Obama: Ingen granskning rundt 9.11

Godt otte år efter terroren mod World Trade Center blomstrer kampagnen ’Sandheden om 11.9. Kendte danskere kræver sammen med berømtheder fra hele verden en undersøgelse af, om terrorangrebet på World Trade Center (WTC) i New York 11. september 2001 i virkeligheden skyldes et amerikansk regeringskomplot. Bag kravet ligger en teori om, at centret blev sprængt i luften af Bushregeringen og ikke – som officielle undersøgelser ellers viser – blev ødelagt af de to kaprede fly.

Kendte: Undersøg 11. september forfra

Vi tror ikke Bushismen er død. Om Bush aldri har tenkt en selvstendig tanke i hele sitt liv, vil de som holder ham i strengene ikke gi opp. Cheney, Rumsfeldt, Rove, Perle, Wolfowich og resten av haukene i Washington har spilt for høyt til å gi seg nå. De tåler simpelthen ikke en ny og uhildet etterforskning etter 11. september 2001. Det handler ikke lenger bare om penger og makt. Det handler om å overleve.

Hvordan de gjør det? Kanskje med en liten atombombe et usentralt sted i USA eller i Israel der de gir Iran skylden. Det er allerede unntakslover nok tilstede i USA til at demokratiet kan settes til side ved slike kriser. De har god tid før neste presidentvalg til både å planlegge og gjennomføre det de ønsker – om de ikke finner en høvelig presidentkandidat som kan føre “arven” videre. Obama var denne presidentkandidaten.

Post-Copenhagen / COP15 Gathering

Climate Justice Action and others in direct action radical climate movements are bringing together a meeting to evaluate recent resistance to climate colonialism and to consider what’s next.

Saturday 27th and Sunday 28th February 2010 in AMSTERDAM
location: Plantagedoklaan 8-12, 1018 CM.

The purpose of this meeting is to create a space where radical climate activists can meet up to share info about the various struggles we’re fighting across the continent, and to discuss what next after Copenhagen.

Some people are discussing upcoming international meetings (such as Bonn, or the World Bank/IETA meetings this year), while others are choosing to focus on strengthening local groups and local struggles. This meeting will give us the opportunity to discuss these ideas and think about whether we can or want to have some kind of common strategy.

The meeting is open to all groups with a radical approach to the climate struggle, not just those who participated in the Climate Justice Action network. At least a basic common ground recognition of capitalism as the cause of the climate crisis will form the basis of our politics as we discuss ‘what next’.

Some possible items for the agenda so far are:

* what struggles are currently happening in Europe
* what international events are happening here, and do we want to
mobilise for them
* do we have/want a common strategy for struggles across the
continent
* discussion of proposal: callout for Peoples’ Assemblies
* debrief of process that led up to Copenhagen (what can we learn
from how the cja network organised/mobilised)

The meeting will take place between 9am-6pm on both days. Food will be provided for a donation.
There will be sleeping space available – please let us know in advance (climate09process@gmail.com) if you will require this, and bring a sleeping bag and crash-mat.
Also let us know in advance if you will require a bed (climate09process@gmail.com).

Please send agenda items to climate09process@gmail.com.

Facebook

Gjerrige samfunn

Økonomene Jo Thori Lind og Kalle Moene ved Universitetet i Oslo har utviklet en “gnierindeks” som kan brukes for en bedre forståelse av ulikhet og fattigdom i verden. “En person som samler seg formue og lever miserabelt, er en gjerrigknark; et samfunns hvor de rike samler seg formue og lar de fattige leve miserabelt, er på samme måt et gjerrig samfunn,” skriver de i sitt bidrag til en ny bok, Rettferdighet (red.: Beatrice Halsaa og Anne Hellum).

Artikkelen kan lastes ned her. (Hvis du ikke har mulighet å laste ned pdf-filer, kan du gå til denne websiden og kopiere inn koblingen til pdf-filene. Da kan du lese innholdet direkte på web.)

En gjerrig verden

Indeksen er enkelt uttrykt bestemt av to deler. Dels hvor mange som er fattige, i betydningen at de har lavere inntekter enn 2 dollar per dag. Dels om det er et stort fattigdomsgap for en gitt andel fattige. “Tankegangen er at dersom den forventede inntektsforskjellen er stor og man likevel ikke gjør noe for å redusere den ved å redusere fattigdommen, lever man i et samfunn som er sosialt gjerrig”.

Med hjelp av indeksen undersøker Lind og Moene om verden er blitt mer eller mindre gjerrig de siste 30 årene. Konklusjonen er tydelig: Verden er mer gjerrig. Årsaken er at mens andelen av verdens befolkning som lever på mindre enn 2 dollar om dagen har gått litt ned, så har gjennomsnittsinntekten blitt fordoblet. Det betyr at det i prinsippet er blitt meget enklere å utrydde den absolutte fattigdommen – men det er altså ikke sånn det har gått: “I 1975 kunne den ekstreme fattigdommen i verden avskaffes med en skatt på omkring fem prosent på de rikes [her definert som de ikke-fattige] inntekt; i 2005 kunne den avskaffes med en skattesats på godt under to prosent.”

Forfatterne har også sett på hvordan indeksen ser ut for 97 utviklingsland. De finner store forskjeller. Og de observerer blant annet at gjerrige land har en tendens til å være byråkratisk inneffektive og politisk korrupte, og at de ikke tilbyr sin befolkning et godt helsestell eller høyere utdanning.

For rike land er det ikke mulig å operere med en med en fattigdomsgrense på 2 dollar dagen. Der har Lind og Moene brukt en relativ fattigdomsgrense – som legger større vekt ved ulikhet i ressursfordelningen i samfunnet. Resultatene viser ikke overraskende at USA har den høyeste gnierindeksen blant i-land. Blant de nordiske land framstår Norge som mest gjerrig. Dette kan tolkes som at de norske oljeinntektene – som er forklaring til større rikdom enn i Sverige og Danmark – er ulikt fordelt.

Noen som ser nærmere på ulikhet i de rike land er de verdensberømte forskerne i samfunnsmedisin Richard Wilkinson og Kate Pickett. Wilkinson deltok forrige uke på et frokostmøte arrangert av Manifest Analyse.

Resultatene fra deres omfattende statistikkundersøkelser, understøttet av en rekke forskningsinnsatser fra de siste 30 år, er slående. På punkt etter punkt viser det seg at de samfunnene som har minst inntektsforskjeller – de nordiske landene og Japan – klarer seg best. De som har størst forskjeller – blant andre USA og Storbritannia – klarer seg dårligst. I landene der inntekstspredningen er stor, stoler folk mindre på hverandre, narkotikamisbruk er mer utbredt, levealderen kortere, barnedødeligheten høyere, flere lider av fedme, voldskriminalitet er vanligere, flere sitter i fengsel – og den sosiale mobiliteten, sjansen til å få en annen samfunnsposisjon enn sine foreldre, er mindre.

Ali Esbati har i en artikkel i Klassekampen utdypet argumentene i boken og diskutert noen politiske slutninger man bør kunne dra ut fra dette faktagrunnlaget. Artikkelen kan leses her.

Obama proposes the highest military budget in the history of the US

There is a stunning “peace deficit” in the 2011 federal budget just unveiled by the White House.

It proposes $708.2 billion in spending for the Department of Defense – the highest military budget in the history of our country. Of that money, $159.3 billion will go for the wars in Afghanistan and Iraq. The Administration is also asking for a $33 billion Supplemental to pay for the troop increase in 2010, on top of the $138 billion already allocated.

Though President Obama’s rhetorical commitment to nuclear disarmament has received worldwide praise, his administration’s 2011 budget request increases direct spending on nuclear weapons by 10% over 2010, to $7 billion. Over the next 5 years, the Administration intends to boost nuclear weapons spending by more than $5 billion!

Federal dollars are being poured into weapons and warfare, while our states, cities, communities and families are suffering from a lack of funds for urgent human needs: for new jobs, health care, housing, repair of infrastructure, social services.  The Obama budget includes expenditures for many worthy domestic purposes. But the size of these programs is far too small and they are already under attack because of the deficit.

It is vitally important that we link issues and publicize this point: we cannot solve our domestic problems so long as our tax dollars are being squandered on unnecessary, destructive and foolhardy military projects.

TAKE ACTION!



Apartheidstaten Israel

As the descent into the slippery slope of racism continues unabated in this land of apartheid, the angle and degree of the slide seem to surprise many. The Israeli parliament (Knesset) has a “Constitution, Law and Justice Committee” terms that only sound similar to what exists in a Western democracy.  But the “Jewish state” is “special” where a committee with this name drafts laws to discourage inter-religious marriages, to deny Jerusalemites residency rights, to declare it legal to take land for Jewish development from those natives who happen to be non-Jews, and to flaunt many other basic rights enshrined in the Universal Declaration of Human Rights. In the last election, the Israeli public split their votes between right and radical right and fascist right parties. The Israeli government shifted from right to ultra-fascist and with it this Knesset Committee.  For example, since coming to power the Netanyahu apartheid government froze  Palestinian family reunifications that involve Palestinians were frozen (including my wife’s) and withdrew residency rights from thousands of Palestinians in Jerusalem.

THE SLIPPERY SLOPE OF RACISM

Israel wants to be a member of NATO. It no longer looks down its nose at military alliances. It no longer wants to stay away from Western military arrangements. It wants in. If Israel succeeds in joining NATO, its regional belligerency would be backed by the collective strength of the entire alliance. Before that happens, will the Arabs react, asks Galal Nassar

When Israel joins NATO

Oljelobbyen er landets verste klimabøller og utslippene bare fortsetter å stige. Vi må nå sette en grense. Bli med å stopp oljelobbyen ved Lofoten, Vesterålen og Senja!

Folkeaksjonen

Stopp dem.no

Statoils kaspiske eventyr – bedrifters samfunnsansvar i møte med undertrykkende regimer

Den 9. februar kl. 17.15 – 18.45 vil det på Auditorium 7, SV- bygningen (Eilert Sundts hus), Blindern, Oslo, bli holdt møte om Statoils kaspiske eventyr – bedrifters samfunnsansvar i møte med undertrykkende regimer.

Medarrangør: Amnesty International Blinderns Midtøsten- og Asia gruppe samt Russlandsgruppe

Beate Ekeløve-Slydal – Politisk rådgiver i Amnesty International og ekspert på temaet bedrifters samfunnansvar og menneskerettigheter (ordstyrer).

Heidi Kjærnet – Forsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt og Fridtjof Nansen Institutt. Medredaktør på Caspian Energy Politics: Azerbaijan, Kazakhstan, Turkmenistan (2010).

Erling Borgen – Forfatter, journalist, filmskaper og samfunnsdebattant. Regissør av bl.a. I skyggen av Statoil (2007), aktuell med Fredsnasjonens hemmeligheter.

Therese Aalberg – Seniorrådgiver ved Seksjon for globale sikkerhetsspørsmål og SUS-landene i UD. Deltok på Olje og gasskonferansen i Asjkhabad tidligere i høst. Statoil har dessverre takket nei til å delta i paneldebatten.

Statoil står tungt i Aserbajdsjan – og satser stort i Turkmenistan. Det kaspiske hav har blitt en viktig inntektskilde til pensjonsfondet, og Norges regjering gir full støtte til Statoils investeringer. FN og menneskerettighetsorganiasjoner fordømmer de massive menneskerettighetsbruddene i landene og for regimenes totale fravær av ytringsfrihet. Helsingforskomiteen og Raftoprisvinner Malahat Nasibova kritiserer Statoil for å ikke ta ansvar. Statoil hevder på sin side at beskyttelse av menneskerettighetene utenfor deres egen virksomhet er myndighetenes oppgave. I høst åpnet de et kontor i Turkmenistans hovedstad Asjkhabad.

Norges regjering støtter opp om petroleumssammarbeidet i Turkmenistan. Men, de har valgt å holde prosjektstøtten ”på et lavt nivå”, og sluttet seg i september til OSSEs kritikk av regimet. Isolasjon og boikott bedrer ikke menneskerettighetssituasjon, og demokratitiltak må følgelig komme gjennom dialog og samarbeid. Den norske ambassaden i Aserbajdsjan har vært mer offensive, og kritiserte regimet  sist i november for arrestasjonen av to unge bloggere.

Ulandsseminaret ønker å belyse dilemmaet mellom kommersielle interesser og bedrifters etiske ansvar. Har Statoil som et statsdominert selskap en særlig etisk forpliktelse i møte med regimer som utøver grove menneskerettighetsbrudd, eller er de som et kommersielt selskap fritatt samfunnsansvar?  Er demokratiutvikling i Aserbajdsjan og Turkmenistan Norges problem?

OECD Åpner opp

Åpenhet i selskaper vinner terreng. OECD bestemte i slutten av januar å lage egne retningslinjer for land-for-land-rapportering.

I fjor høst ble tidligere næringsminister Sylvia Brustad “overrasket” over at DnB NOR opererte gjennom skatteparadiset Cayman Islands. Med land-for-land ville hun sluppet å bli overrasket. Da hadde alle datterselskaper og deres eiere fremkommet.

OECD forteller at handelen som foregår internt i selskap, altså handel mellom datterselskap i samme konsern, nå utgjør 70 prosent av all verdenshandel. Det tidligere estimatet var 60 prosent. Det vil si at fortjenesten fra 70 prosent av verdenshandelen er skjult for offentligheten, og gjør det dermed svært lett for selskapene å unndra skatt. Dette ville også blitt synlig med en land-for-land-rapportering.

Norge må nå implementere land-for-land. Det er naturlig å starte med våre statseide selskap.

Skattebetaleren – OECD åpner opp

Palestinasolidaritet på Blitz – Hverdagen under okkupasjonen 7. – 9. februar på Blitz

For befolkningen på vestbredden og i Gaza er okkupasjonen en altomfattende del av hverdagen.

Okkupasjonen griper inn i alle deler av befolkningens liv. Palestinaspørsmålet handler ikke bare om tostats- eller enstatsløsninger og delingen av Jerusalem, for de som lever sine liv bak murer på Vestbredden og i Gaza handler det særlig om situasjonen slik den utspiller seg fra dag til dag.

I tre hele dager fokuserer Blitz på nettopp disse sidene av den Palestinske okkupasjonen, gjennom tre hovedtemaer; kvinnenes situasjon og motstand under okkupasjon, hvordan palestinernes historie og kultur søkes undertrykt og fjernet av staten Israel, og konsekvenser for den palestinske befolkningen av den israelske okkupasjonshærens omfattende arrestasjoner og fengslinger.

Det blir utstilling av bilder fra Blitz’ brigadetur til Vestbredden alle dagene. Gratis inngang.

Søndag 7. februar

16.00 – Divine intervention. En palestinsk lappeteppe av en film. Gjennom en rekke morsomme og absurde historier klarer filmen å rette fokus mot den israelske okkupasjonen.

18.00 – Middag Palestinskinspirert veggismat.

19.30 – Paradise now To palestinske gutter rekruteres til å utføre et selvmordsangrep i Tel-Aviv. Følg dem på deres vei mot aksjon.

21.00 – Kaffe, te og vannpiperøyking

Mandag 8. februar

18:00 – Historieutslettelse som okkupasjonsstrategi Bombefly, droner, soldater og spinnville kolonialister (settlere) er velkjente okkupasjons- midler som den Israelske staten bruker mot palestinere. En mindre kjent strategi er hvordan staten Israel bevisst har forsøkt å slette palestinsk historie fra 1948 til i dag.

Innledning av en aktivist fra den palestinske organisasjonen PACE , som jobber for å beskytte og fremme palestinske kulturminner gjennom utdanning, bevaring, forskning og utvekslingsprogrammer.

19:30 Kvinneorganisering under okkupasjonen Innledning ved aktivister fra kvinnekooperativer i landsbyene Jamma’in og Rantis.

20.30 – Kaffe, te og vannpiperøyking

Tirsdag 9. februar

18:00 – Solidaritet med palestinske fanger Fengsling av palestinere skjer systematisk på det okkuperte Vestbredden. Siden Vestbredden og Gaza ble okkupert av Israel i 1967 har så å si hele den mannlige, og en betydelig andel av den kvinnelige, befolkningen i Palestina blitt fengslet av den israelske okkupasjonshæren. Fengslingene er ofte tilfeldige, og brukes som et middel til å undertrykke palestinerne. Feng- slinger brukes i stor utstrekning til å kneble politisk motstand mot den israelske okkupas- jonen. I mai 2009 satt minst 8100 palestinere i israelske fengsler, av dem var 390 barn.

Innledning ved palestinske aktivister fra vestbredden som vil snakke om fangenes situ- asjon, og hvordan de jobber med fangesolidaritet. Det blir diskusjon om hvordan aktivister i Norge kan støtte opp under fangekampen.

19:30 – Diskusjon om jobbing med fangesolidaritet i Norge

20.30 – Kaffe, te og vannpiperøyking

Hvordan skal partiene innfri sine fredspolitiske valgløfter?

I fjor høst lanserte Norges fredsråd og Norsk Tjenestemannslag en fredspolitisk regnskapsrapport som redegjorde for partienes ikkevoldsfokus i sine respektive valgprogram.

Valgkampen er over, en ny regjering er på plass og Norges Fredsråd ønsker nå å rette oppmerksomheten mot partienes implementeringsvilje. Hvordan skal partiene realisere sine fredspolitiske saker og hvordan kan fredsorganisasjoner bidra til gjennomføringen av dette? Saker av særlig betydning i denne omgang er NATOs strategiske konsept, tilsynskonferansen om atomnedrustning, våpenhandel og regulering av håndvåpen. Militarisering av bistand og FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinners rettigheter og deltakelse vil også bli diskutert.

Vi inviterer til politisk dialog hvor formålet er å finne samarbeidsformer som kan sikre mer effektive fredspolitiske resultater i regjeringsperioden 2009-2013. Stedet er Håndtverkeren konferansesenter, Galleriet, torsdag den 18. februar kl. 17.00-19.00.

Program:

Kl.16.30 Dørene åpner, servering
Kl.17.00 Innledning v/ Hedda Langemyr, daglig leder i Norges Fredsråd
Kl.17.15 Paneldiskusjon med fortløpende innspill fra salen

I panelet:

*Krf: Per Kristian Nielsen

*Sp: Margaret Hillestad

*Ap:Svein Roald Hansen

*Sv: Ragnhild Andresen

*MdG:Jarle Fagerheim

*Rødt:Arnljot Ask

FRP og Venstre stiller også med hver sin representant

Ordstyrer er Alexander Harang, styremedlem i Norges fredsråd

Vel møtt til viktig diskusjon!

Se Facebook