamplett.”

I følge arkeologer og andre eksperter bidro ikke det amerikanske militære nærværet til å sikre Babylons siste skatter. Snarere tvert imot. Den lovløsheten og de ustabile forholdene som hadde startet på 1990-tallet nådde et kritisk nivå i etterkant av invasjonen da det hersket en plyndringskultur som man sjeldent har sett maken til.

Pentagon hadde på forhånd blitt orientert om disse konvensjoner og protokoller og USA hadde fått laget i stand en liste over de 20 viktigste kulturminnesamlingene de skulle beskytte, noe de ikke gjorde. Det eneste stedet USA fysisk beskyttet etter invasjonen var oljeministeriet. Plyndring av arkeologiske steder og regionale museer fortsatte på tross av at det under internasjonal lov var USAs ansvar som okkupasjonsmakt å forsvare kulturelle steder.

Nasjonalmuseet i Bagdad hadde 170.000 gjenstander fra det gamle Mesopotamia, som ofte har blitt kalt sivilisasjonens vugge.  Det har stort sett vært stengt de to siste tiårene på grunn av krig og usikkerhet. Amerikanernes ankomst har ikke forandret noe på det. Også under 12 år med sanksjoner mot Irak ble gjenstander smuglet ut. Men tapet kan ikke sammenlignes med raseringen av de historiske samlingene som er skjedd de siste dagene, mens Irak har vært på amerikanske hender.

Flere dusin utgravningsplasser, hovedsteder i gamle kongedømmer, har blitt ødelagt. Selve Babylon, med Babels tårn og hvor kong Nebuchadnezzar II (630-562 f.vt.) bygde sine hengende hager, som var blitt bygget delvis opp igjen som et museum av Saddam Husseins regime, ble omgjort til en forlegning for 2.500 amerikanske og andre utenlandske soldater. USA brukte bulldosere for å bygge en landingsplass for helikoptre på toppen av flere tusen år gamle ruiner.

I følge Lukasz Oledzki, en polsk arkitekt som bor i Irak og som har blitt ansatt av de polske styrkene som har base i Babylon kan man se ”rester på begge sider av den asfalterte plassen. Man kan se gamle potteskår på begge sider av plassen. Jeg vet at de ødela noe fra 600-700-tallet f.vt.” Å plassere en hær på toppen av et arkeologisk utgravingsfelt er absurd. De skulle aldri fått lov til å gjøre dette.

I fjor het det seg at organisasjonen World Monuments Fund, som plasserte Irak på sin liste over verdens mest truede historiske steder i 2006 og 2008, og de irakiske myndighetene skulle forsøke å bevare restene av Babylon. Amerikanske myndigheter har gitt nærmere 5 millioner kroner til prosjektet (nærmest ironisk). Irakiske spesialister skal nå få opplæring i moderne kartleggings- og restaureringsteknikker. Det planlegges også å etablere en nasjonal database for kartlegging og administrering av landets flere tusen kulturminner.

Iraks Nasjonalmuseum har nå fått omkring 4.000 av omkring 15.000 stjålne gjenstander, som ble stjålet de tre første dagene etter at den amerikanske hæren rykket inn i byen, tilbake. Alt i alt mener man at omkring 20.000 uvurderlige ting har blitt stjålet i tiden etter amerikanernes invasjon. Langt fra alt forventes funnet igjen, og forferdelig mye er ødelagt, især i utgravningene. ”Noen gjenstander har til og med kommet så langt som til USA”, sa Iraks nasjonalmuseums styreformann Abdul Aziz Hameed.

Når nå en del av de mange stjålne tingene gjenfinnes betyr det ikke at de med det samme kommer tilbake til gjerningsstedet. Det er omstendelig og kostbart overhodet å finne ut av hvilke museer, utgravninger og tidsepoker gjenstandene hører hjemme i. Men kun det å ha funnet noen av tingene vekker glede i Irak.

Kunstskattene i Irak er av verdenshistorisk interesse å ta vare på. Situasjonen i Irak krever nå at flere enn irakerne selv arbeider med å samle kunsten. Dette gjorde Irak for Norge da all informasjon ble brent under kristendommens inntog. Den Irakiske oppdagelsesreisende Ibin Mage skrev ned informasjon om norske hedenske ritualer som ikke ville vært kjent om ikke biblioteket i Bagdad hadde tatt vare på det.

Det er ikke bare irakerne som har mistet sin kulturelle arv, også resten av verden har lidd et uvurderlig tap. Ikke bare har vi tillatt at vår egen arv er blitt ødelagt, men også arven til framtidige generasjoner.

Irak – Folkemord

Irak – Kulturelt folkemord

Irakisk kultur

Posted in Armenia, Dagens kamp, Irak - Land og krig, Kamp nedenfra, Løsninger, Sørvest Asia/Kaukasus | Merket med: , , , , | Leave a Comment »

Folkemordet på armenerne, ADL og B. Lewis

Posted by Fredsvenn den november 29, 2008

USA kan godt lage resolusjoner som priser Israel, men hva med å anerkjenne folkemordet mot armenerne? I arbeidet med å vinne formell aksept av USA vedrørende det armenske folkemord har det oppstått en rekke motstandere, som strekker seg fra den fornektende tyrkiske regjeringen, Israel og den israelske lobby,  og til USAs militære etablissement.

”Kill every Armenian man, woman, and child without concern.”

Mehmed Talat

”We hope this process will lead to a full recognition by the USA of the fact of the Armenian genocide.”

Robert Kocharyan


Den 24. april hvert år markerer armenerne og deres følgesvenner folkemordet på hele 1.5 millioner armenere, samt millioner av assyrere, arameere, grekere og trakere, i 1915.

”I en tid med universell bedrag, å fortelle sannheten blir en revolusjonær handling.”

George Orwell George Orwell


”Jeg tror at ubevæpnet sannhet og betingelsesløs kjærlighet vil ha det endelige ordet i virkeligheten. Dette er grunnen til at det å midlertidig bli slått er sterkere enn ondskapens triumfering.”

Martin Luther King, jr.


Hendelsen vi aldri glemmer

I den amerikanske Kongressen har resolusjoner vedrørende det å anerkjenne folkemordet og det ottomanske Tyrkias ansvar blitt undertrykt av Tyrkia og dets høyrehånd på dette området: Den israelske lobby, en lobby godt beskrevet i boka The Israel Lobby and U.S. Foreign Policy av John Mearsheimer ved University of Chicago og Stephen Walt ved Harvard University.

Sionister og israelske ledere, regjering, akademia, forskere og mennesker har alltid støttet den tyrkiske posisjon, at det var en krigstidstragedie, og ikke folkemord. Dette ikke minst på grunn av at Israel er politisk, militært og økonomisk alliert med Tyrkia. Problemet er kun det at den armenske diaspora og det armenske folk ser på dette som et dobbelt forlkemord, hvor folkemordet først fant sted for deretter å bli neglisjert og underkjent.

Sammen med USA er Tyrkia en av Israels to nærmeste allierte i verden. Tyrkia var blant annet den første nasjonen der muslimer utgjør mesteparten av befolkningen som formelt anerkjente Staten Israel, den 28. mars 1919, kun et år etter erklæringen om opprettelsen av den jødiske staten. Israel har vært den største bidragsyteren til det tyrkiske forsvaret. Militær, strategisk og diplomatisk samarbeid mellom Tyrkia og Israel er høyt prioritert av regjeringen av begge land, der begge med tar hensyn til de regionale ustabilitetene i Sørvest Asia.

I følge Bernard Lewis og andre såkalte «orientalister» som fører en splitt og hersk over Sørvest Asia for på den måten å beholde kontrollen over området og naturressursene som befinner seg der er Tyrkia og Israel de to eneste demokratiske landene i regionen. Spørsmålet er bare hvor demokratisk disse to landene er. Hvis dette er demokrati spar meg med andre ord for demokratiet. Begge landene undertrykker deres egne befolkninger, noe som i Tyrkia ikke aller minst skjer gjennom vidstrakt bruk av paragraf 301 hvor det heter seg at det er ulovelig å kritisere det tyrkiske, og i Israel skjer gjennom undertrykkelsen av palestinerne, og da ikke minst i Gaza og Vestbredden. I tillegg kommer at begge landene kan sees på som okkupasjoner. I Israel ankom europeiske jøder som annekterte palestinsk land og Antalia ble invadert av et tyrkisk folkeferd som senere undertrykte og utryddet de opprinnelige folkeslagene der og da ikke aller minst de kristne.  Begge landene har med andre ord et godt stykke å gå før de kan erklæres som demokratier i termens opprinnelige forstand.

Spørsmålet om USAs anerkjennelse av det armenske folkemord har vært debattert mer enn én gang i begge hus i Kongressen. Under en slik debatt på slutten av 2000 trakk Dennis Hastert, taler for Representantenes hus, en resolusjon som ville ha anerkjent det armenske folkemord på selve stemmekvelden, etter personlig forespørsel fra president Bill Clinton. I Hasterts pressemelding sto det at dette var fordi ”presidenten har reiste alvorlige nasjonale sikkerhetsbekymringer og har bedt om at huset ikke overveier H.Res.596, som gjelder anerkjennelsen av det armenske folkemord.” Det var erkjennelsen om at bipartisan resolusjon ”ville ha hatt støtte blant flertallet av huset”, men at dette i følge presidenten kunne ”ha negativ innvirkning på situasjonen i Midtøsten og risikere amerikanske liv.”

Noen år senere, i 2005, beskyldte den tyrkisk-amerikanske tidligere FBI oversetter og grunnlegger av National Security Whistleblowers Coalition (NSWBC), Sibel Deniz Edmonds, det amerikanske svaret på den norsk-franske forhørsdommeren Eva Joly, eller Gro Eva Farseth, som har blitt omtalt som en av Frankrikes mest nådeløse og ubestikkelige korrupsjonsjegere, og som ble gitt PEN/Newman’s Own First Amendment Award for hennes forsvar for den frie ytring og avdekning av løgn og korrupsjon, FBI for å ha dekket urettmessig økonomisk kontakt mellom Hasterts kontor og visse tyrkiske sirkler.

Hastert ble beskyldt for å ha vært bestukket av Tyrkia for å trekke resolusjonen. Etterforskende journalist David Rose fortalte Democracy Now!, en daglig radio-og TV-nyhetskringkaster med over 400 amerikanske stasjoner, at ”Dennis Hastert ikke var kjent som en av forfatterne av Clintons anklage ettersom han ikke tok bedømninger ved mange anledninger, men gjorde det i dette tilfelle. I wiretaps som ble oversatt av Sibel Edmonds ble det referert til dette svært kontroversielle spørsmålet vedrørende Husets stemme. Et av de tyrkiske målene for disse wiretaps hevdet at prisen på for å få Dennis Hastert til å trekke resolusjonen ville være 500.000 dollar.”

I Jerusalem Post erklærte spaltist Larry Derfner ”Vedrørende det armenske folkemord så har Israel og noen amerikansk-jødiske organisasjoner… i mange år handlet aggressivt for å stilne omtalen av det. Israel har erklært at det ikke er noen i dets politikk vedrørende folkemordet, men holder ved sin 1995 erklæring om at temaet skulle bli debattert blant historikere, ikke politikere. Dette ville ha vært utenkelig hadde det gjaldt folkemordet på jødene. Akademikere vedrørende folkemord anser fornektelse som den høyeste form for hattale og den siste etappen av folkemord. Nobelprisvinner Elie Weisel kaller det for ”dobbel drap.”

Kanskje det mest uventede og skuffende er motstanden fra en sammenslutning av nasjonale jødisk-amerikanske organisasjoner, inkludert Anti-Defamation League (ADL), som identifiserer seg som en menneskerettighetsorganisasjon viss formål er å sikre rettferdighet og rettferdig behandling for alle borgere” og har derfor inngått samarbeid med ulike kommuner i USA vedrørende det å bekjempe hat, slik som No Place for Hate (NPFH) kampanjen. Ved å delta i Tyrkias multimillion dollar kampanje for å fornekte folkemordet har ADL mistet den moralske autoritet som kreves for å støtte antihatsprogrammer. Det er absurd at en gruppe engasjerte i folkemordsfornektelse skal belære om toleranse.

Noen av de viktigste verker av akademisk forskning som har fornektet folkemordet er jødiske historikere som Stanford J. Shaw av University of California, Los Angeles (UCLA), og Bernard Lewis av Princeton, som har blitt betegnet som de neokonservatives åndelige gudfar og av den palestinsk-amerikanske litterærteoretikeren, professoren ved Columbia universitet og aktivisten Edward Said, som ble kjent for å ha dekonstruert begrepet orientalisme, som bygger på selvbekreftelse heller enn objektive studier, en form for rasisme og et verktøy for imperialistisk herredømme, og ansett for å være en av postkolonialisme teoriens grunnleggere, blitt utpekt som samtidens hovedfiende nummer en allerede i boken Orientalism fra 1978, hvor Lewis sine verker ble ansett for å være eksempler på orientalisme.

I et intervju i Le Monde i november 1993 sa Lewis at de ottomanske tyrkernes drap på omkring 1.5 millioner armenere i 1915 ikke var folkemord, men det brutale biproduktet av krig og at realiteten av folkemordet på armenerne ikke var noe annet enn det armenske folks fantasi. En rettssal i Paris anså dette som en fornektelse av folkemordet og bøtela ham den 21. juni 1995 med en frank og publiseringen av straffen i Le Monde. I følge retten hadde Lewis rett til å ha sine egne synspunkter, men at de ødela for tredjepart og at det kun er gjennom å gjemme elementer som går mot hans tese at forsvareren klarte å hevde at det ikke var noen seriøse bevis for folkemordet mot armenerne.

Lewis syn på det armenske folkemordet har blitt kritisert av vellkjente historikere og folkemordsakademikere som Alain Finkelkraut, Yves Ternon, Richard G. Hovannisian, Albert Memmi og Pierre Vidal-Naquet, og han har blitt kalt en beryktet folkemordfornekter. I følge historikeren Yair Auron, forfatteren av boken The Banality of Denial: Israel and the Armenian Genocide, ga Lewis dekke for den tyrkiske agenda som går ut på å of mørklegge den akademiske forskningen vedrørende folkemordet.

Da Lewis mottok den prestisjefulle National Humanities Medal fra Bush november 2006 kom sterke innsigelser fra Armenian National Committee of America (ANCA), som har vokst ut av American Committee for the Independence of Armenia (ACIA), som ble dannet etter Første verdenskrig av Vahan Cardashian, den tidligere ottomanske konsulen i Washington.

ACIA hadde som mål å skape et uavhengig wilsonianske Armenia, som refererer til grenskonfigurasjonen for en foreslått armensk stat trukket opp av USAs president Woodrow Wilson under Sèvres avtalen, en fredsavtale signert av noen av de allierte i Første verdenskrig den 10. august 1920, men som aldri kom til å bli realisert ettersom den tyrkiske selvstendighetskrig tvang de tidligere allierte tilbake til forhandlingsbordet før ratifiseringen av avtalen. Deltagerne kom frem til Lausanne avtalen, som annulerte Sevres avtalen og som trakk grensene for dagens Tyrkia, i 1923. Armenia ble delt mellom Tyrkia og Russland, og heller ikke kurderne, som i dag er verdens største etniske befolkning uten land, fikk et eget land. Den foreslåtte staten inkluderte Erzurum, Bitlis og Van, som var deler av regionen referert til som det ottomanske Armenia, også kjent som Vest Armenia.

ACIA utviklet seg gradvis til ANCA, som ekspanderte dets aktiviteter til å inkludere mediearbeid vedrørende å bidra til debatt rundt diverse armenske anliggender, der i blant folkemordet. Andre aktiviteter inkluderte å holde markeringer den 24. april, den såkalte folkemordsdagen, avholde offentlige forumer, ordne med stemmeregistreringer og støtte lokale og statlige politikere.

Utøvende direktør i ANCA, Aram Hamparian, offentliggjorde en mistillitserklæring hvor det het seg at ”Presidentens avgjørelse om å ære arbeidet til en kjent folkemordsbenekter – en akademisk leiesoldat viss politiske motiverte anstrengelser for å dekke sannheten går i mot et hvert prinsipp som denne prisen ble etablert til ære for – representerer et sant forræderi av den offentlig tillitt.”

Lewis argumenter med at: ”There is no evidence of a decision to massacre. On the contrary, there is considerable evidence of attempts to prevent it, which were not very successful. Yes there were tremendous massacres, the numbers are very uncertain but a million may well be likely, …[and] the issue is not whether the massacres happened or not, but rather if these massacres were as a result of a deliberate preconceived decision of the Turkish government… there is no evidence for such a decision.”

I følge Lewis er det å sette opp folkemordet mot armenerne som en parallell med holocaustet mot jødene under Andre verdenskrig absurd. I et intervju med den jødiske avisen Haaretz sa han at:

”The deniers of Holocaust have a purpose: to prolong Nazism and to return to Nazi legislation. Nobody wants the Young Turks back, and nobody wants to have back the Ottoman Law. What do the Armenians want? The Armenians want to benefit from both worlds. On the one hand, they speak with pride of their struggle against the Ottoman despotism, while on the other hand, they compare their tragedy to the Jewish Holocaust. I do not accept this. I do not say that the Armenians did not suffer terribly. But I find enough cause for me to contain their attempts to use the Armenian massacres to diminish the worth of the Jewish Holocaust and to relate to it instead as an ethnic dispute.”

Final Stage of the Armenian Genocide is Turkey’s Denial

Folkemordet på armenerne

Armenian Genocide controversy

Folkemordet på armenerne

Israel minister threatens “holocaust” in Occupied Gaza

Unnlatende holdninger vedrørende armenerne

Israels uavhengighetsdag

Iraks mangfold er ved å forsvinne

Det armenske holocost og frem til i dag

Massakren på boerne, media og kolonitid

Massakren på boerne, media og kolonitid

Posted in Armenia | Merket med: , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | 2 Comments »