Statens pensjonsfond – Utland, også kalt Oljefondet, eier 1 prosent av verdens aksjer, og har enorme milliardverdier i noen av verdens største selskaper. På slutten av 2009 var markedsverdien av oljefondet på 2640 milliarder kroner.
Oljefondet har gamblet med mange milliarder i amerikanske banker og finansinstitusjoner. Det har gått fryktelig dårlig. Alt om Oljefondets gambling med flere hundre milliarder kroner i alt fra banker til olje, kosmetikk, kull, kasino, gull og annet tull her:
Alt om Oljefondets gambling på børsene og Oljefondets milliardhevn
Oljefondet hadde i fjor sitt beste år noensinne. Etter et tap på 633 milliarder kroner i 2008 på grunn av finanskrisen kunne Oljefondet i sin årsrapport for 2009 sist uke fortelle om “det beste året i fondets historie.” Det hadde en avkastning på 613 milliarder kroner – like mye som OECD-landenes samlede bistandsoverføringer i 2007 eller en femdel av utenlandske direkteinvesteringer i utviklingsland i 2007 – før finanskrisen.
“Noen ganger er det grunn til å stoppe opp og bare glede seg”, skrev Dagens Næringsliv på lederplass. Etter et tap på 633 milliarder kroner i 2008 på grunn av finanskrisen kunne Statens pensjonsfond utland i sin årsrapport for 2009 sist uke fortelle om “det les mer beste året i fondets historie”:
“Kursoppgangen i de internasjonale finansmarkedene ga den høyeste årsavkastningen noensinne for Statens pensjonsfond utland i 2009. Fondet fikk en avkastning på 25,6 prosent, tilsvarende 613 milliarder kroner, og en meravkastning på 4,1 prosentpoeng.”
Som man ser så er det enorme summer som tapes og vinnes, noe som avspeiler en enormt ubalansert og sårbar verdensøkonomi, som rammer de aller fattigste, både som enkeltpersoner og som nasjoner, aller hardest. For Oljefondet kan man si at man har fått tilbake de pengene man har investert, men hva vil skje under neste finanskrise, som mest sannsynlig ikke trenger å vente særlig lenge på seg. Vil investeringene da forsvinne som dugg for sol? Og hvilken rett har Norge egentlig til å sitte på et slikt fond? Penger tjent på at vi tilfeldigvis har olje.
I sin årsrapport skriver Oljefondet at fondet i henhold til referanseporteføljens strategiske vekter skal plassere 50 prosent av sine aksjeinvesteringer i Europa, 35 prosent i Amerika og Afrika og 15 prosent i Asia og Oseania. De tre største beholdningene er britiske selskaper. Den størset investeringen på London-børsen er i den britiske storbanken HSBC hvor fondet ved nyttår hadde plassert 22,4 milliarder kroner. Nummer to og tre på listen er oljeselskapene Royal Dutch og BP, med aksjebeholdninger på 19,0 og 18,4 milliarder kroner. “Ettersom oljeselskaper og finansinstitusjoner er blant verdens største selskaper, er de godt representert på listen over fondets største aksjebeholdninger målt i markedsverdi”, skriver oljefondet.
Av oljefondets ti største aksjeplasseringer er ingen av selskapene amerikanske selskaper, men om man ser på de største eksponeringene i obligasjonsmarkedet, hvor av statsobligasjoner utgjør 15 prosent av de samlede investeringene i Oljefondet, er det USA som troner på toppen. Oljefondet hadde ved nyttår plassert 107 milliarder kroner i amerikanske statsobligasjoner, noe som mer enn 40 milliarder kroner mer enn nummer to på listen. USA, Storbritannia, Japan, Tyskland, Frankrike og Italia var utstederne av fondets seks største obligasjonsbeholdninger ved utgangen av 2009.
Nasjonalstater er de største utstederne i obligasjonsmarkedene, og fondet vil normalt ha store beholdninger av statsgjeld. Kjøp av statsobligasjoner betyr i praksis at fondet låner ut penger til andre lands regjeringer. Da finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) nylig la fram stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond utland, inkluderte den klare instrukser om etiske retningslinjer. Johnsen, som tidligere mente at etiske retningslinjer på disse investeringene ville få en politisk overtone og at forholdet til land er noe utenrikspolitikken skal ivareta, kom nå med at Oljefondet ikke skal eie statsobligasjoner i land som er utsatt for FN-sanksjoner eller andre internasjonale tiltak av stort omfang.
Det nåværende regelverket for fondets aksjekjøp sier at kjøp ikke skal bidra til “uakseptabel risiko for medvirkning miljøødeleggelser, grov korrupsjon eller andre grove brudd på menneskerettighetene.” Men på tross av dette vant Oljefondet organisasjonen Framtiden i våre henders kåring av årets etikkversting i 2009.
Det store spørsmålet bør ikke kun stilles overfor hvilke “minimale” etiske spilleregler vi følger foruten hva vi bør gjøre med pengene som kun lager stadig større problemer etter hvert som de hoper seg opp. Er det galskap å gi bort oljepengene? Noen vil kanskje hevde det. Men hva er mer sinnssykt enn at millioner av barn dør av fattigdom uten at vi gjør noe med det?
I boken «Hvordan oljefondet kan hjelpe verdens fattige», som tar for seg tema som bistand, verdensøkonomi og pensjonsfondet, og tilhørende nettside http://www.oljefondettilbistand.com blir det argumentert for at vi bør gjøre pensjonsfondet om til et solidaritetsfond hvor pengene brukes på helse, utdanning, modernisering av jordbruket, utbygging av infrastruktur og andre utviklingsfremmende formål i fattige land.
“Jeg har skrevet boka for å få frem budskapet mitt om at bistand virker, at vi kan opprettholde en høy levestandard uten oljepengene og at vi kan utrette mye for verdens fattige ved å gi bort oljefondet – ikke for å tjene penger”, sier Tor Økland Barstad som er forfatter av boka og som står den tilhørende hjemmesiden. Ifølge ham:
“Ved å bruke oljefondet på bistand kan vi hjelpe flere hundre millioner mennesker til økt levestand – enten det dreier seg om å få skolegang, få tilgang på rent vann, få nok mat, få bedre helsetilbud eller økt inntekt. Vi kan løfte flere titalls millioner mennesker opp av fattigdom og redde titalls millioner barn fra å dø. Alt dette kan vi få til uten at vi selv må gå noe særlig ned i levestandard.”
Han hevder at oljefondet burde brukes på:
1. Bistand: Støtte til utdanning, støtte til utbygging av infrastruktur, støtte til vaksinering, støtte til modernisering av jordbruket, mikrokreditt, helsebistand, ++. Ved å gi penger til de formene for bistand som vi vet virker og som allerede har gitt gode resultater, men som trenger mer støtte for å kunne skaleres opp, tror vi at vi kan utrette en positiv forskjell for verdens fattige.
2. Bekjempning av klimaendringene: Vi tror at den mest kostnadseffektive måten å gjøre dette på er å finansiere forskning på fornybar energi, miljøvennlig teknologi og noen av de mer kreative forslagene til å bekjempe global oppvarming.
3. Forskning: Ved å finansiere forskning på de teknologiene som vil drive den teknologiske veksten i fremtiden kan vi gi verden en gave som menneskeheten vil ha glede av for all fremtid.
“Vårt mandat som finansforvalter er ikke å utrydde fattigdommen i Afrika, men å forvalte penger slik at de gir høyest mulig avkastning,” sa Henrik Syse til Dagens Næringsliv lørdag 3. november 2007. Men miljø- og utviklingsminister Erik Solheim og finansminister Kristin Halvorsen har åpnet en debatt vedrørende det å åpne for et mulig separat fond, som har mer eksplisitte politiske målsetninger.
Ifølge Christoffer Ringnes Klyve, utenlandssjef i Utviklingsfondet:
“Signalene de har gitt til nå, tyder på at det de først av alt ønsker seg, er et eget fond som kan investere i miljøvennlig teknologi. Dette er vel og bra, men bør ikke være den eneste ideen på bordet i denne diskusjonen. Et eventuelt nytt fond bør også ha et mandat om å bidra til bekjempelse av fattigdom, først og fremst fordi Norges tapping av petroleumsressurser fra Nordsjøen i dag bidrar til fattigdom andre steder i verden.”
Det var hard kamp før etiske retningslinjer for forvaltningen av fondet ble innført i 2004. Da EU-kommisjonens leder, José Manuel Barroso, for et par år siden betegnet det norske oljefondet som en “gullstandard” var det imidlertid ikke primært de etiske retningslinjene han hadde i tankene, men standardene for “innsyn, ledelse og ansvarlighet” og i en rapport for ForUM i januar konkluderte Mark Curtis bl.a.:
“Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) har riktignok etiske kriterier og har ekskludert noen selskaper fra sin portefølje, men fondet fortsetter å investere i en rekke selskaper som bryter menneskerettighetene og skader miljøet. Oljefondet er dessuten ikke nevneverdig mer etisk enn en rekke andre investeringsfond.”
En ny strategi for ansvarlig forvaltning ble lagt fram sist uke, men Norwatch og andre er kritiske til etikken og i Stortinget forrige uke kalte SVs Lars Egeland retningslinjene for “et slags regelverk for minimumsetikk” og sa bl.a.:
“Oljefondet i dag opererer på kapitalismens premisser. Vi investerer i alle verdens markeder, og så forsøker vi å ta samfunnsansvar ved å trekke oss ut av selskaper som oppfører seg på en måte som vi syns er etisk uholdbar. Sånn sett er de etiske retningslinjene et slags regelverk for minimumsetikk.”
Norwatch, som kalte tittelen på en pressemelding “Kanonår for Oljefondet i tabu-land” skriver bl.a.:
“Oljefondet tjente i 2009 mer enn noensinne, og har økt kraftig sine investeringer i tabuland. Investeringene i aktiviteter som styrker militærdiktaturet Burma og Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara har økt med hele 42,5 prosent fra 19 til 27,1 milliarder kroner, viser Norwatchs beregninger.”
“God avkastning over tid avhenger av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og sosial forstand”, skrev finansminister Sigbjørn Johnsen i Aftenposten. Han konkluderte:
“Et viktig mål for arbeidet med ansvarlige investeringer er å bidra til beste praksis på området. De nye grepene vi nå tar er helt i tråd med denne ambisjonen. Som langsiktig investor har vi påtatt oss et stort ansvar knyttet til å fremme bærekraftig utvikling på lang sikt. Vi er ydmyke overfor oppgaven og ser frem til debatt om disse viktige spørsmålene.”
“Dine penger investeres i forurensing, diktaturer og genmodifiserte frø”, rapporterer Aftenposten og gjentar sin appell til leserne om å rapportere om tvilsomme investeringer.
Oljefondet fortsetter å investere i tømmerselskaper og andre regnskogsverstinger, sier Regnskogsfondets Lars Løvold , mens lederne i Den norske Burmakomité, FIVH og Kirkens Nødhjelp i en felles kronikk i Dagsavisen sist uke skrev:
“Total er medansvarlig for drap, tvangsarbeid og tvangsflytting i Burma, i motsetning til hva Etikkrådet konkluderte med for få år siden. Den norske Burmakomité mener Pensjonsfondet må trekke seg ut av Total.”
Oljefondet – rekordvekst, men etisk?
Lag en ny bank! Oljefondet kan utkonkurrere Verdensbanken, Kina og Banco del Sur
Gutta som fikk oljeformuen i hendene
Nyheter for aktivister 