”Jo bedre vi trives med oss selv, desto sjeldnere trenger vi å tråkke en annen ned for å føle oss på høyden”, heter det.
Begrepet “livsglede” inneholder en kvalitet som vi vel alle ønsker å ha i livene våre. Likevel er det et begrep som er vanskelig å definere helt konkret, de fleste vil vel være enige om at det er i slekt med “lykke” og “følelsen av å ha et meningsfult liv”.
Vi lever alle under skiftende livsforhold og livsfaser. Omstendigheter vi møter gjennom livet opplever vi som positive eller negative, noe tar deg opp, annet drar deg ned. Det er også forskjeller på oss som individer, våre tålegrenser for å takle sykdom og problemer er ulik, også vår evne til å fokusere på gode eller dårlige faktorer i livet.
Vi kjenner oss alle nede og slitne når påkjenninger, sykdom og problemer står på. Men et kjernepunkt med henhold til livsglede er at grunntonen av glede vender tilbake når forholdene normaliserer seg. Det er og lettere å holde på glede i livet gjennom tunge tider om en på trass av det vanskelige også har gode kvalitetar i livet som kan “balansere vekta”.
Penger, rikdom og materielle goder. De fleste må nok innrømme at dette virker fristende å prøve å skaffe seg. Likevel har mange av oss et ambivalent forhold til disse verdiene i forhold til mer åndelige verdier som i vårt samfunn gjerne har status som mer “høyverdige”.
Farene og de dårlige konsekvensene av penger kjenner vi så altfor godt: Havesyke, mye vil ha mer, misunnelse, uenighet, kriminalitet, usundt statusjag… Penger i seg selv skaper ikke dette. Det er vi som mennesker som i ulik grad har disse dragningene og tendensene. Om livsglede og lykke kunne måles objektivt ville trolig mange rike havne langt ned på lista…
I boken The Spirit Level: Why Equality is Better for Everyone hevder de to britiske samfunnsmedisinske forskerne Richard Wilkinson og Kate Pickett at mer omfordeling vil være i alles interesse, og at samfunn der mest mulig likhet etterstrebes, også er de beste samfunn å leve i. Det hevdes at land med høy inntektsulikhet også har større sosiale problemer i samfunnet. Økt ulikhet skaper med andre ord økt ulykke.
Den russisk-amerikanske psykologen, Abraham Maslow, konstruerte en behovspyramide som kunne brukes til å måle lykke. Dess høyere man befinner seg på pyramiden, dess lykkeligere er man. Lykke kan med andre ord defineres som det å tilfredsstille sine behov.
Han lagde flere etasjer på behovspyramiden, hvor av fysiske behov måtte dekkes før man kunne begynne å tilfredstille behovet for sikkerhet, sosiale behov, påskjønnelse og selvrealisering. Men det kan være mer riktig å si at lykken måles på hvor høyt behov man har tilfredsstilt på hvert trinn i behovspyramiden.
En kan og si det på den måten at livsglede er å ha en grunntone av harmoni, positivitet og indre ro i sinnet, rett og slett glede seg over sin eksistens og det og være til. Men hva er egentlig livsglede, og hvordan kan en få livsglede til å vare ved gjennom ulike livsfaser og skiftende livsforhold? Hvordan oppnå glede over å være til og glede over å leve.
Hva som er i vårt indre er også å finne i det ytre. Mikrokosmos og makrokosmos er ikke kun speilbilder av hverandre, men fletter seg sammen, sik at en hver av oss blir som en dør til et helt univers. Alt er ett og ett er alt.
Men vi er ikke kun deler av helheten. Vi inngår i helheten. Vi er alle individer med vår egen subjektive oppfattelse av det objektive universet vi lever i, og som vi kan oppnå høyere innsikt om gjennom dialog og forståelse. Toleranse og evnen til å lytte er derfor essensiel.
Vi har både trang til å ville leve og overleve og til å tilpasse oss den verden vi lever i. Selvoppholdelsesdriften og evnen til å inngå i en høyere helhet er to sider av samme sak. Begge deler må til for at vi skal kunne realisere oss selv og leve fullverdige liv. Uansett så er det kjærlighet til hverandre og til universet som gir oss viljen til å leve og som binder oss sammen.
Kjærlighet er livets essens. Overalt i universet befinner denne livskraften seg. Vi trenger bare å åpne oss for den. Frykt, på den annen side, får oss til å lukke oss og hindrer oss fra å motta denne livsnødvendige eliksiren. Vi får en selvdestruktiv atferd og hindrer oss selv fra å delta i det større fellesskapet. Både det universelle, hvor i alt inngår, og det dannet av mennesker.
Vi trenger ikke kun et nytt parti, men en fornyelse av vår sivilisasjon i sin helhet!
Ingen ytre revolusjon kan alene skape en ny sivilisasjon. I for lang tid har vi opplevd at den ene blodige revolusjonen etter den andre styrter det gamle regimet, men at man ikke er i stand til å skifte til noe som er bedre. Den gamle samfunnsordnen gjenskaper kun seg selv i etterkant av revolusjonen. Forskjellen er kun at det har kommet til noen nye ansikter.
Det vi trenger er en indre revolusjon som gjør at vi klarer å overvinne frykten og gjør oss i stand til å åpne oss for universets vitale eliksir og dermed bli i stand til å skape en sivilisasjon bygget på rettferdighet, likeverd, solidaritet, frihet, bærekraft og fred.
Vi har utviklet oss via flere stadier og har nå dannet en global sivilisasjon. Vi alle befinner oss i det samme globale fellesskapet. Vi må derfor fjerne all frykt og i stedet åpne oss for hverandre. Bare i dette vil det ligge en enorm kraft og et enormt potensiale.
Sammen må vi fjerne de kreftene som holder oss nede. Vi må danne revolusjonære forsamlinger og råd rundt om på planeten, som samarbeider for felles beste. Det er i fellesskap vi finner de beste løsningene.
Samtidig som vi i den fysiske virkeligheten forbereder oss på å styrte den gamle samfunnsordenen må vi også utvikle oss spirituelt. Toleranse er nødvendig. Vi må lytte på hverandre og på naturen for på den måten å oppnå en høyere selvinnsikt. Meditasjon er heller ikke en dårlig løsning.
I tillegg til den ytre revolusjonen trenger vi kort og godt en spirituell oppvåkning som gjør oss i stand til å leve i harmoni med hverandre og med naturen.
Den som venter, venter nok forgjeves, mens den som arbeider for det umulige vil gjøre det umulige mulig. Den som arbeider for det mulige står stille, mens den som arbeider for det umulige vil skaper fremtiden. Håpet er den sykelige tro på at det umulige vil skje. Det umulige er mulig, det umulige tar bare litt lengre tid. Begynn! Bare på den måten kan det umulige bli mulig.
At fremtid kan umulig komme; ti når den kommer, er den omme. Si aldri til et ungt menneske at noe ikke kan gjøres. Vårherre har kanskje ventet i århundre på en som ikke visste at akkurat det var umulig, og som derfor nettopp gjorde dette.
Kjærligheten krever det umulige, det absolutte, brennende skyer og en uuttømmelig vår. Egentlig er kjærligheten en lengsel etter det umulige, en drøm om det utenkelige. En selvmotsigelse!
Det er bedre å våge alt, og bære sin del av det som måtte gå galt. Enn engstelig å vurdere alt, og aldri måtte bære følgene av noe galt. Den som velger å handle, den vil som oftest gå av med seieren.
Den som intet våger, intet vinner. Om du taper, så gi tål, bare ikke glem ditt mål, la din vilje være stål – prøv igjen! Tvil aldri på at små grupper av tenksomme engasjerte mennesker kan endre verden. Faktisk er de de eneste som noen gang har greid det!
I stedet for å strebe etter ensidig materiell lykke, etter status og profitt bør vi holde frem for oss de verdier og prinsipper som vi bør leve for. Verdier som vi kan strebe etter generasjon etter generasjon. Etter utopier. For måten vi lever på er mer enn politiske vedtak og levebrød. Det handler om etikk og moral. Et hvilket som helst samfunnssystem kan fungere bra hvis menneskene som danner det er gode.
Vær lydhør overfor universets magiske stemme
Tilbake til naturen eller en ny sivilisasjon?
Hvor går veien videre? Zeitgeist
Mennesket har evne til å elske og å drepe
