Hausmannskvartalet – Kampen fortsetter!
Posted by Sjur Cappelen Papazian den desember 8, 2009
Vestbredden i Hausmannsgate 40:
I 1984 fjernet Willochregjeringen en lov hvor det står at boligeier plikter å leie ut innen 30 dager etter fraflytting. Det er provoserende at hus står tomme og forfaller når bomangelen er stor. Å la folk flytte inn i tomme hus er en måte å ta vare på hus og samtidig gjøre noe med bomangelen. I Amsterdam kan enhver flytte inn i en bolig som har stått tom i tre måneder, se Squat.net. For at det ikke skal være samfunnsmessig adgang til å sitte på boliger jobber Boligaksjonen derfor for å få loven gjeninnført.
Den 4. September 1999 okkuperte Boligaksjonen 2000 Hausmannsgt. 40, også kalt Vestbredden, for å sette sosial boligpolitikk på dagsorden. Bygården var da eid av Statsbygg, som i en årrekke hadde latt hele kvartalet stå tomt og forfalle. Store mengder søppel og sprøyter ga bygningen et sterkt preg av forslumming. Noen av leilighetene var også ubeboelige grunnet råte og sopp. Daværende statsråd Laila Dåvøy forespeilet på denne tiden okkupantene leiekontrakter med Statsbygg.
Nå gir Hausmannsgate 40 et helt annet inntrykk. Selv om bygården stadig er under oppussing har beboerene maktet å heve standaren betraktelig ved dugnadsinnsats. Under tiden har det blitt dannet et vell fungerende boligsamvirke.
Kulturhuset Hausmania:
En gruppe kunstnere og aktivister, primært fra Grünerløkka Lufthavn-miljøet, begynte å ta i bruk området Hausmannsgate 34, 36 og 38, Elvebakken 10, 12 og 14, samt Brenneriveien 1 til kulturhusformål vinteren 1999. De opprettet Hausmania kulturhus, som vinteren 2000 tok kontakt med Statsbygg for å leie arealet.
På det tidspunkt det ble inngått leiekontrakt med Statsbygg utgjorde mengden inne i bygningen med menneskelig avføring, søppel og kanyler (sprøytespisser) mm. omkring 1200 kubikkmasse. Det var to kjellere som lå under vann med tilhørende sopp-problem, totalt ubrukelig rørsystem i forhold til vann og kloakk, samt et elektriske anlegg som ikke kunne brukes og dører og vinduer som manglet. Den totale mengden med problemer man var stilt ovenfor fikk det hele til å se ut som mer enn en utopi.
Bygget hadde vært tilholdssted for mennesker med problemer relatert til alkohol/dop. I de fire årene huset sto tomt var det seks overdosedødsfall pluss et drap i bygningen. Brukere av kulturhuset Hausmania var stadig utsatt for innbrudd/ran og vold de første 16 månedene av prosjektet. Rundt 12 av husets brukere opplevde å bli ranet innen en omkrets av 4 kvartaler. Saken ble derfor tatt i egne hender. En gruppe kunstnere fra Hausmania oppsøkte området rundt Akerselva og krevde respekt – med respekt som gjenytelse – og fikk det. Siden har det vært roligere.
Kulturhuset Hausmania har med tiden utviklet seg til å bli Norges største uavhengige, åpne og selvstyrte Kulturhus. Diverse kunstnere benytter seg av huset, som er en kreativ boltreplass med mange aktiviteter på samme tid. Hausmann har nå blitt en levende del av kulturlivet i Oslo og rommer i dag produksjons- og visningslokaler for kunst over et bredt spekter av kunstarter.
Mest kjent er kanskje Hausmannsgate teater, som er bygget opp av Lars Øyno med støtte fra Kulturrådet. Teateret er hovedarena for Øynos Grusomhetens teater, men leies også ut til andre grupper og forestillinger. I tillegg har Hausmania mc-klubb, gallerier, kino, flerbrukssal, vegansk kafè, atelierer, prøvesaler, verksteder, musikkstudioer, øvingslokaler, mørkerom, innendørs skateboardhall og kulturverkstedet Humla med bibliotek, mediasenter og gratis internett.
Til salgs:
Høsten 2003 fikk Statbygg, som et ledd i den politisk styrte privatiseringen av offentlig eiendom som pågår i Norge, ordre om å selge deler av sine eiendommer, og Hausmannskvartalet ble lagt ut for salg. Salget omfattet adressene Hausmannsgate 28, 30, 32, 34 , 40 og 42, samt Brenneriveien 1 og Vestre Elvebakke 10, 12 og 14. Hausmannsgate 28-34-38 er i dag slått sammen til en adresse, Hausmannsgate 34. Planen var at det skulle bygges parkeringsplass.
En av årsakene til at Statsbygg ønsket å selge tomta var at beliggenheten ved Akerselva gjør at selve tomten er ettertraktet og enormt mye verdt. Især ettersom linjen mellom Oslo vest og øst har flyttet østover og nå har nådd Akerselva. I tillegg kan det sies at Obos hadde kjøpt nabotomten og der bygd et enormt kompleks på ni etasjer.
Mennesker på husokkupasjonen Vestbredden og Kulturhuset Hausmania startet et iherdig arbeid for å redde bygningene. Etter hvert fant man sammen i Hausmannskvartalets venneforening med representanter fra begge gruppene, som etter hvert også kom til å inkludere Alle kanter, som er en gruppe dannet med det til formål å lage et kunstnerkollektiv av Hausmannsgate 42.
Statsbygg sa at de kun var interessert i å selge hele kvartalet, innbefattet Elvebredden 10, 12 og 14, Hausmannsgt. 34, 36, 38, 40 og 42, samt Brenneriveien 1, og at årsaken til at de ville selge hele kvartalet samlet og ikke stykkevis og delt var fordi “eiendommenes beliggenhet og utforming samt hensynet til hensiktsmessig framtidig arealutnyttelse, tilsa at området burde utvikles samlet”.
Kampen for bevaring:
Kulturhuset Hausmania bestred oppsigelsen av leieavtalen, samt rivetillatelsen. Ved å kaste alle ut av Hausmania ville samholdet som etterhvert hadde bygd seg opp bli knust og folk bli hindret i sitt arbeid. I tillegg kommer at bystyrets vedtak om å inngå kjøpsforhandlinger med Statsbygg for å redde Hausmania ikke nødvendigvis ville sikre Vestbredden i Hausmannsgate 40.
Kulturhuset Hausmania meldte i november 2003 om igangsettelse av arbeidet med en privat reguleringsplan tilpasset visjonen. Arbeidet foregikk i en tre-trinns verkstedsprosess som involverte alle eksisterende brukere av huset. Frederica Miller fra Gaia-arkitekter, Chris Butters fra NABU og Petter Jenssen fra Norges landbrukshøgskole (NLH) ble involvert som faginstanser i prosessen.
Det hele var et pionerprosjekt i Oslo. Et byøkologisk og nærdemokratisk pilotprosjekt man sjeldent har sett maken til. Man lagetetter hvert til og med en egen visjon om hvordan hele Hausmannskvartalet kunne bli i fremtiden. Formålet var å “utvikle og tilrettelegge for en brukestyrt utvikling av” Hausmannskvartalet ut fra Agenda 21.
Medlemmer av kulturhuset Hausmania og Vestbredden stiftet i løpet av denne tiden med arbeid for å bevare området Hausmannskvartalets venneforening, som skulle være forhandlingspartner med kommunen om disposisjon av de aktuelle eiendommene. Hausmannskvartalets venneforening arbeidet for å bevare hele kvartalet.
Pakk sammen og reis!
Etter en aktiv kampanje fra beboerne i Hausmannsgate 40 og Kulturhuset Hausmania lyktes man med å få Bystyret i Oslo til å vedta å inngå kjøpsforhandlinger med Statsbygg for å redde Kulturhuset Hausmania. De fikk frist til den 20. februar til å starte kjøpsforhandlinger.
På grunn av manglende brannsikringstiltak ble Hausmania stengt og man fikk frist til 20. februar til å gjøre noe med situasjonen. Den 10. februar, til dager før fristen gikk ut, fikk Hausmania melding om utkastelse fra Statsbygg. Denne ble moderert samme dag, men tre dager senere, fredag den 13. februar og altså en uke før fristen var utløpt, sendte Statsbygg et brev om utkastelse og oppsigelse av sin leiekontrakt.
I brevet sto det blant annet «Vi ber om at Hausmania BA umiddelbart, og senest innen 14 dager fra dags dato, fraflytter eiendommen og leverer tilbake samtlige nøkler.” Man fikk med andre ord frist til torsdag 26. februar til å pakke og reise.
Statsbygg brøt med dette alle forutsetninger og frister de selv hadde satt. Vedrørende den ene tvistesaken, brannsikring, nektet Statsbygg å påta seg eieransvar av bygningene og nærmest benyttet seg av hausmanitter som rå arbeidskraft. Ettersom Statsbygg ikke hadde planer for området hadde de leid det ut uforsvarlig for på den måten å tjene noen raske penger.
Spørsmålet dreide seg om hvor vidt Statsbygg ønsket å presse Bystyret til å handle eller om de forsøkte å sniknedlegge Hausmania ved å torpedere en kommunal overtagelse av Hausmannskvartalet eller om Oslo kommune var med på det. Oslo kommune hadde på dette tidspunktet selv gått inn i kjøpsprosessene.
Kommunen kjøper:
I januar 2004 kjøpte Oslo kommune Hausmannskvartalet av Statsbygg med det til formål å opprettholde driften av kulturhuset Hausmania.
Man gikk deretter i gang med å legge planer for hva det var man ville med Hausmannskvartalet. Forslaget, som ble utarbeidet i samarbeid med både Oslo kommune, diverse fagfolk, Vestbredden og Hausmania, bygde på konklusjonene fra en idédugnad. Det første presentasjonsseminaret ble avholdt 23. januar i 2004 med deltagere fra Oslo kommune ved flere nivåer og etater. Etter dette leide Oslo kommune ved KBY inn Frederica Miller som prosjektkoordinator, og første visjonsverksted ble avholdt den 3. og 5. november 2004 med representanter fra Hausmania, Vestbredden og Oslo kommune.
I september samme år fattet bystyret vedtak om omregulering av eiendommene. I henhold til den vedtatte planen ville kvartalet i hovedsak bli regulert til kultur (Hausmania kulturhus og flerbrukshall/sirkushall), boligformål (Hausmannsgate 40-42 og Brenneriveien 1) og friområde, hvor man man kunne ha utendørs amfi, konserter og forestillinger, i skråningen ned mot Akerselva. Det hele skulle skje med vekt på brukermedvirkning, byøkologi og bærekreaft.
Etter at Oslo kommune hadde tatt over Hausmannskvartalet i 2004 gikk Vestbredden, sammen med Hausmania, i forhandlinger med kommunen med intensjon om å formalisere boforholdet.
Den 18. juni 2008 vedtok Bystyret en reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Hausmannskvartalet, som ville bli omregulert til byøkologisk kulturkvartal, med hjemmel i plan- og bygningslovens § 28-1 nr. 1, jf. § 27-2 nr. 1, (alternativ 1). Hausmannskvartalet skulle i følge denne bli omregulert til spesialområde bestående av:
– byggeområde: bolig
– byggeområde: allmennyttig formål (kultur, sirkushall/flerbrukshall)
– spesialområde: bevaring (bolig, forretning)
– fellesområde: gårdsplass, lek, opphold
– friområde: park, lek
Dette har blitt nedtegnet på plankart merket OP2-200413216-1 datert 23.01 2007 og revidert 02.01.2008.
En ny salgsrunde:
Det var en forutsetning at kvartalet skulle omreguleres med vekt på bolig, kultur og næring, og at dette skal skulle med vekt på brukermedvirkning, byøkologi og bærekraft. Det kom derfor som lyn fra klar himmel da byråd Merete Agerbak Jensen i oktober 2007 hevdet at beboerne i Hausmannsgate 40 og 42 ville bli kastet ut. At dette budskapet ble overlevert via pressen var et grelt brudd på forhandlings etikette. Beboerne har slitt hardt for å gjøre huset beboelig.
Fra kommunen heter det seg at Hausmannsgate 40 og 42 er i svært dårlig forfatning og deler av den er svært brann- og helsefarlig. Bygningen har behov for omfattende rehabilitering. Det har vært utført sikringsarbeider av fasaden i Hausmannsgate 42. I juni 2008 forelå nødvendige rapporter for å kunne ta en beslutning om hva som skal skje videre med bygningen. En rehabilitering av fasaden innebærer store kostnader og må ses i sammenheng med en evt. totalrehabilitering av bygningen og den vedtatte reguleringsplanen.
Kommunen mener de ikke hadde behov for disse eiendommene for egen tjenesteproduksjon eller prioriterte leietakere og uten videre tilførsel av midler kunne ikke Eiendoms- og byfornyelsesetaten (EBY) forvalte bygningene på en forsvarlig måte. EBY har nå derfor fått i oppdrag fra Byrådsavdeling for byutvikling (BYU) å selge Hausmannsgate 40 og 42, som i dag er okkuperte, og Brenneriveien 1 på tross for at Hausmania både har leiekontrakt for Hausmannsgate 34 og Brenneriveien 1.
Kampen fortsetter:
Kampen for Hausmannskvartalet er med andre ord ikke over. På tross for at byrådet og finaskomiteen nylig har satt av 25 millioner til kulturhuset Hausmania, som har leiekontrakt med Oslo kommune, må vi på nytt gripe til skjold og sverd og beskytte de siste rester av Oslo som ikke har blitt strømlinjeformet og kommersialisert.
Det at man splitter opp kvartalet ved å selge unna Hausmannsgate 40 og 42, samt Brenneriveien 1 bryter med det Statsbygg hevdet om at “eiendommenes beliggenhet og utforming samt hensynet til hensiktsmessig framtidig arealutnyttelse tilsier at området burde utvikles samlet”.
Det heter seg at Oslo kommune ønsker å selge boligdelen til noen som kan sørge for at boligene rehabiliteres/utvikles i tråd med reguleringsplanen for Hausmannskvartalet. Ifølge kommunen vil ikke salget påvirke samarbeidet med kulturhuset Hausmania, men det å privatisere ved å selge til kommersielle interesser vil bli et avgjørende slag for kvartalet som helhet.
Den 1. juli 2009 forelå rivningstillatelse av Blåhallen i Brenneriveien 1, som Hausmania har leiekontrakt for frem til 1212, og Blåhallen er nå revet. Dette var i tråd med vedtatt reguleringsplan og var ment å bidra til bedret brannsikkerhet i kvartalet.
Det heter seg at salg av Brenneriveien 1 anses som nødvendig for å få til en helhetlig og god løsning for boligområdet. Men alle forutsetninger blir brudt når man nå går i gang med å opparbeide området til parkeringsplass.
Den 7. desember 2009 ba Ivar Johansen (SV), som er medlem i Stortingets finanskomite, om at byrådet gir bystyret en orientering om de foreliggende salgsplaner, og hvordan en ved et eventuelt salg skal ivareta reguleringsplanens forutsetning om ”byøkologisk kvartal” og de kulturaktiviteter bystyret har ønsket å sikre i dette kvartalet.
Rødts bystyregruppe har også stilt en rekke spørsmål skriftlig til byrådet og i spørretimen under budsjettdebatten på bystyremøtet mandag den 7. desember spurte Rødt blant annet Venstre spørsmål om salget av Hausmannsgate 40 og 42, og Brenneriveien 1 var en del av budsjettforliket mellom Venstre og mindretallsbyrådet bestående av Høyre og Frp. Ola Elvestuen, gruppeleder i Venstre, sa da at dette ikke var en del av budsjettforhandlingene, men at det kom til å komme egne saker til bystyret om dette. Han konstaterte i tillegg at det dreide seg om de okkuperte boligene og ikke om Hausmania kulturhus.
Vestbredden – H40
Leses: HER
Nyheter for aktivister 
Takk til husokkupantene! « Blikk – Nyheter for aktivister said
[…] Hausmannskvartalet – Kampen fortsetter! […]