Raftoprisvinner kritiserer Statoil

Den aserbajdsjanske journalisten Malahat Nasibova, som jobber som korrespondent for det uavhengige nyhetsbyrået Turan i Aserbajdsjan og for Radio Free Europe/Radio Liberty, var nylig i Norge for å motta Raftoprisen for sin kamp for ytringsfriheten. Nasibova mener Statoil bidrar til å legitimere Aserbajdsjans overgrep mot egen befolkning:

 

”Norge har satt fokus på etikk i forvaltningen av pengene dere har i Oljefondet. Da kan dere ikke la vær å sette det samme kritiske søkelyset på hvordan oljepengene, som fyller opp dette fondet, tjenes inn. I Aserbajdsjan er det mye snakk om den norske modellen, og hvordan Norge har klart å bruke oljepengene til å bygge en demokratisk velferdsstat. Norge ligger helt i toppen på internasjonal statistikk om levekår. Derfor trekkes ofte Norge fram som et forbilde. Vi føler at Norge gjennom Statoil ikke lever opp til denne visjonen.”

 

Malahat Nasibova og Nakhitsjevan

 

”Det er typisk norsk å være god” – La oss fremme ”norske verdier”

I 1999 bestilte Statoil en utredning om Aserbajdsjan fra NUPIs Jens Andvik. Han var så kritisk til de lokale forholdene at Statoil ikke ønsket å stå ved den bestilte rapporten. I 2003 ble det kjent at Statoil skal ha betalt en tidligere KGB-agent flere hundre tusen kroner for å levere månedlige analyser om forholdene i landet.

Statoil er ved siden av BP en av de tyngste investorene i Aserbajdsjan. Selskapet var et av de første til å vise interesse for landet og etablerte seg allerede i 1992. Oljeselskapet har investert 13 milliarder kroner her og det har de måtte tåle kritikk for, på grunn av de omfattende bruddene på menneskerettighetene i landet. I en rapport utarbeidet av Sammenslutningen av Fagorganiserte i Energisektoren ble det slått fast at Statoil var på røvertokt i Angola, og at de heller ikke burde være i Aserbajdsjan. Helsingforskomiteen og Amnesty er blant de kritiske.

Det er Statoils forhold til menneskerettigheter i Aserbajdsjan Helsingforskomiteen er særlig kritisk til. Den politiske opposisjonen i Aserbajdsjan mener at vestlige oljeselskaper er skyldige i å ha drevet frem korrupsjonen i landet. Forsker Daniel Heradstveit er enig. NUPI-forskeren mener at dette har ført til at Alijevfamilien fortsatt sitter ved makten. Opposisjonen i landet mener at oljeselskapene bør gjøre mer for å støtte fremveksten av et sivilt samfunn. Uten ytringsfrihet og et sterkt organisasjonsliv er det vanskelig å sikre at oljeinntektene kommer hele det aserbajdsjanske folket til gode.

Statoil, slik som andre oljeselskaper, har styrket det sittende regime ved at de har sørget for økt inntekter til staten. På spørsmål fra NRK om president Alijev opplevde at Statoil forsøkte å presse på for å stoppe brudd på menneskerettighetene i landet svarte diktatoren følgende: ”Press fra Norge? Hvorfor skulle jeg oppleve press fra Norge? Tror du Norge er i en posisjon til å presse meg?” ”Vi mener at det ikke er vår oppgave å gå til presidenten å fortelle ham hvordan han skal styre landet”, sa Kai Nielsen i Statoil. Svaret er gitt.

 

De en og tyve største løgnene makteliten vil ha oss til å tro på (eller noen av dem)

Krystallnatta – Sett en stopper for folkemord – en gang for alle!

Krystallnatta er her igjen og det arrangeres fakkeltog rundt om i landet for å markere at det er 71 år siden jødeforfølgelsen startet. I oslo begynner det på Jernbanetorget kl 1800, med appell fra blant annet Audun Lysbakken og Henrik Gorlén, som selv opplevde krystallnatten. Derfra beveger fakkeltoget seg til Universitetsplassen før det blir det etterarrangement på Gyldendal-huset hvor det vil bli kaffe og kaker, musikk fra Lars Klevstrand og innlegg fra Kjartan Fløgstad , med utgangspunkt i sin siste bok.

Fremmedfrykt og rasisme har ikke forsvunnet siden den gang. Fortsatt finnes det antisemittiske strømninger i hele verden. I Norge er muslimene en folkegruppe som er ofre for stadig hardere angrep. Vi må aldri glemme hvor galt det kan gå når frykt og rasisme får fritt spillerom.

Et kritisk perspektiv:

Den amerikanske statsviteren Norman G. Finkelstein, kjent for bøker og artikler om Israel-Palestina-konflikten og for sin kritikk av det han oppfatter som visse politiske organisasjoners og partiers utnyttelse av holocaust, er født i en jødisk familie som sønn av holocaust-overlevende. Hans sentrale tese i boken  Holocaustindustrien er at holocaust brukes som ideologisk våpen og økonomisk melkeku for jødiske interessegrupper.

I følge Finkelstein ble holocaust i tiårene etter Andre verdenskrig sett på som skamfullt og først “gjenoppdaget” av amerikanske jøder etter Seksdagerskrigen i 1967. Et viktig motiv skulle ifølge Finkelstein være å ta brodden av kritikken mot Israel. Han hevder at ved å institusjonalisere Holocaust inn i et utall konferanser, museer, bøker, filmer, minnesmerker, professorater og en evig mediedekning, gjøres jødenes lidelser under nazismen til noe unikt og mystisk, overordnet alle andre folkemord i historien og at dette blir en moralsk kapital som gir skyldfrihet. Finkelstein hevder dessuten at “svindlerne” har skapt dogmet om Holocausts singularitet for å sikre sine interesser og har pekt på at ingen andre folkemord, selv folkemord som er større i omfang, får en slik oppmerksomhet.  Jewish Claims Conference (JCC) og World Jewish Congress har med sine restitusjonskrav drevet med utpressing og beriket seg på de enkelte Holocaust-ofrenes bekostning, samt misbrukt penger til andre formål, bl.a. til bosetting av jøder i Israel og til fordel for jødiske organisasjoner i USA.

Hva for eksempel med folkemordet på armenerne og de andre kristne folkene i Sørvest Asia. Det spesielle med det armenske folkemordet i forhold til tidligere folkedrap, var at man forsøkte å drepe alle armenerne man kom over, uavhengig om det var mann, kvinne eller barn. Israel kunne tatt på seg en spesiell rolle som voktere mot folkemord, en oppgave på høyeste moralske plan i verden idag. (…) Men realiteten er den stikk motsatte. Israel har nokså konsekvent og systematisk motsatt seg alle forsøk på å anerkjenne folkemordet på armenerne under Første verdenskrig som en begivenhet i samme kategori som nazistenes folkemord på jøder under Andre verdenskrig. Dette på tross av at dette folkemordet sto modell for nazistenes jødeutryddelser. Problemet er, i tillegg til at Israel har forsøkt å profitere på å få verden til å tro at det jødiske holocaustet var en unik hendelse, at Israel er avhengig av å stå på “god fot” med Tyrkia, spesielt pga. vannforsyningen og ikke minst fordi Tyrkia er et NATO-land og dermed en felles alliert med USA.

Jødenes Holocaust har blitt beskrevet som en av menneskehetens mest brutale fordrivning og massedrap på en folkegruppe. I antall drepte er det lite som kan måle seg med Holocaust i nyere tid. Men blant palestinere har det som kalles Al-Nakba blitt sett på som en nærmest tilsvarende katastrofe for deres folk. Al-Nakba, som kan oversettes med “katastrofen“, tok til i 1948 da staten Israel ble opprettet og under den påfølgende krigen.

Man skal ikke lenger tilbake enn Gaza krigen for å finne israelske ledere som truer med å utsette den palestinske befolkningen med et holocaust. Samme dag som flere israelske politikere krevde ny invasjon av Gaza i 2008 truet viseforsvarsminister i Israel, Matan Vilnai,  med et Holocaust. “Med et økende antall raketter og ved at omfanget av angrepene vokser leder de seg selv inn i en større Shoah (holocaust), fordi vi kommer til å bruke vår styrke på alle måter vi mener er passende, enten det er luftangrep eller på bakken”, sa Vilnai til Israels militære radiostasjon.

Et kjent sitat vedrørende det armenske folkemordet er da Adolf Hitler uttalte “Hvem, etter alt, taler i dag om tilintetgjørelsen av armenerne?” Han forsøkte å overbevise sine kollegaer om at en jødisk holocaust ville bli tolerert av Vesten. Det å skubbe folkemord under puten for å tekke egne politiske mål vil være katastrofalt, ikke minst tatt i betraktning den politikken USA sammen med sine allierte nå fører i Irak. Det at man har nektet å ta avstand fra folkemord har vært et stort problem. Hadde man reagert før den grusomme massakren mot armenerne fant sted kunne man kanskje ha unngått den. I stedet foretok man seg ikke noe. Og resultatet vet vi hva ble.

Heller ikke Norge har anerkjent folkemordet mot armenerne. I følge statssekretær Elisabeth Walaas ved UD tar Norge avstand fra alle overgrep og brudd på menneskerettigheter, men nekter å kalle massakren for et folkemord. Dette på grunn av at de ser på dette som noe som skjedde for lang tid siden og anser ikke at det er hensiktsmessig i forhold til fred og forsoning å gå inn i det spørsmålet. Dette er trist, ikke minst pga. de sterke båndene mellom Armenia og Norge. Det er ennå en ære i Armenia å være landsmann av Fridtjof Nansen, som hjalp tituseners av armenere som tyrkerne hadde jaget ut i ørkenen for å dø.

Hva hendte med Mesopotamias kulturskatter?

Schøyens krukker er stjålet fra Irak

Krigens kostnad

Holocaust Museum: Israeli Holocaust Against Arabs

Hvorfor behandler Bernard Lewis, som fornekter folkemordet mot armenerne, og David Irving, som stiller spørsmål ved det jødiske holocaustet, på ulikt vis?

Folkemordet på armenerne, ADL og B. Lewis

Recognition of the Armenian Genocide

Armenian Genocide – Wikipedia

Armenia – Folk og kultur

David Irving:

Bernard Lewis:

Armenerne markerer hvert år den 24. april, datoen da den ottomanske regjeringen etter osmanske kilder arresterte 2.345 armenske intellektuelle i 1915. Det er antatt at de fleste av disse raskt ble henrettet. Opp til 1,5 millioner armenere skal ha blitt drept i 1915-1916 da tyrkiske myndigheter systematisk fordrev og forfulgte nærmest hele den armenske befolkningen på snaut 2 millioner i det daværende ottomanske riket. Deretter fulgte en forferdelig utmattelskrig i regi av tyrkerne i de neste 8 årene før Sovjet til slutt fikk okkupert restene av det en gang så stolte nasjonen.

Den 24. april er i dag en offisiell helligdag i Armenia til minne om disse henrettelsene – oppstarten for folkemordet på armenerne. Titusener av armenere strømmer da opp til Tsitsernakaberd-høyden for å markere det som her er kjent som Folkemorddagen. I alle landets kirker blir det holdt minnegudstjenester og over alt tenner folk stearinlys til ære for de drepte.

BILDER:

Folkemord

Anerkjenn folkemordet på armenerne nå!!!

Armenia – Folkemord

Armenia – Kulturelt folkemord

Israel og Palestina

Apartheid muren

En løsning?

Irak – Folkemord

Irak – Kulturelt folkemord

Krigsforbrytelser

Palestina:

Yes We Can – Stanse Israelsk okkupasjon av Palestina:

USAs krav om å fryse bosettingen på Vestbredden og Øst Jerusalem vare et av Obamas hovedbudskap. Som i en Western film tegnet Obama en linje i sanden og erklærte: Hit til og ikke lenger! En ekte cowboy kan ikke trekke seg fra en slik linje uten å bli sett på som en taper. Det er dette som nå har skjedd. Obama har gått bort fra streken han selv lagde. Han har gått bort fra kravet om en total frys. Dette er årsaken til at den amerikanske klienten Mahmoud Abbas, lederen av Fatah, som er 100 prosent avhengig av Washington, trekker seg. Abbas er dypt skuffet over manglende framgang i konflikten.

Hvor mye støtte Abbas har blant palestinerne kan forbli usagt, men Israels president Shimon Peres har nå bedt Mahmoud Abbas om å ombestemme seg og fortsette som palestinsk president. “Vi undertegnet begge Oslo-avtalen, og jeg henvender meg til deg som en kollega, ikke gi opp”, sa Peres under en tilstelning i Tel Aviv. På arrangementet tok også USAs president Barack Obama via en videotale til orde for at Israel og Palestina må forsøke å komme tilbake til forhandlingsbordet. “Dere som søker fred vil alltid ha en partner i USA og i min administrasjon. Vi jobber hardt for å forene to stater som kan leve side om side i fred og sikkerhet”, sa Obama til de fremmøtte. Også Egypts president Hosni Mubarak og kong Abdullah av Jordan kastet seg på telefonen da nyheten ble kjent.

“Dersom israelerne ikke stanser all byggeaktivitet i bosetningene på Vestbredden, slik at fredsforhandlingene kan gjenopptas, kommer Abbas ikke til å søke gjenvalg”, sa palestinernes forhandlingsleder Saeb Erekat. Han har gjort hva han har kunnet og gitt innrømmelser som har ført til at han nå er historisk upopulær hos palestinerne.

For de vestlige maktene som USA og EU er det nå avgjørende at Abbas fortsetter som palestinernes president. Palestinerne er som kjent splittet – med en regjering i Ramallah, Abbas sin, og en i Gaza, under Hamas sin kontroll. Men Vesten anerkjenner utelukkende den Ramallah-baserte regjeringen, og de vestligstøttede fredsplanene er samtidig avhengig av og basert på at Abbas leder palestinerne. Skulle presidenten gjøre alvor av å trekke seg i januar, vil fredsplanene måtte tilpasses en ny politisk virkelighet i Palestina.

I Gaza jubler Hamas over erklæring fra Abbas om at han har fått nok. “I praksis innrømmet Abbas at forhandlinger med Israel ikke fører til noen verdens ting”, sa Sami Abu Zuhri, en av Hamas-bevegelsens talsmenn. En ny meningsmåling viser likevel at Abbas ville ha vunnet over mulige kandidater fra Hamas, skulle presidentvalget bli holdt nå. Men skulle Fatah stille en ny og lite anerkjent kandidat, svinger bildet, og plutselig skyter Hamas fram i meningsmålingen.

Abbas og andre palestinere er ikke imponert over arbeidet Obama har gjort så langt i Midtøsten. Blant annet savner de at det blir lagt mer press på Israel for å få landet til å etterkomme kravet om byggestans i bosetningene. Ifølge Ben Caspit, kommentatoren i den israelske avisen Maariv, var det USAs indirekte støtte til Israel i spørsmålet rundt bosettingene på Vestbredden som fikk Abbas til å erklære sin avgang. Tidligere i år hadde USA krevd at Israel måtte stanse all byggingen ved bosettingene, men i forrige uke snudde Washington, og sa at en “byggebegrensning” måtte ansees som tilfredsstillende. Ifølge Caspit: “Opprinnelig trodde Abbas at USA hadde kastet ham et redningstau. Det var først i det siste at det gikk opp for den palestinske presidenten at han i virkeligheten hadde mottatt repet han skulle henges med.”

Palestinerne har gjort det klart at dette er en absolutt forutsetning for å gjenoppta fredssamtalene med statsminister Benjamin Netanyahus høyreregjering, og et samlet verdenssamfunn har også sluttet seg til kravet om byggestans. Utenriksminister Hillary Clinton hadde forrige helg resultatløse samtaler med både Netanyahu og Abbas, og hun gjentok senest onsdag at USA ser på de israelske bosetningene som ulovlige. I følge en nedslående rapport om Midtøsten, som blant annet FNs menneskerettsråd støtter, har Obama-administrasjonen lite å vise til, og israelerne og palestinerne står like langt fra hverandre som før. Israel nekter å granske Gaza-krigen, men velger i stedet å advare FN mot å “belønne terror.”

En annen faktor er at Washington har motsatt seg planen for forsoning mellom Abbas sin Fatah-bevegelse og Hamas – ettersom forlaget ikke åpnet for fredsforhandlinger med Israel. Dette samtidig som Obama har gitt opp forsøkene på å få Israel til å stanse byggingen ved bosettingene på den okkuperte Vestbredden.

Mens Obama ønsker framgang langs forhandlingssporet med palestinerne, mener Netanyahu at det heller er Iran og Teherans atomprogram som utgjør den største faren i Midtøsten.

Sansjoner og boikott:

Israel gjør det de kan for å fjerne palestinere, både kristne og muslimer, fra de opprinnelige områdene sine, mens verden kun ser på. Det såkalte internasjonale samfunnet godtar at Israel har kjørt solo på alle spørsmål. Ingen andre land i verden har brudt like mange FN resolusjoner. Det har vært stor diskusjon om man, slik som i tilfelle Sør Afrika, skal føre en akademisk og kulturell boikott av Israel. Men så langt har dette aldri blitt vedtatt ved noen vestlig utdanningsinstitusjon. Nå er det NTNU, som nylig har holdt en forelesningsserie kalt Israel-Palestina-konflikten: Hva er forskningsbasert kunnskap?, som prøver seg. Saken har kommet helt opp i universitetets styre hvor avgjørelsen faller 12. november.

Foreleserne av forelesningsserien ble samtlige stemplet som Israel-hatere i den israelske avisen Haaretz. Seminarrekken har ført til at den israelske ambassaden i Oslo sendte en offisiell protest til NTNU-rektor Torbjørn Digernes, men direktør Nils Butenschøn, ved Norsk senter for menneskerettigheter, mener problemet ligger hos israelske myndigheter. Han mener reaksjonene viser at de isolerer seg stadig mer internasjonalt.

“Boikott er et av de få midlene det sivile samfunnet i Norge har, dersom vi ønsker å formidle vår reaksjon på den israelske politikken overfor palestinerne til den israelske opinionen”, skriver skuespiller Trond Peter Stamsø Munch, som legger til: “Vi har deltatt i dialog og samarbeid i løpet av alle de 60 årene som Israel har eksistert – akademikere og kulturarbeidere har engasjert seg for å “bygge broer.” Og den eneste utviklingen vi ser er høyere murer, flere bosettere, økende apartheid, mere “uproposjonal respons”.”

I sin artikkel Enough – It is Time for a Boycott – The Best Way to End the Bloody Occupation is to Target Israel with the Kind of Movement that Ended Apartheid in South Africa skriver Naomi Klein: “Mitt poeng er at så snart du iverksetter en boikott-strategi vil dialogen faktisk øke dramatisk.” En slik dialog vil være langt ærligere og sannere og enn den vi har i dag. Allikevel har forskningsminister Tora Aasland (SV) nå gjort det klart at regjeringen sier nei til akademisk boikott av Israel ved NTNU.

Abbas feels enough is enough

Israel struper vanntilførsel til palestinere

Amerikansk forsker tatt for å spionere for Israel

Boikott Israel

Nyheter om israel boikott

Hvordan få Israel til å rette seg etter folkeretten? Boikott og sanksjoner som virkemiddel

Tar de kameratene våre, så tar vi pengene deres

“Løslat min venn Mohammad Othman!”

Israel-Palestina

Israel – United States relations – Wikipedia

Obaismen og veien videre

Nobels fredspris:

I en kort erklæring utenfor Det hvite hus sa president Obama, som ikke skulte sin egen overraskelse, at han følte at han ikke fortjente å være i selskap med så mange transformative personer som har blitt beæret med Nobels fredspris. ”Menn og kvinner som har inspirert meg og verden gjennom deres modige arbeid for fred.” Han fortsatte med: ”Jeg aksepterer denne prisen som et opprop om handling for å konfrontere de felles utfordringene i det 21. århundre” og nevnte klimaendring, atomvåpennedrusting, likeverd mellom mennesker, den israelskpalestinske konflikten og Afghanistan krigen som de største utfordringene.

My Fellow Americans,

This morning, Michelle and I awoke to some surprising and humbling news. At 6 a.m., we received word that I’d been awarded the Nobel Peace Prize for 2009.

To be honest, I do not feel that I deserve to be in the company of so many of the transformative figures who’ve been honored by this prize – men and women who’ve inspired me and inspired the entire world through their courageous pursuit of peace.

But I also know that throughout history the Nobel Peace Prize has not just been used to honor specific achievement; it’s also been used as a means to give momentum to a set of causes.

That is why I’ve said that I will accept this award as a call to action, a call for all nations and all peoples to confront the common challenges of the 21st century. These challenges won’t all be met during my presidency, or even my lifetime. But I know these challenges can be met so long as it’s recognized that they will not be met by one person or one nation alone.

This award – and the call to action that comes with it – does not belong simply to me or my administration; it belongs to all people around the world who have fought for justice and for peace. And most of all, it belongs to you, the men and women of America, who have dared to hope and have worked so hard to make our world a little better.

So today we humbly recommit to the important work that we’ve begun together. I’m grateful that you’ve stood with me thus far, and I’m honored to continue our vital work in the years to come.

Thank you,

President Barack Obama

Mannen har en glimrende retorikk, og kanskje tror han på det han sier, men når skal han fatte, hvis han da ikke allerede gjør det, at han kun er et nyttig instrument for en parasittisk og livsfarlig elite, som lite annet gjør enn å true alt liv på jorden?

Z-Big er en mektig fyr og det skal mye til for en så garvet mann å lære seg folkeskikk. Z-Big er et monster som blant annet både skapte al Qaida, det afghanske mujahedeen og Taliban. At han fungerer som Obamas høyrehånd etterlater liten tvil. Afghanistan er navnet. “I’ll do it again” sa Z-Big.

Obaismen har nærmest blitt til en ny religion. Folk tror på ham. Til og med nok til å unne ham Nobels fredspris. Norge er fredslandet. Bondevik Norges fredsperson. NATO verdens fredsorganisasjon. Obama og USA verdens fredsperson/nasjon. Krig er fred. Strengere lover gir mer frihet. Ja, vi har uten tvil beveget oss inn i boka til den kjæreste Orwell.

Obama, som blir sett på som dagens King (han skal være lykkelig for at King ikke lever), mens det han gjør er å svikte de han skal forestille å støtte (de svarte skulle skamme seg og ikke se ham som et forbilde, men en som er fortapt),  gjør det Bush ville ha gjort, men taler til en helt annen gruppe mennesker enn det Bush ville ha gjort. Mens Obama snakker om idealer som solidaritet og likeverd talte Bush om å beskytte fedrelandet mot terrorister. Mens Obama henvender seg til håp og solidaritet henvendte Bush seg til frykt og stolthet. Men begge står, når alt kommer til alt, for det samme samfunnet. Et turbokapitalistisk samfunn hvor USA er på toppen.

SV, som før i det minste bevarte noe stolthet, har etter å ha svelget et ukjent antall kameler mistet alle sine prinsipper, noe også Obama kommer til å gjøre, viss han da ikke allerede har gjort det. Jeg sier ikke nødvendigvis at SV eller Obama, viss de da har noen idealer, skal trekke seg, men de bør ikke gå vekk fra sine idealer – koste hva det koste vil. Det er først når de blir tvunget til det at de bør forlate sine maktposisjoner. Men de bør la være å svelge kameler!!!

Hva nå Obama?

Barack Obama var en tidlig motstander av Bush-administrasjonens invasjon av Irak. Den 2. oktober 2002, dagen George W. Bush og Kongressen ble enige om en felles resolusjon som ville godkjenne Irak-krigen, holdt Obama en tale ved den første store anti-Irak-krigsdemonstrasjonen i Chicago hvor han var åpent i mot krigen. Den 16. mars 2003, dagen president Bush utstedte hans 48-timers ultimatum til Saddam Hussein om å forlate Irak, adresserte Obama den største antikrigsdemonstrasjonen i Chicago og fortalte det ikke var for sent å stoppe krigen.

November 2006 erklærte Obama at USAs styrker skulle være trukket ut av Irak i løpet av 16 måneder etter han har kommet til makta. Og i 2007 kalte Obama for en fremtidsrettet post-Irakkrigsutenrikspoli-tikk, samt fornyelse av amerikansk militære, diplomati og moralsk lederskap i verden og sa: ”vi kan verken trekke oss tilbake fra verden eller prøve å ’bully’ den til underkastelse” og oppfordret amerikanerne til å ”lede verden ved gjerning og eksempel.”

USAs nye president Barack Obama var motstander av den amerikanske invasjonen i 2003, men hans visepresident støttet invasjonen. Bush’ forsvarsminister James Baker er bedt om å fortsette i embetet som del av Obamas nye administrasjon. Kan vi forvente en ny amerikansk politikk i Irak? Hva mener motstandsbevegelsen? Hva med Irans rolle? Og hva med al Qaida? Disse og andre spørsmål blir belyst. I Irak er de amerikanske soldatene en viktig del av selve problemet og bør trekkes ut så raskt som mulig. Spørsmålet er om Obama kan og vil holde ord.

Palestina:

Palestinske autoriteter, der i blant Mahmoud Abbas, kritiserer USA for å gå tilbake på sine krav om at Israel må stanse bosettingekspansjon i det okkuperte Vestbredden og sier at Obama administrasjonens endrede syn på dette feltet ødelegger sansynligheten for en fredsavtale. ”Hvis USA ikke kan få Israel til å innføre en stans i bosettingen, hvilken sjanse har da palestinerne når det kommer til å komme frem til en avtale vedrørende de langt mer komplekse sakene involvert i sluttføringen av fredssamtalene”, skrev den palestinske forhandleren Saeb Erekat i en erklæring, og skrev videre at ”Vi er i en kritisk tid, men veien forover vil ikke være å droppe kravet for Israel å holde sine forpliktelser.” Det hele, Obamas flotte ord, ser med andre ord ut til å renne ut i sanden.

Og dette er langt fra første gang at det har vært et skifte i dynamikken siden Obama inntok kontoret, med et begynnende press på Israel som har tredd til side i forhold til en utålmodighet over at palestinerne nekter å fortsette fredssamtaler så lenge det ikke er en stans i bosettingen. Obama administrasjonen skarpe kritikk og krav om at Israel skal stanse og bygge i både Vestbredden og i Øst Jerusalem hører man stadig mindre til. Dette på tross av at både palestinerne selv, USA og mye av det internasjonale samfunnet anser områdene som del av en fremtidig palestinsk stat.

Krigen mot terror:

Politikk som var feil under George W. Bush er ikke mindre feil på tross av at Barack Obama er i Det hvite hus. Et av de mest skuffende aspektene av de tidlige månedene med Obama administrasjonen har vært dets uvillighet til å få en slutt på mange av de alvorlige misbrukene forbundet med den såkalte Krigen mot terror og å etablere et rettslig og moralsk rammeverk med det til formål å forhindre disse misbrukene fra å opptre igjen.

President Obamas erklæring om å reversere og etterforske Bushs brutale og illegale fengsels- og avhørspolitikk er i fare. Torturadvokater som tidligere visepresident Dick Cheney, som frykter personlige konsekvenser for deres handlinger, har lansert en massiv kampanje som motsetter seg Obama – og, utrolig nok ser de ut til å lykkes. Til og med mange medlemmer av Obamas eget parti har trukket bort sin støtte når det gjelder å få stengt Guantanamo.

I tillegg til dette forsøker Obama nå å blokkere offentliggjøringen av opp til 2000 bilder av misbruk og tortur i USAs fengsler i Irak og Afghanistan. En måned etter å ha offentliggjort tidligere klassifiserte justisdepartementsdokumenter som beskriver Bush administrasjonens forhørsmetoder har Obama valgt hemmeligholdelse fremfor åpenhet og sier nå at han vil forsøke å blokkere den rettsbeordrede publiseringen av bilder som viser misbruk av fanger holdt av amerikanske autoriteter i utlandet.

Barack Obama – Wikipedia (nor)

Barack Obama – Wikipedia (eng)

USA (med sine allierte) og Iran – Slående likheter

Obama – Et nytt håp for Irak?

Barack Obama: “It Is Our Time”

Barack Obama – på godt og vondt

USA – Irak og Status of Forces Agreement

Hverken Obama eller SOFA-avtalen gir grunn til optimisme i Irak

Latin Amerika:

I tillegg til at Obama fortsetter sanksjonene mot Kuba har USA vist tilbakeholdenhet overfor kuppet som fant sted i Honduras, hvor det virker som om USA var til stede, og bygget nye baser i Kolombia, noe som de fleste land i Sør Amerika ser på som en direkte krigserklæring. Mens krisen fortsetter i Honduras har forholdet mellom USA og de sørmaerikanske landene med andre ord ytterligere blitt forverret. George Withers fra Washington Office on Latin America uttalte “I en tid da vi skulle følge en hver diplomatisk vei for å redusere konflikt ser dette ut til å være en militær bestemmelse som kan øke konfliktnivået.”

Honduras etter kuppet: Honduras: på nytt en ideologisk slagmark? Hva blir veien fremover?

Den 11. august 2009: Global aksjonsdag for Honduras

Mot militærkuppet i Honduras – Latin-Amerika trenger ingen ny Pinochet

Åpent brev om Alianza Social Continental (ASC) fra presidentene i UNASUR vedrørende militærbasene i Colombia

US Establishes Military Bases in Colombia as Honduran Crisis Continues

Georgia:

USA ønsker i følge sin visepresident Joseph Biden et forent Georgia og gir sin fulle støtte til georgisk medlemskap i NATO, på tross av at Russland, som også har vært kritisk til det planlagte rakettskjoldet, klart har sagt at Georgia medlemskap i alliansen er høyst inadekvat.

Den amerikanske visepresidenten gjorde det samtidig klart at USA ønsker seg et ”fritt, sikkert, demokratisk og forent” Georgia. “Vi vil aldri anerkjenne Abkhazia og Sør Ossetia som selvstendige stater, og vi ber resten av verden om det samme”, sa Biden, som samtidig, heldigvis, vedgikk at det ikke finnes noen militær vei til gjenforening.

NATO generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer har tidligere sagt at NATO ikke ville stenge dørene for dialog med Russland, men dette hjelper lite så lenge USA gjør alt de kan for å hevde seg overfor Russland.

USA: Full støtte til Georgia

Iran:

I følge artikkelen Preparing the Battlefield, som er basert på opplysninger fra nåværende og tidligere kilder i militæret, etterretningen og Kongressen og som sto på trykk i The New Yorker, skal bl.a amerikanske soldater ha vært i Iran for å spionere på landets atomanlegg og undergrave regjeringen. Hersh hevder også at Kongressen har bevilget inntil 400 millioner dollar til en hemmelig kampanje som involverer amerikanske spesialsoldater og iranske dissidenter. Verken Det hvite hus, CIA eller utenriksdepartementet har ønsket å kommentere påstandene fra Hersh.

På tross av at Iran tilfredsstiller kravene fra International Atomic Energy Agency (IAEA) har både tidligere president George W. Bush og tidligere visepresident Dick Cheney avvist opplysninger fra den amerikanske etterretningen om at Iran ikke forsøker på å konstruere en atombombe. USA har forsøkt å isolere Iran diplomatisk for å få dem til å innrømme at de har ambisjoner om å utvikle atomvåpen. Iran hevder på sin side at atomprogrammet er ment til produksjon av elektrisitet. Obama, som har sverget å hjelpe og stå sammen med Israel i et og alt, fortsetter Bush administrasjonens linje overfor Iran.

Ja, det som nå skjer i Iran minner sterkt om destabiliserings politikk og fargerevolusjon. Dette på tross av at mange av iranerne sikkert har sitt lands eget beste i tankene. Men hauker som sitter rundt om i verden og ser etter profitt, samt Rafsanjani og hans medløpere, forsøker å anskaffe seg makt og penger – koste hva det koste vil. Og det er disse som på mange måter, direkte og indirekte, styrer våre medier. Vi må derfor være skeptiske til den informasjon som vi får tildelt.

Konspirering rundt valget i Iran

Mer om Iran

En ny kald krig – G8 og Iran: Ahmadinejad takker NEI

Ytringsfrihet:

Microsoft annonserte nylig at de ville stanse MSN å fungere i Kuba, Iran, Syria, Sudan og Nord Korea for å oppfylle forbudet pålagt av USA. Selskapet blir med andre ord manipulert av visse (USA) politiske krefter. Man kan jo lure på hva det hele skal være godt for. Det kan minne om at USA forsøkte å redusere al-Jazeeras ytringsfrihet.

USAs arbeid for å fremme uttrykksfrihet, eller …

Spredning av frykt:

Det som hørtes ut til å være et nytt angrep på USA, og jødene der, for litt over en uke siden, har nå vist seg å være et oppsett av FBI selv. Et skremmende terrorangrep ble annonsert, så fant man ut at de mistenkte var en hjelpeløs gruppe med wanna bees uten noe som helst forbindelse med noen terrorister. Til slutt finner man ut av, lik den siste pusslebrikken i spillet, at det hele har blitt laget av en regjeringsagentprovokatør.

FBI Blows it: Supposed Terror Plot Against NY Synagogues is Bogus

Kum-Ba-Ya:

I følge Naimi Klein: Barack Obama ventet kun tre dager etter Hillary Clinton trakk seg ut av kappløpet med å erklære på CNBC: ”Ser dere. Jeg er en pro-vekst, fri-markedsmann. Jeg elsker markedet.” Dette viser han gjennom å velge Jason Furman, en av Wal Marts viktigste forsvarere, til å lede hans økonomiske politikk. Furman har blant annet sagt at Wal Mart er en progressiv suksesshistorie. Under kampanjen erklærte Obama da det ble kjent at Clinton satt i Wal-Marts råd at han ikke ville kjøpe noe der. For Furman er det Wal-Marts kritikere som er den reelle trusselen. I følge Naomi Klein skaper arbeidet med å få Wal-Mart til å høyne sine lønninger og profitt en ødeleggelse som for henne er alt for enorm og ødeleggende for arbeidsfolk og for økonomien generelt for henne å sitte pent og synge Kum-Ba-Ya fremfor et såkalt progressivt harmoni.

Barack Obama er et figment av din fantasi. Ok, jeg er temmelig sikker på at han eksisterer, men poenget er: messiah, den progressive drømmekandidaten som på en magisk måte skal redde USA og få oss tilbake til de gode gamle dager da vi var en godmodig, fredselskende verdensmakt – vent var dette før eller etter Vietnam? Før eller etter Hiroshima og Nagasaki? Før eller etter krigen mot Filipinene? Krigen mot Mexico? Slaveriet? Folkemordet på den nordamerikanske urbefolkningen? Uansett, er dette ikke poenget. Barack Obama er ikke den din fantasi får ham til å bli.

La ikke dette på noen måte være en støtte for Hilary “hauken” Clinton eller John McCain, en mann som fant det morsomt å synge om å bombe Iran, en bombing som ville ha resultert i døden til utallige uskyldige barn, kvinner og menn, ikke er det heller støtte til et tredje partis kandidater: grønt, sosialistisk eller noe som helst annet. Dette er kun en ærlig snakk om Barack Obama.

Amerikanere av alle striper står bak myten om Barack Obama. Hvorfor? På grunn av at han representerer “endring”, gir oss “håp”, oooh, og fordi han taler så bra. Det er godt og bra når det kommer til å lage en kampanje, men hva presenterer denne mannen i realiteten? Okay, du sier at han representerer “endring”, men hvilke endringer vil han foreta? Se: Her

Kipling Haunts Obama’s Afghan War - By Ray McGovern

Kipling Haunts Obama’s Afghan War

Afghanistan

The White Man’s Burden, a phrase immortalized by English poet Rudyard Kipling as an excuse for European-American imperialism, was front and center Thursday morning at a RAND-sponsored discussion of Afghanistan in the Russell Senate Office Building.

The agenda was top-heavy with RAND speakers, and the thinking was decidedly “inside the box” — so much so, that I found myself repeating a verse from Kipling, who also recognized the dangers of imperialism, to remind me of the real world:

It is not wise for the Christian white
To hustle the Asian brown;
For the Christian riles
And the Asian smiles
And weareth the Christian down.

At the end of the fight
Lies a tombstone white
With the name of the late deceased;

And the epitaph drear,
A fool lies here,
Who tried to hustle the East.

Det store spillet:

“The Great Game : strategic conflict between the British Empire
and the  Russian Empire for supremacy in Central Asia.”

The Amir of Afghanistan, Sher Ali Khan, between english lion and russian bear.

Bilder

The Great Game Of Genocide: Imperialism, Nationalism, And The Destruction Of The Ottoman Armenians

Det var ikke før 1826 at Dost Mohammad klarte å få nok kontroll over hans brødre til å klare å ta over tronen i Kabul, hvor han erklærte seg selv som amir. På tross av at britene hadde begynt å vise interesse i Afghanistan så tidlig som deres 1809 avtale med Shuja var det ikke før tiden under Dost Mohammad, den første av de Muhammadzai herskerne, at det som kom til å bli kjent som Det store spillet begynte. Det stopre spillet var en konfrontasjon mellom det britiske og det russiske imperiet viss innflytelsessfærer beveget seg stadig nærmere hverandre frem til de møttes i Afghanistan. Det involverte Storbritannias gjentatte forsøk på å innføre en vasallregjering i Kabul. 1900-tallet så stadig større europeisk involvering i Afghanistan og de omkringliggende territoriene og høynet konflikt blant de lokale herskerne ettersom Afghanistans skjebne ble utsatt for globalt press.

Det ottomanske imperiet kan sies å være ofre for det samme spillet som Afghanistan. Her endte kampen med at det til slutt kollapset med det til resultat at armenere, som tidligere var blitt kjent som den lojale nasjon og som på tross av den voldsomme diskrimineringen mot kristne hadde kommet til å spille en stadig større rolle som handels- og kulturfolk, og andre kristne folkeferd holdt på å bli utryddet gjennom noen av de værste massakre denne verden har vært vitne til. Bretsk-litovsk avtalen mellom tyrkerne og russerne inkluderte ikke noen stater mellom de to nasjonene. Også 1. og 2. verdenskkrig kan sies å være resultater av det samme spillet. Rundt forrige århundreskifte flyttet maktpoolen, ikke minst representert via bankere, fra Storbritannia til USA, som fra da av, og da ikke minst i etterkant av Andre verdenskrig, kom til å spille videre det spillet som Storbritannia hadde spilt inn til da.

Afghanistan – THE GREAT GAME

The Great Game – Wikipedia, the free encyclopedia

The New Great Game: Control Oil and Water, Control the World

The Great Game – The War For Caspian Oil And Gas

‘The Great Game’

Endgame

The Great Game revisited

The Great Game in Somalia By Abid Mustafa

Zbigniew Brzezinski: From Grand Chessboard to Obama Advisor

Current US-China Relations

Georgia-Russia: It’s a Classic Brzezinski Project!

A Lexicon of ‘Brzezinski-isms’

Grand Chess Board

Central Asia – Pipeline Revisited

The Real Grand Chessboard and the Profiteers of War

The British Great Game: Past and Present

The CIA’s Intervention in Afghanistan

CRG — The CIA’s Intervention in Afghanistan

Interview with Zbigniew Brzezinski,
President Jimmy Carter’s National Security Adviser

Osama bin Laden, A.K.A. CIA Asset “Tim Osman”

Michael Riconosciuto and Tim Osman (Osama bin Laden)

Question: The former director of the CIA, Robert Gates, stated in his memoirs ["From the Shadows"], that American intelligence services began to aid the Mujahadeen in Afghanistan 6 months before the Soviet intervention. In this period you were the national security adviser to President Carter. You therefore played a role in this affair. Is that correct?

Brzezinski: Yes. According to the official version of history, CIA aid to the Mujahadeen began during 1980, that is to say, after the Soviet army invaded Afghanistan, 24 Dec 1979. But the reality, secretly guarded until now, is completely otherwise Indeed, it was July 3, 1979 that President Carter signed the first directive for secret aid to the opponents of the pro-Soviet regime in Kabul. And that very day, I wrote a note to the president in which I explained to him that in my opinion this aid was going to induce a Soviet military intervention.

Q: Despite this risk, you were an advocate of this covert action. But perhaps you yourself desired this Soviet entry into war and looked to provoke it?

B: It isn’t quite that. We didn’t push the Russians to intervene, but we knowingly increased the probability that they would.

Q: When the Soviets justified their intervention by asserting that they intended to fight against a secret involvement of the United States in Afghanistan, people didn’t believe them. However, there was a basis of truth. You don’t regret anything today?

B: Regret what? That secret operation was an excellent idea. It had the effect of drawing the Russians into the Afghan trap and you want me to regret it? The day that the Soviets officially crossed the border, I wrote to President Carter. We now have the opportunity of giving to the USSR its Vietnam war. Indeed, for almost 10 years, Moscow had to carry on a war unsupportable by the government, a conflict that brought about the demoralization and finally the breakup of the Soviet empire.

Q: And neither do you regret having supported the Islamic fundamentalism, having given arms and advice to future terrorists?

B: What is most important to the history of the world? The Taliban or the collapse of the Soviet empire? Some stirred-up Moslems or the liberation of Central Europe and the end of the cold war?

Q: Some stirred-up Moslems? But it has been said and repeated Islamic fundamentalism represents a world menace today.

B: Nonsense! It is said that the West had a global policy in regard to Islam. That is stupid. There isn’t a global Islam. Look at Islam in a rational manner and without demagoguery or emotion. It is the leading religion of the world with 1.5 billion followers. But what is there in common among Saudi Arabian fundamentalism, moderate Morocco, Pakistan militarism, Egyptian pro-Western or Central Asian secularism? Nothing more than what unites the Christian countries.

Verden vi lever i

Wellington, New Zealand, 2. oktober 2009:

New Zealand er ifølge den nylig publiserte Global Peace Index den fredeligste nasjonen på Jorda. Wellington, New Zealand er oppstartsstedet for Verdensmarsjen for fred og ikkevold, som vil finne sted i 95 land frem til den 2. januar 2010.

Den 2. oktober ble markeringer holdt i 302 byer i 54 land rundt om i verden for å feire oppstarten for Verdens fredsmarsj.

The World March.org

Base Team video channel

International Website

Pressenza – press agency

World Without Wars

The World March.org – Galeria

The World March.org – Videos

World March for Peace and Nonviolence – Wikipedia

Global Peace Index (GPI):

Global Peace Index (GPI), som blir oppjustert av Economist Intelligence Unit og et internasjonalt ekspertpanel fra ulike fredsinstitusjoner. Arbeidet begynte for to år siden med en liste på 121 land og ekspanderte til 144. Under vises de 10 fredeligste landene i 2009 og de 10 minst fredelige. Rankinger for alle landene og sammenligninger med tidligere år kan bli funnet på websiden til GPI.

2009 Global Peace Index – Signs of Our Times

Vision of Humanity

Israel ranked lower than Iran in Global Peace Index

Charter for en verden uten krig/Vold er en unngåelig sykdom:

Verdensmarsjen er nå ambassadører for Charter for a World Without Violence, også kjent som Violence is a Preventable Disease, skrevet av 19 Nobel fredsprisvinnere og organisasjoner skal spre det til resten av verden. Moriori folket, som vil si urbefolkningen på Chatham øyene og pionerer i fredsbygging, var de første medlemmene av Verdensmarsjen til å signere charteret. “Vår støtte kommer i ånden av våre stamfedre, som ga deres liv for å velge fred”, sa Maui Solomon, kotalsperson for Hokotehi Moriori stiftelsen.

Nobel Signers:

• Mairead Corrigan Maguire
• His Holiness the Dalai Lama
• Mikhail Gorbachev
• Lech Walesa
• Frederik Willem De Klerk
• Archbishop Desmond Mpilo Tutu
• Jody Williams
• Shirin Ebadi
• Mohamed ElBaradei
• John Hume
• Carlos Filipe Ximenes Belo
• Betty Williams
• Muhammad Yunus
• Wangari Maathai
• International Physicians for the Prevention of Nuclear War
• Red Cross
• International Atomic Energy Agency
• American Friends Service Committee
• International Peace Bureau

Supporters of the Charter:

• Mr. Walter Veltroni, Mayor of Rome
• Mr. Tadatoshi Akiba, Mayor of Hiroshima, President of the World’s Mayors for Peace
• Mr. Agazio Loiero, Governor of Calabria Region, Italy
• Prof. M. S. Swaminathan, Former President of the Pugwash Conferences on Science and World Affairs, Nobel Peace Laureate Organization
• David T. Ives, Albert Schweitzer Institute
• Peace People, Organization founded by Nobel Peace Prize Laureates Maired Corrigan Maguire and Betty William, Belfast (Northern Ireland)
• Bob Geldof, singer
• George Clooney, actor
• Don Cheadle, actor
• Associazione MEMORIA CONDIVISA
• Basque Government

Pressenza.com – The World March for Peace now Ambassador Throughout the World for Nobel Peace Laureates

The World March for Peace and Nonviolence denounces the artificial separation of peoples and the use of war to impose peace

The World March wins the 2009 JOSC Achievement Prize

Kosovo:

Da Verdensmarsjen ankom Kosovo, noe som sammenfalt med ankomsten til Bill Clinton, som var der for å motta en takk fra folket i Kosovo, fordømte Verdensmarsjen og ikkevoldsaktivister krigene på Balkan som manipulerte av utenlandske styrker drevet av egoistiske interesser heller enn hva som var godt for folket.

Verdensmarsjen ble i Pristina møtt av representanter av; Vetevendosje, involvert i arbeidet for menneskerettigheter, selvbestemmelse for Kosovo og Multicultural Pedagogical Institute, PEDAKS og Operazione Colomba, et nettverk av unge frivillige som fremmer dialog mellom alle 5 samfunn i Kosovo: albanere, serbere, sigøynere, egyptere og tyrkere.

En marsj fant sted i hovedgaten hvor talsperson Giorgio Schultze adresserte pressen for å tale om formålet til Verdensmarsjen og fordømte bruken av krig som en måte å løse konflikter på:

”I dag i Pristina har vi erfart det paradoks at to historier krysset vier; en folkelig feiring av Bill Clinton viss administrasjon noen få år siden bombet folket for å skape en stadig mer fragmentert region, noe som er en retning som ikke har noe fremtid; og en tilsynelatende liten gruppe mennesker med et prosjekt som har en lysende fremtid – skapelsen av Universal Human Nation hvor mennesker kan forflytte seg fritt hvor som helst de vil uten grensekontroller.”

Kosovo krigen:

Rugova’s policy of passive resistance succeeded in keeping Kosovo quiet during the war with Slovenia, and the wars in Croatia and Bosnia during the early 1990s. However, as evidenced by the emergence of the KLA, this came at the cost of increasing frustration among the Albanian population of Kosovo. In the mid-1990s, Rugova pleaded for a United Nations peacekeeping force for Kosovo. In 1997, Milošević was promoted to the presidency of the Federal Republic of Yugoslavia (comprising Serbia and Montenegro since its inception in April 1992).

Continuing Serbian repression had radicalized many Albanians, some of whom decided that only armed resistance would effect a change in the situation. On April 22, 1996, four attacks on Serbian security personnel were carried out virtually simultaneously in several parts of Kosovo. A hitherto unknown organization calling itself the Kosovo Liberation Army (KLA) subsequently claimed responsibility. The nature of the KLA was at first highly mysterious.

It is widely believed that the KLA received financial and material support from the Kosovo Albanian diaspora. In early 1997, Albania collapsed into chaos following the fall of President Sali Berisha. Military stockpiles were looted with impunity by criminal gangs, with much of the hardware ending up in western Kosovo and so boosting the growing KLA arsenal. Bujar Bukoshi, shadow Prime Minister in exile (in Zürich, Switzerland), created a group called FARK (Armed Forces of the Republic of Kosova) which was reported to have been disbanded and absorbed by the KLA in 1998. The Yugoslav government considered the KLA ”terrorists” and ”insurgents”, attacking police and civilians, while most Albanians saw the KLA as “freedom fighters”.

In 1998, the U.S. State Department listed the KLA as a terrorist organization, and in 1999 the Republican Policy Committee of the US Senate expressed its troubles with the ”effective alliance” of the Clinton administration with the KLA due to ”numerous reports from reputable unofficial sources (…) that the KLA is closely involved with: the extensive Albanian crime network (…) [and with] terrorist organizations motivated by the ideology of radical Islam, including assets of Iran and of the notorious Osama Bin Laden (…).”

On 2000, a BBC article stated that NATO at War shows how the United States, which had described the KLA as “terrorist”, now sought to form a relationship with it.

The US envoy Robert Gelbard referred to the KLA as terrorists. Responding to criticism, he later clarified to the House Committee on International Relations that ”while it has committed ”terrorist acts”, it has ”not been classified legally by the US Government as a ”terrorist organization.” On June 1998, he held talks with two men who claim they are political leaders.

It should also be noted that neither the United States nor the other influential powers made any serious effort to stop money or weapons being channeled into Kosovo.

Kosovokrigen – Wikipedia

Kosovo War – Wikipedia, the free encyclopedia

Kosovo Liberation Army – Wikipedia, the free encyclopedia

U.S. Protects Al-Qaeda Terrorists In Kosovo

NATO’s conquest of Kosovo

Kosovo Liberation Army

KLA, The Kosovo Liberation Army

Kosovo – NATOs svarte fugler

CRG — “OSAMAGATE”

CRG — NATO Invades Macedonia

The U.S.-NATO Military Intervention in Kosovo

Global Research.ca – Serbia

10. CIA Double Deals In Macedonia | Project Censored

The End of the Affair? The BND, CIA and Kosovo’s Deep State

Al-Qaeda and the “War on Terrorism”

Michaeil Chossudovsky article on Washingtons finance for ethnic Warfare in the Balkans

Oil and the Battle for Chechnya

Mujahideen in war in Karabakh

Pressen:

”NATO la i begynnelsen av krigen opp en klar informasjonsstrategi. Det ble fokusert sterkt på Slobodan Milosevic, og det ble skapt et personifisert fiendebilde av den jugoslaviske presidenten – akkurat slik det ble gjort med Saddam Hussein under Golfkrigen og nå sist med Osama Bin Laden etter den 11. september i fjor. Helt siden Golfkrigen har NATO brukt PR-byråer i sin propagandakrig, og strategien med konsekvent å fokusere på enkle fiendebilder fungerte også godt i begynnelsen av krigen i Kosovo”, sier professor Rune Ottosen, som legger til at ”Norske aviser støttet i det store og hele opp om NATOs krigføring i Kosovo i 1999. Men etter hvert som krigen dro ut, ble media gradvis mer kritisk.” Han kritisk til deler av pressens dekning av NATOs krigføring på Balkan.

forskning.no > I NATOs klør

Verdensmarsjen ber Japan stenge USAs baser:

Verdensmarsjen ber Japan stenge USAs baser, et forslag som er i tråd med Verdensmarsjens krav om at utenlandske hærer skal trekke seg fra andre lands territorier. Lokale organisatorer hilste oppropet velkomment og beskrev kravet til utenriksministeriet som enestående. Japan inngikk i 1960 en gjensidig sikkerhetsavtale med USA, som har baser i landet og opprettholder en styrke på 33 450 mann i landet (2008).

Talspersonen i Verden uten krig, Rafa de la Rubia, gratulerte utenriksministeriet og Japan for sin antiatomvåpenstatus og opprop til landets nye regjering om å opprettholde Artikkel 9 i den japanske grunnloven, som er en doktrine om at det japanske folk for all fremtid skal avstå fra krig og militær makt eller trusler i internasjonale konflikter. En lovendring i 1992 tillater japanske tropper å delta i FNs fredsbevarende operasjoner.

I et brev adressert til den japanske statsminister og gitt til Yoshinori Takeda, visedirektør for Arms Control and Disarmament Division of the Non-Proliferation and Science Department, ba de la Rubia Japan om å to “representere det sanne sentiment til majoriteten av landets borgere og advance tre initiativer på internasjonalt nivå: elimineringen av atomvåpen; renunciation av krig som en måte å løse konflikter på, samt verne om artikkel 9; og stenge de utenlandske basene som blir opprettholdt på fremmede lands territorier.” Vedrørende det siste punktet ba de la Rubia Japan overveie om å fjerne utenlandske militærbaser i Japan.”

 

VENSTREVISJONER – Den 7. november

Manifest Analyse arrangerer seminaret VENSTREVISJONER om veien videre for venstresida etter verdenskapitalismens finanskrise lørdag den 7. november kl. 12.00–16.00 på Håndverkeren, Oslo Sentrum

Program:

12.00-14.00: NYLIBERALISMEN ER DØD – HVA SÅ?

Kan venstresida ta tilbake den ideologiske offensiven?

Stortingsrepresentant Marianne Marthinsen, Arbeiderpartiet

Faglig sekretær Mattias Tesfaye, fagforbundet 3F (DK).

Forfatter Mikael von Knorring, Vänsterpartiet (S).

 

14.30-16.00: ØKONOMI: HVA MÅ GJØRES?

 

Hvilke krav må stilles til en ny økonomisk politikk?

Økonomene Rune Skarstein og Jan Mønnesland innleder.

 

Arrangementet er støttet av Fritt Ord

 

Ta med deg interesserte vener og kom!

Velkommen!

Det irakiske jordbrukets død

Mesopotamia: Destruction in Fertile Crescent Part 2 of 3

Ingen glanshistorie

Irak er langt fra noen glanshistorie, heller et fysisk og spirituelt folkemord:

1 – Over 1 million direkte drepte og 5 millioner flyktninger (Opinion Research Business, januar, 2008)

2 – Nivået for utarmet uran har økt med flere hundre prosent, slik som i Bagdad (Global Research, 12. juni, 2007).

3 – Det har blitt gjennomført tortur, som i følge FNs spesialrapportør for tortur, Manfred Nowak, har vært verre enn den som ble gjort under Saddam Hussein (BBC, 21. september, 2006).

4 – Borgerkrig mellom shia og sunni. Dette som en del av splitt og hersk taktikken til USA (Washington Post, 27. september, 2006).

5 – Det foregår et braindrain uten sidestykke, som vil si at alle dem med akademisk bakgrunn forlater Irak.

6 – Minoritetsgrupper lider som aldri før. Noen hevder til og med at det er den verste perioden for de kristne folkene på 2000 år. Irak har blitt listet opp blant de 10 landene hvor minoriteter blir behandlet verst (Reuters, 16. desember, 2008).

7 – Det foregår direkte dødsskvadroner mot homsemiljøer (Newsweek, 26. august, 2008).

8 – Flere hundre tusen våpen (amerikanske) har kommet på avveier (Times Online, 6. august, 2007)

9 – Det er verdens største finansskandale. 125 milliarder dollar har ”forsvunnet”. Landet er nå blant verdens mest korrupte (Independent, 16. februar, 2009)

10 – Over 6 trillioner dollar har blitt “kastet ut av vinduet” – gått til en meningsløs ødeleggelse av irakiske liv og kultur (http://costofwar.com) – og flere tusen soldater har blitt drept, hvor av mange ikke telles ettersom de ikke direkte faller inn under dem som blir talt opp blant falne amerikanske soldater.

(For nærmere opplysninger se: Huffington Post: Iraq Casualties, Iraq Costs, Iraq Numbers, 19. mars, 2008).

Irak er dømt til fattigdom. Oljen og andre naturressurser blir nå eid av utenlandske stater og selskaper. Det foregikk på L. Paul Bremers ordre en storskala privatisering av Irak, noe som fikk den kjente journalist og forfatter Naomi Klein, som blant annet har skrevet No Logo: Med merkevareterroristene i siktet, til å skrive boken Sjokkdoktrinen. Gjenoppbyggingen av landet betydde lite annet enn en økonomisk kolonisering.

Irak krigen bød på den største kulturelle ødeleggelsen som har skjedd i etterkant av Andre verdenskrig, noe som i følge teksten Spoils of War: The Antiquities Trade and the Looting of Iraq av den kjente journalist og forfatter Gregory Elich, som blant annet er forfatter av Strange Liberators: Militarism, Mayhem, and the Pursuit of Profit, fikk en arkeolog til å sammenligne det med ”lobotomi av en hel kultur.” Denne forbrytelsen foregikk i praksis under amerikanske soldaters beskyttelse.

Er Irak et vellykket eksempel på frigjøring? Håper ikke det. Saddam er borte, men hva hjelper vel det når hele landet har blitt ødelagt av et vilt inferno som lik en tsunami har feid over landet og som ennå i lengre tid kommer til å befinne seg der i noen lukkede fort rundt om i landet.

Den tidligere amerikanske justisministeren Ramsey Clark har på grunn av krigsforbrytelsene mot Irak saksøkt bl.a George Bush, Richard Cheney og Colin Powell for den Internasjonale krigsdomstol. De er siktet for forbrytelser mot freden, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og andre kriminelle handlinger og høyforbrytelser i brudd mot FN charteret, internasjonal lov, USAs grunnlov og lover laget i denne anledning.

Kulturell ødeleggelse:

National Museum of Iraq

“Stuff Happens!” – Rumsfeld

Pentagon hadde på forhånd blitt orientert om diverse konvensjoner og protokoller, der i blant Haag konvensjonen med sine to tilleggsprotokoller, og USA hadde fått laget i stand en liste over de viktigste kulturminnesamlingene de skulle beskytte, noe de ikke gjorde. Det eneste stedet USA fysisk beskyttet etter invasjonen var oljeministeriet. Plyndring av arkeologiske steder og regionale museer fortsatte på tross av at det under internasjonal lov var USAs ansvar som okkupasjonsmakt å forsvare kulturelle steder.

I følge teksten Spoils of War: The Antiquities Trade and the Looting of Iraq publisert den 3. januar 2004 av Gregory Elich har det som skjedde i Irak blitt kalt ”den verste kulturelle ødeleggelsen til å finne sted siden Andre verdenskrig, og en arkeolog har sammenlignet det med ”lobotomien av en hel kultur.”

Til forferdelse for arkeologer i hele verden fulgtes veltingen av den irakiske regjeringen av amerikanske soldater med en bølge av plyndring og ødeleggelse av Iraks nasjonale kulturarv. På tross formaninger om handling fra sinte akademikere forble den kulturelt slumrende Bush administrasjonen likegyldig, og begynte kun forsinket å handle da mediedekningen ble til en PR fiasko som truet med å vende det tillagde bilde av vennlig frigjøring.

Hva hendte med Mesopotamias kulturskatter?

Fruktbare halvmåne:

Her

Her

Her

Her

Gilgamesh:

Urartu/Ararat:

Her

Den neolittiske revolusjonen er et begrep som ble innført av den australske arkeologen Vere Gordon Childe (1892–1957) på 1920-tallet. Uttrykket brukte han om den store omstruktureringen som skjedde i menneskehetens historie da jeger- og samlerkulturen i det området som kalles for Den fruktbare halvmåne gikk over til det levevis hvor menneskene hovedsakelig forsørget seg gjennom jordbruk og husdyrhold.

Sumer var et oldtidsrike i Mesopotamia, som lå mellom elvene Tigris og Eufrat i det nåværende Irak, midt i den såkalte sivilisasjonens vugge, og en av de eldste kulturene vi kjenner. Navnet sumerere kommer fra det semittisk-akkadiske shummarim, og landet sumererne bodde i ble av akkaderne kalt Shumer. Bibelens Shinar , det egyptiske Sngr og hetittenes Shanhara kan være varianter av Shumer. Sumererne brukte navnet sag-giga, som betyr de svarthodede, om seg selv og landet kalte de Ki-engir som betyr De vise herrers land.

Trolig kom sumererne som jordbrukere sørover fra et område i nord etter der å ha oppfunnet irrigasjonsjordbruk. Ubaid keramikk i det sørlige Mesopotamia har blitt forbundet via Choga Mami overgangskeramikk til keramikken i Samarra periode kulturen i nord, som var de første til å praktisere en primitiv form for irrigasjonsjordbruk langs med Tigris, på 5700–4900-tallet f.vt. Jordbrukere spredde seg til det sørlige Mesopotamia ettersom de hadde utviklet en tempel-sentrert sosialorganisering for å mobilisere arbeid og teknologi for vannkontroll, noe som gjorde dem i stand til å overleve og trives i et vanskelig naturmiljø.

Trolig nedstammet Samarra kulturen fra Hassuna og Halaf kulturene i Al Hasakah provinsen i det nordøstlige Syria, i nærheten av den tyrkiske grensen og at dette territoriumet kan sees på som en pool hvorfra jordbruket og den neolittiske revolusjonen ble spredd i alle retninger, der i blant nordover til den sentrale Transkaukasus regionen hvor den ble kjent som Shulaveri-Shomu kulturen, som er den eldst kjente prehistoriske kulturen i området og datert til 6000-4000 f.vt.

Mye tyder på at hurriere / urartiere og sumerere var nært beslektet og at Urkesh var et kulturelt sentrum. De to førstnevnte var nordøst kaukasisk talende folk og synes å være det samme folket, men som opptrådte i to ulike perioder. Urartu, også kjent som Ararat, kom senere til å være kjent som Armenia. Hurrierne utgjorde trolig grunnbefolkningen i det sørlige Kaukasus/nordlige Mesopotamia, hvor det første jordbruket fant sted, og ankom Mesopotamia fra nord. Deres hjemland var sentrert i Subartu, Khabur elvedal, men de kom til å etablere riker, hvor av det mest innflytelsesrike var Mitanni, i hele det nordlige Mesopotamia og Syria. Mye tyder på at kurderne, som tidligere var kjent som medere, tok vare på dette navnet. Begge de to indoeuropeiske språkene armensk og kurdisk viser langvarig kontakt med nordøstkaukasisk.

Den sumeriske sivilisasjonen varte over tre tusen år og begynte med den første bosettingen i Eridu i Ubaid perioden på 6000-tallet via Uruk perioden på 4000-tallet og den dynastiske perioden på 3000-tallet frem til Babylonia på 2000-tallet f.vt. Sumer var fødestedet for skriften, hjulet, jordbruk, arken, plogen, irrigasjon og mange andre ting. Mange historikere og arkeologer mener å kunne påvise at Iraks sumparabere deler de sterkeste båndene til de gamle sumererne, men dette står det stor tvil om.

Byene i Sumer var de første til å praktisere intensivt, året rundt jordbruk fra 5300 f.vt. Rundt 5000 hadde de utviklet de viktigste jordbruksteknikkene inkludert stor-skala intensiv kultivering av land, monokultur, organisert irrigasjon og bruken av spesialisert arbeidsstyrke, og da især langs med vannveien kjent som Shatt al-Arab, fra det persiske golf deltaet til stedet hvor Tigris og Eufrat møtes. Overskuddet av lagret mat skapt via denne type økonomi tillot befolkningen å bosette seg på et sted i stedet for å migrere til steder med grønnere gress. Det ble også mulig å ha en langt større befolkningstetthet og krevde ekstensivt arbeid og arbeidsdeling, noe som ledet til utviklingen av sktriften omkring 3500 f.vt.

Nåværende situasjon:

Amerikanerne sammenkalte kort tid etter invasjonen til en konferanse med 300 irakere, for å prøve å innsette sine egne stedfortredere og forsikre seg om at det nye irakiske regimet passer deres interesser. Forfatteren Patrick Cockburn beskrev delegatene slik: “De fleste er tidligere eksilirakere som blir sett på som fremmede valgkandidater eller amerikanske brikker av vanlige irakere. Og ved å se på navnene til noen av de mer tvilsomme karakterene, skjønner man at den virkelige plyndringen av Irak fremdeles gjenstår.”

USA har allerede satt Dan Amstutz – en tidligere toppleder for verdens største korneksportør, Cargill – som ansvarlig for Iraks jordbruk. Han er en fremmelig frimarkedsmann og gjorde tjeneste som handelsforhandler under Ronald Reagan. Kevin Watkins i bistandsorganisasjonen Oxfam sa at Amstutz kom til å “ankomme med en koffert full av retorikk for det åpne marked. Å sette Dan Amstutz som ansvarlig for gjenoppbygging av jordbruket i Irak er som å sette Saddam Hussein i ledelsen for en menneskerettighetskommisjon. Denne fyren er unikt plassert for å fremme de kommersielle interessene til amerikanske kornselskaper, og åpne døra til det irakiske markedet – men han er spesielt dårlig utrustet til å lede et gjenoppbyggingsarbeid i et utviklingsland.”

Da USAs Irak-administrasjon (Coalition Provisional Authority) overførte myndigheten til den irakiske overgangsregjeringen, etterlot den seg en ny patentlov. Organisasjonene GRAIN og Focus on the Global South advarer nå mot denne loven, som de mener er en trussel mot matvaresikkerheten i Irak.

Påbudet om ny patentlov i Irak fremstilles som nødvendig for å sikre forsyningene av gode såfrø til irakiske bønder, men vil ifølge GRAIN og Focus on the Global South i realiteten forenkle og sikre tilgangen til irakisk jordbruk for multifarmer’s nasjonale selskaper som Monsanto og Syngenta.
Disse har allerede kontroll over store deler av verdenshandelen med såfrø. Dette kan på sikt ha alvorlige konsekvenser for bøndene og matvaresikkerheten.

Det amerikanske selskapet Monsanto er også kjent for å ha tatt i bruk terminatorteknologi når de lager såkorn. Det vil si at såkornene deres spirer og gir avling som andre korn. Forskjellen er at frøene ikke kan gjenbrukes. Dette skjer som resultat av en kjemisk prosess. Ved tilstrekkelig bruk av slike frø vil det åpne seg et stort marked for selskapene, ettersom bøndene må kjøpe frø av dem årlig. Det er også den sannsynlige konsekvensen dersom UPOV-konvensjonen av 1991 forblir gjeldende i Irak.

The soils of war – The real agenda behind agricultural recontruction in Afghanistan and Iraq

Jordbruket i Irak er for en stor del avhengig av kunstig vanning, først og fremst fra de to store elvene Eufrat og Tigris, som begge har utspring i Tyrkia, som vil si utenfor Iraks grenser. Irak er derfor sårbart for inngripen i vannføringen, hvilket har vært gjort både fra Tyrkia og Syria, som Eufrat renner innom, noe som har ført til kontroverser og konflikt.

Hele 90% av Eufrats vannføring kommer fra Tyrkia, og disse enorme vannmassene representerer en betydelig ressurs for landet. Alle de tre landene har utarbeidet ambisiøse planer om å øke vanntilførselen fra elven for industri, energi og jordbruk, men Tyrkia er det landet som har kommet lengst i sine planer. I 1990 ble den enorme Ataturkdammen ferdigstilt, og den er bare første skritt i en storstilt utviklingsplan som heter Sørøst Anatolia Utviklings Prosjekt. Hele 22 dammer og 19 kraftstasjoner er planlagt. Disse dammene som er ferdig bygd og de som er under planlegging er alle flerbruksdammer, dvs at de brukes til irrigasjon, vannforsyning, flomregulering og energi.

Den tyrkiske utbyggingen av Eufrat reduserer drastisk vannmengden nedstrøms i elven og der ligger kimen til konflikt mellom nasjonene. Syria får redusert vannmengden med opp til 40% og Irak med hele 80% pga de tyrkiske dammene. Syria har imidlertid sine egne damprosjekter, allerede på 1970-tallet ble den store Tabqa-dammen ferdigstilt. Problemet med de Syriske dammene er at de ikke får brukt all sin kapasitet pga redusert vanntilstrømning. Bare to av Tabqa-dammens åtte turbiner var i bruk i 1993.

Irak derimot, har ikke flere vannkilder og er dermed svært avhengig av elven. Siden landet ligger nedstrøms er vannkvaliteten dårlig når Eufrat når Irak. Avfallstoffer fra jordbruket og kjemisk forurensing følger elva fra landene oppstrøms og Irak har ikke utstyr til å rense vannet. Krig og okkupasjon har ødelagt landets evne til å administrere og organisere en jevn og ren vanntilførsel til sine innbyggere. Lengst sør, i Basra regionen, er vannkvaliteten ekstremt dårlig pga mye irrigasjon og dårlig drenering. Landområdene blir vannet med ferskvann som ikke blir byttet ut gjennom naturlig avrenning. De naturlige saltene som vannet inneholder blir liggende i jordsmonnet og både vann og jordkvaliteten forringes. Denne prosessen har nådd det ekstreme i sør Irak hvor det ligger synlige saltlag på jordoverflaten.

De to elvene Tigris og Eufrat samler seg i, og har felles utløp gjennom, Shatt al-Arab ved Persiske bukt, hvor det tidligere var store, bebodde sumpområder. Disse favnet et område på omkring 20.000 km², og var hjemstavn til en egen kultur. Mellom 1985 og 2000 gjennomførte det irakske regimet en uttørring som omfattet ca. 90 % av området, i hva som er kalt en økologisk katastrofe. På grunn av det høye saltinnholdet i den opptørkede jorden vil det vanskelig la seg gjøre å revegetere store deler av området.

PART

High levels of salinity in Iraq’s Shat al-Arab waterway, formed by the confluence of the Tigris and Euphrates in the southern province of Basra, have forced hundreds of families to abandon their once relatively fertile farms, local officials said on 2 September.

The rich Mesopotamian marshlands known for centuries as the Fertile Crescent have almost completely disappeared, with only 10 percent of the important ecosystem still remaining, according to a study based on satellite images of the region.

Hva krigen handlet om:

Mens Bush administrasjonen har hevdet at krigen i Irak ikke handler om olje, har Greenspan som forlot posten som sentralbanksjef i januar 2006 tilsluttet seg krigsmotstanderne som hevder at Bush invaderte Irak for å sikre seg kontroll over landets rike oljeforekomster. Det hvite hus avviser at Iraks oljerikdom var en medvirkende årsak til invasjonen i 2003 på tross av at det tradisjonelt har ligget to læresetninger bak den amerikanske oljepolitikken:

1. ”Olje er alt for viktig til at den kan overlates til araberne”, sa utenriksminister Henry Kissinger da prisene steg fra 1,80 dollar fatet i 1970 til 12,45 dollar i 1974 under den første oljekrisen i 1973.

2. ”Vi vil forbruke to prosent mer olje for hvert år samtidig med at den årlige produksjonen faller med tre prosent. Det fører til en mangel på 50 millioner fat om dagen i 2010”, sa visepresident Dick Cheney da han gikk av som styreleder for verdens største oljeentreprenørselskap Halliburton. ”Det er trist at det er politisk upassende å erkjenne det alle vet: Irak-krigen handler i stor grad om olje”, skriver Greenspan.

Privatiseringen av Irak:

For å få gjennomført katastrofekapitalisme i Irak var det behov for å ødelegge landet. Behovet for gjenoppbygging i Irak er nå, etter at nærmest alt har blitt bombet, ødelagt og rasert, større enn noensinne. For å få til dette var det viktig med en rekke operasjoner slik som Shock & Awe, noe som etterlater liten tvil om at det er mer enn Saddam Hussein de ønsket å få has på, tortur og vold, rene provokasjoner, slik som ødeleggelsen av sjiaenes helligste moske, al Askari moskeen og Saddam Husseins hengning uten først å ha gått rettens vei.

Store bedrifter og investeringer har behov for stabile og rolige forhold. Det er dette som har blitt det nye NATOs ansvar. Lage en verden, ofte kjent som NWO, hvor kapitalistene kan råde. Man invaderer de land som ikke ønsker å ta del i den nye ordnen for deretter å ”skape” stabile forhold hvor at handelen kan florere. Dette skjedde både på Balkan og i land som Irak. Okkupasjonen av Irak var ikke aller minst et gedigent privatiseringsprosjekt. USA offentliggjorde sine økonomiske planer for landet i september 2003. Alle selskapene i den stort sett statseide irakiske industrien skulle legges ut for salg.

Det var den storstilte privatiseringen av Irak som fikk Naomi Klein til å skrive hennes nye bok. I hennes bok Sjokkdoktrinen hevder hun at planen vil la firmaer som BP og Shell tjene hundrevis av milliarder av dollar i profitt og ilegge “en dom av evig fattigdom i et land hvor 95 % inntektene kommer fra olje.” I følge Klein utstedte Paul Bremer, den amerikanske direktør av gjenoppbygging og humanitær assistanse, en politick av sjokkterapi i Irak i etterkant av invasjonen. “Før invasjonen var Iraks økonomi ankret ved sitt nasjonale oljeselskap og av 200 statseide selskaper. Måneden etter han ankom annonserte Bremer at 200 firmaer skulle privatiseres.”

Naomi Klein og privatiseringen av Irak

Ferdiglaget Imperialist-demokrati

Eufrat – En regional naturressurs

Iraks økonomi i ruiner | Utenriks | E24

Det største bedrageri i USAs historie:

I hva som kan være det største bedrageri i amerikansk historie hadde USAs myndigheter nå startet å granske den påståtte rollen ledende militæroffiserer, slik som Col. Anthony B. Bell og Lt. Col. Ronald W. Hirtle, hadde hatt når det kom til plyndringen av 125 milliarder dollar i en amerikansk ledet operasjon for å gjenoppbygge Irak etter invasjonen i 2003. Den eksakte summen vil trolig aldri bli helt klar, men i følge en rapport fra US Special Inspector General for Iraq Reconstruction (SIGIR) dreier det seg om over 50 milliarder dollar, noe som gjør det til et større tyveri enn selv Bernard Madoffs kjente Ponzi plan, et system lignende et pyramideselskap hvor nykommeren betaler selskapets veteraner, i det som tegner til å bli en av verdens største svindelsaker.

Paul Bremer, den amerikanske pro-konsul i Bagdad frem til juni 2004, hadde et fond på 600 millioner dollar i kontant for viss det ikke er noe regnskap: 200 millioner dollar av dette ble holdt i et rom i et av Saddams tidligere palasser, og den amerikanske soldaten som sto tiltalt hadde nøkkelen til rommet i hans sekk, som han la på bordet da han gikk til lunsj. Igjen må det sies at dette er irakiske penger og ikke amerikanske fond… Det ble spilt fotball med de irakiske pengene.

Den irakiske regjeringen ønsket derfor å øke gevinsten gjennom å signere nye oljeforhandlinger med multinasjonale selskaper, som av Naomi Klein ble beskyldt for å ha planer om å plyndre irakisk olje. Hun advarte mot en ny irakisk oljelov som ville sikre store profitter for britiske og amerikanske oljeselskaper, mens irakerne ville være dømt til fattigdom. I hennes bok The Shock Doctrine: The Rise of Disaster Capitalism hevdet hun at planen ville la firmaer som BP og Shell tjene hundrevis av milliarder av dollar i profitt og ilegge “en dom av evig fattigdom i et land hvor 95 % inntektene kommer fra olje.”

I følge Klein utstedte Paul Bremer, den amerikanske direktør av gjenoppbygging og humanitær assistanse, en politikk av sjokkterapi i Irak i etterkant av invasjonen. “Før invasjonen var Iraks økonomi ankret ved sitt nasjonale oljeselskap og av 200 statseide selskaper. Måneden etter han ankom annonserte Bremer at 200 firmaer skulle privatiseres.” Man skulle få såkalte ueffektive statsselskaper inn i private hender, noe som i følge Bremer skulle være viktig for Iraks økonomi. I følge Klein: “Saddams borttagelse fra makta har åpnet vistas av muligheter for oljegiganter, inkludert Exxon Mobil, Chevron, Shell og BP.”

Før Bremer hadde forlatt Bagdad hadde han utstedt 100 ordre som sjef for okkupasjonsautoritetene i Irak. Kanskje den viktigste var ordre 39 som sa at de 200 irakiske statseide selskapene skulle bli privatisert og at utenlandske selskaper kunne ha full kontroll over irakiske banker, fabrikker og miner og at disse selskapene kunne overflytte all deres profitt ut av Irak. Gjenoppbyggingen av landet betydde privatisering av økonomien og lite annet enn en økonomisk kolonisering.

Tekster:

Ingen pokal å hente

Krigen, sannheten og New York Times

Over en million irakere er drept siden USAs invasjon!

Kampen om irakisk olje

Olje og Irak

Nedtur for Det norske oljeselskaps Irak eventyr

Hva skjedde med Iraks penger?

Våpner på avveie

De kristne i Irak trenger deg nå!

Kamp for land i Sørvest Asia

Dagens Sørvest Asia

Iraks mangfold er ved å forsvinne

Fra konflikt til forsoning

Kurdere på verdens kart

Nok er nok – Fred mellom folkene NÅ!

Et fryktelig tap for Irak og resten av verden

Vis din støtte for krigens ofre i Sørvest Asia!

Lenge leve den irakiske motstandskampen!

Slutt okkupasjonen av Irak nå!

Hverken Obama eller SOFA-avtalen gir grunn til optimisme i Irak

USA – Irak og Status of Forces Agreement

Obama – Et nytt håp for Irak?

Rettsforfølgelse:

IMPEACH BUSH CHENEY Cindy Sheehan debates

Send en beskjed til WTO og resten av den neoliberalistiske verdensorden! Vi gir oss ikke! NOK er NOK!!!

WTO har nå lagt sitt 7. ministermøte den 30. november, som vil si den samme datoen som 10-årsdagen for WTO protestene i Seattle.

For å sende Obama administrasjonen og WTO forhandlingene en beskjed – og for å ha det litt moro – har man i USA lansert WTO Trade Turnaround Campaign. For å feire dette historiske tiårsjubileet blir det organisert filmvisningsfester i hele USA. Stiller du opp – med minst 10 venner – blir du tilsendt en gratis kopi av filmen Battle in Seattle med Charlize Theron, Andre 3000, Woody Harrelson osv. Filmen kommer sammen med et fantastisk aksjonsverktøysett – så alt hva du trenger er å invitere dine venner!

Aksjonen

Turn Around.php

WTO Turnaround Campaign

WTO Turn Around.org

Real Battle in Seattle

Vi blir stadig advart. ”Bankinstitusjoner er farligere for våre friheter enn stående armeer”, sa Thomas Jefferson. ”Se opp for det militærindustrielle kompleks”, sa Dwight D. Eisenhower. “Når fascismen kommer til Amerika, vil den være pakket inn i det amerikanske flagg”, sa Huey Long. Vi har sett det før og vi ser det nå. Men hører vi?

Fra Seattle til i dag:

Hyperkapitalismen forårsaker mer utbytting, undertrykkelse, urettferdighet, fattigdom, forurensning og krig enn noen gang tidligere, og det i et stadig voldsommere tempo. Regjeringer, multinasjonale selskap og finansinstitusjoner, som styrer den globale økonomien, fortsetter med å konsentrere rikdom og makt. De kontrollerer våre liv og ressurser gjennom multilaterale institusjoner som G8, Verdens handelsorganisasjon ( WTO), Verdensbanken (WB), Det internasjonale valutafond (IMF) og andre regionale handelsavtaler, som Den europeiske union (EU), Den amerikanske frihandelsavtalen (FTAA), Det økonomisk samarbeidsforum for Asia og Stillehavsområdet ( APEC) osv.

Disse enhetene sikrer at urettferdighet og ødeleggelse sprer seg over hele verden, øker smerten til alle undertrykte og diskriminerte grupper, som bønder, urbefolkning, kvinner, arbeidere, arbeidsløse, slumbeboere, etniske og religiøse minoriteter, undertrykte kaster, osv. I dag lider over 1 milliard mennesker av kronisk sult og mer enn 1 milliard mangler rent drikkevann, mens de 3 rikeste eier mer enn de fattigste 48 landene og 285 mennesker eier mer enn halvparten av resten av menneskeheten.

I februar 1998, etter inspirasjon av Zapatista ideer, Zapatista opprøret i Chiapas, Mexico, mot NAFTA i 1994 og zapatistenes globale opprop i 1995, møttes et mangfold av grasrotbevegelser fra hele verden i Geneve for å lansere et globalt koordineringsnettverk for motstand mot den globale markedsliberalisme. Dette var fødselen for et nytt globalt verktøy mot kapitalisme og alle de som ødelegger levevilkårene for mennesker, dyr og natur.

Peoples Global Action, PGA, som nettverket ble kalt, skulle være en allianse for motstand mot den globale markedsøkonomi og solidaritet mellom mennesker over hele verden, et nettverk av nettverk, en bevegelse i bevegelsen. Det skulle være et verktøy for mobilisering av globale aksjonsdager mot kapitalisme under møter holdt av de nevnte organisasjonene og inspirere til andre former for aksjon og solidaritet, som for eksempel interkontinentale karavaner, lokale aksjoner, genderkonferanser, seminarer og utveksling, utgivelser, osv. Man ønsket å bygge lokale alternativer mot globaliseringen.

Møtet i Geneve og opprettelsen av PGA kan på mange måter sies å være startskuddet til det som kom senere. Det ble rettet en global koordinering av motstand mot den globale markedsøkonomien og det ble gjennomført hundrevis av velkoordinerte demonstrasjoner, aksjoner og gatefester på alle kontinenter mot G8 og WTO. Mange av gruppene og bevegelsene involvert i PGA har siden den gang vært en dynamisk kraft bak anti-kapitalist mobiliseringene som har funnet sted.

I følge PGA: ”Kapitalismen er komplisert og måtene å undertrykke på er mangfoldige. Svaret på hva som må gjøres må være like mangfoldige som den globale kapitalens ansikt. Dette svar bør innholde en type ulydighet som, i likhet med kapitalismen, er avhengig av våre hverdagsliv, men som til forskjell fra kapitalismen, innebærer glede og fellesskap for alle berørte.”

Men erfaringer har vist at det ikke holder med demonstrasjoner. Både Henry David Thoreau og James Goodman skrev om sivil ulydighet. I prinsipprogrammet til People’s Global Action står det: ”Et opprop om direkte aksjon og sivil ulydighet, støtte til sosiale bevegelsers kamp, fremme former for motstand som maksimerer respekt for liv og undertrykte folks rettigheter, samt oppbyggingen av lokale alternativer til den globale kapitalismen.”

Inspirert av den raskt voksende antikapitalistiske bevegelse og en stadig krassere kritikk av den nyliberale verdensordningen som raste frem overalt oppsto en global grasrotinfrastruktur laget av millioner av autonome grasrotgrupper, som arbeider for en rettferdig verden og mot den neoliberale økonomien og politikken som dominerer verden i dag. Denne internasjonale bevegelsen, som bygget på horisontale og desentraliserte prinsipper, deltagerstyring og konsensus, tok på nytt opp de anarkistiske parolene.

WTOs ministermøtet i Seattle, Washington, i 1999 kom til å endre historien. Titusener av mennesker møttes for å vise sin motstand mot WTO. Gjennom å vise motstand mot noen av planetens mektigste selskaper klarte disse aktivistene med full suksess å stanse WTOs ekspansjonistiske agenda. Verden over var mennesker misfornøyd med den politikken som ble ført, den som gjør de rike rikere og alle andre fattigere ­ og som samtidig ødelegger våre alles livsgrunnlag og fremtid: miljøet.

Da media ofte har tette bånd til/eies av de samme aktørene som tjener på den nyliberale utbyttingen er det ikke overraskende at de såkalte antikapitalistiske demonstrasjonene ble fremstilt på et forvrengt vis. De kommersielle mediene har all interesse av å prøve å villede de som ikke demonstrerer, fremstille demonstrantene som bråkmakere man ikke kan ha noe til felles med. Når det gjelder demonstrantene selv, skal de skremmes fra å delta via truende oppslag om politiets forberedelser og hva de kan forvente hvis de deltar. Og skulle de likevel delta: politiets batonger i bakhodet og stempel som “terrorister”.

Det var under gatekampene under Seattle-konferansen i 1999 at man fant ut at det ville være helt grunnleggende med et globalt grasrotkommunikasjonsnettverk, som for eksempel Indymedia, som ble skapt der og da, ettersom mediene stadig mer har blitt propagandaorgan for den ny eliten, med politikernes løgn og fanteri.

I media blir alle demonstranter konsekvent omtalt som ” globaliseringsmotstandere” som attpåtil er voldelige. Det skal ikke mye fantasi til for å forestille seg hva slags fiendebilde som bygges opp og hvordan den varierte massen av demonstranter med et trylleslag er forvandlet til ansiktsløse upolitiske og terroristiske voldsfanatikere som må angripes først (“angrep er beste forsvar”). Det er dokumentert til gangs at politiet under flere demonstrasjoner har infiltrert og provosert fram bråk.

Takket være alternative medier ble bilder, filmer og vitnemål om dette tilgjengelig på internett, noe som muligens er en av årsakene til at det største alternative medienettverket, Indymedia, ble angrepet og raidet flere ganger i forskjellige land ­ for å fjerne dokumentasjon av politivold og -provokasjon.

Uansett fortsatte opprøret mot den nyliberale verdensorden. På tross av en mer usikker verden, strengere lover og hardere reaksjoner, har ikke folk gitt opp å tro på en bedre verden. World Social Forum (WSF) ble for første gang holdt i Porto Alegre, Brasil, i januar 2001. Deretter fulgte European Social Forum. Norges sosiale forum (NSF), som senere kom til å gå under navnet Globaliseringskonferansen, var en norsk avlegger av WSF og den 10. juni 2001 sluttet NSF seg til WSF Charter of Principles.

Også Norge fikk Indymedia, i etterkant av EU-toppmøtet i Gøteborg. Her kunne man oppsøke informasjon om motkonferanser og demonstrasjoner, samt bidra med tekst og video/audio og oppdateringer fra aksjoner.

Alt så ut til å gå bra. Vi hadde vind i seilene så å si. Men så kom noe som kom til å endre alt. Bush administrasjonens seier i USA og den 11. september 2001, som ble brukt til å gå til motangrep mot alle ”positive” grasrotbevegelser og -krefter. Bush erklærte korstog mot Islam og krigen var i gang.

På hjemmebane ble intellektuelle stemplet som intellektuelle terrorister og Patriot Act I og II kom til å bane veien for en politistat. Krigen mot terrorisme betydde samtidig en krig på eget territorium og lovene ble skjerpet. En rekke usannsynlig urimelige og vide terrorlover ble presset igjennom. Lover som tidligere ville skapt stor debatt og som ville blitt møtt med stor motstand har nå fått fritt leide under dekke av “krigen mot terror”. Overvåkning ble vanlig praksis.

Norge kastet seg med en gang på panikkbølgen etter terrorangrepene i New York. Få dager etter angrepene ble det vedtatt en “provisorisk anordning om forbud mot finansiering av terrorisme,” på initiativ av UD. Terroristiske handlinger ble her definert som “ulovlig bruk av, eller trussel om ulovlig bruk av, makt eller vold mot personer eller eiendom, i et forsøk på å legge press på landets myndigheter eller befolkning eller samfunnet for øvrig for å oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål”. En vag definisjon som åpner for å definere enhver som våger å protestere mot status quo som terrorister.

Justisminister Dørum fulgte opp med et forslag til terrorlov som gjorde mange skeptiske; både riksadvokat Tor-Aksel Busch, førstestatsadvokat Knut H. Kallerud, professor Thomas Mathiesen, Flyktningerådet, Amnesty og flere andre organisasjoner og privatpersoner ga offentlig uttrykk for sin motstand mot forslaget. Kritikken som gikk igjen hos de fleste var at forslagene til terrorlov var “unødvendige”, altfor “vidtfavnende” og vil ” kriminalisere demonstranter.”

Ikke bare risikerer man å bli stemplet som “terrorist” om man ønsker å protestere mot at 19.000 barn dør hver dag pga u-landsgjelda, men “terrortrusselen” vil sannsynligvis være hovedargumentet når man evt. skal rettferdiggjøre strenge sikkerhetstiltak og innskrenkninger i demonstrasjonsfriheten under Verdensbankens møte. Dette er blitt gjort ved hvert eneste toppmøte siden før 11. september, og sikkerhetstiltakene er blitt mer og mer ekstreme fra møte til møte. Dette i takt med medias stadig større og større demonisering av demonstrantene. Nå som det lurer “terrorister” overalt og verden venter spent på hvilket muslimsk land som først får en atombombe i hodet, vil utviklingskonferansen utpekes av politi og andre som “terrormål”.

Blant mulige “terrorister” som kunne tenke seg å drepe alle som deltar på utviklingsmøtet, vil det selvfølgelig være muslimske terrorister representert, men også det som det “gjenfødte” POT (nå Politiets Sikkerhetstjeneste ­ PST (!)) advarer mot i sin “Trusselvurdering”: “Med en fremvekst av voldelige antikapitalistiske grupper kan det ikke utelukkes at [bruk av vold som virkemiddel] vil øke i tiden framover, og også ramme Norge.”

Verden forandret seg drastisk i etterkant av den 11. september 2001. Aldri har vår verden vært mer skremmende. Både USA og Israel truet med å bruke atomvåpen mot Irak, selv om de begge på forhånd visste at Irak ikke hadde noen masseødeleggelsesvåpen. Afghanistan krigen og den senere Irak krigen var fra første øyeblikk illegale imperialistiske kriger om kontroll over olje. Uansett hvor mange som protesterte mot krigen så hjalp det ikke. Bush administrasjonen var urokkelige i sin sak.

De ihjelklemte kroppene i ruinene av WTC ble med andre ord brukt for alt de var verdt. De ble brukt for å sikre seg militærbaser i tidligere Sovjetstater, sikre olje- og gassressurser, kue såkalte “bandittstater”, bygge rakettskjold, trekke seg fra internasjonale avtaler, bombe fattige land og innsnevre demonstrasjons- og ytringsfriheten verden over. Og det var ikke bare USA som utnyttet det. Overalt utnyttet makthaverne det for å sikre egne interesser.

Etter den 11. september og drapet i Genova (G8-møtet), ble det spådd at den “prodemokratiske”, “antikapitalistiske” osv. bevegelses tid var over. Genova ble av noen sett på som både toppen og slutten; toppen fordi 300.000 mennesker deltok (et av de høyeste tallene til da i Vesten), og slutten pga statens ekstremt voldelige reaksjon i etterkant av den 11. september, som ble sett på som den endelige spikeren i kista.

PART

Nå har det gått ti år siden Seattle. Bevegelsen, som kom på arenaen etter zapatistenes kamp på midten av 1990-tallet og de enorme demonstrasjoner fra og med Seattle i 1999, har klart å oppnå mye gjennom kunstneriske og kreative uttrykk, men vi må benytte oss av alle tenkelige strategiske metoder. Det er ikke kun de fattige som lider, foruten de rike, som har mistet seg selv i sitt begjær etter makt. Verden er full av strukturell og direkte vold – ikke minst i statlig regi.

Vi må stanse dem fra å utføre destruktive handlinger mot planeten, samtidig som vi må vise dem at vi også vil deres eget beste. I følge Harold Pinter er vi forpliktet til å gjøre hva vi kan for å skape en bedre verden, ikke minst for å bevare menneskehetens verdighet. Vi må arbeide imot maktovergrep, undertrykking og utbytting og aktivt motarbeide alle former for vold og skadeverk i vår kamp for en annen og mer rettferdig verden. Vi må styrke det mangfold og kreativitet som eksisterer, ikke minst blant urbefolkningene. Vi må rette skytset mot markedsliberalismen og den konsentrasjonen av makt og ressurser som i dag dominerer verden og arbeide for å redusere makten til stormaktene og de store flernasjonale selskapene.

Vi må støtte opp under den globale grasrotinfrastrukturen, bestående av sentre som Svartlamon, Blitz og Hausmania, og nettverk som World Social Forum og Peoples Global Action, som arbeider mot de sentrale maktstrukturer og overføre ressurser fra de store selskapene. Etter hva vi har opplevd av naturkatastrofer de siste årene er det også på tide å starte en bærekraftig revolusjon. Vi bør støtte Oilwatch International og deres opprop til dannelsen av en ny sivilisasjon uten olje.

I likhet med de kreftene vi står overfor må vi koordinere oss globalt og sette press på, hvis ikke velte, den globaliserte orden, bestående av de mektigste og rikeste i verden, som konkurrerer seg i mellom, men som tjener på det bestående systemet og vil gjøre alt for å bevare og øke sin makt.

Paroler som er like aktuelle i dag som da:

Vår verden er ikke til salgs
­ Stopp Verdensbanken
En annen verden er mulig
Slett U-landsgjelda
Forsvar velferdsstaten
­ nei til privatisering!
Mennesker før profitt

G20-møtet mars 2009:

Frykter kaos og opptøyer

(LONDON/Aftenposten.no): Antikapitalister vil sperre tunneler og stenge gater med sandlass før det viktige G20-møtet. “Vi nekter å betale for deres krise”, var et av budskapene fra titusener demonstrerende i London.

Tekster:

Globalization of the Economy

Fra antikapitalisme til revolusjon

Hegemoniet og Indymedia

Bondenorge opp mot WTO

De en og tyve største løgnene makteliten vil ha oss til å tro på (eller noen av dem)

En tekst om hvilket hinder vi står overfor og hva vi kan gjøre for å få bukt med dem

Verden i dag – En forlengelse av midtsidekolonnen

Oilwatch International inviterer og oppfordrer til å danne en ny sivilisasjon

Malalai Joya – Afghanistans håp

Malalai Joya er en av Afghanistans ledende demokratiaktivister. Hun vokste, i likhet med millioner av andre afghanere, opp i flyktningleirer i nabolandene Iran og Pakistan. Som 20-åring vendte hun tilbake og tok opp kampen mot Taliban som leder for en kvinneorganisasjon i de to vestlige provinsene Herat og Farah.

Etter at Taliban var styrtet i 2001, kastet hun seg ut i politikken og ble to år senere valgt inn i storrådet Loya Jirga som skulle vedta landets nye grunnlov.

I desember 2003 gikk hun på talerstolen og holdt en kort tale som for alltid skulle forandre livet hennes. Joya langet ut mot krigsherrene i salen, og måtte etterpå skysses ut under tilrop og trusler.

I 2005 ble hun likevel, den yngste personen som noen sinne, valgt inn i den nye afghanske nasjonalforsamlingen, der hun fortsatte kampen mot krigsforbrytere, kriminelle og narkobakmenn, men hun ble suspendert på grunn av sin kritikk av krigsherrer og deres etterløpere i regjeringen i 2007. Siden har hun levd under konstante trusler mot sitt eget liv og har tilbrakt mye tid i utlandet.

Få afghanere er mer frittalende og kritisk til vestlige styrkers nærvær, til president Hamid Karzai og til Taliban, enn Malalai Joya. For dette har hun også måttet betale en høy pris. Hun har overlevd flere attentater og blitt kalt Afghanistans modigste kvinne. Myndighetene har tidligere tatt passet fra henne, men via venner har hun greid å skaffe seg et nytt. Også dette vil hun miste, dersom hun blir oppdaget.

Ifølge Malalai Joya er over 80 prosent av den afghanske nasjonalforsamlingen krigsherrer og krigsforbrytere. “Jeg må til dels leve under jorda når jeg er der, men jeg er ikke redd. Jeg har en jobb å gjøre, jeg skal rette søkelyset mot forbrytelsene til president Hamid Karzai og de folkevalgte”, sier hun, og fortsetter med å si at “Karzai er løpegutt for Vesten. Vi har ikke noe demokrati, vi har en ledelse som omverdenen har tvunget på oss. Dette er ikke folkevalgte, dette er en bande skammelige drapsmenn som beskytter hverandre og er fiender av demokratiet.”

Da hun under Globaliseringskonferansen i Oslo i fjor møttes til debatt med utenriksminister Jonas Gahr Støre for å diskutere om krigen i Afghanistan i virkeligheten er et korstog for vestlige verdier, spurte hun ”USA og deres allierte i ISAF har okkupert landet vårt. Jo flere soldater Vesten sender, desto verre blir sikkerheten. Hvordan kan dette ha seg?” ”Vestens allierte har nå sittet ved makten i sju år. Hvordan kan det ha seg at Kabul i løpet av denne tida er blitt en by av tiggere?” Ifølge henne er Norge ”et redskap for USA i Afghanistan.” Hun mener ”Amerikanerne er skyldige i krigsforbrytelser og norske soldater følger i deres fotspor.”

Hennes budskap til Støre var at ”Det er på høy tid å endre politikk, hente hjem norske soldater og gå sammen med Afghanistans virkelige demokrater.” Men Joya medgir at freden neppe vil senke seg over Afghanistan, dersom utenlandske styrker trekkes ut. ”Det kan ende med borgerkrig, men vi har alt en borgerkrig. Dersom USA og deres allierte trekker seg ut, så kommer sikkert dagens makthavere til å inngå en avtale med Taliban. Da vil vi i alle falle vite hvem som er hovedfienden”, sa Joya.

Malalai Joya – Wikipedia, the free encyclopedia

The Afghan Women’s Mission – Home Page

Malalai Joya i Palestine Telegraph:

“Jeg tror ikke det er i deres interesse å se flere unge mennesker bli sendt til krigen, og at mere av deres skattepenger går til å støtte en okkupasjon som holder en gjeng korrupte krigsherrer og narkotikaherrer i makta i Kabul.” HER

Countries ”Wasting Money and Blood” in Afghanistan

Malalai Joya kom nylig ut med en bok om hennes memoir, “A Woman Among Warlords: The Extraordinary Story of an Afghan Woman Who Dared to Speak Out.”

Democracy Now: A Woman Among Warlords Afghan Democracy

A Woman Among Warlords: Afghan Malalai Joya in US CommonDreams.org

A Woman Among Warlords: Conversation with Malalai Joya

Hvem fortjente Nobels fredspris?

”Reaksjonene på at årets Nobels fredspris går til USAs president Barack Obama er mildt sagt delte. Tiledelingen splitter venstresida. Mens SV fremhever Obamas innsats mot atomvåpen fokuserer Rødt på opptrappinga av krigen i Afghanistan.”

Spørsmålet er nok en gang om du tar den røde eller den blå pilla. Den røde gjør deg kritisk og den blå gir deg håp. Og det er nettopp håp Obama er ute etter å gi deg. Dette ikke aller minst på grunn av at det nettopp var håpet Bush (Nero) og hans fryktelige administrasjon stjal fra oss. Håpet om fred mellom oss og naturen, samt fred mellom mennesker. Men dette betyr ikke at vi burde sette lit til Obama og hans nye administrasjon. USA har ikke gått igjennom noen revolusjon siden sist, ikke en gang en transformasjon. Hvordan kan vi da tro at USA nå er et land full av kjærlighet og håp. Mangler vi hukommelse?

Spørsmålet er om Obama forstår han blir brukt for å dysse ned den stadig økende kritikken mot USA og dets rolle som verdens politistat eller ikke. Han vil sitte der i 4 år, og kanskje gjøre det Bush administrasjonen ville ha gjort, slik som å trappe opp iAfghanistan og lage nye militærbaser i Kolombia, men uten det kritiske rampelyset som Bush administrasjonen ville ha vært ofre for. Hva som kommer etter at de 4 årene har gått er det opp til fremtiden å vise oss, men ut fra erfaring er det ikke noe særlig godt vi har i vente. Mer enn noe annet tidligere eller nåværende land har USA, slik som Storbritannia før dem, Pax Britanica og Pax Americana, ført en grusom politikk som foruten å skape globale forskjeller og konflikter til og med truer med å utslette alt liv på jordkloden.

Det kommer ikke anpå om du er fri eller ufri, men om du tror at du er fri. Det kapitalistiske samfunnet, uansett hvor fritt det måtte se ut, er lite annet enn et ordinært diktatur. Det er ikke den politiske makten som rår, men pengene. Mammon. Dette er en av grunnene til at den amerikanske drøm blir til et grusomt mareritt. Kun få kan oppfylle drømmen, mens det store flertallet av oss må forholde oss til marerittet. Det vi derfor må kjempe for er et rettferdig, likeverdig samfunn hvor folk lever i harmoni og fordeler godene etter behov.

Et av hovedargumentene for tildelingen av Nobels fredspris til Barack Obama har vært presidentens innsats innen atomnedrustning. Nobelkomiteens leder, Thorbjørn Jagland, fremhevet først og fremst arbeidet for atomnedrustning da han kunngjorde Obama som fredsprisvinner. NUPI-direktør Jan Egeland mente også at arbeidet med nedrustning var utslagsgivende for tildelingen og henviser til den historiske resolusjonen som ble vedtatt i FN tidligere i høst. ”Hvis det ikke hadde vært for dette, så ville det kanskje ha blitt en annen”, sa den tidligere FN-toppen til Nettavisen kort tid etter kunngjøringen.

Seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), Steinar Høibråten, hevder derimot at kjernevåpensituasjonen i verden er så å si uendret etter Obamas inntreden på verdensscenen. ”Jeg tror det er riktig å si at den nye administrasjonen i USA har møtt verden med helt andre og positive holdninger til samarbeid om nedrustning enn vi har vært vant til å se. Visjonen om en kjernevåpenfri verden har jo nå blitt omtalt i positive ordelag, også av presidenten”, sa kjernevåpenekspert Steinar Høibråten til Nettavisen, og la til at ”George W. Bush jobbet jo med nedrustning for så vidt, men det var i direkte samtaler med Russland om begrensninger i antall våpen. Rent strategisk forandret ikke kjernevåpensituasjonen i verden seg veldig mye under Bush, og den har heller ikke endret seg mye så langt under Obama. Foreløpig er det først og fremst holdningsendringene som er merkbare.”

Men fredsprisen ble ikke tildelt for lang og tro innsats, ifølge Egeland, som beskriver tildelingen som modig. ”Det er modig for han har vært åtte måneder i jobben og skal sitte fire eller åtte år, og det er dermed en pris som skal gi gjennomføringskraft for mange gode initiativer snarere enn en pris som gis for lang og tro innsats. Martti Ahtisaari og Jimmy Carter fikk jo prisen fordi de hadde en udiskutabel innsats, men det er ikke framtiden som er deres”, sa Egeland etter kunngjøringen.

Amerikanske aviskommentatorer har i stor grad latterliggjort Nobelkomiteens beslutning på spalteplass i de store avisene de siste dagene. Noen har til og med gått så langt og omtalt beslutningstakerne som obskure nordmenn. ”Slik jeg kan se har Obama nå fått prisen som Mahatma Gandhi aldri fikk fordi han ikke er George W. Bush”, skrev den amerikanske Mitch Albom.

”Nei, er det sant? Det var utrolig kult”, var spontanreaksjonen fra Mads Gilbert da han fikk beskjed om at TV2 nyhetenes lesere mente han og legekollegaen Erik Fosse var nordmennene som burde ha fått Nobels fredspris og legger til at ”Det er selvfølgelig hyggelig at solidaritetsarbeidet blir sett på som fredsskapende arbeid. ”Tusen takk for alle som har stemt på oss, og la oss ikke glemme de undertrykte”, sier Gilbert, som er glad for å ha vunnet TV2 nyhetenes uhøytidelige fredspris.

Sammen med Erik Fosse rapporterte Gilbert fra grusomhetene på Gaza-stripen for en hel verden. De reiste til Gaza ved nyttår for å bidra i hjelpearbeidet på al-Shifa-sykehuset, som henholdsvis anestesilege og kirurg. Gilbert jobbet i flere uker på al-Shifa-sykehuset. Sammen med Fosse har han nettopp gitt ut boken Øyne i Gaza på Gyldendal Forlag om deres opplevelser under de dramatiske dagene på al-Shifa. I denne boken, som har blitt en gjennomarbeidet fortelling om hvordan Gilbert og Fosse opplevde å ta imot kropper som var lemlestet og sprengt i stykker av israelske presisjonsbomber, skildrer de krigens realiteter på en måte som skaper sinne og fortvilelse. Mer enn 300 barn ble drept i Gaza løpet av vinteren 2008-2009. ”Hva er krig? Folk blir sprengt i filler av djevelsk utspekulerte bomber. Sivile skånes ikke. Krig er grenseløs ondskap.”

”Jeg tror det er en god strategi for å vise solidaritet med de undertrykte. Å gi de stemmeløse en stemme er viktig for å finne løsninger på store stridsspørsmål i dag. Det at vi kan fortelle noe som de menneskene selv ikke kan si, mener jeg er viktig”, sa Gilbert til TV2 nyhetene.no, og la til: ”Det er en sammenheng mellom fredsarbeid og det å snakke sammen. For eksempel så mener vi at det ikke finnes noen militære løsninger på konflikten med de okkuperte områdene i Palestina.”

På spørsmål om hvilke nordmann som fortjener den prestisjefylte prisen, mener nesten 48 prosent at prisen bør gå til legene Gilbert og Fosse. Norway Cup-general Frode Kyvåg og tidligere statsråd Thorvald Stoltenberg havner på henholdsvis 2. og 3. plass med om lag 20 prosent.

Nobelkomiteen har fått inn 205 forslag til hvem som bør få årets fredspris, noe som er mer enn noe år tidligere. Blant kandidatene som figurerer høyest på bookmakernes lister er den kolombianske advokaten og politikeren i Kolombias liberale parti, Piedad Cordoba, som er av afrikansk avstamning og har representert denne minoriteten i Kolombia som del av Poder Ciudadano Siglo XXI-bevegelsen, og den afghanske menneskerettighetsforkjemperen Sima Samar, som er ordfører for Afghanistan Independent Human Rights Commission (AIHRC) og som siden 2005 har vært FNs spesialreporter for menneskerettighetssituasjonen i Sudan.

Piedad Cordoba har stilt seg kritisk til president Álvaro Uribes politikk og var i løpet av 2007 forhandler i forhandlinger mellom myndighetene og FARC-geriljaen.

Voices on the Rise

Samar, som har fått en rekke ulike priser for sitt arbeide for menneskerettigheter og kvinners rettigheter rundt om i verden, har fungert som en av de ledende røstene i Afghanistan for kvinners rettigheter. Hun ble, som den første hazar-kvinnen, utdannet innen medisin ved Universitetet i Kabul og grunnla det første kvinnesykehuset i Afghanistan i 1987, men flyktet fra Afghanistan til Pakistan sammen sønnen sin da hennes mann forsvant under den sovjetiske okkupasjonen i 1984 og fortsatte kvinnekampen i eksil. Hun var med på å grunnlegge og drive sykehus, helseklinikker og pikeskoler, både under det sovjetiske styret, Taliban og etter Talibans fall. I 2002 vendte hun tilbake til landet for å kunne påta seg stilling som visepresident og kvinneminister i Afghanistans interim-administrasjonen ledet av Hamid Karzai, men ble truet til å trekke seg på grunn av dødstrusler og trakassering etter at hun hadde stilt spørsmål om konservative lover innen Islam.

Direktør ved fredsforskningsinstituttet, Kristian Berg-Harpviken, antok at Nobelkomiteen i år ville velge å fokusere på en glemt og fastlåst konflikt. ”Kolombia er en fastfrossen konflikt som har vært med oss lenge. Jeg tror Nobelkomiteen nettopp vil ha fokus på denne typen konflikter”, sa han til TV2 nyhetene. Det tidligere Farc-gisselet Ingrid Betancourt er blant de 205 kandidatene som er nominert til prisen i år, men det var den kolombianske senatoren Piedad Cordoba som figurerer høyest hos bookmakerne. ”Jeg tror hun er en mer sannsynlig prisvinner”, hevdet Berg-Harpviken, som i tillegg mente at den jordanske prinsen Gaazi bin-Mohammad som arbeidet for dialog mellom ulike religioner og Sima Samar kunne være aktuelle kandidater. ”Sima Samar har jo hatt stort fokus på kvinners rettigheter gjennom hele sin karriere, så det vil være et håndslag til afghanske kvinners rettigheter”, sa Berg-Harpviken.

Gilberts favoritt var Sima Samar. Dette ikke aller minst på grunn av at ”Prisen bør vinnes av noen tydelige stemmer fra Sør, gjerne en kvinne. Kvinner bærer verdens tyngde byrder.” ”Afghanske Sima Samar er en kjempekandidat. Det er en ung, modig kvinne som sier at okkupasjon ikke løser konflikter. Hun risikerer livet, og bruker ord som våpen. Det er viktig”, sier Gilbert, som imidlertid ikke tror at Nobelkomiteen våger å gi prisen til Samar. ”Det blir nok for kontroversielt i forhold til at Norge er engasjert i Afghanistan”, sier Gilbert som kommer med følgende oppfordring: ”Vi bør gi fra oss fredsprisen eller trekke oss ut av Afghanistan.”

Lyrics Freak.com – Rage Against the Machine – Voice of the Voiceless

Financial Secrecy Index 2009

Millioner av kontoer og titusener av frontselskaper blir brukt for å hvitvaske og resirkulere dollar i det skjulte ansiktet til verdensøkonomien. De tar  gavn av eksistensen av 250 frisoner og skatteparadis, hvor av 95 prosent er tidligere britiske, franske, spaniske, hollandske eller amerikanske kolonier, som forblir avhengig av de tidligere kolonimaktene.

See article by Christian de Brie, “Thick as thieves”, April 2000.

G20:

For å forhindre hvitvasking av penger og støtte til terrorisme har G20 land bestemt seg for å ta forhåndsregler mot ikkesamarbeidsvillige skatteparadis fra og med mars 2010:

G20 Nations to take Counter Measures Against Tax Havens from March 2010

France’s Top Bank to Close Branches in Tax Heavens

Da Gordon Brown inviterte journalister fra G20 nasjonene til 10 Downing St 10 for å forklare hans planer for det kommende London møte så satt han under et portrett av Elizabeth I for å legge ut om hans store visjon: “We have got to deal with the problems of offshore tax havens and we have got to deal with the cross-border supervision that is necessary in a global economy,” sa han.

USA og Storbritannia på topp

Den splitter nye Financial Secrecy Index (FSI) rangerer verdens 60 skatteparadis. USA og Storbritannia kommer ut som to av de aller verste.

Rangeringen er laget på bakgrunn av et toårig prosjekt i regi av Tax Justice Network og har vurdert hvert skatteparadis etter flere faktorer. Her er både graden av hemmelighold vektet, men også omfanget av kapitalstrømmer gjennom skatteparadisene slik at den endelige rangeringen i praksis viser i hvor stor grad det enkelte skatteparadis er skadelig for verdensøkonomien.

USA med Delaware troner øverst på lista, mens England med sitt finanssenter City of London innehar femteplassen. Delaware er også kjent som verdens eldste skatteparadis. De andre på topp 5 er Luxembourg, Sveits og Cayman Islands.

Tax Justice Network

Skatteparadis – Wikipedia

Tax haven – Wikipedia, the free encyclopedia

Corporate crime – Wikipedia, the free encyclopedia

Skattebetaleren.no

Skattebetaleren.no – Sigrid Jacobsen

“I denne verden er ingenting sikkert, bortsett fra døden og skatt”, sa Benjamin Franklin for snart 300 år siden. Han hadde delvis rett.

Verdens skatteparadiser er mer populære enn noen gang. Globaliseringen har gjort det enklere å etablere seg i skatteparadisene, og skatteparadisene blir stadig flinkere til å legge forholdene til rette for dem som ikke ønsker å bidra med skattepenger til det store fellesskapet. Mange av skatteparadisene har de siste årene til og med startet en offensiv markedsføring av sine skattefordeler.

De første skatteparadisene oppstod på slutten av 1800-tallet da Storbritannia ga selvstyre til sine protektorater som Gibraltar, Hong Kong og Kanaløyene. Disse stedene ble raskt populære blant dem som ville beskytte pengene sine mot nasjonale skattemyndigheter.

På 1900-tallet flyttet mange av verdens rikeste menn og kvinner til miniputtland som Monaco og Bermuda. Her tjente staten sine inntekter på eiendomssalg til personer som kunne se frem til en fremtid uten vanlig skatt.

Taktikken til Monaco og andre skatteparadis, slik som Bahamas, hvor det ikke er noen skatt, verken på personinntekt eller kapitalgevinst, og ller ikke arveavgift, er å triltrekke seg søkkrike mennesker som vil bruke penger på varer og tjenester. Dermed kan staten skaffe inntekter på andre måter enn ved vanlige skatter. Og det ser ut til at taktikken virker. I Monaco er det 5400 innbyggere per dollarmillardær.

På Bermuda bor det bare tre dollarmilliardærer, men den lille øystaten har verdens største bruttonasjonalprodukt per innbygger. Å bo på Bermuda er faktisk blitt så populært at staten nå krever at du kjøper eiendom for minimum 1 million dollar for å bli godkjent som innbygger. På toppen av eiendomskjøpet må du betale en engangsskatt på eiendommen din på 22 prosent.

Det finnes mellom 30 og 70 skatteparadis i verden, avhengig av hvilken definisjon man bruker. Barbados, Jomfruøyene, Caymanøyene, Kypros, Liechtenstein og Luxembourg, Sveits, Delaware i USA, Monaco og Forente arabiske emirater regnes i mer eller mindre grad som skatteparadis.

I disse statene får staten inntektene fra etablerings- og forvaltningsgebyrer i stedet for skatt når selskaper etablerer seg der. Dette er selvfølgelig svært attraktivt når kapitalskatten i Norge er på 28 prosent. I tillegg trenger ikke driften av selskaper å foregå i selve skatteparadiset. Over 18 000 bedrifter har adresse i én og samme bygning på Caymanøyene. Bygningen heter Ugland House og er oppkalt etter en norsk shippingfamilie.

Man antar at mellom 641 og 979 milliarder amerikanske dollar ble ulovlig tatt ut av utviklingsland i 2006. Tax Justice Network mener opptil 12.000 milliarder dollar var plassert i skatteparadis i 2004. Beregninger gjort av organisasjonen Tax Justice Network viser at skatteparadisene skjuler inntekter og verdier som på verdensbasis ville gitt vanvittige 255 milliarder dollar, eller 1,56 billioner kroner, i skatteinntekt i 2007.

Mer skatteglade land har lenge jobbet for å få skatteparadisene til å avvikle sine systemer, og i hvert fall oppgi hvor mye penger utlendinger har gjemt bort i skatteparadisene.

“Alle verdens skatteparadiser kan utryddes på et år”, sa korrupsjonsjeger Eva Joly etter at hun og professor Guttorm Schelderup overrakte bistandsminister Erik Solheim rapporten fra Kapitalfluktutvalget, som i et år analysert verdens skatteparadiser, illegale pengestrømmer fra utviklingsland og virkemidler for å for å hindre selskaper i å flytte pengene sine uten kontroll. Og Norge skal lede an i kampen. HER

Forskning.no – Kamp mot skatteparadis

For noen er Norge et skatteparadis – Rødt Oslo

Delaware is first choice as tax haven | Business | The Observer

Square Mile too secretive, says report – Business News, The Independent

Offshore Tax Heavens of the World

Sveits:

Swiss Affairs

The Most Powerful Place You’ve Never Heard of:

Normalt tenker vi oss verdens skatteparadis som land med lav skatterente og laissez-faire regulering, men det er også mange skatteparadis innen land. Zug i Sveits er et slikt sted. Hele 25.000 selskaper have satt opp konto i denne rolige alpine byen, som kun ligger 40 minutter sør for Zurich med tog. Omkring 55 varefirmaer, hvor av mange er blant verdens største, opererer i Zug. Sammen med Chicago, Geneve og London er Zug et av de stedene hvor mange av verdens varer slik som olje, metall og korn blir kjøpt og solgt.

Financial Secrecy Index:

Hemmelighet er en sentral størrelse i det globale finanssystem. Domsmyndigheter konkurrerer med hverandre for å kunne levere det for på den måten å tiltrekke seg finansstrømmen – med nedslående resultater andre steder. Det er essensielt å identifisere de verste forbrytelsene når det kommer til å levere denne hemmeligheten, men ingen har noen sinne forsøkt å gjøre dette på en systematisk, objektiv måte – frem til nå.

Indeksen som ble lansert 2. november er banebrytende, da det er den første objektive gjennomgangen av verdens skatteparadis. Den skiller seg dermed fra OECD sin liste som konsekvent nekter å omtale egne medlemsland som skatteparadis.

Rangeringen skiller seg fra den årlige korrupsjonsindeks fra Transparency International, da den ikke fokuserer på innenlands småskalakorrupsjon som bestikkelser fra offentlige ansatte. FSI vurderer tilbudssiden av korrupsjonen, altså land som tilbyr hemmelighold og som dermed fasiliterer at penger forsvinner ut av land.

Financial Secrecy Index er det klart beste referansepunktet i debatten rundt skatteparadis.Les mer om rangeringen og det omfattende bakgrunnsmateriellet her:

Financial Secrecy Index

Financial Secrecy Index – News

The Results of the 2009 Financial Secrecy Index

For tilgang til hele indeksen, klikk her.

Attac:

Attac Norge:

ABC til finansjungelen

Finanskrisa

Oljefondet

Norske selskap skjuler noe:
Publisert 23.10.2009

Å operere gjennom skatteparadis er svært utbredt, også i mange norske selskap. Vårt krav er enkelt: innfør land-for-land rapportering for alle norske selskap.

Les mer

Men hvorfor et skatteparadis?
Publisert 09.10.2009

Vi krever et bedre svar enn det Pål Kvalheim ga oss på hvorfor Telenor har valgt å registrere sitt nye selskap på Bermuda.

Les mer